Når livet kommer i veien…

Føler du at du får for lite tid og overskudd til spirituell utvikling og til å dekke sjelens behov, er det svært gjenkjennelig for veldig mange. Hverdagslivets plikter og krav tar så altfor lett overhånd og overskygger dette behovet. Hvordan kan vi likevel klare å gi tid og rom til slikt arbeid med den åndelige eller sjelelige dimensjonen i oss?

Du har vært på kurs, i sirkel eller deltatt på workshop, og du er i fyr og flammer! Aha-opplevelsene og energien ga mersmak, intensjonen er satt. Nå skal det jobbes med det spirituelle og evnene dine! Affirmasjonene skal avfyres daglig, manifesteringen skal danse frem og gjøre vei for en lykkelig fremtid, sinnet skal få bade i meditasjonens dype grunner.

Og så våkner du opp til hverdagens snubletråder, livet gjør sitt beste for å spenne ben under alle forsetter og du resignert tenker; «sånn går nu dagan….»

Gamle, kjente toner…

Kjenner du dette igjen? Har du vært der? Jeg kan med sikkerhet si at dette har jeg opplevd utallige ganger. Det er så enkelt når man er i kurs-boblen og bare fokuserer på der og da. Når du kommer hjem så venter husvask, familie, fritidsaktiviteter, jobb, middager og så videre og videre og videre. Plutselig flyr tiden og før du vet ordet av det er det gått enda en måned uten at du har fått tatt tak i din egenutvikling og ønskede aktiviteter innenfor det spirituelle. Vel, så melder man seg på en ny workshop eller foredrag, og krysser fingrene for en bedre oppfølging neste gang.

Livet har en tendens til å ta overhånd iblant, og noen ganger må vi bare henge på så godt det lar seg gjøre. Andre ganger har vi mer kontroll og mulighet til å prioritere litt annerledes enn vi har gjort før. Det er i hovedsak vi som sitter med makten over egne dager. Vi velger hva vi skal fylle de med. Noen aktiviteter er påkrevd, men andre kan vi skyve litt på. Problemet for mange er nok å identifisere hvilke som ikke er livet om å gjøre. Hvilke aktiviteter kan vi faktisk si nei til, eller plassere lenger nede på «To-do listen»?

Vi må bli flinkere til å sile, og det krever bevissthet. Vi må faktisk gå til bunns i oss selv og finne ut av hva som er viktigst for oss. Hva skal vi si ja til, og hva kan vi velge bort? Vi er innmari flinke til å stille opp for alt og alle, bare ikke oss selv. Vi må faktisk huske at egenpleie er noe av det viktigste vi kan utføre, det bør få prioritet på listen fra tid til annen.

Alt eller ingenting

Her må jeg rekke opp hånden, en slik person er jeg. Jeg går inn med hud og hår, og når livet spenner bein på meg så faller alle gode intensjoner som et dårlig stablet korthus, og da er det utrolig vanskelig å ta tak og begynne på nytt igjen.

Av og til er det fornuftig å gi full gass og fullt fokus til noe man ønsker å oppnå, men det er også svært tidkrevende, og de færreste av oss har et hav av tid til rådighet etter at jobb og familie har fått sitt.

Nå er det heldigvis ikke slik at for å være en god spirituell så må man sitte i meditasjon i timevis. Du kan oppnå utvikling til tross for daglig sjonglering av livets små og store hendelser.

Realisme er stikkordet

Å gi rom for egenutvikling krever disiplin, innsats og prioritering. Og ja, det krever også litt tid, men ikke nødvendigvis flere timer seks ganger i uka. Jobb med den tiden du har, vær litt realistisk slik at du ikke stadig føler deg mislykket når du for n-te gang må utsette meditasjonen og til slutt gi opp hele prosjektet.

Å sette som mål at du skal starte hver dag med 30 minutters reise inn i deg selv når du er den som må få ting i system før du haster ut døra hver morgen, er muligens en smule optimistisk. Du kan jo selvfølgelig begynne å stå opp tilsvarende tidligere, men jeg vil hevde at søvn slett ikke er oppskrytt.

De dagene du har det travelt, glem alle langdryge spirituelle aktiviteter. Se på hva som er mulig. Kanskje skal du gi deg selv fem minutter etter at vekkerklokken har ult til å puste dypt et par ganger, og takke for dagen som ligger foran deg. Send noen positive tanker ut i universet og manifester den dagen du vil ha. Det samme er mulig om kvelden rett før du skal sovne, lukk øynene, pust dypt og send noen affirmasjoner og takknemmelighet ut.

De dagene du ser at du har 30 minutter til rådighet, så kan du sette deg ned på et uforstyrret sted å ta en litt dypere reise. Det er også lov fra tid til annen å si ifra til de du bor sammen med, at nå trenger jeg en liten pause. Å sette krav til andre er også noe mange av oss sliter med, å trene på dette ved å forlange en halvtimes alenetid av og til er muligens ikke så dumt.

Husk også at meditasjon ikke nødvendigvis må utføres stillesittende. Det å gå tur, trene eller gjøre andre aktiviteter som fører til at du er i nuet, helt tilstedeværende, gir deg like mye. Slik kan du slå to fluer i ett smekk.

Spirituell aktivitet som belønning?

Jeg sliter med å prioritere meg selv når jeg vet at det er ting som ligger og venter, eller når andre ber meg om noe. Når kjøkkenbenken ser ut som en katastrofesone, eller kleskurven flyter over så har ikke jeg ro på meg eller samvittighet til å snu ryggen til dem. «Det er jo jobben min.» Flink pike-syndromet slår inn.

Min løsning ble å tenke på aktiviteten som en belønning. Når jeg har gjort det jeg synes jeg bør gjøre, vel da kan jeg sette meg ned med god samvittighet. Da kan jeg nyte en rolig god stund med den nye boken om mediumskap eller Lucid dreaming. Slik klarer jeg å stenge ute andre ting som ønsker å pirke borti samvittigheten min, for alle fortjener en belønning fra tid til annen. Når man i lengre tid har vært ekstra flink og oppofrende for alt og alle, ja da kan man jammen spandere en større premie på seg selv, kanskje et nytt kurs?

Vær snill mot deg selv

Enten du tror det eller ikke, den viktigste personen i livet ditt er deg. Ja, barna er kjempeviktig, partneren også, men for å være den du har lyst til å være så må du sørge for at du har det bra. Du må sørge for at du har noe å gi, er tilfreds og i stand til å skape god samhandling med dine.

Så når intensjonene dine viser seg å være urealistiske og den gode energien fra kurset svinner hen, ikke gi opp og døm deg selv så hardt. Begynn i det små, sett overkommelige mål og gi deg selv tid til å implementere nye vaner og aktiviteter. Å skulle endre hverdagen til å gi plass for din spirituelle utvikling kan ta tid, det er sjelden mulig å snu opp ned på allerede innarbeidede mønstre i løpet av et døgn. Ta babyskritt, en ting av gangen, så vil du se mulighetene åpenbarer seg og du klarer å skape mer og mer rom for deg selv.

Husk også at spiritualitet ikke bare er noe du gjør, det er faktisk noe du er. Det er hvordan du forholder deg til både andre og deg selv, hva du tror på, hvordan dine holdninger påvirker livet og handlingene dine. Å se verdien i alle andre mennesker uavhengig av deres omstendigheter, er en spirituell aktivitet så god som all verdens meditasjon. Det betyr at i en travel tilværelse så kan du utvikle din spiritualitet bare ved å jobbe med hvordan du forholder deg til og reagerer på personer som krysser din vei. 

«Å se verdien i alle andre mennesker uavhengig av deres omstendigheter, er en spirituell aktivitet så god som all verdens meditasjon.»

Lykke til på din reise, la glede styre deg og husk hvor verdifull du er!

Les også: 

Hva er sannheten og hvem eier den?

Spirituelt stress − en pådriver for utvikling

Usikkerheten i endring

Hvor er din ladestasjon?