Steinar Sabbasen sitter i styret for Shambhala Oslo sammen med fire andre, er meditasjonsguide i Shambhala og har bakgrunn fra næringslivet. Han forteller om hvordan Shambhala ble opprettet.

– Trungpa måtte flykte fra Tibet på slutten av 1950-tallet og var på det tidspunktet buddhistisk munk. Han bodde i England noen år, der han utdannet seg ved Oxford. Senere dro han til USA, hvor han bodde resten av sitt liv.

En global organisasjon

Trungpa var en av flere som var sentral i å innføre buddhismen i forskjellige former til Vesten. Blant hans mange bøker var særlig Cutting Through Spiritual Materialism en skjellsettende bok på mange måter, ifølge Sabbasen.

– På slutten av 1970-tallet innførte han det som het Shambhala-tradisjonen. Det er en sekulær meditasjonstradisjon, som samtidig har buddhistiske elementer i seg. Trungpa døde i 1987, men Shambhala har utviklet seg til en global organisasjon med meditasjons-sentere over hele Vesten, og også noe i Østen. Organisasjonen har utviklet kursforløpet The Shambhala Way, der man lærer om meditasjon og de dypere potensialene i dette.

En elev av Trungpa har opprettet bokforlaget Shambhala Publications der de utgir mye forskjellig litteratur, alt fra eksempelvis om Zen-buddhisme til Mindfulness for Kids. Fellesnevneren for utgivelsene er meditasjon, mindfulness og spiritualitet, og mange av bøkene som utgis er ikke del av Shambhala-tradisjonen. Trungpa var dessuten med på å starte Naropa University i Boulder, Colorado – en buddhistisk inspirert institusjon på universitetsnivå.

Menneskets grunnleggende godhet

En av grunnpillarene i tradisjonen er synet på at mennesket har en grunnleggende godhet i seg. For å kontakte og erfare denne godheten i seg selv, bruker de shamatha-meditasjon (ofte kalt mindfulness) for å trene på å observere sinnet, stilne tankeprosessen og være mer tilstede. Når sinnet stilnes er vi naturlig i kontakt med godheten i oss, ifølge tradisjonen.

– Shamatha er en rød tråd i alt vi gjør. Det er ikke alle meditasjonstradisjoner der man begynner med det, men det er sentralt her. Etter hvert som man fordyper seg bruker vi også andre meditasjonsteknikker, slik som vipashyana, som er mer innsiktsbasert. Men shamatha er hele tiden fundamentet. Shamatha, som mange kaller mindfulness, handler om at vi etablerer et fokus, og vi bruker pusten som fokuspunkt. Vi trener på å holde fokus.

Gjennom denne praksisen blir man observant på at man stadig vekk blir distrahert av tanker og mister fokuset på pusten.

– Da er det del av treningen og praksisen å bli oppmerksom på at vi tenker, slippe tanken og komme tilbake til fokuset (pusten). Da blir vi gradvis flinkere til å observere tankene og vi kan raskere komme tilbake til pusten. Eller jeg kan eksempelvis legge merke til at pulsen min begynner å stige fordi jeg tenkte på noe som bekymret meg. Etter hvert kan man oppleve at man har et valg: man kan bli oppmerksom på tanken, kjenne følelsen, slippe taket og ta fokuset tilbake på pusten.

Sabbasen opplever denne treningen i konsentrasjon som veldig nyttig i vårt samfunn.

– De fleste sliter med å holde fokus her og nå, det vi kaller «nowness». I en slik trening er det nyttig å fokusere på sansefornemmelser, slik som pusten. Pusten er levende og alltid her og nå.

Bruker gående meditasjon
 
I tradisjonen brukes det også gående meditasjon, der man går rundt i kursrommet i litt lavere tempo enn normal gange. Man trener da på å være oppmerksom på hvert eneste skritt man tar.

– Noen mennesker kan sitte i meditasjon lenge i strekk, men for mange av oss er ikke det mest hensiktsmessig. Ofte er det bedre, også for kroppen, å veksle mellom gående og sittende.

Gående meditasjon fungerer også som en overgang til «post-meditation», altså hverdagslivet.

– I gående meditasjon flytter vi fokuset fra pusten til kroppen, og samtidig må vi være oppmerksomme på omgivelsene som er rundt oss.

Kurs i tilfredshet, glede, fryktløshet og visdom

Essensen av all treningen er som nevnt å oppdage og erfare den grunnleggende godheten vi har i oss.

– Vi har treninger i det vi kaller The Four Dignities: tilfredshet i hverdagen, glede, fryktløshet og visdom. Det er temaer vi fordyper oss i. En rød tråd er hvordan tanker og følelser forstyrrer muligheten til å oppleve vår grunnleggende godhet. Disse «four dignities» er innfallsvinkler til hvordan vi kan gjøre noe med dette.

Eksempelvis har de et 5-dagers kurs som heter tilfredshet i hverdagen.

– Kurset forklarer hva en slik tilfredshet i hverdagen består av, og gir praksiser som understøtter det.

Mot til å være sårbar er sentralt i kursene.

– Når vi kommer til vår indre kjerne så vil vi oppleve en sårbarhet som det krever mot å åpne opp for. Trungpa skrev boka The Sacred Path of the Warrior som handler om krigeren i verden som har mot til å være åpen og sårbar.

Bruker uttrykksøvelser

Et annet sentralt element i tradisjonen er bruken av metoden dyade. Det kan ligne på dialog, men har en strammere struktur enn ordinært løst prat.

– Det er en teknikk vi bruker for å fordype oss i essensielle tema. Man sitter to-og-to, der den ene lytter og den andre snakker, hvorpå rollene byttes. Du bare lytter, uten en ansiktsmine, uten å bekrefte noe tilbake. Du trener deg selv i å lytte uten å skulle gjøre deg opp en mening om det som blir sagt. For den som snakker så kan det i begynnelsen oppleves som utfordrende at man ikke får noe tilbakemelding. Dette gjør samtidig at man «tvinges» til å kjenne dypere etter i seg selv hva man egentlig tenker og føler rundt temaet man jobber med.

Denne formen skaper en ramme som gjør at man kommer nærmere sin egen opplevelse av temaet enn om man bare prater løst, ifølge Sabbasen. Dyade brukes i nesten alle shambhala-kursene, etterfulgt av deling i plenum.

– De fleste opplever at det er en fin og litt ufarlig måte å lære noe nytt om seg selv på. Det kan ligge ting der som du ikke har satt ord på før, som man får tilgang til gjennom fokuset som skapes av den stramme strukturen.

Sekulær tilnærming

Shambhala er som nevnt en sekulær organisasjon, selv om den har i seg elementer fra buddhismen.

– På hvilken måte er dette sekulært?

– Det er en erfaringsbasert måte å tilnærme seg forståelsen og opplevelsen av sinnet på. Det har ikke noe å gjøre med religion eller tro. Vi trener på å være tilstede og oppleve den rikdommen som finnes i øyeblikket.

Ukentlig drop-in-meditasjon

Shambhala Oslo tilbyr meditasjonskveld på Grünerløkka hver tirsdag fra kl. 19.30–21, som er åpent for alle. Her gis det grunnleggende instruksjon i meditasjon. De tilbyr også av og til halvdags eller heldags meditasjon samt helgekurs.

– I samarbeid med Shambhala-senteret i Stockholm tilbyr vi en ukesretreat om sommeren. En rekke av kursene i The Shambhala Way kan også tas som kurs på nett over seks uker, avslutter Sabbasen.

Les mer her:

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Andreas er livsveileder og gruppeleder, journalist og skrivehjelper bosatt i Oslo. Han har flere lange utenlandsopphold bak seg, blant annet fra Canada, Thailand, India og Bali. Han har den to-årige heltidsutdannelsen Professional Counsellor Diploma fra Rhodes Wellness College i Vancouver, Canada. I USA, Canada og Australia har en counsellor omtrent samme funksjon som en psykolog i Norge. Auberts utdanning har også mye coaching i seg. Blant Auberts øvrige opplæring kan nevnes:

• Opplæring/mentoring fra den fransk-norske psykoterapeuten og meditasjonslæreren Eirik Balavoine
• Enhetsterapistudie ved lege Audun Myskja (ferdig våren 2021)
• Cultivating Emotional Balance Teacher Training
• Osho Therapist Training

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no