I denne korte artikkelen vil jeg belyse noen aspekter av temaet tilgivelse dels gjennom egne opplevelser fra oppveksten.
Jeg ble mobbet på skolen og følte meg ikke inkludert som en av gutta. I dag forstår jeg at mange trolig kjente på noe av det samme. Selv de såkalt kule eller tøffe gutta hadde det ikke nødvendigvis lett. Jeg tror at følelsen av å være frakoblet, annerledes eller ikke akseptert er vanligere enn mange av oss tror.
Forsoning versus tilgivelse
Deltakelse i en rekke terapigrupper i voksen alder har hjulpet meg til å oppnå en stor grad av forsoning med barndommen. Tilgivelse, slik begrepet vanligvis forstås, har likevel ikke vært på agendaen i disse gruppene. Jeg opplever konseptet tilgivelse, i kristen forstand, som en måte å være et «godt» menneske på, nesten som en strategi: «Å, jeg skal tilgi!», med en følelse av moralsk overlegenhet. Eller at man mentalt bestemmer seg for å tilgi, skyver de vanskelige tingene dypere ned i det ubevisste og blir enda mer fragmentert enn man allerede er.
Når jeg i en terapigruppe gir uttrykk for vanskelige følelser, blir sårene mine mindre betente. Da kan jeg i etterkant se andre mennesker med større klarhet og verdsette dem som de er. En vesentlig grad av forsoning kan være et resultat av en slik prosess, men først må det som faktisk bor i det indre få komme til uttrykk – det er vanligvis noe helt annet enn tilgivelse. Det kan være sinne, raseri, hat og dyp sårethet. Å uttrykke disse tabubelagte følelsene innenfor en trygg kontekst er første skrittet mot reell forsoning.
Reell tilgivelse
Den reelle tilgivelsen handler ikke primært om ord, men inntreffer når en flyt og varme har blitt gjenopprettet. Dette kan skje direkte i relasjonen til den det angår, men kan også være ved at noe i meg selv har myknet, uten at jeg kontakter vedkommende. Det betyr ikke at jeg ikke kan gjenkalle fortiden eller kjenne på vonde følelser derfra, men det har ikke lenger samme begrensende makt over meg.
Den reelle tilgivelsen handler ikke primært om ord, men inntreffer når en flyt og varme har blitt gjenopprettet.
Bli helt ferdig med det?
Det er samtidig ikke et mål å skulle bli «helt ferdig» med noe. Noen sår sitter så dypt i oss at vi aldri blir helt kvitt dem. Det er like viktig å kunne romme smerten og holde den i et annet lys. Ved å dypt erkjenne egne sår kan vi smelte en del av vårt eget forsvarsverk og innse at ingen mennesker har blitt vernet mot å kjenne på mange av de samme allmennmenneskelige dilemmaene. Da kan sårene bli utgangspunkt for empati heller enn bitterhet, kontakt heller enn isolasjon. Dette er de reelle kjennetegnene på forsoning. Fraser vi måtte slenge rundt oss om å «gi slipp» og «å tilgi» blir mindre relevant.
Les mer om tilgivelse her:
Befri deg selv ved å tilgi
Føl deg bedre med tilgivelse
7 ting tilgivelse kan gjøre for deg
Om artikkelforfatteren:
Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no
