«Sannhet er en egenskap som tilkommer visse utsagn, påstander eller antagelser når de er i overensstemmelse med virkeligheten.»
Slik beskriver det store norske leksikon ordet sannhet. De skal være i overensstemmelse med virkeligheten. Og da blir jo neste spørsmål; hvem sin virkelighet? Min, din, nabolagets, menighetens eller på verdensbasis?
Sannheten er hugget i stein
Jeg mener at sannheten i seg selv må være må være uforanderlig. Sannheten står seg over tid og evighet. Dersom vi kan endre den, ja da er det ikke en sannhet, men en antagelse oppfattet som en sannhet. Sannheten er byggesteinen, begynnelsen og kjernen. Den endres ikke, men vi gjør det.
To personer står og betrakter et hus, samme huset, og så beskriver de hva de så til en tredje person. Denne mottar altså to muntlige versjoner av hvordan et objekt så ut. Disse beskrivelsene kan være utrolig forskjellige, og det kan være vanskelig å forstå at det dreide seg om samme bygning. Den ene legger kanskje vekt på farger og stilarter, men den andre omtaler materialer og de mer fysiske sidene. Det kan være at den ene er en eiendomsmegler som muntert og nærmest filosofisk forteller om husets fortreffeligheter, og at den andre er en tømrer som er opptatt av bygningsmassens utførelse og behov. Hvem har rett?
Huset er her sannheten, og de måtene disse to oppfattet det på, er versjoner av sannheten. De er jo ikke feil, men de er forskjellige. Når vi skal ta stilling til noe så er vi farget av hvem vi er, hvor vi er, vår arv, våre erfaringer, vår helse og vår tro. Vi betrakter sannheten fra vårt spesielle ståsted, og det vi ser er preget av det.
To muligheter, samme resultat?
Innenfor den «alternative verden» og de forskjellige retningene i spirituelle miljøer, så hersker det ulike og til dels motstridende meninger om hva som er rett og galt. Noen hevder at det finnes onde ånder, andre sier det er tøys for på den andre siden finnes bare kjærlighet. Noen mener at noen energier kan bli hengende igjen som spøkelser, andre igjen sier alle blir møtt av «sine» og hjulpet over, så det er ikke mulig. Innenfor healing finnes utallige metoder og hjelpemidler for å hjelpe de som trenger det, men det finnes også de som mener alle disse remediene er helt overflødige.
Hva skal en stakkar tro på da, når det spriker i alle retninger her? Hvem sitter på sannheten?
Sannheten finnes nok i alt og alle, men ingen har oppfattet den hele og fulle sannhet. Det tror jeg ikke vi er i stand til. For å kunne se sannheten for det den egentlig er, så måtte vi være fullstendig nøytrale og kunnet oppfattet alle fasetter og nyanser rundt den − på en gang. Altså, vi måtte ha klart å ta innover oss alle mulige tolkninger og versjoner av den samtidig. Det ville nok gitt vår menneskelige hjerne litt i overkant å prosessere, tenker jeg.
Vi er mennesker som bærer med oss en ryggsekk full av erfaringer og hendelser, og disse bruker vi som vår referanseramme. Den er vår virkelighet. Alt vi ser, lærer og opplever måles opp mot innholdet i denne sekken. Det som passer inn er lett å akseptere, det som krasjer med innholdet forkastes kanskje fortere enn svint. Av og til endrer vi på innholdet, bytter ut noen antagelser med nye oppdaterte versjoner, inngrodde gammeldagse holdninger ristes og gis mykere kanter.
Min sannhet er like mye verdt som din
Dette betyr at ingen innehar den grunnleggende sannheten og kan hevde at bare de har rett. Selv om jeg er totalt uenig med deg om noe, så er min sannhet like mye verdt som din. Du og jeg ser på samme tema på ulik måte, fra ulikt ståsted.
Dette kan føles litt tøft å svelge. Hva med alle de som har kontroversielle syn på ting som for eksempel homofili, eller hvor kvinnens plass i samfunnet er? De meningene kan jo overhode ikke ha samme verdi som medmenneskelige og mer rettferdige holdninger har? Det er jo ikke sannheter!
Vel, det er deres sannheter, og de kan være helt på tvers av samfunnets sannhet. Det er like fullt en versjon av sannheten som i seg selv er like verdifull som din versjon av den er.
Sannheten forandres ikke, hvordan vi forholder oss til den gjør det. Homofili var en samfunnsmessig uting og unaturlig også her i Norge i svært mange år, men over tid endret vår holdning og antagelse om dette seg.
Vi må altså akseptere at andre mener noe annet enn det vi gjør, men vi trenger ikke å akseptere handlinger og konsekvenser som disse forskjellene forårsaker. Når vi brenner for noe, så kan vi jobbe med å påvirke andre slik at de oppnår mer kunnskap, får nye erfaringer og muligens kan endre sin antagelse av sannheten.
Vi skal respektere at andre mennesker har et annet ståsted enn oss, men vi kan jobbe for at gapet mellom oss skal bli mindre. Noen ganger er det mulig, andre dessverre ikke. Det er lov å fordømme handlinger, men vi bør søke å forstå dem og la være å fordømme menneskene bak dem. Det er alltid en årsak til at vi mennesker handler som vi gjør.
Min virkelighet
Det som fungerer for meg i min virkelighet, er jo min sannhet. Når jeg erfarer at energihealing fungerer like bra uten krystaller, ja så gjør det det. Dersom jeg føler at bruk av urter og røkelse for å oppnå bedre resultater er min ting, ja så er det det. Dette handler om hva som resonerer med meg og skaper resultater. Det jeg tror på, styrker min tillit til og min intensjon om å oppnå gode resultater.
Dette dreier seg om å jobbe med at tanker blir til virkelighet − energiarbeid. Derfor kan jeg oppleve at min metode fungerer akkurat like bra som en annen metode gjør for en annen healer. Så to forskjellige «sannheter» kan gi samme resultat.
Vi er en verden av utallige individer som sammen utgjør en helhet. Vi har alle vår egen lille bit av virkeligheten og sannheten, og vi er knyttet sammen i egenskap av at vi befinner oss her og nå. Jeg tror at vi bør begynne å forstå at litt mer ydmykhet i forhold til hvem som har rett og feil, samt en større dose medmenneskelighet og idealet «vi er alle like mye verdt», ikke er det dummeste å innføre i hverdagen vår. I stedet for å knytte nevene, bør vi åpne ørene og lytte.
