Slik kan du bruke håpet i din selvutvikling

Håpet lar seg ikke tvinge fram, men ofte kommer det av seg selv etter en stund. Så hva inneholder egentlig et håp – og hvordan kan man finne det igjen hvis det er blitt borte på veien?
Ordet håp er et substantiv på tre bokstaver. Ordet inneholder to konsonanter og en vokal. Ordet inneholder bokstavene H P Å når de sorteres alfabetisk, og HÅP er et godkjent ord i spill som Scrabble. Tross sine hele tre bokstaver har ordet bare en stavelse. Og, ordet er høyst subjektivt. Håp betyr ulikt for oss alle, og hvis vi hadde spurt mennesker på gaten om de kunne beskrevet ordet håp ville alle gjort det med ulike ord. For noen er håpet åndelig, for andre er det ikke det. Noen assosierer ordet med sykdom og lidelse, mens andre tenker mer håp som generelt og eksempelvis knyttet til ulike livshendelser.

Middelalderfilosofen Thomas Aquinas beskrev håp som «en vilje vekket av oppfatningen av hva som er tiltalende, fremtidig, anstrengende og mulig å oppnå». Dette betyr at håp er når man virkelig, virkelig, virkelig vil få til noe, altså en ønsket tilstand og når man vil at noe skal bli mulig.

Forsker på håp

Vibeke Lohne, som er sykepleier, professor og forsker, har forsket på håp i over 35 år. Lohne påpeker at håpet oppstår når sykdom og lidelse rammer oss. Og håpet lindrer lidelsen.
– Håp er helt sentralt for oss mennesker. Forskning dokumenterer at mennesker som håper har det bedre enn dem som ikke håper. Når vi er friske, tenker vi sjeldent på håp. Vi tar dagene og helsen for gitt inntil en sykdom eller ulykke plutselig rammer oss og livet slik vi kjenner det er over. Ønsker og drømmer (dagdrømmer og nattdrømmer) er premature håp. Bevisstheten søker kontinuerlig etter løsninger. Her ligger også det gryende håpet. Etter hvert overtar motivasjon og vilje, og håpet får en tydeligere retning mot helse og velvære. Det er mye håp i all behandling. Lengsler og savn blir håpets nye kilder, uttaler professoren.

Gjennom å ha håp kan vi få motivasjon og livslyst til å fortsette eller ønske oss videre, og gjennom å ha et håp innebærer det også en forpliktelse i eget liv. Det kan være med på å skape motivasjon, et ønske om endring, styrket selvfølelse, tydeliggjøre verdier og mål man har i livet. Håp lindrer også lidelse, fordi håpet øyner et lys og en mulig bedring og/eller endring.

Kan gi smerte

Håp kan derimot gi oss en mye større smerte hvis det vi virkelig ønsker oss ikke blir noe av. Dette handler om at vi har hatt håpet å knuge oss til, som har satt oss i stand til å fortsette å drømme om at noe skal gå bra. Håp involverer derfor følelser, og kan gjøre oss både sårbare og sterke på en og samme tid. Vårt forhold til håpet preges av de erfaringene vi har gjort i livet, og derfor har ikke håp nøyaktig den samme betydningen for oss alle.
Håpet handler om det vi ikke vet, det som er uforutsigbart og det som ligger foran oss. Med andre ord det vi ikke har kontroll over. Fordi håpet et fremtidsrettet vet vi ikke om det er sant, usant, mulig eller ikke mulig – fordi vi vet ikke sikkert hva morgendagen bringer. Men det kan tennes et håp når vi opplever frykt, mangler, smerte, ubehag, usikkerhet, knapphet, fravær og angst – altså er det de vonde og vanskelige situasjonene i livet som bringer fram håpet.

Håpet kan ikke eksistere i et tomrom, men som en del av en relasjon mellom mennesker i et fellesskap. Håp kan eksempelvis være generell – jeg har håp om et godt liv – eller rettet mot konkrete ting – jeg har håp om at sønnen min skal få seg jobb.

Et eksistensielt perspektiv

Fra et eksistensielt perspektiv er håpet en grunnstruktur ved menneskets eksistens som vekkes når en krise skjer. Det psykologiske perspektivet ser på håp som en positiv følelse som settes i gang av positiv tenkning og gjennom å oppnå motivasjonsladede mål. Det teologiske perspektivet forbinder håp med religiøs tro, og knytter håpet til å kunne gi seg hen til noe som er større enn seg selv for å finne en mening.

«Som motvekt mot livets mange sorger, har himmelen skjenket mennesket tre gaver: håpet, søvnen og latteren»
– Immanuel Kant

Bettina Taugbøl Eckbo er sokneprest og reflekterer over håpets betydning på denne måten.
– For meg hjelper det å prøve å skille mellom de tingene jeg får gjort noe med og de tingene jeg ikke får styrt. I livet er det mye vi ikke har kontroll over, som eksempelvis sykdom, helse og hvordan livet blir for mine nærmeste. Dette legger jeg i håp-skuffen, i Guds hender eller til fremtiden. Der finnes mitt håp. I troen på at ting vil ordne seg på et eller annet vis til slutt, sier hun.
Bettina er stødig på at troen på kjærligheten alltid vil seire til slutt. Tro, håp og kjærlighet står støtt.

– Det som er interessant, er at hvordan jeg tenker om fremtiden påvirker hvordan min dag i dag blir. Så selv om jeg ikke får gjort noe med hvordan mye i fremtiden blir, så kan jeg velge å tro at det vonde vil gå over. Om jeg ikke vet hvordan det vil skje, vil jeg velge å tro at det kommer til å skje. Om enn det i siste instans handler om at Gud tar vare på oss i himmelriket, bak dødens grense. Og det vi kan gjøre noe med, er hvordan vi har det i dag. Det har jeg lært etter 14 år som prest. Når vi skreller vekk all staffasje, snobberi og ytre masker, er vi mennesker ganske like når alt kommer til alt. Vi er mennesker som trenger hverandre. Det hjelper å få lov til å snakke med noen som har tid til å lytte en stund på hvordan jeg har det. Vi trenger mennesker som kan bekrefte det vi føler og tenker, og bekrefte at det både er forståelig og godt.

Bettinas tips er frimodig å bruke de menneskene vi har rundt oss, enten det er gode venner, familie, naboer, bekjente, prester, leger eller sykepleiere.
– Kanskje kan vi kan ta en tur sammen i skogen? Eller møtes over en kopp kaffe? Jeg kan steke vafler til! Eller vi kan ta en biltur og dra på en restaurant? Følelsene våre forløses av ting vi gjør. Og det er alltid mulig å gjøre dagen i dag til en litt bedre dag. Så skal morgendagen bekymre seg for seg selv, sier hun.

Hvor finnes håpet?

Forskning peker på at mennesker som opplever liten tilknytning til andre mennesker, også vil ha liten tillit til å få hjelp med å nå sine mål. Den samme forskningen viser at håp er avhengig av nettopp andres støtte og andres handlinger, og at andre deler deres håp. Håp involverer derfor andre mennesker og omgivelsene vi er en del av.

Håp kan vekkes gjennom å se at realiseringen av noe er mulig, og håpet blir enda sterkere hvis man selv klarer å realisere det. Å kunne se for seg ting man ønsker å få til, forutsetter å tenke på minner om lignende hendelser som er lagret. Ved å få hjelp til å huske disse fra noen som støtter deg kan håpet fremmes.

Når vi er friske og lykkelige, tar vi ofte ting for gitt. Det er gjerne først når vi blir syke eller mangler noe at vi blir minnet på at vi tar ting for gitt, og det er da håpet tennes. Ved å ha erfaringer fra ting som gikk godt, kan det være lettere å finne tilbake til håpet. Ved stadig å møte motgang kan håpet ligge mer gjemt, og det er fort gjort å bare se mørket. Forsøk å tenk tilbake til da ting har gått bra, kanskje ved å tenke på en gang da din store bekymring faktisk ikke fikk en så verst avslutning likevel. Kjenn etter hva dette gjorde med deg, og bring frem denne følelsen av mestring, lettelse og takknemlighet. Bevar denne erfaringen til neste gang man er i krise eller utfordrende situasjon, og hvordan det å håpe kan hjelpe til å bevare motivasjonen og evnen til å tenke rasjonelt. 

Del håpet med andre

Å dele håpet med andre vil kunne gi det styrke og grobunn. Gjennom å ha håp og finne en evne til å frembringe håpet, kan det hjelpe oss å komme oss gjennom situasjoner vi opplever som tøffe og utfordrende.

Gjennom å ha en opplevelse av at man har mulighet til kontroll over eget liv, og at det finnes iboende ressurser som kan tre i kraft for å møte utfordringer, kan bidra til å gjenvinne håpet – troen på seg selv og egen mestring. Du er sterkere enn du tror når det kommer til stykket.

En opplevelse av at det faktisk er verdt å engasjere seg i de utfordringer man står ovenfor øyner også liv i håpet – det ligger noe på den andre siden det er verdt å kjempe for – dette er viktig for meg.

En opplevelse av at selve livet og det som skjer i livet er betydningsfullt og gir mening. Livet gir gode dager og livet gir mindre gode dager. Slik er det for oss alle, og selv om man møter motstand aldri så mye, er det også viktig å huske på de gode stundene, selv de små gode stundene; de som gir mening, de som gir påfyll og kjærlighet – til oss selv og de som er rundt oss. 

Dette er grunnlaget for den meningen som vi kan skape for vårt eget liv, og som setter oss i stand til å mobilisere krefter og motstand til å takle og mestre utfordringer. Noen ganger er det fint å bli minnet på disse tingene av andre. Kanskje ligger det godt gjemt noen ganger og må hentes frem igjen? Snakk derfor med noen du har tillit til og som kan hjelpe deg med å finne tilbake til dine verdier og hva som er viktig for deg.

Mangfold av håp

Einar Gelius, sokneprest og forfatter, påpeker at gjennom ordet håp gis det mange assosiasjoner og tanker om det store mangfoldet av håpsperspektiver i livet vårt.

– Du har kanskje hørt historien om konfirmantklassen som diskuterte de 10 bud og som var kommet til gjennomgangen av det sjuende budet: «Du skal ikke stjele?» Presten spurte konfirmantene: «Hva er den verste formen for tyveri som du kan tenke deg?» Ungdommene måtte tenke seg om, men etter en stund rakte en av klassens outsidere opp hånden: «Det verste er å stjele motet fra en annen», svarte han. En utrolig sterk og tankevekkende setning. Det verste tyveriet er å stjele motet fra en annen! Det er hele tiden noen som vil ta motet fra oss, som vil bryte oss ned, ta fra oss selvrespekten og menneskeverdet.

Marie Curie da det slik: «La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.»  For meg handler håp om nettopp å ikke miste motet eller la noen stjele motet fra meg, men tvert imot å fastholde livsmotet selv om alt rundt en ser mørkt og vanskelig ut.

Livet styres ofte av frykten

En svensk kollega av meg, Olle Carlsson, sa det engang slik: «Vi har alle mulighet til å velge enten kjærlighetens vei eller fryktens vei. Frykten følger oss ofte gjennom livet: frykten for oss selv, for andre, for framtiden, for ikke å strekke til, for å miste ansikt.» Og jeg innrømmer gjerne at livet mitt ofte styres av frykten. Men frykten er jo håpets motsats! Det er som Olle Carlsson sier. Vi kan i stedet velge kjærlighetens vei i livet. For meg er derfor håp og kjærlighet uløselig knyttet sammen. Du og jeg kan velge hva som styrer både tankene og livet vårt: Er det frykten – eller er det håpet og kjærligheten?

Skogskaren og dikteren Hans Børli beskriver i et av sine dikt oss mennesker som en blafrende, skremt fyrstikkflamme i verdens blåsende netter. Slik oppleves livet av og til. Vi er utrolig sårbare, små og svake. Et lite vindpust, så blåses flammen ut og livet er borte. Børli skriver; «den skremte, blafrende fyrstikkflammen er inne i hulhanda til Gud».
Inne i hulhanda til Gud finner flammen le.

For meg blir dette et enkelt og vakkert bilde på håpet: Ei hand som kan verne oss og som kan løfte oss opp igjen når vi faller. Ei hand som bærer oss gjennom livets mange små og store veier.

Referanser:

Coulehan, J. (2011): Deep hope: A song without words. Theor Med Bioteth. Hentet fra: DOI10.1007/s11017-011-9172-2.

Day, J. P. (1991). Hope: A philosophical Inquiry. Acta Philosophica Fennica, 51, s. 1-101. E-bok.

Herrestad, H. (2009) Om begrepet håp. Suicidologi 14 (1), 16-20. hentet fra DOI:  https://doi.org/10.5617/suicidologi.1982

Hummelvoll, J. K. (2018): Helt – ikke stykkevis og delt. 7. Utg. Oslo: Gyldendal.

Håkonsen, K.M (2018) Psykologi og psykiske lidelser. 5. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Lohne, V. (2016) Kampen for håpet. Vigmostad & Bjørke. E-bok