Skip to main content

Lege fant redningen i mindfulness

Da Michael de Vibe var ungdom, slet han med indre uro og fant redningen i mindfulness. Å være til stede i øyeblikket, både i egne følelser og i relasjon med andre, gjorde ham mer rustet. Han tok tilstedeværelsen med inn i legeyrket og oppfordret pasientene til å søke innover etter svar. Resultatet ble mer korrekte diagnoser, færre tilbakefall og økt mestringsfølelse hos pasientene.

Michael de Vibe (68) bor i en lys toppleilighet på Majorstua, åtte etasjer over bakkeplan. Jeg tar trappene, da jeg føler det blir en dårlig start å møte en lege med heisentré. De Vibe åpner døra særdeles kvikt og inviterer meg energisk inn. Jeg skimter en ergometersykkel i stua og mistenker at den neppe støver ned. Han har jobbet som allmennlege og familieterapeut, og har utviklet og forsket på metoder for oppmerksomhetstrening og stressmestring. Fortsatt kjemper han aktivt for sin hjertesak og kurser helsepersonell i hvor viktig oppmerksomt nærvær er for å skape endring hos pasienter.

– Vet du, i dag tidlig glemte jeg at du skulle komme, innrømmer han, løper for å hente presskanna på kjøkkenet og dumper ned i sofaen. – Jeg gjorde mine daglige øvelser i oppmerksomt nærvær, og så syklet jeg litt, men så kom jeg på det og slengte på meg den nærmeste skjorta jeg fant.

Skjorta er hvit med blå striper og gjør at han går i ett med sofaputene. De har nøyaktig samme mønster, der de lener seg mot ham fra begge sider. Jeg ser for meg at de Vibe har lagt seg i en stripete eng og blitt smittet. Fått visket ut egne konturer og blitt en del av noe større, en vakker geometri som flyter utover i alle retninger. Men så reiser han seg brått, må vise meg et par bøker han har skrevet om oppmerksomt nærvær, og effekten brytes. Stripe-engen får et svart hull, røsket i stykker. Når han returnerer, velger han å sitte mer foroverlent, og det blir ikke det samme.

Vi legger autoritet utenfor oss selv

– Da jeg begynte som allmennlege for 29 år siden, gikk det opp meg at pasienter ofte kom på grunn av bekymringer, starter han og setter en engasjert finger i været.

– Det er gjort undersøkelser som viser at tre fjerdedeler av årsakene til legebesøk er nettopp bekymringer. Det kan være i forhold til sykdommer og plager, eller det kan være knyttet til livet generelt. Ganske ofte handler det om naturlige, men vanskelige livsoverganger som man tidligere ikke gikk til legen med, men heller diskuterte med venner eller presten. Naturlige livsfaser som nå, dessverre på mange måter, er medikalisert. Absolutt alt sluses nå inn i den medisinske rammen, sikkert av økonomiske årsaker. Det er inngangsbilletten til velferdsordningene. Alle ytelser og permisjoner må godkjennes i en medisinsk kontekst, og det er på mange måter uheldig.

– Hvorfor det?
– Fordi vi venner oss til å tenke at vi ikke sitter på løsningen til problemene selv. At det alltid er noen andre som har nøkkelen til mitt liv, som kan fortelle meg hva som er galt, og hva jeg bør gjøre. Jeg tror det er en kulturell ting, at vi læres opp til å legge autoriteten utenfor oss selv og spørre en ekspert til råds om alt i livet vårt. Da blir det vanskelig å beholde rollen som aktør i eget liv. Da blir vi fort et objekt som helsevesenet skal fikse. Innen psykologien har antallet diagnoser økt enormt de siste 20 årene, og det tror jeg ikke er spesielt heldig.

«Undersøkelser viser at tre fjerdedeler av årsakene til legebesøk er nettopp bekymringer.»

Savner fokus på forebygging

De Vibe støtter absolutt tanken om at kunnskap rundt egen sykdom er makt, han er ikke imot diagnoser. Men hadde vi brukt mer av ressursene på helsefremmende tiltak, kunne mye vært forebygd. Hadde barnehagen brukt mer penger på de urolige barna, kunne det ført til færre unge uføre tretti år senere.

– Men så langt tenker ikke barnehagen, det er ikke i deres budsjett eller innenfor deres tidsramme, de opplever jo ikke kortsiktige resultater, sier han.

– Det tilhører trygdebudsjettet og blir en utgift først etter at problemene har oppstått, lenger inn i framtiden. Hadde vi fokusert mer på hva som fremmer god helse, hadde vi vært et annet sted i dag. Da hadde vi tenkt oftere at problemene våre tilhører livet, og tatt grep som bedret situasjonen. Til tross for mye forskning får ikke helsefremmende faktorer særlig gjennomslag i skolemedisinen, det er bare et stebarn i helsetjenesten. For å ta en metafor: Helsevesenet plukker opp folk når de har falt i fossen, men ingen tenker på hva som stopper dem fra å falle i vannet i første omgang.

Legens nærvær kan være avgjørende for pasienten

– Du mener at oppmerksomt nærvær er nøkkelen til bedre selvregulering og et liv i førersetet?

– Ja, nettopp! Når vi blir kjent med egne følelser og tanker, forstår vi lettere sammenhenger og kan finne nye løsninger. Og med mestring føler vi større ansvar for eget liv, alt blir egentlig mer meningsfullt. Forskning viser at pasienter som rådspørres i behandling og blir tatt på alvor, holder seg friskere over tid. For hvis legen har øvd seg på oppmerksomt nærvær og er ordentlig til stede med pasienten, skaper det tillit og en god relasjon. Da vil pasienten lettere følge legens råd, samtidig som hun blir smittet av legens nærvær og lettere kan søke innover i seg selv etter svar. Det har mye bedre langtidseffekter enn patriarkalsk behandling, hvor pasienten bare overgir seg selv og kroppen sin til behandling. Da jeg jobbet som fastlege, satte jeg av noen rene samtaletimer på ettermiddagen til pasienter hvor plagene ikke hadde en klar fysisk årsak.

De Vibe husker særlig en dame som slet med nautisk svimmelhet.

– Du vet, sånn gynging man føler når man er i båt. Vi tok alle innledende prøver og fant ikke noe galt, så jeg inviterte henne til en lengre prat om hvordan hun egentlig hadde det. Og da kom det fram at hun var i en veldig usikker livssituasjon, med omveltninger på jobben, et skranglete ekteskap og barn som flyttet ut. Noen ganger kan man se symbolsk på symptomer. Svimmelhet kan uttrykke at livet er i bevegelse på en vond måte. Etter denne praten ble pasienten helt bra. Hun forstod sammenhengen mellom livet og plagene og sluttet å lete etter, eller bekymre seg for, medisinske årsaker. For altså, undersøkes man lenge nok og sendes fra ekspert til ekspert, så finner man alltid noen fysiske skavanker! Ikke noe alvorlig, men nok til at man kan henge hatten på det og si at det er grunnen til problemene. Det skaper et unødvendig sykeliggjørende fokus og hindrer pasienten i å oppdage den egentlige årsaken, som i dette eksempelet var en naturlig reaksjon. Selvsagt hender det at pasienter har reell fysisk sykdom som forverres av en vanskelig livssituasjon, men også da vil selvinnsikt gjøre at de tar bedre vare på seg selv. Vi lider fortsatt av skillet mellom å tenke at noe enten er fysisk eller psykisk. Vi tjener på å tenke bredere, å alltid se på helheten.

Fire dører til oppmerksomt nærvær

De Vibe holder for tiden kurs for helsepersonell i hvordan de kan innlemme oppmerksomt nærvær i sin behandling. Han vet også at slike kurs holdes for pedagoger, i form av en ettårig etterutdannelse.

– Første steg på slike kurs er å øve på å være til stede selv, forklarer han. – Selv øver jeg fortsatt en til to timer hver dag, jeg lærer alltid noe nytt. Neste steg er å ta med nærværet inn i klasserommet eller inn til pasienten, og her vil det skje en smitteeffekt. Siste steg er å lære teknikkene bort til elevene eller pasienten. Dette er ikke noe mystisk høytflygende greier, det er jeg veldig opptatt av å få fram. Dette er generell livskunnskap, men man må jo lære det, akkurat som vi lærer å regne og skrive. Jeg håper virkelig oppmerksomt nærvær blir et fag i skolen. Vi trenger å lære hvordan vi skal møte vanskelige følelser, hvordan ting henger sammen, og hvorfor det er viktig å legge bort telefonen når vi er sammen med andre. Hva som skjer med samtalepartneren når vi alltid gir dem delt oppmerksomhet.
De Vibe sier det er mange innganger til å trene oppmerksomt nærvær.

– Den første er gjennom kroppen. Ved å gjøre langsomme bevegelser, som dans eller yoga, kommer vi bedre i kontakt med kroppens signaler. Etter hvert fanger vi dem lettere opp og tar raskere hensyn til hva de forteller oss. Den andre inngangen er gjennom pusten. Pusten er helt sentral for vår mentale balanse, den er forbindelsen mellom kropp og følelser. Hvis du blir skremt eller sint, så forandrer pusten seg, så pusten kan være en inngang til å forstå hva som skjer inni oss. Den tredje inngangen er via følelsene. Ved å vite hvor gleden i livet vårt er, og hvordan den uttrykker seg i kroppen, kan vi gi den mer oppmerksomhet. Det er fort gjort å la bekymringer fylle hele plassen slik at gleden ikke får plass.
En fjerde inngang til nærvær er gjennom kreativ aktivitet. De Vibe illustrerer hvor viktig tilstedeværelse er når vi betrakter en danser på scenen.

– Du vet, for å skape kunst, for eksempel i dans, må utøveren være mentalt til stede på scenen. Det hjelper ikke å danse teknisk korrekt hvis alt går på automatikk, fordi publikum vil merke at nærværet mangler. Når danseren derimot er nærværende, speiles det i publikum gjennom et nervesett i hjernen som kalles speilnevroner. Så ditt nærvær påvirker meg, og barn er særlig sensitive på dette, de merker med en gang at foreldrene ikke er mentalt til stede. Undersøkelser viser at det ungdommer ønsker seg mest, er at foreldrene legger bort mobilen mens de er sammen. Vi må huske at noe skjer når vi vokser opp og begynner på skolen. Fokuset vårt blir dratt utover mot venner og lærer, og da glemmer vi fort kontakten vi før hadde innover. Derfor er det viktigste vi gjør for barna våre å selv være til stede. De speiler vår nærhet og kommer mye lettere i kontakt med seg selv. En annen viktig inngang som mange benytter seg av, er å være i naturen. Naturen er full av væren, og når vi åpner oss for den, er det lettere også å ha kontakt med seg selv.

«Pusten er helt sentral for vår mentale balanse, den er forbindelsen mellom kropp og følelser.»

Prisbelønt for sin forskning

– Blir du ansett som alternativ i legekretsene?

– Jeg vet ikke, men de fleste vil nok plassere meg et sted midt mellom, svarer de Vibe, trekker pusten og lyser opp, som om han gleder seg til å forklare hvorfor. – Jeg var noen måneder i USA og studerte hvordan yoga og meditasjon påvirket kroniske smertepasienter, og da jeg returnerte til Norge, var jeg opptatt av hvordan få dette inn i medisinen her hjemme. Jeg fikk støtte av Legeforeningens kvalitetsfond til en toårig studie, hvor jeg undersøkte pasienter som slet med stress og kroniske sykdommer. Et tilfeldig utvalg fikk umiddelbart tilbud om et åtteukers kurs i nærvær, mens resten måtte vente i seks måneder. Jeg fulgte opp begge gruppene i seks måneder etter kurset og publiserte en artikkel i Legeforeningens tidsskrift, som viste at tre fjerdedeler av pasientene som hadde tatt kurset hadde betydelig bedre selvopplevd helse og livskvalitet. Dette holdt seg lenge etter kurset. Denne artikkelen fikk jeg kvalitetsprisen for, som årets beste forskningsartikkel i allmennmedisin.

Veien går gjennom det vonde

Det høres så lett ut: Så lenge vi forstår følelsene og reaksjonene våre, får vi det bedre. Men så enkelt er det jo ikke, det er en kjempejobb å komme styrket ut på den andre siden. Å stå med begge beina i klisteret og samtidig kave etter nye løsninger er tøft, for kroppens reaksjoner kan være ekstremt kraftige og overveldende. Kan det hjelpe å velge sine kamper, eller må man alltid gjennom ild og vann for å få det bedre?

– Ingen vil ha det ubehagelig, vår naturlige respons er jo å rømme fra det vonde, og det er helt greit hvis det er noe forbigående, svarer de Vibe. – Men er det et problem som er der hele tiden, som vi ikke har kontroll over, da er det mer hensiktsmessig å gå det i møte. Å fortrenge krever masse energi og gjør alt verre. Våg å gå inn i det og bli kjent med hva dette egentlig handler om. Veien til å håndtere ting går som regel gjennom det vanskelige, ikke rundt.

– Hva lærer man ved å ta denne vonde konfrontasjonen?

– At det er ubehagelig, men at følelser ikke er farlige. Det går over, alle tanker og følelser endrer seg. Du må tillate deg å være nær følelsen lenge nok til å erfare at ja, jeg hadde kjempeangst da jeg stod i det, men så avtok det gradvis. Det forutsetter selvsagt at du har tryggheten om at følelser ikke er farlige, og da må du øve når ting er rolig. Ikke midt i stormen, men når det er flau bris. Først når du forstår deg selv og hvordan livssituasjonen påvirker deg, har du mulighet til å gjøre endringer. Med forståelsen finner du kanskje nye måter å håndtere klumpen som alltid setter seg i magen før du skal møte svigermor. Utgangspunktet for all endring er nærvær. Vi kan ikke endre på noe vi ikke er klar over.

«Å fortrenge krever masse energi og gjør alt verre. Våg å gå inn i det og bli kjent med hva dette egentlig handler om. Veien til å håndtere ting går som regel gjennom det vanskelige, ikke rundt.»

Ti minutter hver dag er nok

Å øve på oppmerksomt nærvær er en treningssak, men det trenger ikke ta all verdens tid.

– Hvis du setter av ti minutter hver dag i fire måneder, så er hjernen din forandret, forklarer de Vibe. – Ikke bare selve funksjonen, men også hjernens struktur. Og etter hvert som du trener opp den såkalte oppmerksomhetsmuskelen, som gjør at du kan bestemme hva du vil fokusere på, blir den mer stabil. Hjernen er mye mer plastisk enn vi trodde før. Og når det begynner å bedre seg, kan du overføre nærværet til hverdagens aktiviteter. Du kan for eksempel ta et minutt i bilen etter jobb, før du drar hjem, hvor du puster og gir slipp på alt dagen har brakt hittil. Eller når du dusjer, rydder eller spiser frokost med familien, øv på å være mer til stede. Etter hvert blir det en vane, og da er det morsomt, for da vil du lettere merke når du er fraværende. Nærværet minner deg på at du er et annet sted. Ja, det kan være ubehagelig, men når du lærer å hvile oppmerksomheten i pusten eller i kroppen, har du mer å gå på med når du møter vanskelige ting. Da er du mer avspent og evner å være klar over følelsen, uten å drukne av den. Du husker at den går over denne gangen også.

Fakta om Michael F. de Vibe (f. 1950):

  • Cand.med. Cardiff, 1976
  • Spesialist i allmennmedisin, 1985
  • Utdannet systemisk familieterapeut i Alta, 1991
  • Arbeidet med kvalitet i helsetjenesten fra 1998 til 2017, sist for Kunnskapssenteret for helsetjenesten og Folkehelseinstituttet
  • Har utviklet og forsket på metoder for oppmerksomhetstrening og stressmestring med doktorgrad på effekten av dette for studenter i 2014
  • Foreleser og kursholder om oppmerksomt nærvær, blant annet over webinar
  • Medforfatter av bøkene Nå – tilstedeværelse i hverdagen og Når livet setter seg i kroppen

Les mer her: www.michaeldevibe.com


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode