Samefolkets dag, også kalt samenes nasjonaldag, er en offisiell markering og flaggdag som ble vedtatt på Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland.
Datoen 6. februar er valgt til minne om det første samiske landsmøtet, som ble innledet 6. februar 1917 i Metodistkirken i Trondheim. Dette var den første gangen samene var samlet for å jobbe for felles samiske saker over landegrensene. Møtet er ett av de fremste historiske symbolene på felles politisk kamp for samer på tvers av riksgrenser og interne skillelinjer.
Dagen ble feiret for første gang i 1993, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Stadig flere har blitt med i feiringen og markeringene har blitt stadig større. Nå feires dagen også på skoler og i barnehager landet rundt. Barn fargelegger det samiske flagget og får smake på tradisjonell samisk mat, som for eksempel Gáhkku – samisk brød. Noen steder får man kanskje smake kokt reinkjøtt, biđus (kjøttgryte), blodpannekaker eller reinsdyrtaco.
Viktige stikkord for feiringene er god mat og feststemning! Her kan du se hvordan dagen feires i ulike deler av landet: Slik feires samenes nasjonaldag der du er (NRK Sápmi)
Flagget
Det samiske flagget er et viktig symbol for feiringen av den samiske nasjonaldagen. Flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Det ble godkjent 15. august 1986 av den 13. nordiske samekonferansen. Siden 2003 har samefolkets dag den 6. februar vært offisiell flaggdag i Norge, da selvsagt med bruk av det samiske flagget.
Nasjonaldagen og det samiske flagget er to av fire offisielle samiske symboler. De to andre er samefolkets sang og nasjonaljoiken Sámi eatnan duoddariid («Samelands vidder») av Nils-Aslak Valkeapää.
Her kan du lese mer om samenes nasjonaldag og samiske symboler: sametinget.no
Samefolkets sang
Samefolkets sang Sámi soga lávlla synges i offisielle markeringer av samenes nasjonaldag. Tittelen betyr «sameslektens sang» og sangteksten er opprinnelig et dikt skrevet av Isak Saba (1875–1921) fra Unjárga i Øst-Finnmark.
Her er en norsk gjendiktning av den samiske nasjonalsangen av Jacob Børretzen:
Langt mot nord under Karlsvognen sakte stiger Samelandet: Vidde seg bak vidde strekker, sjø ved sjø hvor øyet rekker. Lier, åser, snaue rabber hever seg mot himmelbrynet. Elver bruser, skoger suser, stålgrå, steile fjell-nes skyter mot det ville hav seg ut.
Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte. Sameslekten dog av hjertet henger med sitt hjem og yrke. For en vandrer månen skinner, nordlys flimrer, stjerner tindrer. Reingrynt høres mellom krattet, sus og brus fra sjø og slette, pulkestøy langs vintervei.
Og når sommersolen gyller fjell og skoger, hav og strender, fiskere i gullglans gynger, gynger stilt på hav og innsjø. Gyllent glinser svømmefugler og som sølv de store elver. Staker glimter, årer glitrer, Folket under sang det farer gjennom stiller, stryk og foss.
Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mangeherjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter. Hill deg, seige samestamme! Hill deg, fredens rot og flamme! Aldri er der kamper kjempet, aldri broder-blod har runnet i den stille sameslekt.
Våre fedre før har seiret over dem som urett øvet. La oss også motstå, brødre, dem som vil oss underkue! Solens sønners seige avkom! Aldri skal du overvinne som ditt gyldne språk du vokter, husker dine fedres tale: Sameland for samene!
Relaterte saker:
Her er noen spennende artikler vi har publisert tidligere om tema relatert til samisk kultur og om mennesker med sterk samisk tilknytning:
Samisk sjamanisme: Noaidenes magiske kraft
Umesamisk multikunstner: Det er vi som tilhører naturen – ikke naturen som tilhører oss!
Sjaman vismann og læremester Ronald Kvernmo: En åndelig kriger
Åsa Márgget Anti: En kreativ samisk verdiveiviser
Om Heidi Greiner Den nakne sjamanen: Visdommen ligger klar i Universet
Astrid Ingebjørg Swart: Viderefører den hellige sjamanistiske arven
