Skip to main content

− Fiks tarmen, og resten fikser seg selv!

Overskriften er ikke bare navnet på et kurs Margit Vea holder, men det sier også mye om hva hun brenner for å dele kunnskap om. Akkurat nå er hun opptatt av hvordan tarmhelse er forbundet med symptomer på long covid, og hun ønsker å hjelpe disse pasientene ved å tilby en retreat med tarmvennlig mat og kurs i tilberedning av slik mat.

Kostveileder Margit Vea elsker å dele sin kunnskap og inspirere andre om mat, ernæring og hvordan man tilbereder ren og tarmvennlig mat. Hun er en aktiv samfunnsdebattant, matkursutvikler og daglig leder av Margit Vea AS. I over 20 år har hun holdt matkurs, forelest om mat og helse og skrevet flere kokebøker. Margit var i flere år fast spaltist i Aftenposten Junior og hun er med i tre tv-programmer på Matkanalen: Kjøkkenpatruljen, Naturlig mat med Margit Vea og Hjemmelaga babymat.

Tidligere jobbet hun som diakonal medarbeider i Sjømannskirken, men på grunn av pandemien flyttet hun hjem til Norge, og nå bor hun permanent i Norge. Drømmen er å kunne drive mer med opplæring innenfor kosthold og kostholdsveiledning, og hjelpe mennesker som er kronisk syke.

Noe som utmerker seg spesielt med Margit er hennes evne til å ytre seg fritt om sine meninger om mat og helse, om vaksiner og ikke minst hva helsemyndighetene bør bli bedre på i sitt arbeid for å forebygge og behandle sykdom.

Long covid, ubalanse i tarm og ME

Akkurat nå er Vea spesielt opptatt av sammenhengen mellom det som heter «long covid» og dysbiose – en ugunstig ubalanse i tarmfloraen. Hun ser også dette i sammenheng med ME og kronisk utmattelsessyndrom.

Opptil 1 av 5 pasienter med covid-19 utvikler et sykdomsbilde som varer lengre enn 12 uker og long covid eller PASC. Kognitiv dysfunksjon er hovedsymptomet når tilstanden har vart mer enn 6 måneder. Sykdomsbildet har mye til felles med både posttraumatisk stresslidelse og kronisk utmattelsessyndrom. (Kilde: NHI)

− Mange forskere ser nå en sammenheng mellom dysbiose i tarmen og long covid. Det har vært mye urettferdig behandling av ME-pasienter – de har blitt beskyldt for at det sitter i hodet og at det er psykosomatisk, og så er det egentlig tarmfloraen som er problemet der også. Det er ikke så stor forskjell på dette og long covid – utmattelse, fatigue (tretthet) og long covid er mye er det samme. Det er ubalanse i tarmen og de har en overrepresentasjon av bakterier som produserer toksiner, altså toksiske bakterier. De får da grobunn, og jo mer ubalanse du har på forhånd, jo større risiko er det for å bli alvorlig syk, sier Vea.

Probiotisk mat fremfor antibiotika

Problemet med å behandle dysbiose i tarmen med antibiotika for å drepe ugunstige, sykdomsfremkallende bakterier i tarmfloraen er at det også dreper de gode bakteriene. I stedet anbefaler Vea å behandle det med probiotisk mat, probiotiske bakterier og et kosthold som fremmer en sunn tarmbiota.

− Probiotika i kostholdet har en veldig gunstig effekt. Det er dette som bør være medisinen. Og det aller beste er å lage denne maten selv, sier hun. For å kunne klare å tilberede slik mat selv, er det mange som trenger å gå på kurs. Mange også trenger starthjelp og motivasjon for å komme i gang, enten man er syk og utslitt eller ei.

− Pasientene er så slitne, de har ikke kapasitet til å gjøre det selv. De tar bare imot det de får, men medisiner er ingen langsiktig god løsning. Vi må ta tak i årsaken – det at tarmen er i ubalanse, sier Margit.

Tidligere har hun spurt ledere i hjemkommunen sin Karmøy om de er interessert i å samarbeide om behandling for ME-pasienter. Men det var de ikke, og det ble ofte sagt at symptomene var psykosomatiske. Endringen nå er at flere innen helsevesenet begynner å innse at tarmens helsetilstand også er viktig å ta hensyn til.

«Probiotika i kostholdet har en veldig gunstig effekt. Det er dette som bør være medisinen. Og det aller beste er å lage denne maten selv.»

Retreat for å restituere tarmen

Høsten 2022 satte Margit i gang en spleis med psykoterapeut Eva Cudrio, for å kunne gjennomføre en ukes retreat for mennesker med symptomer på long-covid, ME, en annen form for utmattelse, eller store problemer med mage og tarm.

Her får pasientene lære å lage mat selv, og man har kontroll over hva de spiser. De får komme inn i en god og sunn rytme, slik at de får et mye bedre utgangspunkt til å ta vare på seg selv når de reiser hjem. Forhåpentligvis får de også mer energi og merker litt bedring i løpet av retreatoppholdet.

Flere studier viser at endring av kosthold og forsøk på å restituere tarmen gir gode resultater. En norsk studie med forskere på Rikshospitalet i Oslo knytter respiratorisk dysfunksjon etter covid-19 med endret bakterieflora i tarmen. Nyere studier tyder på at alvorlig SARS-CoV-2-infeksjon kan svekke tarm-blodbarrieren, som gir økt lekkasje av uheldige bakterier og toksiner som de produserer. Mennesker som sliter med utmattelse og ME har lignende symptomer. Med hjelp av kosthold, stressmestring og ev. tilskudd, helhetlig tilnærming, kan man bedre, og i flere tilfeller gjenopprette, en sunn balanse i tarmfloraen.

− Forskere vi har vært i kontakt med er enige i at en diett som bidrar til å bygge opp floraen i tarmen burde vært tilbudt disse pasientene, men sykehusene og forskerne har i dag verken ressurser eller kapasitet til å prioritere dette, skriver Vea på sin blogg.

Dette er grunnen for de oppretter spleisen. Alle pengene går til å støtte mennesker som vil ta ansvar for egen helse, som trenger hjelp til å komme i gang – enten fordi de er utmattet, syke eller bare mangler motivasjon og energi til å lage tarmvennlig og ren mat selv.

I første omgang vil de gjennomføre en retreat på Sandve på Karmøy, med seks mennesker som vil prøve ut mat som medisin, lære å lage sunn mat og hvordan de kan mestre stress i hverdagen. Dette er et prøveprosjekt. Hvis de får positive resultater, håper de at prosjektet kan inspirere både offentlige og private aktører til å støtte lignende retreater fremover.

Probiotisk mat er best

− Den aller beste maten for tarmfloraen og immunforsvaret er probiotisk mat som fermenterte grønnsaker og  melkesyregjæret mat og drikke, sier Margit Vea. Det er for eksempel kimchi, kefir, vannkefir og yoghurt uten sukker. Hun holder kurs om tilberedning av slik mat, både på nettet og med fysisk oppmøte. Foto: Thor Brødreskift

Den aller beste maten vi kan spise både for den livsviktige tarmfloraen, immunforsvaret og resten av kroppen er ifølge Vea fermenterte grønnsaker og spesielt fermentert kål. Dette kalles også probiotisk mat fordi maten inneholder gode melkesyrebakterier. Probiotisk mat er også enzymrik, næringsrik og verdifull fordi opptaket og biotilgjengeligheten av næringsstoffer er veldig bra.

− Kimchi er helt fantastisk, og også vannkefir, melkekefir og tykkmelk hvis du tåler melk, samt kombucha, tørket kjøtt og fermentert ost. Gammelost er tradisjonskost hos oss, sier hun. Kimchi er en koreansk rett med fermenterte grønnsaker og du finner oppskrift på medium.no og også en norsk variant på margitvea.no.

For å få en sunn tarmflora er variasjon og mangfold i kostholdet veldig viktig. Biola er for eksempel ikke noe hun anbefaler å gi hver dag til barn, fordi den inneholder kun noen få familier med probiotika og da kan det bli for mye av en sort og for lite av andre.

Den verste maten er ferdigmat som er kraftig prosessert, og også mat som inneholder mye tilsetningsstoffer, sprøytemidler og mye hvitt sukker. Slik mat er veldig skadelig for tarmfloraen. Lite fiber, mye sukker, prosessert mat og næringsfattig mat kan gi næring til at ugunstige bakterier og gjærsopp vokser i tarmen. Dette kan igjen føre til et skadet økosystem i tarmen.

Sår og lekkasjer i tarmene

Når du har ubalanse i tarmfloraen, har du lett for å få et veldig tynt slimlag langs tarmveggen som skal beskytte oss. Dette er en del av førstelinjeforsvaret vårt hvor immuncellene slår til og er aktive.

− Dette slimlaget blir redusert hvis du har mye toksiske bakterier eller parasitter i tarmene. Da blir det spist opp og tynt, og de små tarmtottene er utsatt. Når det blir sår i tarmveggen, blir det fort lekkasje i tarmen. Og når det blir lekkasjer mellom tarmtottene, passerer ufordøyd mat og toksiner gjennom tarmveggen. Det skaper selvfølgelig problemer når vi får partikler i blodet som ikke skal være der. Da reagerer immunforsvaret på det og går til angrep, og dette trigger autoimmune sykdommer, forklarer Vea.

Kraft er plaster for tarmen

Tarmveggen er altså utrolig viktig for immunforsvaret vårt, og god gammeldags kjøttkraft er legende og bra for slimhinnene i tarmene. Så hvis du har det som kalles «lekk tarm», dysbiose i tarmen eller irritabel tarm, har Vea råd om en god kraftkur som hun anbefaler.

− Kraft er som plaster for tarmen. Dette er spesielt viktig i begynnelsen for å hele (plastre) tarmen. Da får du lappet sammen og leget tarmen. Tarmcellene er bygd opp av proteinene vi får fra kraft. Det er også proteiner i kraften som hjelper til med å rense ut avfall. Å faste med vann og salt er i utgangspunktet også bra, men det er ikke alle som klarer det. Og det tar 2-3 døgn for slike celler å fornye seg. Kraft sammen med fett som lindrer og eventuelt urtete med ringblomst som leger sår er bra. Fokuser på alt som er sårhelende, anbefaler Vea.

Etter hvert kan man også spise kokt kjøtt. Etter noen dager kan du spise kokte grønnsaker, som er mye lettere å fordøye enn rå.

«Kraft inneholder fantastiske næringsstoffer, mange vitaminer og mineraler som vi trenger. Den inneholder verdifulle proteiner, blant annet kollagen som bygger opp bindevev og skjelett. I tillegg gir kraft en god smaksopplevelse. Kraft fremmer god fordøyelse og godt immunforsvar. Den restaurerer skader, betennelser, ødelagte slimhinner i tarmen og forebygger mageknip. Kraftfull mat gir mer energi, styrke, spenst og større muskelmasse.

Noen registrerer at hår og negler blir tykkere, huden friskere og penere. Enkelte opplever bedre søvnkvalitet og sover også bedre.»

Dette skriver hun i det flotte heftet Styrk ditt immunforsvar: en oppskrift på bedre tarmhelse som hun selger på nettsiden sin. Her er gode og konkrete råd og oppskrifter for en kur på 6 stadier for å restituere tarmen, med oppskrifter til hvert stadium.
NB: De som har problemer med galleblæra bør være forsiktig med kraft som inneholder mye fett. Ta eventuelt bort fettet som legger seg øverst i glasset.

Kostholdet Margit Vea anbefaler i store trekk:

  • Hjemmelaget mat laget fra bunnen.
  • Ren og økologisk mat så langt det lar seg gjøre, blant annet for å unngå sprøytemidler, kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler som skader tarmbiotaen.
  • Spis mer grønnsaker og frukt.
  • Fermenterte grønnsaker.
  • Melkesyregjærede produkter som kombucha, vannkefir, sukkerfri yoghurt, tykkmelk fra Rørosmeieriet og kefir.
  • Fiberrik og prebiotisk mat som gir næring til de gode tarmbakteriene.
  • Kraft av kjøtt og grønnsaker, gjerne økologisk hønsekraft som du lager selv.
  • Spis mye forskjellig mat – stor variasjon er viktig for mikrobiomet.

Slik lager du god kjøttkraft

For å lage kjøttkraft kan du bruke bein fra dyr og fjærkre: okse, kalv, rein, hjort, elg, svin og sau/lam, kylling, kalkun, rype, gås, and og høne. Du kan koke kraft på bein til overs fra middager med koteletter, kylling- og klubblår eller beinrester fra lammelår og får. Beinmarg er næringsrik og bidrar med smak og næring. Kraften kan fint fryses og brukes i supper og gryteretter.

Foto: Shatham172/Shutterstock.com
  1. Legg knoker og bein i en stor kjele og fyll på kaldt vann til det dekker beina. Kok opp og skum av urenheter. Oppvarmingen trenger ikke gå fort, gjør det heller sakte slik at du har kontroll over temperaturstigningen slik at det ikke plutselig fosskoker.
  2. La kraften stå og trekke på 90 °C i 8 til 48 timer – jo lengre jo bedre! Noen setter komfyren på svak varme, andre lar kjelen stå i ovnen på 80–90 °C. Kollagen løser seg opp under kokepunktet og blir til gelatin. Koker du kraften for hardt, kan kraften bli uklar. Hvis du ikke vil ha platen på over natten, anbefaler Margit å kjøpe en wonderbag på nettet. Hvis du koker kraft på bein med kjøtt eller hel høne, kan du ta ut kjøttet når det er mørt, etter cirka 2−4 timer. Plukk kjøttet fra beina, og legg beina tilbake i kjelen.
  3. Sil av kraften fra de utkokte beina, og ha den i passende emballasje, glass er best. Kraft i større emballasje må kjøles raskt ned for å bevare holdbarhet og unngå bakterievekst. Sett gjerne emballasjen i oppvaskkummen med kaldt vann og rør i kraften.

Når bindevev fra kjøttbein får trekke lenge nok, løses kollagenet opp og blir til gelatin i kraften. Hvis kraften stivner når den avkjøles, er det et tegn på at den inneholder mye gelatin. Kalsium, fosfor, jern og andre mineraler som magnesium, kalium og svovel løses opp i vannet når kraften får koke lenge nok.

Kilder:

  • Margit Veas nettside og blogg som har mye god informasjon, tips, oppskrifter og kurs: margitvea.no
  • Artikkel på nhi.no om langvarig covid – long covid
  • Oppskrift på bedre tarmhelse – et nedlastbart oppskriftshefte med råd for å behandle et indre økosystem i ubalanse, oppskrifter og ukemenyer. Det koster kr 125,- og da får du også medlemsskap i Facebook-gruppen Oppskrift på bedre tarmhelse.

 Andre anbefalte ressurser:

Relaterte saker:


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode