Utdanner seg til lege for å bli brobygger

Torunn Avelsgaard Lien har vært opptatt av helse og indre utvikling så lenge hun kan huske.
– Hva vil det si å være menneske på jorda? Hvordan kan man gjøre det til en mest mulig interessant reise, der man skaper mye glede for seg selv og menneskene man er i kontakt med? For meg har dette vært en naturlig prosess med nysgjerrighet på alt som er utviklende, sier 33 år gamle Lien, som fullfører legestudiet i desember 2022. Hun vokste opp i Stjørdal i nærheten av Trondheim. Nå bor hun i et mikrohus i skogkanten på Nesodden utenfor Oslo.

Energimedisin og legevitenskap
Hun har bakgrunn som musiker og operasanger. Hun gikk på musikkonservatoriet i Trondheim i et år, deretter tok hun studium i sang og musikkteater ved Musikkhøyskolen i Oslo og Operahøyskolen.

I 2015 begynte Lien på det tre år lange deltidsstudiet i Enhetsterapi, ledet av legen Audun Myskja. Her presenteres en rekke forskjellige tilnærminger til å jobbe med kropp og psyke. Studiet kombinerer energimedisin, blant annet kunnskap om meridianer og akupunkturpunkter, fra tradisjonell kinesisk medisin, med konvensjonell kunnskap. I løpet av første studieår ble det klart for Lien at hun ville bli lege.

– Fram til jeg begynte på enhetsterapi hadde jeg hovedsakelig holdt på med musikk, men med en gradvis økende interesse for yoga og healing. Da jeg begynte på enhetsterapistudiet ble det klart at jeg vil jobbe med mennesker og at å bli lege ville være en viktig byggestein i det prosjektet.

To sider av samme sak
– Du er opptatt av blant annet yoga og enhetsterapi, samtidig som du snart har fullført legestudiet. På hvilke måter er de to områdene like, og på hvilke måter er de forskjellige?
– For min del er det delvis to sider av samme sak. Det handler om å tilegne seg kunnskap om hvordan mennesket, kroppen og sinnet fungerer og henger sammen. Alle måter jeg kan studere det på er veldig spennende. Musikkutdanningen handlet på sett og vis også om det – hvordan fungerer stemmen og hvordan kan man uttrykke seg gjennom den?

Stemmebruk er en viktig del av enhetsterapi og yoga, eksempelvis i form av toning og mantrasang. For meg er alle disse områdene en kontinuerlig utforskning av kroppen og psyken og av hvilke verktøy vi kan bruke for å helbrede oss selv.

– Hva er de viktigste tingene du fikk ut av enhetsterapistudiet med Audun Myskja?
– Han har vært en veldig inspirerende lærer og forbilde. Myskja integrerer kunnskap fra mange forskjellige verdener og ser på mennesket som en helhet, der alle delene er like viktige og alle delene henger sammen. Det jeg opplever at han gjør, som jeg også gjør, er å studere alle mulige slags tilnærminger til helse – og å prøve det ut på seg selv og andre, og se hva som fungerer. Mennesker er forskjellige. Vi trenger altså forskjellige redskaper for å komme til kjernen av hvem vi er og til kjernen av utfordringene vi står i. Jo mer vi kan og jo mer vi har utforsket i oss selv og gjennom arbeid med klienter, desto lettere er det å raskt komme inn til essensen.

Helsearbeidere bygger broer
– Audun Myskja står med sin legebakgrunn i en særegen posisjon til å være en brobygger mellom det som gjerne kalles det «alternative» og det mer konvensjonelle. Ønsker du også å bidra med noe liknende?

– Så definitivt. Å bygge broer mellom verdenene er noe av det viktigste vi kan gjøre som helsearbeidere, for å bidra til en mest mulig komplett forståelse av mennesket. Det er det vi trenger hvis vi virkelig skal oppnå helbredelse. Det er så mange forskjellige systemer med mye kunnskap. Man kommer lett til kort hvis man forholder seg til bare ett system og fornekter alt det andre. Det er en gjensidig berikelse for meg at jeg har studert både legevitenskapen og energimedisinen – det er mye mer kraftfullt enn å bare kunne en av tingene.

Lien ser sin rolle som å bygge broer mellom disse verdenene og ha en helhetlig tilnærming, mer enn å spesialisere seg innen et snevert felt.
– Det er selvfølgelig viktig at en del fagfolk spesialiserer seg innenfor smale felt. Samtidig bør man også kunne se det større bildet.

Yogalærerutdanning og pustearbeid
Lien har utdanning innen yoga og tilbyr sin egen yogalærerutdanning via Nordic Maha Yoga sammen med Marthe Magerøy. Lien har tidligere undervist to kull ved yogalærerutdanningen til Norsk Meditasjonsskole, og er nå ansvarlig for anatomiundervisningen på det studiet.

– Utdanningen via Nordic Maha Yoga går over et halvt år. Den begynner og avslutter med et lengre retreat, og har fire helgesamlinger imellom. Utdanningen er sertifisert som en 200-timers yogalærerutdanning via det internasjonale organet Yoga Alliance. Det vil si at det eksempelvis tilsvarer å gå på en 23-dagers yogalærerutdanning på Bali på heltid – noe som mange gjør. I tillegg til å overholde kravene til Yoga Alliance har Nordic Maha Yogas utdanning mange flere undervisningstimer for at det skal bli en dypere, grundigere og mer helhetlig utdanning. Slik ønsker vi å sikre at de som kommer ut av utdanningen er solid forankret i egen praksis og kan fungere som forsvarlige yogalærere i samfunnet. Utdanningen vår skjer i Norge, og vi har inntil 20 studenter per kull, sier Lien.

På 1980-tallet ble yoga tidvis omtalt som djevelens verk. Nå har yoga blitt nesten like mainstream som å dra på treningsstudio. Tilsvarende har isbading gått fra å være noe sært til å bli hipt. Det ser ut til at disse tingene ikke bare er kortlivede trender, men noe som har blitt permanent integrert i mainstream. Lien tror at pustearbeid kan bli det neste store fenomenet som vil få mye oppmerksomhet. Pustearbeid vil si å bruke pusten bevisst på spesifikke måter, for å påvirke kropp og sinn i en gunstig retning.

Amerikaneren Dan Brulé er en av de store navnene innen pustearbeid internasjonalt. Ifølge Brulé har hver eneste psykologiske, følelsesmessige og fysiologiske tilstand et samsvarende pustemønster. Måten vi puster på når vi er fredfulle og rolige er annerledes enn måten vi puster på når vi er sinte og opprørte.

Pusten som speil
Lien går nå en fordypningsutdanning i pust med Brulé. Der studerer man alle mulige måter man kan bruke pusten på og hvilke virkningsområder det har.
– Pusten kan brukes til å regulere den indre tilstanden man befinner seg i og til å regulere det autonome nervesystemet slik at man kan bli mer avslappet. På den andre siden kan man også bruke pusten til å bli mer energisk og handlingsdyktig.
Å observere pusten gir et bilde på hva slags tilstand kroppen og sinnet befinner seg i, ifølge Lien.

– Man kan puste på spesifikke måter for å regulere fysiologien og den emosjonelle og mentale tilstanden man er i. Et annet bruksområde er å bruke pust til å gå inn i andre bevissthetstilstander, hvis man vil ta et dypdykk inn i egen bevissthet. Da vil man ofte komme i kontakt med mønstre og traumer som er lagret der. Så kan man bruke pusten til å transformere det man kommer i kontakt med som ikke lenger tjener deg.
Våren 2021 holder Lien en egen fagutviklingsgruppe – en fordypningsgruppe for enhetsterapeuter og enhetsterapistudenter i bruk av pust, både for egenfordypning og klientarbeid.

Transformasjon gjennom pusten
– Hvordan transformerer man traumematerialet gjennom pusten?
– Det vanligste er å bruke dyp, kontinuerlig, sirkulær pust. Man puster dypere og noe fortere enn vanlig, uten opphold mellom innpust og utpust. Det finnes en rekke pusteskoler som jobber på denne måten. Holotropic Breathwork og Rebirthing Breathwork er blant de to mest velkjente.

Den tsjekkisk-amerikanske psykiateren Stanislav Grof, som utviklet Holotropic Breathwork, hevder at man gjennom å puste på denne måten kan aktivere «holotropiske» tilstander.

– Det vil si en utvidet bevissthet som går langt utover det som er tilgjengelig for hverdagsbevisstheten. I slike tilstander er helt andre typer informasjon tilgjengelig. Man kan også puste for å aktivere spesifikke typer hjernebølgefrekvenser. Det finnes nesten ikke noen grenser for hvor dypt man kan gå med pusten. Det er derfor pusten er en viktig del av yoga og mange andre tradisjonelle helbredelsessystemer. Alle som har drevet med utvikling av menneskets helse og våkenhet har anerkjent at pusten kan sette oss i kontakt med oss selv på en dyp måte.

Individuell anvendelse
Mellom de forskjellige pusteskolene er det ulike syn på «eksplosiv» bruk av pust, altså å bruke pusten på en veldig kraftfull måte. Noen aktører mener at dette kan bli for voldsomt og i verste fall retraumatiserende. Andre hevder at slik bruk av pusten er relativt ufarlig.

– Det er veldig individuelt hva som er gagnlig for det enkelte mennesket. Man bør gå fram med varsomhet når man bruker sterke virkemidler. Det finnes helt klart noen måter å puste på som er mer egnet for folk med alvorlige traumer enn «eksplosiv» bruk av pust.
Lien understreker at man kan si det samme når det gjelder bevegelse, yoga, meditasjon og så videre.

– Det er forskjellige tilnærminger innen alle modaliteter. Hva som er hensiktsmessig i en gitt situasjon avhenger av hva slags mennesker man jobber med. Utfordringen innen mange systemer er at det ofte blir en rigid oppfatning av hva som er bra og ikke bra. Dan Brulé sier derimot «test alt, prøv alt, slik utvikler man gradvis mer sensitivitet rundt hva som er mest gagnlig i de ulike situasjonene».

Spesialisering innen energimedisin
– Hvordan ser du for deg at du kommer til å jobbe som lege?
– Jeg må se hvordan ting utvikler seg. Det er veldig spennende å jobbe slik jeg gjør nå, med yogalærerutdanning, kurs, foredrag og å kunne bruke alt jeg kan. Jeg ser ikke noen konflikt mellom dette og å samtidig være lege. Veldig mange synes det er betryggende å komme på yogalærerutdanning der en av lærerne er medisinstudent med god kunnskap om anatomi, fysiologi med mer.

Lien understreker samtidig at man som lege på legekontor må drive med det som er godkjent legepraksis. Hun er usikker på om hun kommer til å jobbe på legekontor på den måten.
– Jeg kommer til å fullføre legestudiet og legeturnus. Deretter må jeg se om jeg skal spesialisere meg innen legesystemet, eller om jeg kommer til å fortsette å spesialisere meg på min egen måte – innen energimedisin og helhetlig tilnærming. Jeg tror dette er en spesialisering som det blir stadig mer behov for i samfunnet. Mange opplever å ikke få god nok hjelp av legen, fordi vedkommende har for snever kunnskap om mennesket som helhet.

Balanserer nervesystemet
Sammen med kollegaen Robin Van Der Crussen har hun utviklet kurskonseptet OYNS – Optimize Your Nervous System. Der har de samlet en rekke ulike praksiser som de selv har brukt mye i eget liv. Alt retter seg mot nervesystemet – hvordan det fungerer, hvordan vi kan regulere det, og hvordan slik regulering kan bidra til bedre helse og selvinnsikt.
De bruker pust, bevegelse, eksponering for varme og kulde, meditasjon, kosthold, periodisk faste og naturkontakt.

– Vi har en del foredrag og undervisning om hvordan de forskjellige praksisene påvirker nervesystemet. Opplegget tilbys som et fire-dagers retreat og et seks-dagers retreat. Begge gir et dypdykk i hvordan nervesystemet fungerer – både teoretisk og at man erfarer mange verktøy som man kan bruke selv. Da ser deltakerne hvordan dette påvirker både nervesystemet og de andre fysiologiske systemene og psyken.

Ikke slave av automatikk
– Jeg tror mange kan oppleve fokuset på nervesystemet som litt teoretisk og uhåndgripelig. De færreste tenker «jeg har problemer med nervesystemet». Hvordan kan du oversette dette til problemstillinger som folk kan gjenkjenne fra eget liv?

– Stress, slitenhet, lite energi, nervøsitet, angst, søvnforstyrrelser og fordøyelsesproblemer er eksempler på tilstander der nervesystemet er ute av balanse. Nervesystemet henger dessuten sammen med alle andre systemer i kroppen – immunsystemet, hormonsystemet og fordøyelsessystemet.

Grunnen til at mange får problemer knyttet til nervesystemet nå, er at det ble utviklet under helt andre forhold enn vi lever under i dag, fortsetter Lien.
– De siste tiårene har det skjedd svært store endringer i måten vi lever på, både i det ytre miljøet mange av oss lever i og i mengden informasjon og inntrykk vi tar inn hver dag.
Det autonome nervesystemet fungerer stort sett automatisk og ubevisst. Det tar inn signaler fra omverdenen, tolker signalene (eksempelvis «jeg er i fare»), og skaper fysiologiske responser i kroppen, fortsetter Lien. Eksempelvis kan kroppen respondere som om man er i fare, uten at man egentlig er det.

– Signalene som nervesystemet tolker kan komme blant annet fra ting vi ser, opplever, hører, lukter og så videre. Det er stor forskjell mellom å leve i et bymiljø versus å leve ute i naturen. Et moderne byliv gir altså ofte en økt aktivering i det sympatiske nervesystemet, som gjør at mange går med en lavgrad stressrespons mer eller mindre hele tida.

Når vi lever i den stressresponsen, blir organismen mest opptatt av å overleve, mindre opptatt av å fordøye mat, bekjempe sykdom og så videre, forklarer Lien. På retreatet lærer man å oppdage når man er i en slik aktivering, og hvordan man kan regulere det til noe som er mer gagnlig for oss i hverdagslivet.
– Tradisjonelt har mange trodd at man nærmest var offer for nervesystemets automatiske responser på omgivelsene. Nå har det blitt akseptert at man kan regulere det i mye større grad enn mange tidligere har trodd.

Helbredelse kommer innenfra
Lien understreker at selv om forskjellige systemer og helbredelsestradisjoner kan ha mye for seg, så kommer helbredelsen alltid innenfra. Kunnskapen og metodene er bare nøkler inn til oss selv, ifølge henne.

– Så er det opp til hver enkelt hvordan man bruker dette. Jeg tror ikke at noe ytre alene dypest sett kan helbrede oss.

Mange tenker «jeg går til en lege, en healer, går på et kurs, og så blir jeg frisk». Dette kan fort bli en blindvei, hevder hun.
– Alle mennesker har evnen til selvhelbredelse. Kroppen er konstruert for helbredelse. Individet har et ansvar for å ta i bruk sine indre evner for å kunne bli frisk og glad. Kroppen bærer på uendelig visdom, kapasitet og evner. Man kan gå seg litt blind i søken etter én behandler eller metode som skal være svaret på alt. Det er viktigere å se på det man bruker i det ytre som muligheter til å se på seg selv.

Tid versus gjeldsslave?
Å ta dypdykk inn i egen psyke og i forskjellige helbredelsestradisjoner er et tidkrevende prosjekt. For å få det til har Lien valgt å bo i et mikrohus som kostet 500.000 kroner. Hun synes det er viktigere å ha tid til det hun brenner for enn å bo i en dyr leilighet i byen og bli gjeldsslave. Mikrohus er små boliger på hjul, som kan flyttes fra sted til sted. Boligene har oppholdsrom og soveplass og kan leveres med fullverdig kjøkken og bad. Husene kan om ønskelig ha gulvvarme, vedovn og vaskemaskin. Man kan koble seg til strømnett og vann der boligen står parkert, eller bruke gass til oppvarming. For Lien er mikrohuset et aspekt av det å ta kontroll over sitt eget liv og skape det hun ønsker å skape.

– Jeg ønsker å kjenne etter hva slags liv jeg ønsker og å ta konsekvensene av det. Heller enn å bare leve ut fra programmeringen jeg har tatt til meg fra samfunnet, se hva andre gjør og automatisk gjøre det samme. For meg er det viktig å leve nær naturen og å ikke måtte ta på meg gjeld oppetter ørene for å kunne ha leilighet midt i byen. Mikrohus er en fin løsning for meg. Ved å leve på denne måten viser jeg også andre at det er mulig å ha en egen bolig uten å bli slave av et gjeldssystem.

Styring over eget liv
Å leve på denne måten gir henne større økonomisk frihet, noe som betyr at hun har mer tid tilgjengelig. Den tiden bruker hun til å fokusere på ting som kan være utviklende for henne selv og for andre.

– Det er mulig for de fleste av oss å ta styring over livet sitt i mye større grad enn vi kanskje tror. For meg er det mer interessant å ha tid til å studere pust, lydhealing, holde retreats og yogalærerutdanning, enn å ha en moderat spennende jobb for å kunne betjene et huslån.
De fleste av oss har relativt stor grad av frihet til å skape det vi vil – hvis vi våger å tenke kreativt og finne nye løsninger, avslutter Lien.

Les mer:
www.nordicmahayoga.com
https://www.facebook.com/Nordic-Maha-Yoga-107528564436111
https://www.facebook.com/OYNSNorway
https://www.facebook.com/musicandsoundhealing