Foto: Privat og Shutterstock

– Brukt i rett setting kan MDMA gjøre det lettere å bearbeide traumer gjennom psykoterapi, hevder Goksøyr, som forteller at bruken av MDMA som et terapeutisk middel i individuell behandling spredte seg i USA utover på 1970-tallet.

– Det var en etablert medisinsk bruk. Middelet ble også brukt i private hjem der folk samlet seg og hadde selvutviklingskvelder der de jobbet med relasjonsdynamikker under påvirkning av MDMA. Noen kalte det ADAM – fordi de mente middelet satte en i kontakt med vår opprinnelige uskyld.

Festbruk medførte forbud

I 1982 begynte en teologistudent å kalle stoffet for ecstasy og å introdusere det som et partydop, også motivert av profitt. Da spredte bruken av middelet seg på nattklubber der det ble brukt til rekreasjon.

– Dette bredte om seg i Texas. Det ble slått ned på av konservative politikere og stoffet ble forbudt. Vedtaket sa at MDMA skulle klassifiseres innen schedule 1 som rusmiddel – altså uten medisinsk nytteverdi og med høyt risikopotensiale.

Det terapeutiske miljøet stevnet myndighetene. I den påfølgende rettssaken fikk de medhold i at vedtaket var uriktig. En domstol fastslo at MDMA burde forbli tilgjengelig for terapeutisk bruk selv om rekreasjonsbruk skulle bli forbudt.

– Dette ble dessverre overprøvd av et høyere myndighetsorgan. Verdens helseorganisasjon oppfordret likevel sine medlemsland til å fortsette utforskningen av stoffets terapeutiske egenskaper, og kalte det en «intriguing substance», sier Goksøyr.

Forskningen etter forbudet i 1985 har vært preget av ensidig fokus på stoffets potensielle risiko framfor å undersøke stoffets nytteverdi.

– For få år siden begynte den nyanserte forskningen på nytt å skyte fart. Nå har man solid dokumentasjon på at MDMA er trygt og effektivt for behandling av PTSD (post-traumatisk stresslidelse). Man har flere indikasjoner på at det kan være trygt og effektivt også for en rekke andre lidelser, slik som sosial angst ved autisme, angst og depresjon ved livstruende sykdom, alkoholisme, og kanskje også spiseforstyrrelser og smerter – selv om dette er mer usikkert. Et knippe land har innført prøveprosjekter der man tilbyr MDMA også utenom forskning, altså i ordinær psykoterapeutisk praksis. Det forventes legemiddelgodkjenning i USA i 2024, og i Europa noen år etter, sier Goksøyr.

Egnet til traumebehandling

– For hvilke pasientgrupper kan MDMA være særlig relevant?

– Det er litt for tidlig å konkludere basert på våre norske studier, men basert på erfaring og tidligere internasjonal forskning ser det ut som MDMA har en virkningsprofil som er spesielt godt egnet til å bearbeide traumer generelt og kanskje særlig tidlig relasjonell traumatisering. Dersom disse indikasjonene viser seg å stemme, så har vi å gjøre med en potensielt veldig viktig medisin, nettopp fordi tidlige relasjonelle sår ligger til grunn for så mange forskjellige symptombilder.

Goksøyr trekker fram krigsveteraner som en annen interessant målgruppe.

– Vi vet at tradisjonell traumeterapi har sprikende resultater på den gruppen, i større grad enn hos andre pasientgrupper. Denne forskjellen ser vi foreløpig ikke med MDMA-assistert terapi i tidligere studier som har vært gjort, der det har vært høy andel veteraner.

Et annet interessant funn er at man i psykologisk eller medikamentell behandling vanligvis ser at behandlingsutfallet blir dårligere jo flere belastende barndomshendelser pasienten har vært utsatt for. Det vil si mindre effekt av behandling hvis man har en rekke belastende hendelser.

– Heller ikke en slik korrelasjon har vi foreløpig sett i MDMA-studiene. Det gir ytterligere håp for at MDMA kan ha et unikt potensial når det gjelder de mer komplekse tilstandene som kommer fra veldig tidlige dysfunksjonelle relasjonelle pregninger.

Kjærlighet som medisin

I november 2022 holdt Goksøyr foredrag i Oslo ved konferansen Kjærlighet som medisin. Arrangementet har blitt holdt 1–2 ganger årlig siden starten i 2016. Initiativtakeren Maja Thune er tidligere pasient innen psykiatrien, og er i dag terapeut og yogalærer. Hun tilbyr utdanning innen terapeutisk yoga og det hun kaller kjærlighet som medisin.

– Hva var utgangspunktet for at du deltok på Kjærlighet som medisin-konferansen? Hva oppfatter du som konferansens verdigrunnlag og formål og hvordan passer dette inn med ditt eget arbeid?

– Jeg har alltid vært opptatt av dybdepsykologi framfor overflatepsykologi, og humanistiske perspektiv på psykiske lidelser framfor en medisinsk forståelsesramme. Jeg forstod tidlig at tidlige relasjonserfaringer ligger som drivere for veldig mye av de ekstra utfordringene en del mennesker har – utover de rent eksistensielle grunnutfordringene som vi alle deler. De ekstra lagene av lidelse kommer ofte fra ganske tidlig dysfunksjonell programmering fra våre nærmeste. Vi kan si at slik barndomsforming i sin essens handler om at man ikke har fått nok kjærlighet fra omgivelsene, men snarere har blitt møtt med mye negativ tilbakemelding.

Slik begrensende påvirkning fra tidlige relasjoner handler ofte om at vedkommende ikke kunne være seg selv sammen med andre, men snarere måtte gi avkall på den man er eller ta på seg roller og væremåter som ikke var i overenstemmelse med den man er, ifølge Goksøyr.

– Jeg oppfatter at tilnærmingen Kjærlighet som medisin er i tråd med dette. De spør ikke «hva feiler det deg?», snarere «hva har skjedd med deg»? Jeg er opptatt av det man kaller Recovery-perspektivet. Der ser man ikke på psykiske lidelser som sykdom der symptomer skal behandles. Tilnærmingen er snarere å hjelpe folk til å oppnå gode og meningsfulle liv. Å skape en terapeutisk atmosfære av empati, tillit og mellommenneskelig varme er essensielt for å få til det.

Å glemme seg selv

Grunnstrukturen Goksøyr bruker i behandling er forenklet sagt å invitere klienten til å være i kontakt med både seg selv og ham samtidig.

– Det blir som regel vanskelig. Da ser vi på nøyaktig hvilke vanskeligheter det er, hvilken beskyttelse og automatikk som kommer opp, og så sporer vi det tilbake til når man begynte å oppføre seg på den måten. Det handler om å huske hvordan man begynte å glemme hvem man egentlig var, fordi det ikke var trygt å være autentisk.

Han bruker ofte metaforen tivolispeil, et speil som har forskjellige konvekse og konkave krumminger som skaper et vrengebilde av den som blir speilet. Når vi vokser opp er «speilingen» (altså tilbakemeldingene og reaksjonene) fra våre omsorgspersoner avgjørende for om vi utvikler en sunn, velfungerende identitet eller ikke. Når vi mottar mange negative og unyanserte speilinger, kan det føre til dårlig selvtillit, relasjonelle problemer og vanskeligheter med å fungere adekvat som voksne.

– Voksne speiler ofte barnet på feil måte slik de selv ble speilet feil. Selve krummingen ligger i den som speiler, ikke den som blir speilet. De voksnes egne ubearbeidede traumer er hovedårsaken til slike forvrengte speilinger, sier Goksøyr, som hevder at bruk av MDMA i terapi kan gjøre det lettere å hele slike relasjonelle pregninger.

Kort om Ivar W. Goksøyr

• Psykolog med spesialisering i psykoterapi og dybdepsykologisk behandlingsmetode.

• Bor i Oslo med kone og fem barn.

• Sammen med kona driver han psykologklinikken Psykologvirke i Oslo.

• Jobber ved Østfold sykehus som psykedelisk terapeut og forsker.

• Er styremedlem i Norsk forening for psykedelisk vitenskap.

Fjerner frykten

Goksøyr hevder at den terapeutiske prosessen kan gå raskere med støtte fra MDMA, fordi det tilrettelegger for å komme i en dyp kontakt med seg selv. Samtidig som selve den terapeutiske strukturen er den samme som ved ordinær psykoterapi.

– MDMA fjerner frykten for å være ekte. Det tillater at folk kan være ærligere med seg selv og andre, noe som er essensielt i terapi og i livet for øvrig.

I motsetning til tradisjonelle angstdempende legemidler, virker ikke MDMA sløvende, det virker snarere skjerpende og fokuserende, fortsetter han.
– Når du ikke er redd, trenger du ikke å bruke psykologiske forsvarsmekanismer. Man trenger ikke unngå de temaene man vanligvis er redd for å se nærmere på. Da får du tilgang til sannheten i deg selv.

Medisinen tilfører medfølelse og tillit, og du møter også terapeuter som i essens gir deg medfølelse og tillit, fortsetter Goksøyr.

– Du får økt tillit til din indre helende styrke og intelligens. Tillit og medfølelse er kanskje nettopp det man trenger for å gå inn i sannhet. Når vi går inn i ubalanse, er det fordi det er deler av virkeligheten vi ikke klarer å forholde oss til. Når vi da kan begynne å forholde oss til sannheten, kan vi si at sannheten skal gjøre deg fri fremfor at vi blir begrenset av benektelse, fordreining og unngåelse.

Forvrengninger fra barndommen

Som barn blir vi av omsorgspersoner, og andre viktige voksne, presentert mange forvrengte forestillinger om mennesket, livet og samfunnet. Ikke minst får vi innplantet forvrengte ideer om hvem vi er, hvordan vi må oppføre oss for å bli elsket, og hva som er mulig for oss og ikke.

– Denne kontekstavhengige programmeringen viser seg vanskelig å oppdatere senere i livet når det ikke lengre er ytre omstendigheter som setter begrensningene. Vi forveksler denne programmeringen med virkeligheten. Vi trenger en oppdatering av programvaren, ofte uten å forstå at det er det vi trenger. Barnet blir fortalt mange løgner og mye av menneskets potensiale blir holdt tilbake. Med støtte fra MDMA blir det lettere som voksne å skape en forbindelse til vår egen erfarte virkelighet – slik ting opplevdes for oss – fremfor å kjøpe et vrengebilde av hva som skjedde. Man må gi organismen optimale forutsetninger for å forholde seg til og reagere på det den har vært gjennom. Deretter må disse åpningene følges opp med reparasjon. Den helingsprosessen bør være forankret i en trygg relasjonell prosess – altså en god relasjon til terapeuten.

Konteksten er avgjørende

Goksøyr ønsker ikke å skape et inntrykk av at MDMA i seg selv heler. Virkningen blir veldig preget av settingen man tar det i og intensjonen man har når man tar det.

– Her snakker jeg om det vi ser når folk tar stoffet i en terapeutisk kontekst. Det er ikke i seg selv en magisk pille som fjerner all lidelse. Tatt i riktig setting med rett innstilling, skjer det en synergieffekt der MDMA kan styrke og tilgjengeliggjøre potensialet som ligger i den terapeutiske relasjonen. Samtidig som MDMA også ser ut til å bane veien for at individets intuitive visdom kan tre frem.
Mennesket er natur, og naturen vil uttrykke seg hvis den kan, fortsetter Goksøyr.

– Problemet for mange som sliter psykisk er at de under oppveksten ikke fikk uttrykt sin sanne natur. Undertrykking eller neglekt internaliseres og mønsteret fortsetter i voksen alder. Det ser likevel ut til at kjernen vår ligger der intakt og venter på å bli gjenoppdaget og å kunne fortsette å uttrykke seg. Det å gjenvinne kontakten med sin sannhet er et viktig element i helingsprosessen. Det er som en oppdemmet elv som gradvis begynner å flyte fritt igjen når vi begynner å snakke sant.

Den første norske studien

Ved avdelingen for innovativ behandlingsforskning ved psykforsk ved sykehuset i Østfold, har Goksøyr og kolleger gjennomført en studie av MDMA-assistert psykoterapi for personer med alvorlig posttraumatisk stresslidelse. De har også påbegynt en studie rettet mot depresjon.

– Resultatene er ikke klare ennå, men opplevelsene underveis har vært veldig gripende og positive. For oss helsepersonell har det virket inspirerende, revitaliserende, lærerikt og berikende. Vi må avvente og se om pasientdataene gir samme konklusjon.

Goksøyr understreker at en del behandlere i dagens helsevesen er fortvilet over at en del pasientgrupper er vanskelig å hjelpe.
– MDMA ser ut til å være et sårt tiltrengt verktøy. Det gir nytt håp til såkalt behandlingsresistente pasientgrupper og desillusjonerte hjelpere når man får et så potent verktøy som kan åpne opp på en slik måte.

Gjenåpner sosial læring

Et annet funn som gir håp er at når MDMA gis til mus, gjenåpnes en kritisk utviklingsperiode i hjernen for sosial belønningslæring. Dette ble gitt til voksne mus som for lengst har sluttet å la seg påvirke av sine medmus i den grad de gjorde i ungdomsårene.

– Mus, som mennesker, er særlig sosialt påvirkelige i en viss periode. Så «forstenes» vi, endringer blir mye vanskeligere å få til. Det vi så hos mus var at de ble veldig påvirkelige for å bli preget av nye, positive erfaringer. Voksne mennesker som sliter psykisk, har i tidlige barneår ofte ikke fått opplevelsen av å være verdt å bli elsket. Hvordan klarer man å rette opp i det? Hvis det stemmer at MDMA kan gjenåpne disse utviklingsperiodene i mennesket, så kan det gi store nye muligheter.

Hos musene så man at den kritiske perioden ble gjenåpnet i inntil tre uker etter selve stoffet ble tatt.

– Det vil si at det er viktig å tilrettelegge for at man er i en god situasjon i ukene etter behandlingen. MDMA er et integrert ledd i en større psykoterapeutisk prosess, forankret i en trygg terapeutisk relasjon, understreker Goksøyr.

– Et typisk forløp i MDMA-assistert psykoterapi er at man har tre forberedelsestimer, så har man en 8-timers MDMA-økt, deretter tre integrasjonssamtaler før neste MDMA-økt. Man har til sammen tre MDMA-økter og altså 9 integrasjonstimer til sammen.

Gir dyp åpning

Det er ikke uvanlig at MDMA tilrettelegger for dype åpninger av psyken. Det vil si at man ikke alltid føler seg bedre, men man blir bedre til å føle, understreker Goksøyr.

– Det betyr at man kan oppleve en psykologisk destabilisering i etterkant, som også er en av de vanligste innvendingene mot å bruke medisin som skaper en forsert åpning av psyken raskere enn den normalt vil tillate. Dette er det viktig å være klar over, og at en slik destabilisering kan være slitsom. Samtidig er jo destabiliseringen et tegn på at de underliggende avspaltede delene blir mer tilgjengelig for videre prosessering. Man må være innstilt på at MDMA-øktene ikke er løsningen på problemene dine, men begynnelsen på en prosess der du får anledning til å arbeide i ditt eget psykologiske dyp. MDMA-opplevelsen vil også kunne gi en annen plattform å jobbe videre fra.

Goksøyr legger til at data fra studiene ser ut til å bekrefte at risikoen for destabilisering ikke er et diskvalifiserende element.

– Data viser at det ikke er flere som får negativ symptomutvikling etter MDMA-behandling, enn i sammenlignbar psykologisk behandling.

Kan gi psykiatri en renessanse

Det at man kan åpne psyken raskere via MDMA er en vanlig innvending fra især en del psykologer, fordi man i teorien kan heles uten.

– MDMA er en katalysator som kanskje kan framskynde, fordype og mer pålitelig utløse dype terapeutiske prosesser. Det betyr ikke at man trenger det. Vi har kapasitet til å heles uten, men det kan være en god hjelp for alle de som sitter fast.

Leger er mindre skeptiske til å introdusere farmakologi for å få til en heling, opplever Goksøyr. Han tror at det at vi nå har en medisin som åpner psyken, vil gjøre at også større deler av mainstream psykiatri kan åpne øynene for at ubevisste relasjonelle og emosjonelle prosesser ofte ligger til grunn for utviklingen av symptomer som vises på overflaten.

– Jeg tror at MDMA kan bidra som en farmakologisk bro inn til dybdepsykologiske landskap og øke forståelsen av psyken. Jeg tror stoffet vil kunne virke nesten som en trojansk hest der du på paradoksalt vis bruker farmakologi for å komme i dypere kontakt med din egen psykologi, i motsetning til å drive symptomlindring.

Forutsigbar virkning

Sammenlignet med klassiske psykedeliske stoffer, har MDMA en mer forutsigbar virkning, sier Goksøyr.

– Likhetstrekk er at begge klassene av stoffer åpner opp psyken og gjør ellers utilgjengelige psykologiske prosesser synlige. Den viktigste forskjellen er at MDMA har en iboende angstregulerende virkning, slik at man har større sjanser for en seiling i smulere farvann, innenfor det vi kaller toleransevinduet, kontra andre psykedelika der man raskere kan havne på dypt vann.

Det er samtidig viktig å påpeke at i en terapeutisk kontekst viser data at også klassiske psykedelika har en tilfredsstillende risikoprofil, fortsetter Goksøyr.

– Mange opplever sterk angst underveis, men så lenge man er godt forberedt, får støtte underveis og hjelp til integrasjon i etterkant, kan konfrontasjon med frykten være avgjørende for heling.

MDMA bidrar primært til en åpning av hjertet, ifølge Goksøyr.

– Klassiske psykedelika kan i høyeste grad også gjøre det. Samtidig utvider de sinnet, de eksistensielle perspektivene og kan gi dype åndelige opplevelser. Man skal ha stor respekt for disse stoffene. Men ikke bare for risikoen. Hva kan teknologier som hjelper oss å åpne hjertet og utvide sinnet bety for oss som individ og samfunn?

Les mer:

psykologvirke.no: MDMA-assisted therapy for PTSD: Podcast interview with Bessel van der Kolk

psykologvirke.no/selvhjelp/psykedelisk-renessanse-foredrag-psykedelika-mdma-terapi/

Les også artikkelen «Psykedelika kan bli godkjent som medisin mot depresjon» i Medium nr. 2 2023 eller på medium.no, og «Tilbyr tripsitting under kontrollerte former» i samme utgave.