Økologisk mat − en investering for fremtiden

Selv om det koster litt mer, er det veldig mange godt dokumenterte grunner til å velge økologisk mat. Å kjøpe økologisk mat kan sees som en investering for miljøet og naturen, for dyrene, for fattige i utviklingsland og for en bedre fremtid.

Det er kjent at økologisk matproduksjon er bedre for miljøet, naturen og dyrenes velferd og helse enn konvensjonelt produsert mat. Men har du tenkt over at det også er bedre for helsen din? Økologisk mat har ingen rester av giftstoffer eller kunstige tilsetningsstoffer som tar knekken på livsviktige mikrober i tarmfloraen vår. Samtidig har økologisk mat som regel en mer verdifull sammensetning av næringsstoffer enn annen tilsvarende mat.

Visste du at økologisk matproduksjon er mye bedre for fattige bønder i utviklingsland? Eller at økologisk landbruk faktisk er mer lønnsomt for bønder dersom de gjør det på riktig måte?

Salget av økologisk mat har økt de siste årene, men de fleste kjøper «vanlig» mat i god tro om at det er like trygt og bra. For det første er det ikke sant, og for det andre er det mange andre grunner enn næringsinnhold som gjør at økologisk mat er bedre for alt liv på jorda.

Et stort problem med konvensjonell matproduksjon er at grenseverdiene for hva som er tillatt av sprøytemidler, stadig øker på grunn av press fra næringsindustrien. Forbruket av sprøytemidler har økt ekstremt de siste årene, selv om det blir stadig færre gårder. Det er urovekkende at norske medier ser ut til å ignorere dette.

Mange klager på at økologisk mat er dyrt, men mye økologisk mat nærmer seg nå samme prisnivå som annen mat. Husk at det er vi som forbrukere som har makten, for dersom stadig flere kjøper økologisk mat, synker prisene. Vi kan se på det som en investering for fremtiden.

Mye mindre giftstoffer

I konvensjonelt dyrket mat er det rester av sprøytemidler som kroppen må uskadeliggjøre ved å bruke antioksidanter. I økologisk mat er det ikke tillatt med syntetiske sprøytemidler.

Både EU og Mattilsynet i Norge legger stadig opp til mangedoblinger av giftgrensene i vanlig landbruk og i vanlige matvarer. Fra 2008 til 2011 økte forbruket av sprøytemidler i Norge med 36 tonn, selv om hvert tredje norske gårdsbruk har blitt nedlagt siden 1999. Samtidig har Bioforsk i flere år påvist at halvparten av alle gårdsbrønner i Norge har rester av sprøytegift. Flere steder er funnene langt høyere enn vannverkenes grenseverdi. Noen av giftstoffene i drikkevannet blir værende i opptil 30 år. Dette er svært urovekkende, ifølge mange norske forskere.

I økologisk mat er det ikke tillatt med syntetiske sprøytemidler.

Ingen sprøyter maten med gift for at den skal bli sunnere, velsmakende og mer næringsrik. Man dreper ugress, insekter og skadedyr i plantenes nærhet med kjemikalier for å få mindre arbeid, større avling og mer penger, skriver Nils Geelmuyden i Sannheten på bordet(2013).

Minst 94 prosent av økologiske matvarer er helt uten spor av syntetiske sprøytemidler, ifølge et stort europeisk forskningsprogram kalt Quality Low Input Food (QLIF) fra 2009 som pågikk i over fem år. Rapporten viser at økologiske grønnsaker inneholder inntil 50 prosent mindre nitrat enn vanlige grønnsaker. Økt innhold av nitrat kan danne kreftfremkallende nitrosaminer i en tarmflora som er usunn fra før som også får i seg for lite antioksidanter, spesielt C-vitaminer. Høyt nivå av nitrater er dessuten relatert til diabetes og Alzheimers.

Økologisk dyrket korn har et vesentlig lavere innhold av flere helsefarlig muggsopp og soppgifter, ifølge Felleskjøpet. En britisk metastudie fra Newcastle viser at det er inntil 50 prosent lavere nivåer av det giftige tungmetallet kadmium i økologisk mat, for å nevne noe.

Tarmhelse og immunforsvar

Når frukt og grønt blir sprøytet, blir muggsopp og bakterier drept. Sprøytemidler og kunstige tilsetningsstoffer, spesielt kunstige konserveringsmidler, bidrar også til å ta livet av de livsviktige mikrobene i tarmene våre. Ingen av disse stoffene spør hvilke bakterier som er hensiktsmessige for oss, og hvilke som er skadelige, før de dreper dem.

Når vi vet at rundt 70 prosent av kroppens immunforsvar sitter i tarmene og bakteriefloraen, er det lett å forstå at sprøytemidler og syntetiske konserveringsmidler påvirker immunforsvaret negativt.

Sprøytemidler i konvensjonell landbruksjord gjør at naturlige mikroorganismer i jorda dør, slik at jorda blir mindre porøs og gir dårligere grunnlag for utvikling av planterøtter. Mineralene i jorda blir dermed ikke organiske, noe som vil si at kroppen ikke kan ta dem opp i kroppen når vi spiser dem.

Mer næringsstoffer

En del personer fra offentlige instanser har gått ut i media og hevdet at sprøytet mat er like sunn og trygg som annen mat, selv om det meste av internasjonal forskning viser det motsatte.

Økologisk mat har et høyere innhold av mineraler, vitaminer, antioksidanter og omega-3 enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker, ifølge QLIF-rapporten nevnt ovenfor. Den viser også at økomat har lavere innhold av tungmetaller og sprøytemidler enn annen mat.

Prøvetakninger i Chicago viser at epler, poteter, pærer, hvete og mais som er økologisk dyrket, i gjennomsnitt inneholder 63 prosent mer kalsium, 78 prosent mer krom, 73 prosent mer jern, 118 prosent mer magnesium og 125 prosent mer kalium.

Innholdet av selen i økologisk dyrket mat er i gjennomsnitt 372 prosent høyere enn i tilsvarende mat som er dyrket konvensjonelt, ifølge en metaanalyse av 41 studier fra 2001. For krom, jod og molybden er tallene henholdsvis 86, 50 og 152 prosent.

En fransk undersøkelse viser at økologiske tomater inneholder 30 prosent mer C-vitamin. Økologiske appelsiner inneholder også 30 prosent mer C-vitamin enn de vanlige, selv om de økologiske var mindre, ifølge en undersøkelse i USA.

Egg fra høns som går ute på gress, har opptil 40 prosent høyere næringsinnhold og 400 prosent mer omega-3 enn egg fra ordinært landbruk. Dette gjelder kun egg fra økologiske høns, ikke egg fra frittgående høner.

Gresspisende dyr fra økologiske gårdsbruk har en sunnere sammensetning av fettsyrer enn konvensjonelle kyr. Det er påvist at hvis forholdet mellom omega-6 og omega-3 i kjøtt overstiger 4:1, kan man utvikle helseproblemer. Gresspisende dyr har et forholdstall på rundt 3:1, mens dyr som får korn som fôr, har et forholdstall på over 20:1. Kjøtt fra gresspisende storfe har høyere nivåer av A- og E-vitamin samt høyere innhold av antioksidantene glutation og superoksid dismutase (SOD), som er med på å beskytte kjøttet.

Mer antioksidanter

En stor metaundersøkelse av 343 studier publisert i British Journal of Nutrition i 2014 opplyser at det er inntil 60 prosent høyere innhold av antioksidanter i økologisk frukt og grønt enn i tilsvarende frukt og grønt som er konvensjonelt dyrket. QLIF-studien nevnt ovenfor viser at innholdet av antioksidanter i økologisk mat er 40 prosent høyere enn i tilsvarende konvensjonelle varer. Det er blant annet høyere nivå av flavonoider, fenoler og salisylsyre. Enkelte økologiske epler inneholder 100 ganger så mange immunforsvarsbyggende stoffer som Golden Delicious-epler.

Det er kjent at planter med mye antioksidanter har et sterkt og godt immunforsvar. Planter med lite antioksidanter har et svekket immunsystem. Det samme gjelder oss mennesker. Vi vet at flere av antioksidantene i frukt og grønt gir økt beskyttelse mot kreft, sykdom og for tidlig aldring.

Når planter sprøytes med giftstoffer, svekkes deres eget immunforsvar fordi de ikke trenger å utvikle det selv. Økologisk frukt og grønt har mer antioksidanter fordi de vokser saktere og ikke får kunstig beskyttelse, så derfor må de også kjempe mer for å overleve. Maten utvikler dermed mer motstandskraft.

Mindre tilsetningsstoffer

Boken «Takk for maten» (2015) er et veldig grundig arbeide av Eva Fjeldstad.

Syntetiske fargestoffer, søtningsmidler, aromastoffer og konserveringsmidler er forbudt å bruke i økologiske matvarer. Økologiske matprodusenter tillater kun 47 av de 400 e-stoffene som brukes i andre matvarer. Alt dette er naturlige stoffer.

Kunstige tilsetningsstoffer, spesielt antimikrobielle konserveringsmidler, er helseskadelige blant annet fordi de dreper tarmbakterier. Vi får i oss flere gram daglig av disse ved å spise vanlig norsk mat, ifølge Eva Fjeldstad, forfatter av boken Takk for maten? (2015).

Forskere har funnet ut at en del tilsetningsstoffer øker problemene for barn med ADHD, uro og konsentrasjonsvansker. Enkelte mennesker reagerer allergisk på flere av de mest brukte stoffene, som aspartam og natriumglutamat. De er sterkt koblet til økt sykdomsfare i flere studier.

Høy dyrevelferd

Når det gjelder kjøtt, egg, melk og laks, er dyrevelferd et av de aller viktigste argumentene for å velge økologisk mat.

Kyr, griser og kyllinger på vanlige gårder lever som regel trangt i små binger og bur uten tilgang til åpen himmel og sol. Griser på mellom 50 og 85 binger har bare krav på litt over en halv kvadratmeter plass. Det fører til blødninger, bakteriedannelser, verkebyller, benskader, deformiteter og lammelser. Alle dyr i vanlig kjøttproduksjon får kraftfôr i større eller mindre grad. I Norge er både genmanipulert soya og genmanipulert mais godkjent for bruk i dyrefôr, men dette er forbudt på økologiske gårder. Hvilke helsekonsekvenser dette har, er ukjent, men sikkert er det at dyrene får i seg sprøytemiddelgift via maten de spiser.

Økologiske husdyr lever under forhold som stemmer mest mulig med deres naturlige adferd og behov. Derfor skal alle få gå ute i frisk luft og velge selv når de vil være ute eller inne. De får økologisk artstilpasset fôr og gode plassforhold både ute og inne, noe som gjør dyrene sunne og gir dem et godt immunforsvar.

Øko-kyr er oftere ute på beite og de spiser mye økologisk grovfôr. På grunn av større biologisk mangfold med flere ulike plantevekster som kløver, urter og belgvekster har øko-kyr et mer variert kosthold som gir sunnere melk med gunstigere fettsyresammensetning og høyere andel omega-3-fettsyrer. Økologiske kalver er de eneste kalvene i Norge som har krav på å die moren etter fødselen.

Oppdrettslaks og -ørret er et kapittel for seg selv. De lever ikke under naturlige forhold, har svært lite plass og er plaget med mye sykdom. Laksen får 70 prosent soya i fiskefôret og inneholder mindre omega-3 enn før. Den sprøytes med giftige plantevernmidler, lusemidler og giftige antioksidanter. Velg heller villaks, villørret eller økologisk laks, og spør etter det om du ikke finner det i butikken.

Mye bedre for hønene

Eggekartonger merket med «frittgående høner» betyr ikke at hønene levde lykkelig på enga, eller at hun i det hele tatt fikk gå ute og spise naturlig fôr. I Norge kan såkalt frittgående høns bo inne i en låve hvor det gjerne holdes over 7000 høns. Med ni høner per kvadratmeter og opptil fire slike kvadratmeterplasser i høyden er det ikke mye som ligner på det fine gårdsbildet du ser på kartongen. De tramper rundt i egen avføring og gis spesiallaget fôr. Egg fra «frittgående» høner har akkurat samme næringsverdi som egg fra burhøns. Ingen av hønene som lager Priors såkalte solegg, har fått gå ute i sola…

Økologiske høner, derimot, får gå ute så mye de vil. Inne i hønsehuset får de flakse med vingene, sandbade for å pleie fjærene, sove på en vagle, legge egg i et rede og om natten skal det være mørkt. Dyrefôret er selvsagt økologisk.

Verstingene

Noen typer frukt og grønt inneholder flere rester etter giftige sprøytemidler enn andre. Dem som er sprøytet mest, bør du erstatte med økologiske alternativer, oppfordrer Oikos – Økologisk Norge. I Norge er epler og jordbær blant matvarene som sprøytes mest.

Miljøorganisasjonen Environmental Working Group i USA utfører årlig en gjennomgang av 100.000 rapporter for å finne ut hvilke frukter og grønnsaker som har høyest innhold av kjemiske sprøytemidler. Epler har kommet på toppen av listen hvert av de fem årene de har fremlagt resultatet. Nektariner og fersken kom på andre- og tredjeplass i fjor. Deretter følger jordbær, druer, selleri, spinat, paprika, agurk, cherrytomater, sukkererter og poteter. Felles for dem er at de har en myk overflate som gjør at de absorberer mer gift.

Kaffe er en av de avlingene i verden som blir behandlet kraftigst med sprøytemidler, inkludert mange midler som er forbudt i Europa. Dette er et problem både for det biologiske mangfoldet og for helsa til dem som jobber med kaffen eller bor i nærheten av kaffeplantasjer.

Mer lønnsomt for bøndene

Økologisk landbruk er også bedre for bøndenes lommebøker, ifølge de to forskerne David Crowder og John Reganold ved Washington State University.

I en metastudie av 44 forskningsrapporter, som omfatter 55 avlingstyper i 14 land spredd over fem kontinenter, viser de at økologiske bønders fortjeneste er vesentlig større enn tradisjonelle bønders. Selv om økologiske åkre gir 10–18 prosent mindre avling, er økologiske bønders pristillegg 29–32 prosent høyere. Forskerne fant også ut at økologisk landbruk ville beholdt lønnsomheten selv om prisene på varene skulle falle betydelig. Selv med et pristillegg på kun fem prosent, er økologisk like lønnsomt som konvensjonelt.

Regneeksempler fra NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) og Bioforsk viser også at økologisk kornproduksjon gir økt lønnsomhet i forhold til vanlig produksjon, selv med lavere avlingsnivå. Rundt 60 prosent av økologiske bønder mener at lønnsomheten i økologisk dyrkning er like bra eller bedre enn konvensjonelt, ifølge en rapport fra NILF.

Økologisk mat er altså bedre ikke bare for miljøet, naturen og dyrene – det er også bedre for helsen vår, bøndenes økonomi og fattige land. Da er det bare prisen det står på for folk flest. Som sagt: Jo mer vi etterspør og kjøper økologisk mat, jo mer salg og jo gunstigere priser. Det er en god investering for en bedre fremtid.

10 grunner til å velge økologisk mat

Økomat er uten sprøytemiddelrester, syntetiske tilsetningsstoffer eller matsminke. Økologisk mat er også garantert produsert uten genmanipulering. Dyrene har det mye bedre og det blir rikere natur og renere jordsmonn og vann med økologisk landbruk.

1. Du får mat uten rester av giftige sprøytemidler.

2. Maten har mer antioksidanter, næringsstoffer og tørrstoffer, som ofte også gir bedre smak.

3. Du får rene varer uten kunstige tilsetningsstoffer.

4. Dyrene har det mye bedre, med mer plass og tilgang til utearealer med friskt gress og sol.

5. Drikkevannet vårt holdes rent.

6. Du bevarer en rik og ren natur med stort biologisk mangfold.

7. Du bevarer pollinerende insekter.

8. Det er totalforbud mot genmanipulert mat, også i dyrefôr.

9. Ø-merket står for grundig kontroll av matproduksjon.

10. Økologi er gunstig for utviklingsland.

Artikkelen over ble første gang publisert i Medium utgave 3-2016.

Dirty Dozen – de mest sprøytede frukt og grønnsakene fra 2022. Kilde: EWG.org og Arnika.no

Hvilke grønnsaker sprøytes mest?

Hvert år lanserer Environmental Working Group (EWG) en «Dirty dozen» og «Clean fifteen»- liste over de mest og minst sprøytede frukt og grønnsakene. Årets lister (2022) ser du her.

Mengden plantevernrester i frukt og grønt produsert av konvensjonelt landbruk varierer både fra produkt til produkt og fra landene de er produsert i. Generelt finner vi færrest plantevernrester i norske produkter, litt mer i de som er dyrket i EU-land, og mer enn dette igjen i de som

Clean Fifteen fra 2022. Kilde: EWG.org og Arnika.no

er dyrket i resten av verden.

Når det gjelder «Clean fifteen» så betyr det ikke at disse er helt frie fra alle sprøytemidler, men er en indikator på hvilke råvarer som er minst sprøytet. Derfor trenger du i utgangspunktet ikke å kjøpe disse økologisk.

(Kilde: Arnika.no og EWG.org)