Ved Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet har forskere analysert en gruppe miljøgifter i blodprøver fra 1094 barn mellom 6 til 16 år i Bergen. Resultatene viser at hele 22 prosent av dem hadde nivå over anbefalt tålegrense.
Miljøgiftene som ble analysert er kalt per- og poly-fluor-alkyl stoff (PFAS), og er kjemikalier som brukes i vanlige produkter vi omgås. Nesten alle mennesker på jorden har PFAS i blodet, og de største kildene til eksponering er mat og drikke vann.
Negative helseeffekter
Mange av stoffene brytes svært langsomt ned i naturen og er assosiert med flere negative helseeffekter, som redusert antistoffproduksjon hos barn etter vaksinering, redusert fødselsvekt og ulike kreftformer. Den europeiske styresmakten for mattrygghet (EFSA) satte en anbefalt tålegrense i 2020 som følge av den reduserte antistoffproduksjonen etter vaksinering.
Analysen ble gjort som en del av «Vekststudien i Bergen 2» fra 2016, der forskere ved Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus og Folkehelseinstituttet analyserte blodprøver fra barn i alderen 6-16 år. Resultata viser at alle deltakarane hadde målbare verdier av minst fire ulike PFAS i blodet.
Videre hadde 22 % av barna verdier over tålegrensen satt av EFSA, noe som innebærer en potensiell risiko for negative helseeffekter. Dette er i tråd med funn fra andre studier i Europa og Norge.
− Vidare skal vi se på målte nivå av PFAS opp mot data vi har på kroppssammensetning og pubertetsutvikling hos disse barna, sier doktorgradsstipendiat Ingvild Halsør Forthun ved Klinisk institutt 2, UiB.
Norske myndigheter samarbeider nå med flere andre europeiske land om å få på plass et europeisk forbud mot produksjon og bruk av PFAS. Les gjerne mer om PFSA og helserisikoen på Folkehelseinstituttet.
Hvordan får vi i oss PFAS?
De forskjellige PFAS-ene har ulike fysiske og kjemiske egenskaper, noe som gjør at det varierer hvordan vi får i oss disse stoffene.
Kilder for PFOA, PFNA PFHxS og PFOS:
- De fleste får i seg mest gjennom mat og drikke.
- Foster får overført stoffene via navlestrengen. Morsmelk er den største kilden for barn som ammes.
- Vi får også i oss noe fra luften inne og ute, fra støv og gjennom berøring av overflater eller produkter som inneholder PFAS.
- I spesielle områder i verden hvor det er høye konsentrasjoner av disse stoffene i drikkevann, er drikkevann den viktigste kilden.
Mange befolkningsstudier har funnet sammenheng mellom eksponering for PFOS og PFOA og risikofaktorer for sykdom. Det er vist sammenheng mellom PFOS- og PFOA-eksponering og en liten økning av kolesterolnivåer hos voksne. Det er også vist sammenheng mellom eksponering og en liten økning i leverenzymet alanin transferase (ALT). Økning i ALT er et tegn på at leveren er belastet. For disse sammenhengene er det ikke klart om det er PFOS og PFOA som er årsaken til økningen, eller om sammenhengen er påvirket av individuelle forskjeller i utskillelse og reopptak av gallesyrer og PFAS.
Det er mulig at høye PFOS- og PFOA-nivåer hos mor i svangerskapet er årsak til noe lavere fødselsvekt hos barn, men denne reduksjonen er liten og foreløpig av uklar helsemessig betydning.
En lang rekke andre helseeffekter er undersøkt i befolkningsstudier. EFSA (2018 og 2020) fant at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å trekke konklusjoner om andre årsakssammenhenger enn de som er beskrevet ovenfor.
Kilder:
NTB, FHI og forskningsartikkel i International Journal of Hygiene and Environmental Health:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1438463923000901?via%3Dihub
Relaterte saker:
