Tekst: NTB, Matprat og Elisabeth H. Reynlds
Fryktbasert kostholdskommunikasjon som farliggjør enkelte matvarer er dessverre vanlig i media. Det er kanskje ikke så rart, for dramatiske overskrifter som «disse matvarene kan gi kreft og hjertesykdommer», gir mange klikk.
− Saker som dette bidrar til mer forvirring og i verste fall redsel for å bli syk. Å skremme folk vekk fra vanlig mat gjør det krevende å spise sunt. Slike tabloide saker øker heller ikke tilliten til kostholdsinformasjon i media. Snarere tvert imot, mener ernæringsrådgiverne Malén Gudbrandsgard og Eilin Lundekvam By i MatPrat.
En rapport fra Helsedirektoratet i 2021 viser at halvparten av befolkningen synes det er utfordrende å vurdere om de kan stole på informasjon fra media om sykdom og helserisiko. Én av tre opplever det veldig vanskelig å forstå informasjon som media gir om helse.
Øverst på lista over mat som for eksempel Nettavisen skriver du bør være redd for, er rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
− Informasjonen er dessverre farlig unyansert, sier ernæringsrådgiverne.
Helheten er viktigst
Nettavisen referer til WCRF sin konklusjon om overbevisende dokumentasjon for at høyt inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt er forbundet med en liten økning i risiko for tarmkreft.
Det betyr ikke at du automatisk får kreft av å spise verken rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt. Forskningsfunnet gjenspeiler at et ubalansert ensidig kosthold, eksempelvis med for store mengder kjøtt, naturligvis ikke er bra.
Kostholdsundersøkelser viser at personer som spiser mye rødt eller bearbeidet kjøtt også har en tendens til å spise mindre hvitt kjøtt, fisk, grønnsaker og fiber, og generelt ha en mer usunn livsstil. Det er vanskelig, om ikke umulig, å skille effektene av disse levevanene fra hverandre.
WCRF understreker også i sin kunnskapsoppsummering at det er lite sannsynlig at én matvare forårsaker eller beskytter mot kreft. Det er heller totaliteten av kosthold og livsstil som er avgjørende.
− At enkeltmatvarer er syndebukken, slik Nettavisen påstår, støttes dermed ikke av forskning. Ei heller av kostrådene fra myndighetene, som sier at et sunt kosthold handler om å spise balansert og variert, påpeker ernæringsrådgiverne.
Svakt evidensgrunnlag for hjerte- og karsykdommer
I Nettavisen hevdes det videre at det er solid dokumentasjon for at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Forskere tilknyttet det anerkjente prosjektet «Global Burden of Disease» trekker en annen konklusjon i en ny systematisk kunnskapsgjennomgang på rent rødt kjøtt, hvor de også vurderte kvaliteten på evidensgrunnlaget.
For hjertesykdom anslår de en gjennomsnittelig relativ risiko på 7 prosent, og konkluderer med at det er svak eller ingen evidens for sammenhengen mellom rent rødt kjøtt og hjertesykdom. Forskerne påpeker at risikoverdien muligens kan være påvirket av andre relevante levevaner og kostholdsfaktorer.
I praksis liten risiko
Sykdomsrisikoen øker mellom 10-30 prosent ved inntak av bearbeidet eller rødt kjøtt, skriver Nettavisen. Men det finnes ulike måter å måle risiko på, påpeker ernæringsrådgiverne i MatPrat. I denne sammenhengen er det høyst relevant for leseren å vite at det er snakk om relativ risiko, og ikke absolutt risiko.
− For å illustrere forskjellen: Absolutt risiko for tarmkreft i befolkningen er rundt 3-4 prosent. En potensiell, relativ risikoøkning på 10-30 prosent betyr en absolutt risiko på 3,3-5,2 prosent, altså en økning på 0,3-1,2 prosent. Samtidig kan en liten økning i risiko ha relevant utslag på befolkningsnivå dersom det gjelder en vanlig sykdom, for eksempel hjerte- og karsykdommer.
Unyansert bilde av næringsrik mat
Videre glemmer Nettavisen å nevne de positive ernæringsaspektene ved rødt kjøtt. Helsedirektoratet uttaler at:
«Kjøt er ei viktig kjelde til protein, A- og B-vitamin og til mineralstoffa sink og jern. Eit moderat inntak av magre kjøtprodukt kan derfor med fordel inngå i kosthaldet. Å ete kjøt kan òg vere viktig for å oppretthalde ein god jernstatus, spesielt hos kvinner, som treng meir jern enn menn.»
Mer fiber og grønnsaker!
Men, få følger kostrådene. Bare 1 av 4 spiser anbefalt mengde frukt og grønt. Like få følger kostrådet om grove kornprodukter. Høyt saltinntak er også en betydelig utfordring. Det er anslått at rundt 60 % av sykdomsbyrden knyttet til kosthold i Norge kan tilskrives at vi spiser for lite grønnsaker og fiber og for mye salt.
Hvor mye rødt kjøtt kan du spise?
Dagens kostråd for å fremme god helse og forebygge sykdom anbefaler å velge rent og magert kjøtt, og gir rom for inntil 500 gram tilberedt rødt kjøtt i uka. Det tilsvarer 2-3 middagsporsjoner og litt kjøttpålegg. Henholdsvis 45% og 67% av norske menn og kvinner spiser en mengde rødt kjøtt som er i tråd med dette rådet. Dermed er det noen som med fordel kan spise mer variert.
− Vanlig mat gjør deg ikke syk
Alle som formidler informasjon om kosthold og ernæring har et ansvar for å kommunisere redelig, faktabasert og sette ting i perspektiv. Slik kan vi bidra til bedre folkehelse.
− Nettavisens artikkel (red: og flere andre lignende saker i tabloide medier) gjør imidlertid ikke annet enn å forvirre, skremme og spille på samvittigheten. Vanlig norsk mat er både sunn, næringsrik og ikke minst god. Tiden er inne for å spre matglede fremfor matfrykt, avslutter ernæringsrådgiverne i MatPrat.
Om MatPrat
MatPrat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Gjennom MatPrat bidrar vi med matinspirasjon, -informasjon og -kunnskap. MatPrat er merkenøytralt og vi jobber på oppdrag fra den norske egg-og kjøttproduserende bonden.
Relaterte saker:
