Del 4 av 4 om dyrekommunikasjon ved Sissel Grana
Foto: Privat
Denne artikkelen er del 4 av en artikkelserie om dyretolking som går over 4 deler. Du kan lese de tre forutgående artiklene her:
Del 1: Sissel Grana driver Norges største dyretolkskole:
– Jeg var skeptisk første gang jeg gikk til en dyretolk!
Del 2: Slik fungerer dyretolking
Del 3: Er dyret aggressivt, eller er det egentlig stresset?
Indre ro er fundamentet
Dyretolking baserer seg på telepatisk kontakt med dyrene. Fundamentet for å få til dette er å oppnå en indre ro, ifølge Grana.
– Hvis jeg eksempelvis er veldig stresset, oppjaget, er i dyp sorg eller i andre sterke følelser, vil jeg ikke klare å kommunisere med dyr der og da. Derfor er det kjempeviktig å gjøre noe positivt for en selv, der man roer ned og kommer inn i en stillhet.
Grana anbefaler å meditere, praktisere yoga og å være i naturen.
– Jeg kaller det å koble ut hverdagsbevisstheten. Man gir slipp på bekymringer og går inn i en indre stillhet. Deretter kan man fange opp signaler utenfra, eksempelvis at man føler smerte i kneet fordi dyret man har telepatisk kontakt med har vondt i kneet.
Må læres på kurs
Hun understreker at det er essensielt å gå kurs hvis man vil lære dyrekommunikasjon.
– Vi må overbevises om at vi faktisk får det til. Hvis hunden til noen venner sier «jeg har vært på hytta» så vil man etterpå tenke «jeg vet de har hytte, det er logisk.» Det kan godt hende du har kommunisert, men du rasjonaliserer det bort etterpå. På kurs møter du derimot fremmede dyr og kan sjekke med eieren etterpå – «er det riktig at dere har en grønn hjørnesofa?» Man er dessuten sårbar hvis man skal gå til vennene sine og prøve seg fram, uten egentlig å kunne det. Det er bedre og mer effektivt med tilrettelagte læresituasjoner på kurs.
Tilbyr nettkurs
Grana tilbyr over nett et nybegynnerkus i dyrekommunikason, samt et omfattende kurs i dyretolking som går over 18 måneder. Hun forklarer hvordan nybegynnerkursene er lagt opp:
– Man ser kursvideoene når man vil, og får personlig oppfølging av meg underveis gjennom kurset. Noen vil ringes for å gjennomgå det de har praktisert, andre vil gjøre det over meldinger.
I dyretolkskolen, som varer i 18 måneder, møtes deltakerne over nett 3–4 ganger i måneden.
– Da praktiserer man dyretolkning og lærer spirituell utvikling. Man kan nemlig ikke kommunisere med dyr uten å samtidig jobbe med sin egen indre prosess. Det innebærer å bli mer åpen og undrende, snarere enn å se ting i svart/hvitt der man begrenses av sine egne vanemessige, fastlåste overbevisninger. Det kan innebære at man innimellom må gå litt ut av komfortsonen.
Ikke prestasjonsbasert
De fleste deltakerne opplever å få bedre livskvalitet og at livet blir mer spennende, når de får den undringsdimensjonen inn i livet, ifølge Grana.
– Samfunnet vårt representerer på mange områder det motsatte – vi sluser ungene inn i konkurranseidrett fra de er små, og på skolen er det karakterer. Det handler om å konkurrere, og at alle skal ha de samme evnene. I realiteten er vi dypt forskjellige og unike, og det burde vi i mye større grad tilrettelegge for. Da handler det ikke
lenger om å konkurrere med hverandre. Vi mister så mye verdifullt når vi holder på slik.
Det spirituelle handler ikke om å ha ambisjoner om å være flink eller dyktig, understreker Grana.
– Hvis jeg hadde tenkt at jeg skulle imponere kundene, hadde jeg ikke klart å kommunisere med dyrene deres. Når jeg derimot legger bort prestasjonspresset, blir det mer som en lek. På sikt kan man da kanskje bli flink, men det er ikke flinkhet det handler om.
Fundamentet for å få til dyretolking er snarere å være avslappet og å våge å gå inn i det ukjente, fortsetter hun.
– Ambisjonen om å skulle være flink og å «prøve hardt» kan skape mye anspenthet og forutinntatthet, som lett blir en sperre mot å ta inn ny informasjon og å fange opp subtile signaler.
Stor kundemasse
Som utdannet dyretolk kan man jobbe innenfor mange forskjellige områder, ifølge Grana.
– De som oppsøker dyretolk kan være alt fra de som har dyr som levebrød – eksempelvis konkurransehest – til de som har katt eller marsvin hjemme. Noen bestiller time fordi de har problemer, men de aller fleste kommer fordi de ønsker å bli mer kjent med dyret. Jeg snakker med alle dyr, og mange opplever at relasjonen endrer seg positivt etter en dyretolktime.
Ufrivillig telepati
Grana avslutter med et morsomt poeng som mange kanskje ikke har tenkt over:
– Alle kommuniserer vi med dyr. De som er flinkest til slik telepati er gjerne de som er allergiske eller redde for dyr. Dyr skal absolutt kontakte de som er allergiske eller redde. Delvis fordi et redd menneske vil sende ut høflige signaler og ha «høflig» kroppsspråk og at de slik skiller seg ut fra flertallet som forholder seg mer nøytralt.
At disse menneskene tiltrekker seg dyrs oppmerksomhet har også å gjøre med at vedkommende med sterk intensitet tenker tanker som «ikke kom hit», ifølge Grana.
– Ordet ikke kan ikke sendes ut som et bilde. Så dyret fanger opp «kom hit». Derfor er det bedre å fokusere på det man vil skal skje. Eksempelvis «la meg være i fred» eller «gå vekk». Tenk heller «la båndet være slakt» enn «ikke dra i båndet». Når folk gjør slike endringer, opplever jeg at de får det til. Vi har mye større evner enn vi tror vi har, avslutter Grana.
Les mer her:
sisselgrana.no (norsk hjemmeside)
sisselgrana.com (engelsk hjemmeside)
Artikkelen over er del 4 av en artikkelserie om dyretolking som går over 4 deler.
Del 1: Sissel Grana driver Norges største dyretolkskole:
– Jeg var skeptisk første gang jeg gikk til en dyretolk!
Del 2: Slik fungerer dyretolking
Del 3: Er dyret aggressivt, eller er det egentlig stresset?
