Åsa Márgget Anti bor i Hønseby utenfor Hammerfest i Vest-Finnmark. Der driver hun foretaket Vásit Sapmi – opplev det samiske. Hun er en ildsjel med mange prosjekter. Samisk tradisjonskunnskap er hennes felt og lidenskap. Hun praktiserer tradisjonelle behandlingsformer, har opplegg for skoler og barnehager og underviser og driver med turisme. Dette er bare noe av alt hun holder på med. Jeg besøker henne for å gjøre et intervju, som ble avtalt på kort varsel. Jeg ringte henne på morgenen for å høre om det passer.

– Bare kom da, svarer Åsa Márgget, som forteller at hun har tantebarn på besøk og at de akkurat er på tur ut for å fiske på sjøen med deres egen sjark. Jeg får beskjed om å ta i bruk hytta ved siden av huset hennes. Den står åpen.

– Hytta er knallblå og lett synlig fra veien, forklarer hun. Hun tilføyer at fisket tar den tiden det tar, men jeg kan selv ordne meg kaffe og mat i hytta mens jeg venter. Når vi treffes senere på dagen, forklarer Åsa Márgget at hun ønsker å vektlegge tradisjonelle verdier så mye som mulig – også i forhold til tid. Det er et livssyn som det er lett å sympatisere med i en tid hvor mange mennesker blir syke av stress.

Kunnskap og idealisme

Åsa har bakgrunn fra reindrifta og kaller seg en samisk verdiveiviser.

– Jeg vil bringe kulturen og verdiene tilbake. Dette kan blant annet skje gjennom å tilby ulike og unike opplevelser. Derfor har jeg startet foretaket Vásit Sápmi – Samiland Explore – opplev det samiske.

Noe av dette handler om det Åsa kaller «reinsdyrassisterte aktiviteter», som vil si å bruke rein som et ledd i terapi og pedagogikk. Åsa har fått etableringsstøtte for prosjektet «Ut på vidda» som kvalifisert tilbyder. Fylket har gitt henne støtte for å drive meddet  som kalles omsorgs- og læringsbaserte tjenester. Det er tilbud spesielt rettet mot tre ulike grupper, helse, rus og psykiatri, eldre og omsorg, og barn og undervisning. Åsa tilbyr sitt opplegg innen et reindriftsmiljø. Det handler om å ta i bruk ressursene og kunnskapen som tradisjonene bærer med seg. Reinsdyra er en del av dette, enten det er snakk om fysiske rein, eller, som Åsa etter hvert skal forklare, «digitale rein». Hun leier dessuten ut den blå hytta si gjennom Airbnb, og i tillegg driver hun kursvirksomhet.

Jobber med å styrke båndene

Åsa Márgett er opprinnelig fra Tana i Finnmark.

– Tana slæsj Karasjok, legger hun til, og forteller at alle hennes besteforeldre kom fra Karasjok.

– Pappa hadde rein utpå Nordkynhalvøya, så jeg tilhører Nordkyn sommerbeitedistrikt, mens vinterbeite i innlandet var i Polmak i Tana. Mamma tilhører Ifjordfjellet i Karasjok, forteller hun.

Nå har hun bosatt seg på kysten og ønsker å jobbe med å styrke båndene mellom sjøsamer og reinsamer. Åsa har et glødende engasjement for den samiske kulturen. Idealisme og et bredt utvalg kunnskap og mange talenter er drivkraften. Hun er en humørfylt og spennende person med mange strenger å spille på.

«Jeg vil bringe kulturen og verdiene tilbake. Dette kan blant annet skje gjennom å tilby ulike og unike opplevelser».
– Åsa Márgget Anti

– I sommer ble «barnas sommer» arrangert, som er sponset av Hammerfest kommune. Det var en gratis sommeraktivitet for barn i kommunen. Da hadde jeg tre dager med aktiviteter her på Seiland. Første dag var fokus på maritim kunst og duodji (samisk betegnelse for samesløyd og samisk håndverk). Da gikk vi i fjæra og plukka det vi fant der, og så lagde vi kunst ut av det. Vi brukte også reinklover, horn, skinn, perler og litt forskjellig. Andre dag hadde vi joik og eventyr i lavvo som tema. Da fikk ungene være med og sette opp en lavvo. De fikk lære seg de uskrevne lavvoreglene og se lavvolivet. Den tredje og siste dagen handlet det om samisk matkultur. Da brukte vi reinkjøtt, bær, urter, men også fisk. Altså fokus på lokale råvarer, forteller Åsa, og legger til at det gikk rett hjem hos barna.

– Flere av dem ble i fyr og flamme da de forstod at de faktisk er samiske!

En samisk verdiveiviser

Åsa har bodd ti år i Finland hvor hun fortsatt har reinen sin. Hun forklarer at på den måten driver hun på samme måte som reinsamene gjorde i gamle dager før landegrensene splittet opp samene i hvert sitt land.

– Vi lærte ikke om urter og joik på skolen. Joiken har ikke vært med meg siden barndommen siden jeg vokste opp i en læstadiansk familie. Min mor var læstadiansk, og det var ikke lov å joike. Det var en lang kamp med min mor før hun innså at det faktisk var jobben min. Fortsatt i dag kan jeg få høre fra enkelte slektninger at jeg må slutte med det jeg holder på med fordi det er en synd, sier hun.

Åsa ser på sitt virke først og fremst som en samisk verdiveiviser – en som formidler samiske verdier og kunnskap. Tidligere har hun jobba i kulturskolen som joikelærer i Tana, og hun har hatt mange joikeworkshops. Hun har også utgitt en barnebok på samisk.

Joikens mange funksjoner

– Joik hadde opprinnelig flere funksjoner. Det kunne blant annet være å skremme rovdyr, men også for å holde seg varm samt å kommunisere med gjeterne, sier Åsa, som er tradisjonell joiker. Hun har også videoer som ligger på YouTube med joik.

– Noe av det jeg føler sterkt for i arbeidet mitt, er å oppsøke eldre reinsamer her på Seiland for å lære gamle joiker. Å lære seg språket er ikke alltid så lett, men det gamle tonespråket er verdifullt og må bevares, sier Åsa, som også har en joik på Spotify. I et område hvor fornorskningen har vært sterk, mener hun at joik også kan være inngangsport på veien til å lære seg det samiske språket. Hun vektlegger å fremme det gamle og unike vennskapsbåndet mellom sjøsamer og reinsamer, men i mer moderne former.

Av utdanning er Åsa lærer med vekt på samisk språk og reindrift. Hun har en bachelor i begge disse fagene. På grunn av de spesielle omstendighetene nå med koronapandemien, har hun bestemt seg for å tilby nettbasert undervisning, inkludert å undervise i joik på internett.

Digitale rein

I sin bacheloroppgave tok hun for seg hvordan reinsamer kommuniserer med dyrene via joik. Det handler altså om kunnskap innenfor et tradisjonelt tankesett. Åsa bruker også rein i undervisning, terapi og ulike aktiviteter. Dette tilbudet er mobilt i Sapmi. Nå har hun også tenkt å begynne med «digitale rein». Da bruker hun eget filmmateriale fra kjørerein. Hun filmer, redigerer, joiker og tar bildene selv. Slik kan hun besøke skoler og barnehager og ha alt sammen med seg på en bærbar PC.

I slutten av samtalen vår sitter vi litt utendørs ved bålet. Vi har vært inne og smakt på den fortreffelige nytrukne seien, tilberedt og servert av Åsas samboer og hans søster. Lavvostengene rundt oss står åpne og udekket, det er fortsatt sommer. Antis svigerinne serverer kaffe, mens Åsa forteller.

Tørka reintunge til kaffen

Til kaffen serveres tørka reintunge. En vakker gammel trekiste var engang matkista til mormora. Hun joiker bålets joik, og demonstrerer med stemmen hvordan den kan joikes rolig og lavt når det bare så vidt er liv i bålet, eller også mer kraftfullt når det brenner sterkere.

Åsa Márgget uttrykker et sterkt ønske om å jobbe for å styrke det samiske. Hun vil lære bort joik til andre samer, ikke minst samene som har mista sin egen kultur og identitet.

– Jeg har også mine gamle smerter, blant annet gikk min far tidlig vekk. Da jeg temmet reinsdyr snakka jeg med dem. Da fikk jeg erfare at reinsdyrene kan ha en trøstende og lindrende effekt. De er så rolige, de bare ser på deg – og så er de alltid enige, ler Åsa, som ikke kan beskyldes for å være uten humor!

– Dyr kan brukes terapeutisk. Slik har det alltid vært forstått i samisk kultur om reinsdyr. De mest friske folkene må jo være i Hammerfest, her som de har rein i hagene, kommenterer hun med et smil. I denne kommunen i Vest-Finnmark er det mange som høylytt gir uttrykk for irritasjon over reinsdyr som stadig dukker opp – også inne i bymiljøet. Noen mener at Åsa er «kjerringa mot strømmen».

– Flytte til Hammerfest for å promotere det samiske! Det er 30 samiskspråklige elever i hele Hammerfest, en kommune på 11 000 innbyggere, sier hun.

Åsa samarbeider også med Seiland Explore og er naturterapeut. Hun er massør og praktiserer noe hun kaller joikemassasje.

– Vi kjenner til begrepet lydhealing. Hvorfor ikke bruke joik? Følelser, stress og angst setter seg i musklene. Da kan jeg massere og bruke stemmen samtidig. Det har ofte sterk virkning på folk. Jeg kan ikke si at jeg bare gjør én ting! Det er helhetlig, oppsummerer en engasjert Åsa Márgett Anti.

«Da jeg temmet reinsdyr snakka jeg med dem. Da fikk jeg erfare at reinsdyrene kan ha en trøstende og lindrende effekt. De er så rolige, de bare ser på deg – og så er de alltid enige».
– Åsa Márgget Anti