Det har langt ifra vært en optimal høst for unge voksne og studenter, men heller ikke for alle voksne og eldre. Unge sliter med å takle koronahverdagen og flere studenter skriver innlegg om ensomhet, men det er også mange voksne og eldre som sliter mer med ensomhet og isolasjon nå.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 79.000 nordmenn om hvordan de vurderer sin psykiske helse og livssituasjon etter koronautbruddet. I juli i år oppgav hele én av fire nordmenn (26 %) at de opplever nåværende livssituasjon og hverdag som psykisk belastende som følge av endringer i hverdagsrutiner knyttet til konsekvenser av koronautbruddet. Nærmere seks av ti nordmenn (57 %) sier de savner mer kontakt med andre mennesker.
Nå som julen kommer er det mange som føler at ensomheten og ensomhetsangsten sniker seg innpå, spesielt hvis man er redd for at man ikke kan få besøk eller ikke kan dra på besøk til sine nærmeste på grunn av strengere smittevernstiltak. Restriksjonene blir naturligvis ekstra belastende for mennesker som allerede bor alene eller er aleneforeldre.
Man trenger absolutt ikke å bo alene eller være uten partner for å føle seg ensom. Selv om det å bo med andre og sosiale aktiviteter kan forebygge ensomhet, kan ensomhet oppstå i samvær med familie og venner hvis man ofte føler seg usynlig, oversett eller når man ikke blir skikkelig lyttet til, respektert eller tatt på alvor.
Noen foreldre og familier har vært så opptatt av barn og jobb en periode at de ikke har prioritert å ta vare på det sosiale nettverket sitt. Korona-restriksjonene har ikke akkurat vært stimulerende for å pleie og forbedre dette nettverket, selv om det har åpnet opp for mer kontakt via digitale videomøter. Slike møter vil aldri bli det samme som å møtes fysisk, selv om det har vært en god hjelp for å opprettholde kontakten med andre.
Skadelig for helsen
Vi vet at følelsen av samhørighet med andre mennesker er essensielt både for vår fysiske og psykiske helse. Flere studier, blant annet en studie utført av Velferdsinstituttet NOVA, viser at de som føler seg ensomme har større risiko for fysiske helseproblemer som følge av stress, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og for tidlig død. Et godt sosialt nettverk styrker helsen vår ved å motvirke negative effekter av stress, belastninger, tungsinn og sorg, og ved å skape en følelse av fellesskap, glede, later og gode følelser. I tillegg stimulerer økt samvær med andre til en sunn livsstil og mer fysisk aktivitet.
Ensomhet har vært beskrevet som like farlig for helsen som røyking, og dobbelt så farlig som overvekt. Det koster samfunnet enormt med penger. Stadig flere beskriver nå ensomhet som en pandemi som over tid er drevet frem av ulike sider og endringer i samfunnet vårt, blant annet forfatteren Noreena Hertz i sin bok Ensomhetens århundre. Hun skriver at tallene på antallet ensomme over hele verden er overveldende og skremmende, og at de øker. «Norge er et av landene i verden der flest bor alene. Så mange som 3 av 5 voksne amerikanere oppgir selv at de er ensomme og 6 av 10 briter føler seg ensomme på jobben». Hun fortsetter:
«Dette er ensomhetens århundre, men slik trenger det ikke å være. Vi har fremtiden i våre hender.»
Så hva kan vi gjøre for å motvirke og forebygge ensomhet, både for oss selv og våre medmennesker? Hennes og psykologers fremste råd er å forebygge ved å vise vennlighet mot hverandre og bidra til å bygge gode fellesskap. Alt som splitter oss, alt som skaper polariseringer og motsetninger mellom oss er virkelig ikke smart å bruke energi på. I stedet for å lete etter hva som skiller oss og gjør oss forskjellige, kan det være smartere å finne ut hva vi har til felles og hva som kan forene oss om noen store, gode og felles mål.
Vis interesse og ta initiativ
Noe av det beste vi kan gjøre for å motvirke og behandle ensomhet er å vise genuin interesse, vennlighet og åpenhet for andre mennesker og deres liv. Da tar vi selv initiativ til kontakt med dem ut ifra et rent og ubetinget ønske om godhet for dem, altså et ønske som ikke er styrt av egoistiske motiver.
Les gjerne en tekst om refleksjonskortet «Vennlighet» her: Den beste kuren mot ensomhet
Det verste du kan gjøre er å fortsette å synes synd på deg selv og klandre andre mennesker for å ikke ta kontakt med deg eller for å ikke bry seg. Sannheten er at de helt sikkert bryr seg om deg og liker deg, men det kan være tusen grunner til at de ikke tar kontakt.
Livet er travelt for mange, ufrivillig eller ei, og med mye å gjøre og følge opp (barn, jobb, foreldre, helseplager og mye ansvar), så er det lett å glemme eller miste overskudd til å ta kontakt med andre utenom de aller nærmeste. Derfor hjelper det ofte ikke så mye å bare sitte og vente på at andre skal ta kontakt.
Hvis du vil føle mer samhørighet med venner og familie, skal du prioritere det ved å begynne å ta kontakt og søke kontakt med de du ønsker mer tid med. Ring gjerne en god venn, en i familien eller en annen du har tillit til, først og fremst for å spørre hvordan de har det og eventuelt om det er noe du kan hjelpe dem med – om du har tid og overskudd til det. Snakk om alt som kan forsterke gode vennskap, følelsen av nærhet og samhold. Kanskje dere kan bli enige om noen faste tidspunkt for å ringe hverandre eller videochatte? Jo mer du tar initiativet til å bygge gode relasjoner, jo mer vil komme tilbake til deg i form av at andre også bryr seg mer om deg og tar kontakt.
Hvis du har noen vanskelige relasjoner, prøv å gjøre det du kan for å skvære opp, tilgi og gå videre. Noe av det verste for oss er å gå og bære nag til andre og være bitter. Når du har prøvd ditt beste for å få et vennskap til å holde uten at det fungerer, kan det være du må ut for å finne og bygge nye vennskap.
Rammes du ofte av ensomhetsfølelsen uten å helt forstå hvorfor, kan det være lurt å gå litt i seg selv for å prøve å finne ut hvorfor det ble slik. Har du en ubehandlet sosial angst, eller ble du såret eller sviktet som barn uten at sårene er helet? Har det skjedd ting senere i livet som kan ha bidratt til ensomheten? For å få svar og hele sårene, kan det være en god idé å oppsøke profesjonell hjelp via fastlege og psykolog, en psykoterapeut eller en kroppsterapeut med et helhetlig, psykologisk og eventuelt spirituelt fokus – for eksempel en rosenterapeut eller en psykosynteseterapeut.
Les også: Har du ensomhetsangst?
Frivillighet og hobbyer i fellesskap
Mange psykologer anbefaler frivillig arbeid som en mulig vei ut av ensomheten. Sjekk gjerne Frivillig.no og søk på din hjemkommune eller oppsøk Frivillighetssentralen i din kommune. Veldedighet, frivillig innsats og dugnad er en sikker mulighet til å knytte nye bekjentskaper og etter hvert nye vennskap. Hva med å for eksempel bli besøksvenn i Røde Kors, jobbe i den lokale gjenbruksbutikken eller bidra til å hjelpe en småbarnsfamilie gjennom Home-Start Familiekontakten?
Muligheten til å dyrke sine hobbyer sammen med andre i organiserte aktiviteter er en annen god idé. Hva med å bli med i en lokal turgruppe, leseklubb eller strikkeforening? Ofte blir slike grupper startet gjennom Frivillighetssentralene i de ulike kommunene. Søk gjerne opp hobbygrupper på Facebook for å komme i kontakt med andre med felles interesse som deg.
Et annet tips er å tenke tilbake på årene som har gått, og kontakte en gammel bekjent eller venn du ikke har hatt kontakt med på årevis. Ta gjerne en tur på Facebook og sjekk ut gamle studievenner, klassevenner eller tidligere kolleger. Kanskje kan en hyggelig kommentar om noe lede til noe mer?
10 råd mot ensomhet
- Snakk om det som bekymrer deg med en venn, partner eller en i familien du kan betro deg til. Det verste du kan gjøre er å holde det for deg selv. Vær åpen og personlig ovenfor minst én du har tillit til. Oppsøk legen din, en psykolog eller terapeut om du trenger profesjonelle å drøfte problemene dine med.
- Del positive erfaringer eller opplevelser med andre, og snakk om dette og le sammen.
- Hold på gode rutiner, som å legge deg til en fast tid hver dag. Sørg gjerne
- Hold hjernen opptatt. Det er sunt å kjede deg, men det er bra å holde hjernen i gang ved, for eksempel ved å lære deg noe nytt.
- La deg ikke styre av frykt og angst for å bli avvist eller ikke akseptert. Forsøk å ta initiativ til kontakt.
- By på deg selv og på de kontaktene du allerede har. Forsøk å fokusere på hvordan andre rundt deg har det, mer enn på egen følelse av ensomhet.
- Om du har en interesse eller hobby, forsøk å pleie denne i et fellesskap med andre der det er mulig. Oppsøk gjerne organiserte fritidsaktiviteter, organisasjonsarbeid og frivillig arbeid for eksempel via Frivillighetssentralen eller besøkstjenesten i Røde Kors. Her kan du se en lokal oversikt der du bor: Frivillig.no. Se også Selvhjelp Norge.
- Lag avtaler eller rutiner for å ta kontakt eller treffe de samme personene flere ganger på rad. Slik oppretteholder du gode relasjoner og fremmede kan på sikt bli venner.
- Bruk internett. Spesielt der du tidligere har hatt gode relasjoner, er det fint å kunne ta opp igjen kontakten via sosiale medier. En dag kan dere avtale å ringes eller videochatte via Facetime, Skype, Zoom eller lignende. Avtal gjerne faste tider der dere ringes/møtes via nettet eller helst fysisk når det er mulig.
- Ikke ha for høye krav til vennskap, og i alle fall ikke til nye vennskap. Det tar tid å skape nære relasjoner.
Kilder: helsenorge.no, Sundhetsstyrelsen
Les også:
12 praktiske tips for å finne veien ut av mørket
Ensom i julen? Slik unngår du ensomhet på jul- og nyttårsaften (terapivakten.no)
