Foto: Privat

– Det er ofte smart å starte veldig forsiktig når man skal begynne å meditere, råder Bakken, som nå studerer gestalt-coaching og Identitetsorientert Psykotraumeteori og -terapi (IoPT).

– Ikke begynn med en halv time eller en time, det kan lett bli for voldsomt. Hvis du er helt fersk, start med fem minutter meditasjon om morgenen eller om kvelden. Teknikken kan være så enkel som det å observere pusten.

Å observere flyten av pust

Man kan observere flyten av pust – enten rett under nesen, eller at pusten går inn og ut av nesen.

– Noen kan oppleve dette som litt vanskelig å få tak på. Da kan man heller fokusere på å kjenne at magen utvides når man puster inn, og trekker seg sammen når man puster ut. Man bruker bevegelsene relatert til åndedrettet som et ankerpunkt for oppmerksomheten.

Les også:
Kaspar var «munk» i Sør-Korea

Selvkritikk og prestasjon

– Mange av oss er veldig selvkritiske og tar dette med oss også inn i meditasjonen. Da er det lett å konkludere at «jeg klarer ikke å meditere», og å gi opp før man har kommet ordentlig i gang. Hvordan kan vi være vennligere med oss selv i den prosessen?

– Det er viktig å ha en forståelse av at de aller fleste opplever det som utfordrende å meditere. Meditasjon er heller ikke en ferdighet man «får til», på samme måte som man eksempelvis scorer et mål i fotball, sier Bakken.

Han tror at mange tenker at de ikke får til meditasjon, fordi de begynner å vandre i tankene. Men det er egentlig et tegn på at de får det til! hevder han.

– Hvis man merker at man vandrer bort i tankene, så får man det til. Fordi da har man blitt oppmerksom på hva sinnets tendens er. Og da har man muligheten til å bringe fokuset tilbake, eksempelvis til pusten.

«Det er viktig å ha en forståelse av at de aller fleste opplever det som utfordrende å meditere.»

Les også: Fra Sør-Koreansk munketilværelse til norsk hverdagsliv

Verktøy for å ta sannere valg

Bakken deler også et verktøy som leserne kan bruke for å ta sannere valg i hverdagen.

– Man kan stille seg selv enkle spørsmål av typen der man svarer ja eller nei eller man velger mellom to alternativer. Man skriver ned spørsmålet sitt, og man skriver ned svaralternativene på to lapper. Det kan eksempelvis være: «Skal jeg besøke farmor eller skal jeg besøke morfar?» Skriv en lapp for hvert alternativ.

Brett lappene i hånden slik at du ikke lenger kan se det som er skrevet og ikke lenger vet hvem som er hvem. Kast lappene på gulvet.

– Gå til den ene lappen og stå på den i cirka 30–60 sekunder. Kjenn etter i kroppen hvordan det føles, hva du tenker, hva slags stemninger som kommer og så videre. Så går du på neste lapp og gjør det samme der. Du kan også gå frem og tilbake på lappene om du ønsker å virkelig kjenne etter. Deretter åpner du lappene og ser hva som står der.

Gir ikke-rasjonell informasjon

Bakken medgir at dette kan virke litt rart. Mange lurer på «hvordan kan det fungere? Man ser jo ikke hva som står på lappen?».

– Likevel vil nok mange oppleve at de får et svar som gir mening, eksempelvis at det føles mye bedre å stå på den ene lappen enn den andre. Det kan gi en økt klarhet. Det betyr ikke at du MÅ følge svaret som kommer, men det kan gi informasjon som kan være nyttig i en valgprosess – ved alt fra relativt enkle valg til større valg. Praksisen utelukker heller ikke at man også kan ta andre vurderinger med i betraktning, avslutter Bakken.

Les mer:

Yoga With Kaspar

Identitetsorientert Psykotraumeteori og -terapi: www.iopt.no

Kaspar var «munk» i Sør-Korea

Fra Sør-Koreansk munketilværelse til norsk hverdagsliv