Spirituelt stress − en pådriver for utvikling

Når du ikke lenger trives, føler deg utrygg eller mister kontakten med deg selv, kan dette være spirituelt stress. Vanligvis anses stress som noe veldig negativt som kan forårsake sykdom, men stress kan også brukes som et verktøy for overlevelse og utvikling. Her gir Annie Vist Hageløkken noen svar på hva spirituelt stress er og hvordan vi kan bruke dette som et verktøy for tjenlige endringer.

Når vi hører ordet stress så er det som oftest med en negativ betydning. Vi vet at stress skaper fysiologiske og mentale tilstander hos mennesker og dyr, og at påvirkningen på vår tilværelse kan være av betydelig karakter. Stress er mer eller mindre synonymt med sykdom.

Men faktisk er stress også et verktøy for overlevelse og utvikling. Enkelte situasjoner krever en «boost» i hormonsystemet vårt for at vi skal kunne håndtere og mestre, kunne ta oss videre i livet.

Stress kan deles opp i 4 kategorier; Fysisk, mentalt, emosjonelt og spirituelt.

Overgangen mellom dem er ganske flytende og de ulike typene påvirker hverandre gjensidig, så det kan virke litt kunstig å dele dem opp slik. Det har imidlertid sin hensikt når man ønsker å finne årsaken til stresstilstanden og kunne jobbe spesifikt med den.

I denne artikkelen er det spirituelt stress jeg retter fokus mot.

Hvem er jeg, og hvorfor?

Det er vanskelig å gi en klar definisjon på begrepet spirituelt stress, og det skyldes at selve ordet spirituell (eller spiritualitet) har ulik betydning hos hver enkelt av oss. For noen er det knyttet til religiøs tro, for andre handler det om forholdet til naturen, universet eller rett og slett oss selv og vår rolle i den store sammenhengen.

Spirituelt stress dreier seg om hvordan vi oppfatter helheten i livet vårt, meningen med det, overbevisninger og holdninger, komfort og tilfredshet, balanse og verdi. Det går opp og ned her i livet som heisføreren sa, men så lenge vi ser at vi har en betydningsfull rolle og at vi er del av en positiv helhet, så tåler vi mye.

Imidlertid kan vi oppleve at meningen med det vi gjør forsvinner, tunge og vanskelige situasjoner river vekk trosfundamentet vårt, og vi begynner å stille spørsmål ved alt det vi antok var sannheter. Skepsis og vantro, depressive tanker og angst kan ta over og gi en følelse av håpløshet og avmakt.

«Spirituelt stress dreier seg om hvordan vi oppfatter helheten i livet vårt, meningen med det, overbevisninger og holdninger, komfort og tilfredshet, balanse og verdi.»

Følelsen av å ikke vite hva som er hva, rastløshet og rotløshet kan virke inn så en ikke lenger helt forstår sin rolle i livet og samfunnet. «Hva er meningen med livet?» «Hvorfor meg?»

Det handler altså om tap av fotfeste i en eller annen forstand, enten med seg selv, sin plass i det store bildet, tro og overbevisning, mål og mening eller verdisystem, og hvordan det påvirker vår eksistens.

Hva kan skape stresset?

Som jeg nevnte skapes dette stresset oftest når noe snur opp ned på tilværelsen vår i større eller mindre grad. Det forekommer ofte ved alvorlig sykdom hos en selv eller noen av ens nærmeste, og ved tap av noen en er glad i.

Det er mulig å miste synet av meningen med det hele når den ene dagen etter den andre bare rusler av gårde. Foto: Pexels/Pixabay

Spirituelt stress kan imidlertid oppstå selv om en ikke har opplevd noen store hendelser, og kanskje nettopp på grunn av mangelen på det. Det er mulig å miste synet av meningen med det hele når den ene dagen etter den andre bare rusler av gårde. Monotonien tar overhånd og livet blir til en grå, betydningsløs masse.

Endring og utvikling kan virke inn på måten vi oppfatter verden, det kan få oss til å se nyanser og sider ved tilværelsen som setter i sving tankene våre og rokker ved fastsatte verdigrunnlag. Fra å ha en klar oppfatning av hva det hele dreier seg om, så begynner vi å sette spørsmålstegn ved det meste av det vi har lært og akseptert. Slik kan en søken inn i seg selv og den spirituelle verden skape et paradigmeskifte og en periode med spirituelt stress.

Når naturkatastrofer rammer eller alvorlige menneskeskapte situasjoner slår ned som lyn fra klar himmel, kan det sette i gang en følelse av avmakt, frykt og meningsløshet hos oss. «Hvorfor skjer dette?» «Dersom det finnes en Gud og han er god, hvordan kan han tillate at dette skjer med uskyldige mennesker?!» Ulykken trenger ikke ramme oss personlig for å sette i sving følelser og søken etter svar.

Utelukkende negativt?

Stress er ikke i seg selv farlig, med mindre det blir kronisk og uoverkommelig. Det setter i gang en del reaksjoner og de kan over tid være skadelige og hindre oss i å leve et godt liv. Det er derfor viktig å identifisere hva stresset dreier seg om og jobbe med årsaken til det.

Spirituelt stress viser oss at vi trenger å gjøre noe med vår nåværende situasjon. Det er noe som gjør at vi ikke lenger trives, er trygge og/eller i kontakt med oss selv. Noe skurrer og før vi klarer å finne ut av hva det er vil vi oppleve rastløshet, utilfredshet, sorg og muligens nedstemthet. Vårt indre er i utakt med helheten i livet vårt.

På den måten vil denne type stress kunne være vår pådriver for en utvikling, enten det gjelder fysiske eller mentale endringer.

Dette stresset kan være den foten i akterspeilet vi trenger for å begynne å lytte til kroppen vår, kjenne ordentlig etter hva vi egentlig vil og trenger og tilegne oss ny kunnskap som utvider horisonten vår. Det kan være med på å tvinge oss til å tenke ordentlig etter når problemstillinger viser seg og gi oss nye perspektiver. Det kan faktisk være trinnet til et rikere, sunnere og lykkeligere liv − hvis vi tar det på alvor vel å merke, og er villig til å jobbe med det, ikke mot det.

Foto: Gerd Altmann, Pixabay

En del av livet som sådan

Jeg tenker at spirituelt stress vil dukke opp i større eller mindre grad på hele vår livsvei. Vi lærer og utvikler oss fra krybbe til grav, og det er nødt til å være stunder hvor vi setter spørsmålstegn ved tilværelsen og livet. Jeg tror også at vi kan klare å undertrykke det og velge å ikke følge opp dersom det ikke er så altfor stort og inngripende, men jeg tror ikke det blir borte av seg selv.

Stress er en del av vårt overlevelsesinstinkt, det er der av en god grunn. Når varslingssystemet i kropp og sjel setter i gang bør vi kanskje være litt flinkere til å lytte til det, se mulighetene og ta utfordringen − uansett hvor vanskelig, håpløst eller skremmende det kan virke.