«Kvinner har ikke betydning i det norske samfunn»

André Kirsebom, som er leder og spirituell prest i NST, mener at likestilling og likeverd tydeligvis ikke er et tema når det gjelder trossamfunn i Norge, etter at NST på nytt fikk avslag på sin søknad om å bli medlem av Samarbeidsrådet for Tros- og Livssyn (STL), blant annet begrunnet i at NST er for små.

Arbeider for likebehandling

STL er en dialog- og interesseorganisasjon som arbeider for likebehandling i lov og praksis. Ifølge foreningens formålsparagraf, skal de gjennom dialog fremme gjensidig forståelse og respekt mellom tros- og livssynssamfunn, arbeide for fremme av likestilling mellom tros- og livssynssamfunn i Norge basert på FNs konvensjoner om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, arbeide internt og eksternt med sosialetiske spørsmål i et tros- og livssynsperspektiv, samt arbeide med tros- og livssynspolitiske spørsmål.

80 prosent kvinner

– Samarbeidsrådet for Tros- og Livssyn (STL) sier at Norges eneste religion der kvinner står for 80 prosent av ledelsen og medlemmene, ikke har betydning for det norske samfunn. Likestilling og likeverd er altså ikke et tema når det gjelder våre trossamfunn, skriver André Kirsebom i pressemeldingen. 

Avslaget er begrunnet med at NST har for kort historie, er for små og ikke har betydning.

– Det er tydelig at de mannsdominerte trossamfunnene ønsker å beskytte sitt hegemoni som styrer vår tro. Når en åpen og hjertevarm tro der kvinner er i flertall søker medlemskap er det er viktig å holde dem utenfor, skriver Kirsbom.

En av begrunnelsene for avslaget er at NST har en for kort historie. Spiritualismen som trossamfunn ble startet rundt år 1900 i England og kom til Norge i 2007. Til sammenligning ble Humanetikerne først etablert i 1956, Holistisk forbund i 2001 og Muslimsk Dialognettverk Norge i 2017. Alle disse er eksempler på samfunn som er representert i STL. Selv om Norsk Spiritualistisk Trossamfunn ikke har vært så lenge i Norge, har de lengre internasjonal historie enn disse. En kan spørre seg hvor mye dette kriteriet veier i avslaget, står det i pressemeldingen.

Størrelsen teller

Kirsebom mener størrelsen teller, og sier da også i pressemeldingen at han kan forstå dette. Jo flere medlemmer som er med, jo viktigere er man for utviklingen av trossamfunn i Norge.

Det rare er at når en tar frem tall fra eksisterende medlemmer i STL for 2019 finner vi at Bahá’í-samfunnet i Norge bare hadde 1118 medlemmer. Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge hadde 1631, Det Mosaiske Trossamfund hadde bare 672, Holistisk forbund hadde 862. Norsk Spiritualistisk Trossamfunn med sine 1040 medlemmer er da faktisk større enn noen av disse. Likevel har de tydeligvis ikke nok medlemmer til å bli med som nytt medlem, mener Kirsebom, og fortsetter.

Det siste kriteriet for avslag er betydningen for det norske samfunnet.

– Vi kan forstå at et samarbeidsråd ikke trenger svært mange samfunn i samme kategori. Det er ikke behov for titalls kristne eller muslimske menigheter siden mange av disse er like. Det det er behov for er at mangfoldet av norske trossamfunn er representert. I STL sine statutter står det at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en dialog- og interesseorganisasjon som arbeider for likebehandling i lov og praksis. De skal arbeide for å fremme likestilling mellom tros- og livssynssamfunn i Norge basert på FNs konvensjoner om menneskerettigheter, skriver Kirsebom.

Kirsebom påpeker hvor mannsdominert STL egentlig er, noe bildet til høyre kan tyde på. Bildet viser representanter for mange av STL s medlemsorganisasjoner og ble tatt på STLs samling høsten 2019.

Skiller seg ut

Ifølge Kirsebom skiller Norsk Spiritualistisk Trossamfunn seg ut på mange måter.
En av de viktigste forskjellene er at de er en åpen og hjertevarm religion som har stor aksept for alle mennesker av alle trosretninger. Den virkelige store forskjellen er antallet kvinner som engasjerer seg i NST. Internasjonalt har den i alle tider latt kvinner komme frem som prester og i ledende stillinger.

Norsk Spiritualistisk Trossamfunn har i dag flere kvinnelige prester enn menn, og det er også flere kvinner enn menn i lære til å bli Spirituell Prest. I styret er det fem kvinner og en mann. Omtrent 80 prosent av medlemmene er kvinner. Vi kan altså se at dette er en hjertevarm tro som tiltrekker seg kvinner, en feminin tro. Spiritualismen er en meget åpen tro som fremmer aksept, omsorg og healing.

Kirsebom påpeker at en viktig sak med spiritualismen er at de er en brobygger som mener at det er viktigere hvordan man er mot andre mennesker enn hvilken tro man har.

De etablerte medlemmene i STL mener altså at moderlige og menneskelige verdier som dette ikke tilfører noe nytt og ikke passer inn i samarbeidsrådet STL.

– En må derfor stille seg spørsmålet om om hvor det blir av likebehandlingen og likestillingen som STL skal stå for. Det virker som om dette glemmes til fordel for å beholde makten i deres etablerte og mannsdominerte verden, sier Kirsebom.

Vil fortsette å søke

Nestleder Hege Heia-Gideonsen (bildet t.h) i Norsk Spiritualistisk Trossamfunn sier at de har søkt medlemskap siden 2016 og vil fortsette å gjøre det i alle år fremover. 

– Vi jobber for å fremme gode verdier. Når vi får flere medlemmer, vil STL til slutt bli nødt til å inkludere oss. Våre verdier er et viktig bidrag til bredden av norske tros- og livssynssamfunn.  

NB: Red. klargjør at André Kirsebom også er skribent i bladet Medium og på Mittmedium.no.

I et tilsvar fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), henviser de til et svar fra generalsekretærens i denne artikkelen i Vårt Land: https://www.vl.no/religion/norsk-spiritualistisk-forening-mener-de-blir-kjonnsdiskriminert-1.1673930

Her er utdrag av svaret;
– André Kirsebom i Spiritualistforeningen kaller dere «gutteklubben grei», og mener at de blir ekskludert fordi kvinnedominert?
– Det mener jeg faller på sin egen urimelighet, særlig når det kommer fra en mann. Det er mange kvinner hos oss. At vi skulle ønske å ekskludere noen er langt unna sannheten. Vi har et stort mangfold av troende og ikke troende, fra Holistisk- og Human-Etisk Forbund til sikher og mormonere. Mange som ikke vanligvis finner sammen, er sammen hos oss. Så at vi skulle ville ekskludere noen er stemmer overhodet ikke.
– Hvorfor får ikke spiritualistene være med i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL)?
– Det er basert på en samlet vurdering i årsmøtet vårt, basert på antallet spiritualister, og på tilstedeværelse nasjonalt og internasjonalt. De er ikke store nok.
– Men andre små trossamfunn er med?
– Ja, men hvis man tar for eksempel Det mosaiske trossamfunnet, så er det åpenbart at de har en helt annen historie, både nasjonalt og internasjonalt. De var dessuten med da vi startet opp for 25 år siden.