Silje Nicoline Runesdatter Kvalheim (37) er oppvokst i Drammen og bor nå i Sande i Vestfold med mann, datter og hund. Hun er fra tidligere utdannet dansekunstner og har bakgrunn innen det. Hun er hjemme på fulltid med barn, og jobber litt ved siden av. I tillegg til arbeidet med skogsvandring jobber hun som fødselshjelper og med kvinnehelse.

Helsepraksis fra Japan

– Hva er skogsbading eller Shinrin Yoku, som det heter i opprinnelseslandet Japan?

– Det er en praksis der man tilbringer tid på en spesiell måte i skogen sammen med en guide, eventuelt på egenhånd ved å gå en sti som er utformet til formålet. Sistnevnte finnes ikke i Norge, men er utbredt i Japan. En guidet tur består vanligvis av 2–3 timer i skogen, der man beveger seg innenfor et område med radius på cirka 2–400 meter, sier Silje.

– Formålet er ikke å nå en destinasjon, men å være i et område. Det området kan være veldig lite. Guiden har gjort et forarbeid der vandringen befinner seg, og forarbeidet er en lang prosess. En skogsvandring har en fastlagt form som understøtter deltakernes tilstedeværelse og deres opplevelse av tid og sted. Det er en måte å bli kjent med stedet og det som lever der på, så vel som å bli bedre kjent med en selv og de andre som er med.

Ikke terapi

For utenforstående har det sine likhetstrekk med terapi. Men som guide har ikke Silje noen interesse av å styre deltakerne i en spesifikk retning.

– Mitt formål er bare å åpne døra og muliggjøre deres opplevelse av dypere kontakt innover og utover. Jeg har ikke en agenda om at de skal ha en spesifikk type erfaring. Deltakernes opplevelser kan spenne fra å komme i kontakt med sorg og savn til glede, latter og at de tuller og tøyser. Det legger jeg meg ikke opp i. Så det er et sentralt skille mellom guide og terapeut, der en terapeut ofte mener noe om hva de andre skal oppleve, eller hvordan de skal uttrykke seg. Jeg vil bare skape et rom der de er trygge til å oppleve den ytre naturen og sin indre natur.

Tilstedeværelse er lettere i naturen

I likhet med i mindfulness står det å oppleve seg selv og øyeblikket sentralt.

– Da får man mye gratis ved å være i naturen, der det er sanselig behagelig å være. De fleste opplever det som lettere å «lande» og slappe av i naturen enn i et urbant landskap. I naturen er det rolig, stille og behagelig. Det er en passe mengde sanseinntrykk som man kan fokusere på og sanse, som en inngangsport til dypere tilstedeværelse, heller enn at man må jobbe for å fjerne forstyrrelser og prøve å lage et nøytralt rom. Å være i den ytre naturen minner oss dessuten på at vi er del av naturen.

Terapi, vandring og bad

Silje er utdannet guide via den amerikanske Association of Nature & Forest Therapy (ANFT), som også tilbyr utdanning i Europa. På norsk bruker hun begrepet skogsbad eller skogsvandring. Ordet skogsbad betyr ikke at man bader i et skogsvann, men snarere at man «bader» i skogens atmosfære. Hun bruker sjelden ordet terapi i Norge, fordi hun som guide ikke er terapeut. I USA bruker man begrepet Forest Therapy og da i betydning at skogen har en terapeutisk virkning på oss.

– I Norge henger derimot ordet skogsterapi veldig sammen med terapi og terapeuten. Derfor blir det misvisende for det jeg tilbyr. I noen sammenhenger skilles det mellom skogsbad og skogsterapi. Bad er for alle, terapi er rettet mot spesifikke grupper med spesielle behov. Man utdanner guider med forskjellige typer kompetanse.

Heftig fødsel og internasjonal utdanning

Silje bestemte seg for å utdanne seg som skogsbad-guide i etterkant av å ha hatt en vanskelig fødselsopplevelse da hennes datter kom til verden. Silje hadde kjent til fenomenet en stund, men følte seg nå kallet til å lære seg det.

– Den heftige fødselsopplevelsen ga meg behov for natur og ro for å finne tilbake til balansen i meg selv.

På den tiden – for fire år siden – var det ikke så mange som tilbød skogsvandring i Norge. Association of Nature & Forest Therapy (ANFT) startet rundt da, som en av de viktigste aktørene som tilbyr utdanningen over store deler av verden.

– Dette er et relativt nytt fenomen og de er den organisasjonen som har holdt på lengst i Vesten. Utdanningen gikk over seks måneder. Det begynte med en 10 dagers samling i Slovenske skoger, med deltakere fra 15 forskjellige land. Deretter fulgte seks måneder med praksis på egenhånd og oppfølging via nett både individuelt og i form av gruppesamlinger.

For Silje ble det et livsendrende studie.

– Man kan få inntrykk av at det er lett å lære, men det er en grundig utdanning som handler om mye mer enn noen teknikker. Man må ha en dyp personlig erfaring av praksisene og solid kontakt med den indre og ytre naturen for at man skal kunne støtte andre i å erfare en tilsvarende åpning i seg selv.

Turister og bedrifter

De fleste vandringene hun har holdt har vært for turister via Airbnb. Hun har også samarbeidet med konferansesentre der bedrifter kommer for en dag eller to, og så tar de en vandring i tillegg. Hun har dessuten blitt kontaktet av ungdom og unge rusmisbrukere.

– Det er stor variasjon i hvem som tar kontakt. Jeg har jobbet med folk fra mange forskjellige aldersgrupper og steder i livet. Slik vi praktiserer skogsvandring etter ANFT har vi et rammeverk som vi bruker i alle vandringer, uavhengig av stedet og deltakerne. Man kan vandre hvor som helst i verden, med samme struktur. Samtidig vil stedet, årstiden, deltakerne og guiden alltid farge hvordan vandringen blir.

Inspirert av «vision quest»

– Hvordan er en skogsvandring bygget opp?

– En vandring er bygd opp som en «vision quest». Amerikaneren Amos Clifford som utarbeidet strukturen har sin bakgrunn innen psykoterapi og «wilderness therapy», og har tatt inspirasjon fra indianske tradisjoner og japansk zen-buddisme. Det han har prøvd er å gi deltakerne noe av opplevelsen av en vision quest i løpet av tre timer, sier Silje.

En «vision quest» kan defineres som et ritual over flere døgn hvor alt legges til rette for et dypt møte mellom deltakeren og deltakerens liv – på godt og vondt. Man bevisstgjør både egne begrensende mønstre og ens dypere ønsker og visjoner for livet. Et vesentlig element er å tilbringe mye tid alene i stillhet i naturen.

Silje utdyper strukturen for en skogsvandring:

– Først samles man og får litt info. Deretter vektlegges det å «lande» i seg selv og det fysiske stedet ved at guiden veileder deltakerne gjennom sansene via forskjellige invitasjoner. Dette gjøres ikke som en oppgave man kan løse riktig eller feil eller som noe man MÅ gjøre. Man  kan eksempelvis inviteres til å lukke øynene, eller kjenne luktene rundt seg, men invitasjonene er minst mulig «instruksjonelle» og mest mulig åpne. Landingen handler om kontakt med sansene.

Bruker nordiske begreper

Neste del er en rolig vandring der man går veldig sakte og legger merke til ting som beveger seg i omgivelsene. Deretter er det en fase hvor strukturen er mindre definert, som kan innebære ulike typer invitasjoner. Avslutningsvis er det en teseremoni.

– Vi guidene i Norge etterstreber å bruke norske, norrøne og samiske uttrykk som er nærmere vår kulturarv. Teseremoni er ikke et ord vi bruker i Norge. Derfor bruker vi heller uttrykket «å samles i råd» når vi sitter i en sirkel.

Det er en dyp forbindelse mellom den kulturelle og relasjonelle helingen som skjer når vi står i sirkel og lytter til hverandres opplevelse, og vår tilknytning til naturen, ifølge Silje.
– Et essensielt aspekt av dette er å trene oss på å lytte: vi lytter til oss selv, til hverandre, til et tre eller rådyr og til snøen og vinden. Vi lytter med åpent hjerte til det som er, avslutter hun.

Les mer:

www.skogsbad.no
www.natureandforesttherapy.org
www.eyemother.com

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no

Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no

Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no

Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no