Skip to main content

Yogafilosofi fra Jessica Winderl: En moderne yogis forvandling

Yoga er så mye mer enn å puste dypt med magen mens du står på alle fire med rumpa til værs. Jessica Winderl er et levende eksempel på hvordan det å leve etter yogaens eldgamle filosofi kan forvandle livet og styrke den spirituelle forbindelsen til sjelen og Kilden til alt liv.

Yogaen vi ser i Vesten er mye preget av asanaer, som er de fysiske yogastillingene. De fleste på denne siden av verden blir introdusert til yoga gjennom asanaene og et fokus på å puste dypt og rolig med magen.

Men asanane er egentlig bare en av de åtte grenene i klassisk yoga. Disse åtte grenene eller trinnene er beskrevet i yogaens over 2000 år gamle grunntekst, Yoga Sutra av Patanjali, en indisk filosof som trolig levde rundt 200-250 f.Kr.

Inngangen til yoga for amerikanske Jessica Winderl var nettopp den gamle yoga-
filosofien. Studiet av yogatekstene har inspirert henne til å bli både yogalærer og ayurvedisk yogalærerterapeut, med et spesielt fokus på spirituell utvikling.
− Yoga er en veldig spirituell praksis som forvandler livet vårt, sier Jessica entusiastisk. Hun grunnla yogalærerskolen Atman Yoga School, hvor hun leder undervisning i Oslo og Trondheim, og hun underviser ved flere yogafestivaler i USA og Europa. I 2018 kjøpte hun seg hus i Eidsvoll sammen med sin norske mann, hvor de nå bor med sine to huskyer.

Yoga endret livsretningen
Jessica har alltid vært nysgjerrig på og reflektert mye over store, eksistensielle spørsmål. Så snart hun begynte å studere de gamle yogatekstene etter oppfordring fra en venninne, følte hun seg helt hjemme. Filosofien gikk rett inn i hjertet. Her fikk hun spesifikke svar på alt hun grublet på, som hvorfor vi lever og hva som er meningen med livet.

− Jeg ble besatt veldig raskt, ler Jessica, som kommer fra Idaho i USA. Som 14-åring deltok hun i sin første yogaklase med moren sin, men da hatet hun det. Den andre yogatimen slet hun også med. Da var hun i 20-årene og hadde begynt å studere yoga.
− Det var så krevende at jeg ikke klarte å tenke på noe annet enn å prøve å gjøre det læreren sa. Asanaene var fremmede og vanskelig for kroppen min. Jeg var ikke fleksibel eller sterk. Når du ikke er bevisst på den fysiske energien i kroppen, er du veldig klønete, smiler hun.

Likevel forlot hun yogatimen med en dyp følelse av ro og sentrering, og hun tenkte: «Wow! Jeg gjør yoga. Dette er livet mitt nå».
− Hele livsretningen min endret seg. All bablingen i hodet var borte, det var stille. Jeg klarte ikke å tenke på krangelen jeg hadde med foreldrene mine, usikkerheten, frykten, tvil, redselen for å feile og alt jeg hadde strevd med. Det gav meg en dyptgripende og rask endring i livet. Det var så kraftfullt, og dette skjedde etter en time. Jeg vet ikke om læreren var spesielt god, men jeg var klar. I yoga har vi et ordtak som sier: «Når studenten er klar, dukker læreren opp».

I dag ser hun at dette skjer hos studentene hennes på yogalærerskolen hun grunnla, når de virkelig forstår hva yoga kan gjøre for dem.

Forbindelse til Kilden
At Jessica skulle bli yogalærer selv, hadde hun aldri drømt om. Men hun var som en svamp etter at hun ble kjent med yogafilosofien. Hun oppsøkte så mange lærere som mulig og prøvde mange ulike typer yoga og deltok på alt hun kunne av yogatimer, yoga workshops, yogaforedrag og meditasjonsklasser. Hun gikk også tre yogalærerutdannelser – ikke for å bli yogalærer selv, men for å lære mer om yoga.

‒ Først etter min tredje yogalærerutdanning var jeg selvsikker nok til å undervise selv. Frem til da gjorde jeg det bare for meg selv, som en spirituell praksis. Det jeg fikk var en dyp følelse av forbindelse til meg selv. Gjennom det begynte jeg å føle en dypere følelse av forbindelse til Kilden, som jeg kaller det. Andre kaller det Gud, det guddommelige eller kosmisk energi.

− Trodde du på Kilden før?
− Ja litt, men det var veldig esoterisk. Jeg visste at det var noe der ute, men jeg visste ikke hva det var – jeg hadde ikke noe navn for det, sier Jessica, som vokste opp som katolikk. Men denne troen resonnerte ikke med henne, så hun forlot katolisismen da hun dro på college – i håp om å finne en forbindelse med Kilden. Derfor var hun så glad når hun fant yoga, hvor hun fant meningen hun hadde lett etter.

Vibrasjonen av Ohm
I yoga er navnet på Gud eller Kilden «Ohm», som ofte blir brukt i chanting.
− Ohm er lyden på vibrasjonen i universet. Det er den nærmeste vibrasjonen vi mennesker kan si om noe vi kan kalle Gud. Ordet Gud har ikke noe vibrasjon, det er kun et navn på noe. Troen i yoga er at vibrasjonen av Ohm er Gud. Det er derfor Ohm er en viktig del av yoga og meditasjon. Det er også derfor det er så kraftfullt å chante «ohm». Du føler vibrasjonen dypt i brystet ditt, du føler energien, forteller Jessica ivrig.

Yoga er ingen religion, men det er en vanlig misforståelse å tro at det er det. Det er en livsstil og en livsfilosofi man kan tilpasse og gjøre til sin egen. Noen er skeptiske til yoga, fordi de tror at yoga er en religion eller en kult. Jessica tror mye av dette kommer fra Hare Krishna-bevegelsen på 70-tallet, en hinduistisk bevegelse som bruker yoga som et verktøy.
− Yoga er veldig inkluderende og åpent for alle. Yoga har kapasiteten til å endre liv, så lenge man er forsiktig med dogmene. Noen skoler innenfor yoga er veldig dogmatiske, med en guru og en tro du må følge og handle etter. Jeg er uenig i dette, det resonerer ikke med meg. Jeg tror ikke dette er nyttig for den moderne yogi. Vi har familie, barn, jobb og vi betaler regninger. Kunsten er å få yogapraksisen til å fungere for oss i vårt daglige liv. Så ta det som fungerer for deg og glem resten, anbefaler Jessica.

Selvrefleksjon og «discernment»
Selvrefleksjon, på engelsk «self inquiry», er en viktig del av yoga. Det handler om å observere hvordan man samhandler med omverdenen og bevisstgjøring. Et annet viktig yogabegrep er «discernment», som kan oversettes til klok evalueringsevne.

− Det er lett for ape-skravlingen i hodet å fortelle deg feil historier: «Hvorfor gjorde hun det? Hvorfor sa hun det? Liker hun ikke meg?» Neste gang du møter henne er du kald og uhøflig mot henne. Du overbeviser deg selv om hva som er sant om andre, uten at det er det, sier Jessica.

Kunsten er å oppfatte at du projiserer, eller at du leser mer inn i en situasjon enn du egentlig vet. Når du bruker klok evalueringsevne, vurderer du dine tanker i øyeblikket og roer ned litt.
− Heller enn å reagere hele tiden kan jeg skape en liten pause mellom mine tanker og handlinger. I øyeblikket med pause øver jeg på «discernment», slik at jeg kan se klarere. Når vi ser klarere kan vi ta klokere valg, forklarer Jessica.

I stedet for å bli sint kan vi tenke: «Ok, jeg hadde en tanke». Pause. «Er den sann eller ikke? Sannsynligvis er den ikke sann. Hvordan kan jeg handle etter beste evne i dette øyeblikket?»
− For meg er dette en øvelse jeg gjør igjen og igjen hele dagen, hver dag. Men det er en øvelse, så det betyr ikke at jeg er en mester. Jeg gjør bare det beste jeg kan, og noen dager er lettere enn andre, sier Jessica.

Mennesker er emosjonelle av natur. Men når vi kun er drevet av våre følelser, blir vi veldig reaktive – vi reagerer på hendelser med følelser, uten å stoppe opp og reflektere. Da er det lett å miste kontroll over livet.
− Selvrefleksjon for meg er å legge merke til når jeg er drevet av følelsene og sansene mine. Når jeg kan stanse nok til å ta tilbake kontrollen, blir jeg klarere og roligere. Man blir mindre reaktiv og mer tankefull, sier Jessica. Observasjon er første skritt, så kommer bruk av klok evalueringsevne.

− «Discernment» er et klart synspunkt og bevisst valg, men det er ikke bare å gjøre et valg. Det er å se det valget klart, slik at vi ikke opererer på autopilot eller i en tilstand av reaksjon. «Discernment» er mer enn mindfulness. Hver gang vi observerer noe, reises et nytt spørsmål. Når vi har et nytt spørsmål, tenker vi på det og vurderer det. Det er selvrefleksjon – å tenke: «Hvorfor handler jeg alltid på samme måten? Hvorfor har jeg alltid de samme tankene?» Vi har betinget oss selv. Vi opererer på autopilot, sier Jessica.
I stedet for å tenke og gjøre det du alltid gjør, stopper du opp og sjekker: «Hva trenger jeg? Hva vil jeg?» Etter den tredje koppen med kaffe, er kanskje en kopp grønn te et klokere valg.
− Alt dette er skapt for å la oss våkne opp, legge merke til ting og ta klare indre valg. Det er mye jobb også! sier Jessica og smiler bredt.

Medfølelse og selvtilgivelse
Å leve ut yoga handler også om å være medfølende med seg selv når vi gjør ugunstige handlinger, misforstår, kjefter på partneren, skriker til et barn og har en dårlig dag.

− Medfølelse er den viktigste livsleksjonen vi lærer. Det tror jeg absolutt 100 prosent. Og jeg tror at medfølelse begynner med tilgivelse, med selvtilgivelse. Hvis vi har for høye forventninger til vår spirituelle praksis, kommer vi til å feile og bli skuffet. Det er ikke bærekraftig, med mindre vi er munk og bor i et ashram, sier Jessica.

Når du gjør eller sier noe som er mindre optimalt, kan du øve på å stoppe opp, observere og oppdage at du reagerte uforholdsmessig i situasjonen. Da skaper du litt rom før du sier mer eller gjør neste handling, slik at du får mulighet til å gjøre noe bedre.

– Jo mer du kommer inn i vanen med å øve på dette, jo mer kan du omskolere hjernen. I stedet for at vår standard innstilling er reaktiv, kan den være omtanke eller betraktning («consideration» på engelsk): «Det var interessant. Hva vil jeg svare? Hva er vennlig? Hva er relevant?» Slik lever vi ut vår yoga, sier Jessica.

Gjennomgikk kreftbehandling
Det er ikke meningen at vi hele livet skal ha en intens yogapraksis. Når du er skadet eller syk, kan du ikke alltid gjøre en veldig fysisk praksis.

Selv har Jessica gjennomgått tøffe tak for tre år siden, da hun fikk en sjelden og aggressiv form for bløtvevskreft i håndleddet. Hun fikk behandling og er frisk nå, men i ett år kunne hun ikke utføre fysisk yoga. Mye av det hun gjorde da var restorative yoga, yoga nidra og chanting.
‒ Jeg gir definitivt æren til min yogapraksis og min spirituelle tro til hvorfor jeg ble så raskt helbredet og hvorfor jeg ikke ble sykere, sier Jessica. Faktisk gikk hun med en svulst i fire år før legene fant ut at det var kreft. De trodde først det var bare et ganglion.
‒ Jeg var vettskremt og traumatisert da jeg fikk kreft, men jeg var ikke opprørt. Jeg tenkte: «Dette er en mulighet for meg å praktisere yoga.»

Meditasjon – Kilden
Helt i begynnelsen av Yoga Sutra står det: «Yoga is the cessation of the fluctuations of the mind». Det betyr: «Yoga er opphøret av svingninger i sinnet». Det handler om å roe berg- og dalbanene sinnet.

− Yoga er en konsentrasjonspraksis som leder oss til tilstanden av meditasjon. All yogapraksis er skapt for å føre oss inn i meditasjon. Når vi er i den tilstanden kan vi forbinde oss med Kilden, det guddommelige eller Ånden. Det er der magien skjer, det er der forvandlingen skjer, sier Jessica.

Den sjette av de åtte grenene i yoga, dharana, er å konsentrere seg om et fokuspunkt. Vi konsentrerer oss når vi sitter eller ligger, fokuserer på pusten og fokuserer sinnet. Dharana er nært forbundet til den syvende grenen, som er meditasjon. Og hovedmålet i yoga er å komme til meditasjon, ifølge Jessica.

Det er mange typer konsentrasjonsøvelser som leder til meditasjon. Du kan fokusere på pusten, chante et mantra, bruke et mala-kjede, gå en stille tur i naturen, fokusere på en flamme eller en vakker gjenstand, eller visualisere indre bilder.

Den siste og åttende grenen i yoga er samadhi, som kan skje etter at vi mediterer.
− Det er realiseringen av praksisen, som noen kaller opplysning eller nirvana, sier Jessica.
De aller færreste har tid til å meditere i timevis. Travle småbarnsforeldre og mange andre er heldige om de får tid til fem minutter daglig til meditasjon og en yogatime i uken. Kunsten er å integrere den gamle yogakunnskapen inn livet vi lever utenfor yogamatten.

‒ Kan fem minutters daglig meditasjon være nok?
‒ Ja, absolutt. Forhåpentligvis vil du klare mer etter en tid, men jeg tror at fem minutter hver dag vil gi resultater. Du vil se endring i emosjonell stabilitet, en forandring i tankemønstre og forandring i hvordan du føler deg, sier Jessica.

Frihet gjennom disiplin
Yoga har et element av disiplin, som innebærer å ha gode rutiner og struktur i hverdagen.
− Målet er å vise deg på matta når du vil og når du ikke vil. Jeg tror disiplin er en viktig del i en hvilken som helst spirituell praksis. Men det er vanskelig, og det kan være et veldig stygt ord, sier Jessica.

Før hun begynte med yoga hatet hun ordet disiplin, og da en life coach bad henne meditere over «frihet gjennom disiplin» tok det lang tid å forstå det. Frihet for Jessica var å gjøre akkurat som hun ville, uten noen spesiell struktur i hverdagen. Men da hun begynte å studere yoga, forstod hun at yoga er nettopp det – frihet gjennom disiplin.

‒ Som mennesker blomstrer vi best når vi har rutiner og struktur. Det betyr ikke en rigid struktur, bare et rammeverk. Du står opp og legger deg til samme tid hver dag. Du tar en dusj til samme tid hver dag. Når vi har litt struktur roer det nervesystemet, fordi kroppen kan forutse hva som venter heller enn å være i en konstant tilstand av kamp eller flukt. Å leve uten rutiner og struktur kan være spennende og sexy i begynnelsen, men over tid forstyrrer du hele tiden ditt parasympatiske nervesystem. Det vil forårsake angst, panikk og du mister kontroll over tankene, mener Jessica.

Målet i yoga og meditasjon er det motsatte: Å stimulere det parasympatiske nervesystemet, slik at vi roer oss ned og føler oss trygge.
‒ Når vi føler oss rolige og trygge, føler vi oss mer jordnære, sentrerte og fredfulle. Da bærer vi den energien inn i livet vårt, inn i samhandlingene med andre. Språket vi bruker med andre og med oss selv blir vennligere og roligere. Dette er målet folk har med en spirituell praksis. Når vi er rolige og fredelige, er det lettere å stilne tankene, stilne kroppen og lytte til visdommen inni oss, som er forbindelsen til Kilden eller det guddommelige. Alt begynner med rutiner og disiplin, sier Jessica.

Ingen andre bryr seg om du mediterer eller gjør yoga. Du gjør det for deg selv.
‒ Når du har et nivå av disiplin, styrker det tilliten til deg selv. For da lærer du å være forutsigbar for deg selv. Du stiller opp for deg selv, sier Jessica med et stort smil.
Hun brenner for å formidle yogafilosofien gjennom yogalærerundervisningen, for hun elsker virkelig arbeidet sitt – det merkes godt.

Mer om Jessica Winderl:
Jessicas nettside: jessicawinderl.com
Yogalærerskolen Atman Yoga School: atmanyogaschool.com
Jessica Winderl’s podcasten One Sacred Pause: onesacredpause.com

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode