Kan meningsfylte sammentreff forklares?

Har du opplevd merkelige, men meningsfylte sammentreff eller lykketreff som du ikke kan forklare ved hjelp av rasjonell, logisk tankegang? De oppstår gjerne helt uventet, og ofte når vi står midt i en krise eller når vi har det tungt.

Ny norsk bok om kvantefysikk og bevissthet

Latterliggjøring og bagatellisering av åndelige eller spirituelle erfaringer er noe mange opplever i det moderne samfunnet vi lever i. Likevel er det veldig mange som har opplevd merkelige, men likevel meningsfylte sammentreff som av eller annen grunn ikke virket tilfeldige. Ofte føles de som en type lykketreff som dukket opp akkurat i tide, som om du fikk «hjelp» av noe eller som på et eller annet underlig vis virket styrt av noe utenfor deg selv. Mange har jo også opplevd å kunne forutsi hendelser som skjer, uten at de kunne vite noe om dette på forhånd ved hjelp av logisk tankegang.

Meningsfylte sammentreff som tilsynelatende ikke kan forklares kalles også synkronisitet, et begrep som ble introdusert av psykoanalytiker Carl Gustav Jung. På det mest fantastiske kan synkronisitet redde oss fra farer, gi oss klarhet i viktige avgjørelser og berike livene våre.

Forskning kan ikke forklare eller bevise slike fenomener, og de kan ikke forklares ut ifra vanlige årsak-virkning-prinsipper. Men moderne kvantefysikk åpner opp for at slike fenomener både er reelle og mulig å forklare ut ifra en ny virkelighetsforståelse. Dette er noe psykoterapeut Astrid Hognestad utforsker i sin nye bok om kvantefysikk i møte med psykologi: Livet trives best på kanten av kaos (2021).

Utfordrer vår virkelighetsforståelse

Kvantefysikk har dannet grunnlaget for en rivende teknologisk utvikling de siste 100 årene. Samtidig har den åpnet opp for en dypere og større forståelse av virkeligheten og livet som skjer. Det at alt består av bittesmå partikler har betydd mye for forståelse av menneskets plass i naturen og universet.

Moderne teknologisk utvikling bygger på kunnskapen om disse partiklene og kvantefysikkens matematikk, som beskriver naturens minste bestanddeler. Forstørrelsen av mikroskopiske fenomener gjennom eksperimenter har vist oss at det klassiske verdensbildet vi har bare er en tåkete versjon av en mye rarere, underliggende virkelighet.

Kvantefysikken demonstrerer en forunderlig verden som skjer «bak» eller «under» den konkrete verden vi opplever. Resultatene fra kvantefysiske eksperimenter og forståelsen av dem undergraver det mekanistiske verdensbildet med logisk og rasjonell årsak-virkning-tenkning, som nærmest har vært enerådende i flere hundre år.

Hvilke konsekvenser har dette for oss mennesker og hvordan vi forstår verden? Hva har kvantefysikken med våre erfaringer å gjøre? Er det noen sammenheng mellom oss mennesker og det som skjer på kvantenivå?

Astri Hognestad diskuterer flere slike store spørsmål i sin nye bok, hvor hun kobler kvantefysikk med psykologi og sine erfaringer som psykoterapeut. Hun åpner opp for en forståelse av verden som er så forskjellig fra vår vante måte å se den på og så fjern fra vår konkrete hverdag, at vi fylles av undring. Det vekker nysgjerrighet og utfordrer med spørsmål om hvem vi er i en større sammenheng.

Kvantefysikk + psykologi

Hognestad støtter seg på flere store navn innen fysikk og kvantefysikk som har vært opptatt av forbindelsen mellom fysikk og psykologi.

Wolfgang Ernst Pauli. Foto: Nobel Foundation arkivet.

En av dem er Wolfgang Ernst Pauli (f.1900), som er en av kvantefysikkens store pionerer og som også fikk Nobelprisen i fysikk i 1945. Siden bevissthet og materie er sammenvevet, mente han det måtte finnes en forbindelse mellom kvantefysikken og psykologien.

Han uttrykte at det er «en svært dyp forbindelse mellom sjel og materie, og følgelig mellom fremtidens fysikk og psykologi».

Pauli og C. G. Jung samarbeidet i flere år med dette temaet. Pauli fremhevet at det både i fysikken og i psykologien oppstår uforutsigbare hendelser, en «act of creation», som han kalte det. Og her måtte det være en forbindelse.

Trenger vi kaos for at utvikling skal skje?

For oss mennesker er kaos og mangelen på kontroll svært utfordrende å skulle holde ut og akseptere. Men dette er et spørsmål Hognestad utfordrer oss med. Er det slik at vi trenger kaos for å få utvikling til å skje, og for at orden skal oppstå på et nytt plan?

Hognestad beskriver at grunnlaget for vår virkelighet består av partikler som ikke er konkrete, men befinner seg i bølgende felt som et potensial og gjennomtrenger alt. Vi lever midt i et levende univers der det skjer en evigvarende samhandling.

På en lettfattelig måte beskriver hun grunnleggende sider ved kvantefysikken og eksperimenter som viser at den etablerte årsak-virknings-sammenhengen må utfylles med andre forståelsesrammer. Videre utforsker hun forbindelseslinjene disse naturlovene har til psykologien.

Ved hjelp av eksempler fra sin kliniske praksis, undersøker hun om det finnes en sammenheng mellom meningsfylte sammentreff og andre uforklarlige hendelser i den synlige verden og kvantefysikkens skjulte virkelighet.

I sin nye bok Livet trives best på kanten av kaos inviterer hun oss til å betrakte virkeligheten sett igjennom kvantefysikkens lover. Noe som kan bidra til en større forståelse av livet og hvem vi mennesker er i den store sammenhengen.

Om forfatteren:

Astri Hognestad (f. 1946) er utdannet psykoterapeut ved C. G. Jung-instituttet i Sveits og har praktisert som psykoterapeut siden 1990. Hun holder foredrag og kurs i tilknytning til jungiansk psykologi, drømmearbeid, eventyr og religiøsitet. Tidligere har hun utgitt flere bøker om de nevnte temaene.

Hennes bok Livet trives best på kanten av kaos kan bestilles på Flux forlag (flux.no).

Kilde: Flux forlag og Biblioteksentralen

Les også:

Har du ensomhetsangst? Å kunne takle å være alene er viktig for menneskers utvikling, skriver psykoterapeut Astri Hognestad.
Å drømme sant om fremtiden
Motbeviser vitenskapens skjulte forestillinger. Intervju med Rupert Sheldrake hvor han utfordrer det materialistiske verdensbildet og vitenskapens dogmer.
Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Det endelige, ultimate målet for mennesket er frigjøring fra lidelse, utilstrekkelighet og usikkerhet, sier Vedanta-veileder David Storøy.