Heidi står i dag selv i denne tradisjonen. Det gjør hun med kraft, humor og ydmykhet. Når jeg spør henne hva som var inngangsporten til sjamanismen, forteller hun at hun opplevde å fly ut av kroppen som 8-9 åring. Da «fløy» hun rundt i Lakselv, som var bostedet til familien hennes den gang.

Årsaken til at hun forlot kroppen på denne måten, var at hun ble utsatt for overgrep. Det var en beskyttelsesmekanisme, men etter hvert fikk hun evnen til å gjøre det med vilje. Det er en kjent sak at traumer kan forårsake sterke åpninger innen det åndelige, akkurat som mange kan ha omveltende erfaringer etter langvarige kriser eller nær-døden-erfaringer. Som barn trodde etter hvert Heidi at hun virkelig kunne fly, og fortalte dette blant annet til vennene sine. De krevde bevis, men da virket det jo ikke slik som hun hadde tenkt. Hun ler godt mens hun forteller dette. Heidi har både snakket og skrevet om sine erfaringer med å bli utsatt for overgrep som barn, og hun har dessuten vist fram en forestilling om temaet. Den gjorde forståelig nok sterkt inntrykk på publikum.

Oppveksten i Finnmark

I Heidis oppvekst i nord var det vanlig at man kjente til ulike folk som kunne hjelpe. «Lesere» ble disse helbredere gjerne kalt på grunn av at de ofte leste ulike formularer og bønner med kristen ordlyd og som regel helt stille. Det var langt mellom legene, og det kunne ta tid å få hjelp eller komme seg på sykehus. Derfor var det nødvendig å ha telefonnummeret til folk som kunne hjelpe på ulike vis, som for eksempel å stoppe blod.

«Det var viktig å ha telefonnummeret til en som kunne stoppe blødninger. Dette var en naturlig del av oppveksten min».
– Heidi Greiner

I voksen alder begynte Heidi i lære hos Ailo Gaup, og gikk blant annet sjamanskolen hans, Saivo Sjamanskole. Etter hvert ble hun også hjelpelærer på denne skolen noen år.

– Grunnen til at jeg begynte hos Ailo var for å lære å kontrollere alle opplevelsene mine. Jeg var ofte sanndrømt, og som barn ble dette etter hvert bevist for foreldrene mine ved at jeg drømte om en onkel som bodde i Bergen. Han kom innom og hilste på, pent kledd og med flosshatt. Dagen etter fortalte jeg dette, og litt senere fikk vi vite at han døde samme natta, forteller hun.

Heidi visste ikke helt hvordan hun skulle håndtere alle disse egenskapene, det å føle andres smerte og hele tiden ta inn ting fra folk rundt seg. Hun opplevde stadige å ha syn, kunne se hva som skjedde, og sykdom. Derfor ønsket hun å lære å beskytte seg og å klare og kontrollere kraften for ikke å ta inn alt mulig hele tiden. Ailo lærte henne dette. Slik forstod hun etter hvert at det å få beskjed om dødsfall var en indikasjon på at man skulle hjelpe vedkommende videre ved å gjøre veien til den andre verdenen lettere for dem.

TV og media

Heidi har flere ganger vært på tv. Det er undertegnede som minner henne på flere av disse programmene. Heidi synes å være mest til stede her og nå, men etter hvert kommer hun på noen morsomme minner. Hun ler når jeg minner henne på de mange tingene hun har gjort. Blant annet var hun med i programmet Migrapolis for mange år siden. Der renset hun et hus, og i programmet filmet de også hvordan hun satt ved siden av en person på trikken i Oslo og kunne kjenne at hun var forelsket. Kvinnen kunne straks bekrefte dette, faktisk var hun akkurat gått inn i et forhold bare to uker tidligere.

En gang var hun dessuten deltaker i beste sendetid på underholdningsprogrammet De Ukjente med Stian Barsnes Simonsen. Det gikk på lørdagskveldene. Da skulle man gjette hvilke yrke eller virke de ulike deltakerne hadde med publikum og to panel med kjendisgjester. For å vise om man var rett person til rett yrke, måtte deltakerne utføre noen av yrkets typiske oppgaver foran publikum. Slik ble det altså til at Heidi etter hvert ble testet ut som sjaman og fikk gjøre en behandling på trompetist Ole Edvard Antonsen. Han kommenterte umiddelbart at hun hadde uvanlig varme hender, og deretter forbløffet Heidi både Antonsen, publikum og programledere med å «ta inn» ulike smerter og temaer til «pasienten», som straks kunne bekrefte det hele.

Da jeg snakker med Heidi om dette, forteller hun litt om sin opplevelse.
– De spurte meg om jeg kunne gjøre dette på TV. Og jeg svarte at det kunne jeg, ler Heidi, og forteller at hun tenkte at hun har tillit.
– Jeg får vel den informasjonen jeg trenger.

Dette gjorde forståelig nok inntrykk på tv-seere over det ganske land, og ikke lenge etterpå var Heidi på helse- og livsstilsprogrammet «Puls», der de viste opptak fra seansen og intervjuet Heidi. Da var blant annet det store spørsmålet hva hun tok i betaling. Heidi står imidlertid sterkt på sin overbevisning om å ikke kreve betaling.

«Man skal ikke ta betalt for det man har fått i gave. Det fins en grunn for at man har fått en gave, og det er å hjelpe andre».
– Heidi Greiner

Ved en annen anledning trommet hun på Ni-timen på radio. Det var i forbindelse med sykkelløpet Andørja rundt i Ibestad kommune i Sør-Troms. Det var dårlig vær både dagene før og etter, men akkurat den dagen sykkelløpet gikk var det knallvær. Heidi forteller leende at hun fikk takkebrev fra rådmannen i kommunen etter dette. Hun lo så mye under sendinga at mange som tok kontakt etter dette innslaget kommenterte hennes gode humør!

Sjamanisme og kunstutstilling i Italia

Heidi har de siste årene stillt ut kunsten sin i Danmark, Oslo, Lakselv og Kirkenes. I 2018 deltok hun på et arrangement i regi av klesgiganten United Colours of Benetton. Det skjedde i Treviso i Italia. Der hadde hun et foredrag om sjamanisme og en kunstutstilling. Rett før hun dro oppdaget hun at hun ikke hadde tromme, så den måtte hun lage på hotellrommet i Italia! Ramme og skinn hadde hun med, og skinnet måtte hun klargjøre ved å bløte det opp. Til det brukte hun bidéet på hotellet, forteller Heidi, og tilføyer med perfekt timing at «den tromma ble dritbra!»

Det har vært en lattermild samtale, og når hun sier dette bryter vi unisont ut i hikstende latter begge to. Heidi forteller videre at hun jobber ut fra en sterk tro på at ting blir som de skal være. Tillit! Den sistnevnte tromma ble for øvrig senere gitt bort. Den fikk et fint mønster av et tre da skinnet tørket, og dette forsterket hun med å male over. Perfekt for en med etternavn Greiner!

Visdommen ligger i Universet

Heidi opplever også å få mange telefoner fra folk som ønsker hjelp. Det kan også angå både syke og døende, og er ofte sterke ting. Hun får svar «utenfra» og bruker blant annet en teknikk hun lærte av Ailo.

– Visdommen ligger i Universet. Den henger ned som tråder. «Det er bare å dra i trådene!», sa han. Den teknikken bruker jeg. Når du trenger det, henter du det. Dette er en av de viktigste tingene han lærte meg, sier hun.
Men Heidi er også inspirert av galskapen og latteren! Å tørre – å hoppe i det! Latter er både for å overleve og for å glede. Ved å tørre å gjøre ting, kommer nye åpninger.

– Det er alltid noen som er negative. «Æ bryr mæ ikke!». En kunstlærer sa at «noen må jo også male de stygge bildene, sier Heidi».
Hun tok dette som et kompliment og inspirasjon. Hun har alltid vært kreativ, malt, tegnet, sydd og laget klær. Hun hadde en drøm om å bli klesdesigner da hun var 14-15.

– Alt dette henger sammen. Det handler om å skape og få uttrykt seg og har utgangspunkt i det øyeblikket jeg fløy. Det åpna ei kreativ dør, forteller sjamanen, som husker at hun lagde et bilde av en som fløy. Til dette brukte hun blader som var falt ned fra trærne.

Blogger, skriver dikt og fortellinger

Siden har det ballet på seg, blant annet med skriving. Heidi blogger, skriver dikt og fortellinger fra sitt eget liv. Hun snakker om å tørre å åpne opp for det som er annerledes og større enn en selv.

– Om man kan bevise det eller ikke, det er noe der, sier hun bestemt.
Bildene bare lager hun. Tillit! Hele livet har hun skrevet, og mye er blitt kastet.

– Det handler om å få ut ting og skape. De fleste bærer på små eller store traumer. Vi har godt av å få ut ting. Det hjelper oss å slippe taket i offerrollen som er som en liten bås. Når man går ut av den, åpner hele universet seg, mener Heidi, som på samefolkets dag 6. februar i år deltok som klesdesigner på direktesendt TV. Der hadde hun laget flere plagg etter gjenbruksprinsippet, sydd skjorter av gamle gardiner, og det så riktig så fint ut.
Jeg har kjent Heidi i mange år, og en rekke ganger fått føle på den sterke helbredende kraften hun formidler. Det oppleves for meg som å få malt et lys over seg. Heidi forteller at hun mener 80 prosent av helbredelse handler om å kunne snakke med folk og å lytte.

«Det handler om å få ut ting og skape. De fleste bærer på små eller store traumer. Vi har godt av å få ut ting. Det hjelper oss å slippe taket i offerrollen som er som en liten bås. Når man går ut av den, åpner hele universet seg».
– Heidi Greiner

– Det er over halve jobben. Legen har vanligvis dårlig tid og man kan sitte igjen med flere spørsmål enn svar etter et besøk der. Et av disse spørsmålene er gjerne om noen gidder å lytte. Det er viktig at den som ikke har det bra får si fra hvordan han eller hun har det. At vedkommende får lov å dele, mener hun.

Kanskje handler noe av Heidis kapasitet for å gi, hjelpe og lytte også om at hun er flink til å ta seg selv i bruk. Hun har for eksempel vært med på flere reklamefilmer og har profil hos et castingbyrå som formidler mulige oppdrag til henne. Dette gir gjerne en fin biinntekt i løpet av året. Hun understreker at hun har en positiv innstilling, og sier gjerne ja!

Den åndelige arven

Heidi kan fortelle at enkelte har reagert på at hun bruker både kristendom og sjamanisme.

– Jeg opplever nær forbindelse til begge disse, og føler meg som en del av den gamle «lesertradisjonen» i nord. Jeg har stor kjærlighet til det å «lese», å be for folk. «Å be» kan høres litt formelt ut, så i nord er det også vanlig å si at «jeg skal tenke på deg». Det er ikke så lenge siden det var helbredere på hvert nes i de nordligste fylkene. Mange av disse var ikke nødvendigvis så kjente utenfor sitt nærområde. Det var viktig å ha telefonnummeret til en som kunne stoppe blødninger. Dette var en naturlig del av oppveksten min, understreker Heidi.

Man trengte ikke å være lege eller prest for å hjelpe et annet menneske. Heidi har fått pepper fra alternative folk fordi hun ikke tar betalt. Også her står hun i den gamle lesertradisjonen.

– Man skal ikke ta betalt for det man har fått i gave. Det fins en grunn for at man har fått en gave, og det er å hjelpe andre, mener hun, og understreker at dette er det som er rett for henne, andre får selv finne ut hva som fungerer for dem.

Om oppdraget betyr at hun må reise, ønsker hun å få dekket utgiftene, som bensinpenger og lignende. Heidi har også grupper og kurs, mest kvelds- og smågrupper. Hun kjenner at hun vil lære bort mer av de gamle tradisjonene i tiden fremover. Helbredelse, tromming og hvordan lage trommer. Hun gir gjerne bort trommene sine etter hvert og lager nye. Sjamanismen anvender hun blant annet i forhold til det med å gjøre ritualer. Heidi understreker at hun mener man får det man trenger når man trenger det. Hun føler seg beæra over å være en del av disse tingene.

– Folk ringer og ber om hjelp. Hjertet blir stort. Lykke. Varme i kroppen. Kroppen fylles av lykkefølelse. Det kjennes viktig ut. Å være en del av arven. Man utstråler det hvor enn man er. Derfor skal man være i den gaven man har fått utdelt, tillate seg selv og ikke være så jævlig seriøs, slår hun bestemt fast.
Når de på Saivoskolen skulle lage seg rituelle klesplagg som en del av sjamanutdanningen, ga ikke dette noen resonans i Heidi. Hun ønsket ikke lage noe kostyme. Ailo nikket bare og kalte henne «den nakne sjamanen».

– Æ træng ikkje være nokka anna. Æ e`bærre meg sjøl, avslutter Heidi Greiner med klukkende latter.