Fremmer et nytt syn på årsaken til kreft og kosthold

Før Terje Toftenes ble frisk, hadde ingen i Norge klart å bekjempe den kreftdiagnosen han fikk sommeren 2016. Onkologene kalte det en svært sjelden og «uhelbredelig» form for lymfekreft, kalt Sézarys syndrom, som er en type non-Hodgkins lymfom. Den offisielle prognosen for overlevelse er dystre 2 til 4 år. Da han spurte legene hva han kunne gjøre selv, var svaret at han skulle spise «normal sunn mat» og trene litt – ellers var det ikke noe spesielt han kunne gjøre med livsstilen bortsett fra å ikke røyke – noe han ikke hadde gjort siden han var i 20-årene.

Men Terje godtok ikke at sykdommen var uhelbredelig, at årsaken var «uflaks» og at han bare kunne fortsette å leve som før mens han fikk kreftbehandling. I stedet tok han det nesten dumdristige valget å sette behandlingen på vent, fordi han ville prøve å finne ut hvorfor han ble syk i utgangspunktet og om han kunne gjøre noe selv for å bedre kroppens cellemiljø og immunforsvar.

− Nå var jeg jo heldig, for kreftsvulstene lå utenpå kroppen på huden, slik at jeg kunne følge med fra dag til dag hvordan de utviklet seg. Det var fristende for meg å se om jeg kunne gjøre noe med det, om jeg kunne påvirke om de krympet eller vokste, forteller Terje.

En kamp på tusen fronter

Han oppsøkte en biopat (naturterapeut) hvor han fikk en grundig helhetlig undersøkelse med blant annet blodanalyser som ikke brukes i vanlig skolemedisin.

− Han fant fort ut at tilstanden i kroppen min, i tillegg til kreften selvfølgelig, var veldig dårlig. Jeg hadde overbelastet leveren. Han sa at leveren min var ganske tilklogget av giftstoffer som hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg hadde nedsatt nyrefunksjon og kroppens rensesystemer, altså lymfesystemet for øvrig, var også generelt overbelastet. Immunsystemet mitt førte en kamp på tusen fronter, sa han. I tillegg hadde jeg dårlig tarmflora og sannsynligvis lekk tarm, slik at giftstoffer i tarmen kom over i blodbanen og bidro til å skape betennelsestilstander som førte til denne skjevutviklingen, forteller Terje.

Biopaten satte han først på en heftig 10-dagers fastekur for å rense kroppen med vann, fiberhusk, knuste linfrø og Zeolitt (for å fjerne tungmetaller). «Det første vi må gjøre er å gi leveren din en timeout. Du må rense leveren, så den kan begynne å fungere normalt igjen. Leveren din er som en kjøkkenvifte som ikke har blitt renset på 20 år. Selv om motoren går, er ikke renseeffekten akkurat optimal», sa biopaten som ønsker å være anonym.

− Jeg klarte å holde fasten, fordi jeg var jo veldig motivert. Alternativet var ikke veldig fristende. Jeg hadde på en måte kniven på strupen, og dermed var det mye lettere å gjennomføre. Jeg ble litt svimete, men ellers gikk det greit i 10 dager, sier Terje.

Etter fasten gikk han over på en streng lavkarbo og proteinfri diett bestående av kokt suppe med lavglykemiske grønnsaker. Det var mye løk- og kålsorter, samt mye fett i form av olivenolje, kokosolje, meierismør og avokado. I tillegg tok han en del kosttilskudd. Etter en måneds tid kunne han forsiktig begynne å innføre litt hvitt kjøtt og fisk, og slik levde han de neste fire månedene.

− Jeg ble utrolig mye bedre. Allerede etter 14 dager forsvant en forferdelig kløe jeg hadde hatt i flere år og brukt mye kortison på, for jeg hadde eksem og psoriasis i utgangspunktet. Huden begynte å lege seg og svulstene krympet. Etter fire måneder var jeg mye bedre med kreften og alle hudproblemene som jeg hadde hatt i seks-syv år, forteller han.

Stråling på de største svulstene

Under kuren kunne han se at svulstene krympet fra dag til dag. Ut på høsten i 2016 begynte han imidlertid å gjøre noen utskeielser – og det merket han på svulstene.

− Etter fire måneder begynte jeg å bli møkka lei av grønnsakssuppen, for å si det mildt, ler Terje. Han begynte å skulke dietten, for det gikk så bra og han tenkte at «nå blir jeg frisk». Høsten 2016 kom det mange bursdager, så han begynte å spise et stykke bløtkake her, drakk et glass vin der og litt forskjellig.

− Plutselig begynte svulstene å ese ut som

bolledeig. Da tenkte jeg at for å få litt fortgang i tilfriskningen sier jeg ja takk til å strålebehandle de største svulstene. Det fikk jeg på Radiumhospitalet, og de krympet og forsvant på bare et par uker. De største svulstene så ut som 150 grams rå hamburgere som noen hadde klasket på rumpa. De hadde jeg flere steder på baken, lårene og rundt livet, og de bare krympet inn. Etter dette ryddet kroppen opp i resten. Da hadde jeg fått immunsystemet og rensesystemet mitt til å fungere skikkelig, slik at det tok resten av kreften. Jeg hadde masse hovne lymfeknuter på størrelse med egg rundt hele lysken, og de forsvant. Åtte måneder etter at jeg fikk kreftdiagnosen og svulstene var alt sammen borte, inkludert psoriasis og alle andre hudproblemer, og slik har det vært siden, forteller Terje.

I dag spiser Terje fortsatt mye grønnsaker og mye sunt fett, men også rent kjøtt og fisk. Han prøver å holde seg unna sukker og raffinerte karbohydrater som pasta, ris og bakevarer, og spiser minimalt med brød, i så fall må det være økologisk speltbrød. Øl og brus holder han seg også unna siden det inneholder masse karbohydrater, men han tar seg et glass rødvin i ny og ne.

Ved hjelp av både komplementær behandling og stråling av de verste svulstene ble han erklært frisk, og er det fremdeles nå fem år etter at han fikk diagnosen. Dette har han dokumentert i en oppsiktsvekkende film Fri fra kreft, som kom i 2019, samt i en utdypende bok som ble utgitt på Gyldendal forlag 17. mars 2021: Fri fra kreft: Jeg overlevde uhelbredelig kreft. Et nytt syn på kreftens årsaker. Her forteller han både om hva han selv gjorde for å bli frisk, og om sin oppdagelsesreise i en mer ukjent del av kreftverdenen. Han har reist land og strand rundt for å intervjue forskere og eksperter som utfordrer det konvensjonelle synet på kreft og kreftbehandling med ny, banebrytende forskning.

På jakt etter årsaken

Etter den oppsiktsvekkende tilfriskningen la han ut på en oppdagelsesreise i kreftuniverset for å skaffe seg kunnskap om kreft, årsaker til kreft og behandlingsmetoder.

Terje har pløyd igjennom et femtitalls bøker om kreft, både av onkologer innen det eksisterende kreftparadigmet og av folk som har gjort ting på egenhånd og blitt friske fra kreft. I tillegg har han møtt flere forskere og behandlere med et ganske annet syn på kreft og kreftbehandling enn innen konvensjonell skolemedisin. Han oppsøkte flere forskere i nye forskningsmiljøer både i USA, Canada og Europa, og han har besøkt flere klinikker – blant annet en klinikk i Sveits ved legen Thomas Rau som har veldig gode resultater med å bruke naturbaserte behandlingsmetoder i kombinasjon med vanlig kreftbehandling.

Disse forskerne og behandlerne fremlegger teorien om kreft som en metabolsk sykdom og mener at pasientene kan gjøre mye selv for å støtte kroppens kamp mot kreft – i tillegg til ordinær kreftbehandling. Og dette er viktig, for Terje vil på ingen måte fraråde kreftpasienter fra å følge skolemedisinsk kreftbehandling. Tiltakene det vises til i boken og filmen er ment som tilleggsbehandling, altså komplementær behandling, som hjelper pasientene til å støtte kroppens tilfriskning på lang sikt og ikke minst – unngå tilbakefall.

Har vi lett på feil sted?

Kreftgåten er fremdeles ikke løst, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge lever en kvart million mennesker med kreftdiagnose og det er cirka 35 000 nye tilfeller i året. Av disse dør hver tredje pasient og de som overlever har ofte mye behandlingsskader. Dessuten blusser kreften ofte opp igjen. Kreft er i dag sykdommen som tar flest liv i Norge.

− Med de tallene må man kunne tillate seg å si at vestlig medisin ikke har kommet i mål når det gjelder kreft, sier Terje.

I 1971 erklærte president Richard Nixon i USA en krig mot kreft. Man tenkte den gangen for 50 år siden at USA hadde kommet veldig langt teknologisk – de hadde landet på månen og de hadde avslørt DNA-molekylet med DNA-spiralen. De mente at de skulle klare å løse kreftgåten innen fem år, og Nixon bevilget 1,6 milliarder dollar til dette. Denne forskningen pågår fremdeles.

− Man kan undre seg; hvordan kan tusenvis av forskere som har holdt på i 50 år med å finne ut: «Hva er det som skaper kreft? Hvordan kan vi gjøre dette på best mulig måte?» – hvorfor har de ikke klart å løse gåten? Har de lett på feil sted? Har de oversett noe vesentlig? Har de tatt dogmet om at det er tilfeldige mutasjoner som er årsaken og gjort det til en sannhet, mens det fremdeles er et dogme? Det er det denne nye forskningen reiser spørsmål om, sier Terje.

Moderne kreftmedisin kan være veldig effektiv og virke livsforlengende, men det betyr ikke at den er like bra til å finne og fjerne de grunnleggende årsakene til at kreft oppstår. Det har vi fremdeles ikke klart med vestlig medisin, og det er dette den nye forskningen og forståelsen åpner opp for.

Mutasjoner i gener

Siden midten av 50-tallet har den rådende forklaringsmodellen på kreft vært den såkalte somatiske mutasjonsteorien. Den kom som en følge av oppdagelsen av DNA-spiralen og genene. Forskerne så at i kreftcellen var flere av genene mutert, cellen hadde fått en endret genetisk struktur. Av de 20 000 genene i vårt DNA kan omtrent 200 av disse knyttes til ulike typer kreft, forklarer Toftenes:

− Man så at det var mutasjoner i gener, og dermed var logikken ganske enkel – at det var disse mutasjonene som gjorde at kreften oppstod. Og disse mutasjonene mente man skyldtes uheldige endringer idet cellene deler seg, altså uflaks – livets tilfeldige spill.
Hver dag skjer det millioner av celledelinger i kroppen, for cellene fornyer seg hele tiden som en del av kroppens vedlikeholdsprosess. Det betyr at den kroppen du hadde for noen år siden cellemessig er borte. Hver gang en celle deler seg så skjer en svært komplisert mikrobiologisk prosess ved at DNA-spiralen – den doble helixen, splittes i to og så skal hver halvdel vokse ut igjen.

− Man tenker at det av og til oppstår feil i denne delingen og tenker at det er en sannsynlig forklaring på at noen celler blir til kreftceller – altså at de har fått feil i noen av genene under celledelingene. Selv om immunforsvaret fjerner disse cellene, kan noen av dem i sjeldne tilfeller slippe unna og danne egne cellekolonier ute av kontroll, mener man. Dette har vært den rådende forklaringsmodellen på kreft helt fra midten av 50-tallet, sier Toftenes.

Man slo altså fast at disse genfeilene som har oppstått i kreftceller er mer eller mindre tilfeldige, og at vi kan ikke gjøre noe med dem. Det vi kan gjøre noe med er å drepe eller fjerne kreftcellene. Derfor har all kreftforskning vært fokusert på å prøve å fjerne eller drepe kreftcellene etter at kreften har oppstått.
Men kan det tenkes at dette ikke forteller hele sannheten? For hvorfor oppstår disse feilene i utgangspunktet? Er kreft bare uflaks, eller er det noe vi faktisk kan påvirke med vår livsstil?

Kreft – en metabolsk sykdom?

Den banebrytende forskningen som Toftenes viser til fremlegger teorien om kreft som en metabolsk sykdom, og ikke en genetisk sykdom. Teorien sier at det biokjemiske miljøet i og rundt cellen er helt avgjørende for utviklingen av kreft. Dette står også i samsvar med det den tyske medisineren og forskeren Otto Warburg oppdaget for 100 år siden. Teorien var også rådende globalt inntil man oppdaget DNA-spiralen på 50-tallet.

Warburg oppdaget at alle kreftceller hadde endret metabolisme. For å produsere energi, som er en av cellens viktigste oppgaver, hadde de sluttet å bruke oksygen sammen med glukose, fettsyrer og protein som normalt, men i stedet gått over i en prosess med fermentering av glukose alene som drivstoff.

− Denne metabolske endringen kjennetegner alle kreftceller. Altså de konverterer til å bruke en slags urform for energiproduksjon som bare bakterier i oksygenfattig miljø bruker. Det gjør de sannsynligvis fordi noe i cellemiljøet hindrer oksygenomsetningen. Alle celler trenger energi for å kunne fungere, og hver celle er som en liten kjemisk fabrikk som har mange forskjellige organeller som gjør mange livsviktige prosesser. En type organeller kalt mitokondrier, som hver celle har fra noen hundre til et par tusen av, produserer hele tiden ATP, et energimolekyl som er en slags energivaluta som alle celler trenger for å kunne utføre sine prosesser. Mitokondrienes ATP-produksjon gjør at vi kan holde oss varme, at vi beveger oss og at alt i kroppen fungerer. Hvis vi mister denne energiproduksjonen, så dør vi.

− Når mitokondriene av en eller annen årsak blir ødelagt, noe man ser i kreftceller, så faller energiproduksjonen dramatisk. Den nye forskningen viser at for at cellen skal klare å overleve, så konverterer den og endrer energiproduksjonen til en slags reservemåte å produsere energi på som er mindre effektiv, men likevel nok til å holde cellen i live. Nødaggregatet settes i gang for å få cellen til å overleve, og cellen åpner slusene for å ta inn mest mulig glukose, sier Terje. Den kan ikke lenger bruke fett og protein til å skape energi.
Dette så man allerede for 100 år siden, men videre forskning på dette ble lagt bort da man oppdaget DNA-spiralen og mutasjonsteorien fulgte.

Har funnet «pyromanen»

Hvis vi lager et bilde av kreft som en brann, har det meste av innsatsen hittil gått med på å slukke brannen med et stadig mer avansert og kostbart brannvesen. Men hva er det som starter brannen og bidrar til at den blusser opp igjen?

− Nå har noen oppdaget at det faktisk er en «pyroman» som setter i gang denne brannen. Da er det kanskje vel så viktig å få tak i han som løper rundt med bensinkanne og fyrstikker – i tillegg til å skape et bedre brannvesen!

Nettopp det har den nye forskningen gjort, forteller Terje. Man har gått dypere inn og sett på hva som egentlig skjer på cellenivå, med utgangspunkt i teorien til dr. Warburg om at cellene endrer metabolisme.

− Man har sett at før en celle blir til en kreftcelle, skjer det en endringsprosess i cellen. Og den er sannsynligvis forårsaket av at miljøet inne i cellen (inne i cytoplasma) er blitt så dårlig på grunn av biokjemiske ubalanser forårsaket av giftstoffer som har kommet inn i kroppen over tid. Dette har igjen skapt betennelsestilstander i enkelte cellemiljøer, slik at cellene rett og slett får pusteproblemer. For å overleve må de endre seg, og for å endre seg så må de gjøre mutasjoner i genene for at de skal få en annen signatur slik at de kan klare å overleve i det toksiske cellemiljøet, forklarer Toftenes.

Det man mener i denne nye forskningen er at disse mutasjonene, som man hele tiden har trodd var hovedårsaken, de er bare en sekundær effekt av det som egentlig skjer inne i cellen.

− Dette er utrolig spennende, fordi det ikke bare forklarer hva som kan være årsaken til kreften, men det åpner for en helt my måte å forstå dette komplekset på som gjør at vi også kan begynne å angripe hele problemet på en helt annen måte enn bare å bruke brannslukningsutstyr. Vi kan altså finne pyromanen og få stoppet prosessen ved hjelp av blant annet å rense kroppen, rense cellemiljøet og bruke kosthold, kosttilskudd og andre veldig mye rimeligere, men virkningsfulle måter for å endre hele miljøet i kroppen på slik at disse prosessene kan reverseres eller ikke oppstå i det hele tatt.

− Ikke minst må vi prøve å begrense tilgangen til kreftcellens viktigste drivstoff – sukker! Gjennom det styrker vi også immunsystemet som mer effektivt kan fjerne uønskede og skadde celler, sier Toftenes.

Det er dette han har forklart mye mer dyptgående i boken Fri fra kreft. Om du også ønsker en introduksjon til temaet og høre mer om historien til Terje, anbefales også filmen hans på det sterkeste om du ikke har sett den. Den kan leies eller kjøpes på frifrakreft.no. Det som er oppløftende ved denne filmen er at den gir håp, ved å vise at det er mye vi kan gjøre som støtter kroppens eget forsvar mot kreft.

Terje har besøkt de nye forskningsmiljøene som støtter den nye teorien og klinikkene som behandler kreft ut ifra denne tankegangen, ofte med en kombinasjon av skånsom konvensjonell behandling, ernæringsmedisin og naturterapi.

− Det eneste som er veldig trist er at vår skolemedisin foreløpig ikke vil høre på det, sier Terje. Men han håper at filmen han har laget og boken han har skrevet kan gi nytt håp og inspirasjon til kreftpasienter og andre som ønsker å vite hva man kan gjøre for å støtte kroppens evne til å bekjempe og forebygge kreftsykdom og holde seg frisk over tid, selv etter en kreftdiagnose – som et tillegg til ordinær kreftbehandling.

Vi hadde også en nettsak om Teries krefthistorie og filmen da den var ganske ny i 2019: Frisk fra «uhelbredelig kreft»