Vi har skrevet om Silje og hennes tilbud innen skogsvandring tidligere: Skogsbading for kontakt med indre og ytre natur.

I artikkelen du nå leser utdypes det omkring praksisens røtter og hvordan dette skiller seg fra friluftsliv.

Utformet av japanske myndigheter

– Kan du utdype rundt Shinrin Yoku slik det oppstod og praktiseres i Japan og Sør-Korea?

– Fenomenet og begrepet oppstod i Japan på 1980-tallet. Da var det mange japanere som døde av stress, eksempelvis ved å falle død om ved arbeidspulten. Japanerne har et eget ord for stressrelatert død.

De japanske myndighetene begynte å forske på hvordan det å være i naturen kunne senke stressnivået og gi mer helse og velvære.

– De laget en ganske systematisk medisinsk tilnærming der de før og etter vandring målte spytt og andre verdier som stresshormoner, lykkehormoner og lignende. De fant ut at en vandring har en gunstig påvirkning på oss og at effekten varer i opp til syv dager.

– En skogsvandring booster immunsystemet vårt. Trærne sender ut eteriske dufter/oljer, som trekkes inn i våre celler og gjør noe med vår cellestruktur. Det er positivt med tanke på å bremse kreftutvikling og har en effekt som ligner på det å innta antioksidanter. I Japan har de brukt skogsvandring som en preventiv helseinvestering nasjonalt. De har mange stier der man har en vandring på egen hånd, med invitasjoner som står langs veien der man vandrer.

Lett tilgjengelig

En av bærebjelkene i praksisen er at det skal være lett tilgjengelig – man må ikke kjøre bil i fem timer og så gå tre timer opp en fjelltopp.

– Skogsvandring kan gjøres der du er, eksempelvis i en liten park nær ditt bosted eller arbeidsplass. Slik kan man bruke praksisen like lett som å ta en kopp te eller gjøre tai chi. Det skal være lett, alle kan gjøre det, og man må ikke gå i ulendt terreng. Også i Norge bruker vi sentrumsnære områder.

I Japan tilbyr de etterutdanning i Shinrin Yoku/skogsvandring for helsepersonell.

– Man kan ikke finne en japaner som ikke vet hva skogsbad er. Japan er en kultur hvor man fremdeles tror at naturen er besjelet. Trærne og jorda er ikke «død materie», men gjennomsyret av livskraft og sjel. Dermed har man et godt utgangspunkt for at skogsvandring skal blomstre der.

 «Bruker» ikke naturen

– Hva skiller skogsvandring fra mer ordinært friluftsliv?

– Jeg skal ikke hevde at bare de som praktiserer metoden skogsvandring har et forhold til denne type fenomen. Vi har en kulturarv i Norge der man for noen generasjoner siden tilbragt mer tid i naturen og man trodde på vetter, huldra, og andre vesener som levde i skogene våre. Man finner dette også i den samiske kulturarven. Man har altså brukt skogen som et «speil» på den indre naturen også i Norge. Når vi i dag på den annen bedriver friluftsliv, vil jeg si at det snarere betyr å være ute i naturen og «bruke» naturen til trening, sosialt samvær og så videre. Naturen er et sted vi benytter. I skogsbadet har vi derimot et fokus å skape en relasjon til naturen – både skogen som helhet, og også de enkelte bestanddeler i skogen. Relasjon til det ene treet, den spesifikke stenen, luktene i omgivelsene og så videre. Jeg forsterker min relasjon til det som er rundt meg. Gjennom den relasjonen kommer jeg tettere på naturen som helhet, og min egen natur.

– Hva er de viktigste tingene du personlig har fått ut av praksisen?

­– At jeg har gjenfunnet kontakten med omgivelsene jeg befinner meg i, hva som lever der og hvordan det eksisterer. Når man er barn, hvis man har muligheten til å være mye ute, så tilbringer man mye tid i en modus der man utforsker verden gjennom sansene. Men så blir man flyttet til institusjoner som skole og så videre, der man tilbringer mye tid innendørs. For meg var det viktigste ved praksisen å finne tilbake til røttene og oppleve meg selv som et dyr som tilhører skogen. Mitt velvære og min psykologiske tilstand er avhengig av å ha den tilknytningen for å ha det bra.

«I skogsbadet har vi et fokus å skape en relasjon til naturen – både skogen som helhet, og også de enkelte bestanddeler i skogen. Jeg forsterker min relasjon til det som er rundt meg. Gjennom den relasjonen kommer jeg tettere på naturen som helhet, og min egen natur.»

Tips til leserne

Silje har noen enkle tips til leserne, som en smakebit på hva skogsvandring er. Hun understreker samtidig at dette bare er noen teknikker og ikke kan erstatte den dype, helhetlige opplevelsen som tilbys med en guide.

1. Stopp opp og observer:
Når du er i skogen, stopp opp, sett deg ned, stå eller gå ned på alle fire. Lukk øynene litt, bruk sansene. Du kan lytte, lukte og gå nysgjerrig rundt som en hund som med interesse undersøke omgivelsene.

2. Gå sakte:
Gå så sakte at du nesten ikke klarer å gå saktere. Legg merke til hva du ser rundt deg når du går.

3. Undersøk et objekt:
Sett deg ned med en stein, en blomst eller en kongle, for eksempel. Undersøk det du har funnet. Kjenn tyngden av objektet, legg det mot huden, lukt på det. Ha tid til å oppleve ÈN ting av gangen, bli fullt til stede her og nå.

4. Ta på ting:
Ta på en trestamme, bakken, og bruk huden til å oppleve noe.

– Alt dette blir smakebiter. Det er når man får hele pakka at man virkelig har en opplevelse som man ikke glemmer. Tipsene overfor blir som små øvelser i oppmerksomt nærvær, avslutter Silje.

Les mer:

www.skogsbad.no
www.natureandforesttherapy.org
www.eyemother.com