Tekst: Elisabeth H. Reynolds Foto: Pavel L Photo and Video/Shutterstock og Elisabeth H. Reynolds
Noen mennesker går i terapi eller veiledning i årevis uten at det hjelper. Andre har ikke funnet ut hvilken type terapi som passer, mens atter andre ikke tror terapi nytter. Men det finnes så utrolig mange forskjellige typer terapi og veiledning at det bør finnes noe «der ute» for ethvert behov.
I denne sammenheng tar vi opp terapiformen psykosyntese, en form for psykoterapi som har et spesielt fokus på å ta vare på de spirituelle eller åndelige aspektene i mennesket. Her sees intuisjon som en egen psykologisk funksjon, mens målet med terapien er å leve i sannhet ut fra sitt høyere Selv, sjelen, og på den måten oppleve større frihet og økt evne til å foreta livsvalg. Psykosyntese kan brukes til individuell veiledning eller i gruppeterapi, både som en vei til selvutvikling og som en behandlingsform for psykiske lidelser.
Ikke alternativt i Europa
I Norge blir alle typer psykoterapi regnet som alternativ behandling hvis den ikke praktiseres av en psykolog eller psykiater, selv om de fleste andre land i Europa har tatt psykoterapi inn i det offentlige helsevesenet.
– Norge er det eneste landet i Europa hvor psykoterapi blir ansett som alternativt, sa Per Jarle Dyrud i et intervju med Mediums underskrevne. Han bodde i London i til sammen 30 år, utdannet seg til lærer i psykosyntese og jobbet som psykoterapeut i flere år. Frem til 2015 var han hovedlærer og faglig leder ved Norsk Institutt for Psykosyntese (NIP) i Oslo. Til stor sorg for veldig mange gikk han bort 1. april 2023. Hans store kunnskap og lære om psykosyntese bringes i dag videre av mange andre terapeuter som gikk i lære hos ham, blant annet flere terapeuter og lærere tilknyttet HumaNova i Oslo.
Dyrud fortalte at psykoterapeuter i Storbritannia har en yrkesstatus som tilsvarer den psykologer har i Norge. Der er psykoterapeut en beskyttet tittel, mens hvem som helst kan kalle seg psykoterapeut i Norge. I Storbritannia har psykoanalytikere banet vei og virker som en brobygger mellom vanlig psykologi og psykoterapi. Der er det mulig å få flere forskjellige typer psykoterapi dekket gjennom det offentlige helsevesenet NHS, blant annet psykosyntese.
Spiritualitet tas på alvor
Psykosyntese er transpersonlig psykologi, som vil si at den i motsetning til tradisjonell psykologi tar menneskets spirituelle aspekter på alvor. «Trans» betyr på den andre siden eller igjennom. Transpersonlig psykologi handler om å utforske både bevisste og ubevisste sider av livet. Det handler om å forstå vår indre kraft, intuisjon og visdom med fokus på å nå vårt høyeste potensial og forstå at vi er del av noe større enn oss selv.
Ordet «psyko» betyr sjel, og «syntese» betyr å sammensette bruddstykker til en helhet for å komme til en ny erkjennelse. Målet i psykosyntese er å integrere et høyere, spirituelt nivå av bevissthet på det nivået av bevisstheten hvor vi har tanker og følelser.
Samtidig blir ulike deler av personligheten utforsket gjennom samtale og bruk av en eller flere teknikker som passer den enkelte. For eksempel kan man ta i bruk meditasjon, maling, dans, dramatisering, masker, utkledning, drømmearbeid og visualisering.
Loft med balkong
Det var den italienske psykiateren Roberto Assagioli (1888–1974) som utviklet psykosyntesen. Han studerte psykoanalyse hos Sigmund Freud og regnes som en av de tre pionerene for psykoanalysen i Italia. Men Assagioli så behovet for noe mer enn analyse av menneskets underbevisste drivkrefter. Han så menneskets behov for å bli hel og behovet for å kombinere Vestens analytiske tenkning med Østens filosofi.
Freud hadde et stort håp om at Assagioli skulle bli en stor analytiker, men Assagioli syntes Freud var altfor opptatt av de mørke sidene, «kjelleren» i menneskets tilværelse. Det ubevisste for Freud befatter seg med sex, aggresjon og det som fortoner seg skremmende og vanskelig for de fleste.
Assagioli sier at vi har mer enn en kjeller som er ubevisst – vi har også et loft hvor sjelen vår bor. Ikke bare har vi et loft som er ubevisst, men også en balkong hvor vi kan få et overblikk over alt som er rundt oss. Assagioli skapte begrepet «det høyere ubevisste», som er en del av oss som innbefatter inspirasjon, intuisjon og mediale evner som klarsyn, klarhørsel og den sjette sans.
Høyt verdsatt intuisjon
I psykosyntese regnes intuisjonen som en egen psykologisk funksjon, noe som ikke er vanlig i andre psykologiske modeller.
Assagioli laget en sekskantet stjerne som et symbol på Selvet eller sjelen. Stjernen viser hvordan sjelen er forbundet med personligheten. Den illustrerer hvordan sjelen sender ut stråler som skinner inn i personligheten.
Stjernens stråler representerer seks psykologiske funksjoner i mennesket – intuisjon, forestillinger, impulser, sansning, emosjoner og tanker. I midten av stjernen står det bevisste Selv, også kalt Egoet eller Jeget, som også innbefatter menneskets vilje. Dette representerer de sentrale kreftene i oss.
Assagioli plasserte intuisjonen i den øverste stjernestrålen for å understreke intuisjonens kontakt med vårt høyere Selv, sjelen og en åndelig virkelighet. Intuisjonen har altså kontakt med en høyere, spirituell bevissthet. Sansning er den nederste strålen og motsatsen til intuisjon.
Hvis for eksempel kjærlighet stråler fra sjelen og inn i personligheten, kan det i intuisjonens stråle gi seg utslag i brorskap, lojalitet og hjelpsomhet. Men hvis det gir seg utslag i strålen for sansning, kan kjærligheten bli tolket seksuelt. Det er altså den samme kraften som blir oppfattet forskjellig av ulike funksjoner i kroppen.
Viktig viljestyrke
Selv om Assagioli var svært opptatt av det spirituelle og åndelige, var han også opptatt av at åndelige verdier som kjærlighet og skjønnhet ble satt ut i handling i det virkelige liv. Derfor mente han at menneskets viljestyrke er ekstremt viktig.
Vi er nødt til å ha vilje hvis vi skal kunne bruke og uttrykke kjærlighet og skjønnhet i verden. Den ytterste konsekvens av dette er at vi er en del av universets hjertes plan, eller av Guds plan om du vil, slik at vi skal kunne tjene verden og menneskeheten.
– Det at vi har et formål med livet er en veldig sterk del hos Assagioli. Det er en mening med at vi er her, sier Dyrud. Først når vi virkelig oppfyller sjelens høyere formål og blir den vi egentlig er, kan vi få et virkelig godt og meningsfylt liv.
Fra kakofoni til symfoni
Som et bilde på hva som skjer i personligheten vår, brukte Assagioli orkesteret. Ideelt sett er Selvet eller sjelen komponisten, mens dirigenten er Jeget, og musikerne er de forskjellige delene i personligheten vår. Når delpersonlighetene ikke spiller på lag, oppstår en kakofoni.
Vi mennesker opplever ofte at én del av oss vil noe, mens en annen del stritter imot. Dermed blir vi usikre eller urolige inni oss. Kanskje har du en del av deg som er veldig from, lengter mot lyset og er engasjert i idealistisk arbeid, mens en annen del av deg har bare lyst til å spise god mat, gå på byen og drikke seg full. Dette kan oppleves veldig konfliktfullt, men det er veldig vanlig å ha slike motstridende stemmer og krefter i seg.
– En viktig del av psykosyntesen er å balansere delpersonlighetene – bli kjent med dem, jobbe med dem og koordinere dem slik at de blir til et helt orkester, sier Dyrud.
Det handler om å akseptere sine delpersonligheter og finne ut hvilken delpersonlighet det er lurt å bruke i enhver sammenheng. Hvis du har lyst til å gå ut og spise god mat en dag, er det dumt å ta frem gjerrigknarken som kjefter på deg slik at du får dårlig samvittighet. Da er det bedre å la livsnyteren få fritt spillerom.
Hvis du har en delpersonlighet som er et redd indre barn, passer det dårlig å la dette barnet overta like før du skal holde en forelesning. I psykosyntese blir man bevisst på sine delpersonligheter, og man lærer å bruke riktig delpersonlighet til riktig tid og sted. Du kan få egoet eller Jegets vilje til å regulere ditt indre orkester. Da lærer du dine delpersonligheter, altså dine musikere, å spille en fin symfoni sammen. Og ideelt sett er ditt høyere Selv komponisten av denne symfonien.
Å lytte til Selvets kall
Selv om psykosyntesen handler om å finne ens eget indre, trenger man ikke å snakke om verken spiritualitet eller sjel eller gjøre terapien til noe mystisk. For i bunn og grunn handler psykosyntese om å lytte til sin innerste røst, til det som får hjertet til å synge, og til det som fyller livet med mening.
– Når vi gjør det som er sjelens kall, blir plutselig alt riktig. Alt er i flyt, selv om det ikke nødvendigvis er lett. Vi møter fremdeles utfordringer. Men fordi livet får en mening, lever vi med en helt annen opplevelse av meningsfylthet enn før. Da kan vi gjøre nesten hva som helst, fordi det gir mening, sier Dyrud.
Eksistensiell psykologi er også opptatt av de store spørsmålene i livet og det som gir mennesket mening. Forskjellen mellom eksistensialistisk psykologi og psykosyntese er at en eksistensialist mener vi kan gjøre nesten hva som helst for å bli lykkelige, så lenge vi finner eller skaper en mening med det vi gjør. Psykosyntesen er mer opptatt av at det ligger en spire i hvert menneske. Når vi lar denne spiren få vokse til den planten den egentlig er, så får vi et meningsfylt liv.
La oss si at spiren i deg er et bjørkefrø. I det øyeblikket du oppdager at du er en skikkelig flott bjørk og gir den de rett vekstvilkårene, har du funnet din plass og ditt formål i livet. Hvis du er en bjørk og prøver å være en orkidé eller tulipan fordi moren din liker orkideer eller fordi hun synes du skal være en tulipan, så blir ikke livet ditt noe bedre, fordi du lever mot din egentlige natur. Selvrealisering, enten gjennom selvutvikling eller terapi, orienteres alltid mot å bli den vi egentlig er.
Forskning på affirmasjoner
Flere alternative retninger har lagt mye fokus på tankens kraft og kraften i affirmasjoner og visualiseringer. Hvis du bare tenker nok på en ting du ønsker og gjør slik og slik, så skal du få det servert – lett som bare det!
Men forskning på affirmasjoner viser at svaret ikke er så enkelt som mange skal ha det til. Når du gjør en affirmasjon om noe som er fundamentalt sant for deg og du tror affirmasjonen er sann for deg på et dypt nivå, så vil affirmasjonen virke. Men hvis affirmasjonen gjelder noe du innerst inne ikke tror på, da vil den ikke virke.
Nettopp her kan psykosyntesen hjelpe deg til å finne ut hva du innerst inne er, og hva som er det sanne, høyere formålet med livet ditt. Først da kan affirmasjonene gå i oppfyllelse.
Sett deg fri
– Jeg tror at hele formålet med god terapi, uansett hva slags terapi vi går i, er å bli satt fri fra det som binder oss uhensiktsmessig – angst, frykt, avhengighet, ønsketenkning, medavhengighet, selvsentrerthet, ting og mennesker. Guruen må bli meg selv, og jeg frigjør meg fra alt som gjør meg avhengig på en usunn måte i min indre og ytre verden, forklarer Dyrud.
Med avhengighet tenker han spesielt på det å være avhengig av hva andre mennesker mener om deg og det du gjør og sier. Å være fri handler om å leve et autentisk liv ut ifra den unike personen du er, og uten å la andre diktere deg.
I alternative miljøer kan det være lett å bli opphengt i en spesiell retning, læremester eller guru. Noen av de som går i terapi eller på kurs, kan lett bli avhengig av henholdsvis terapeuten eller læreren. Det som ofte skjer i terapi, er at klienten overfører (projiserer) egenskaper på terapeuten som klienten trenger. Terapeuten kan for eksempel bli som en mor eller far for klienten, eller en som klienten blir forelsket i. Hvis det skjer, må alarmklokkene ringe hos terapeuten. Da må terapeuten si eller gjøre noe som fører til at klienten slipper taket. Det kan være noe som gjør klienten sint, skuffet eller såret. For hvis en terapeut eller lærer hele tiden er den som gir fôr og næring, skaper det et usunt avhengighetsforhold. Psykoterapi handler om å bli fri fra disse forholdene.
Et møte mellom to sjeler
Den viktigste forskjellen mellom psykosyntese og andre typer psykoterapi er at det i psykosyntese foregår et møte mellom to sjeler eller to høyere Selv. Det spiller ingen rolle om ordet sjel eller Selv nevnes i terapitimen, så lenge terapeuten har dette fokuset.
Man søker å finne ut: Hva er det sjelen vil? Hva vil dette møtet frembringe? Hvordan kommer personligheten i veien i møtet mellom disse to sjelene?
– Vi jobber med personligheten for å legge ting til rette slik at jeg kan leve et sannere liv ut ifra det som essensielt er meg, sier Dyrud. – Selv om psykosyntese har et spirituelt fokus, trenger man ikke nødvendigvis snakke så mye om det åndelige og spirituelle. For i bunn og grunn handler det bare om å leve sant.
Hvem passer det for?
Alle mennesker kan gå i psykosynteseterapi, uansett livssituasjon. Det kan brukes både som en selvutviklingsmetode og som en behandling for personer med psykiske lidelser. Men psykosyntese forutsetter at terapeuten vet hvilke teknikker som skal brukes i enhver sammenheng. Noen diagnoser utelukker bruk av bestemte teknikker.
Personer som har et skjørt ego eller svak jeg-styrke, bør vurderes nøye før man tar i bruk visualisering, for eksempel. Visualisering bør heller ikke brukes av mennesker som har psykotiske tendenser, eller som er visuelt overstimulert og ser mange forstyrrende bilder i sitt indre. Her er terapeutens oppgave snarere å redusere de indre bildene og inntrykkene.
Personer som har borderline personlighetsforstyrrelse (BPD), bør unngå mange visualiseringsøvelser og utagerende øvelser. Personer som har en tendens til å dissosiere, bør ikke bruke disidentifikasjonsøvelser. I slike øvelser er målet å se ting på avstand for å distansere seg fra noe og få et slags overblikk. Men hvis man allerede er dissosiert, vil øvelsen forsterke dette. Et eksempel på en slik øvelse er å si: «Jeg har en kropp, og jeg er mer enn kroppen min.» Den må ikke brukes på en person med anoreksi, for det kan bidra til å forverre tilstanden.
– Du skal være veldig varsom med hvor du bruker hva. Det er derfor man må ha utdannelse for å gjøre slikt, ellers kan ting bli misbrukt, advarer Dyrud.
– Det er spesielt ved psykiske diagnoser at terapeuten må velge metoder med stor omhu, som i all annen behandling av mennesker med psykiske lidelser. Når psykosyntese blir brukt i vanlig selvutvikling, er det større rom for hvilke metoder man kan bruke.
Psykosyntese kan fås både som individuell veiledning og gruppeterapi. Som all god terapi handler psykosyntese om å bli møtt som en unik person med helt individuelle behov. Den amerikanske psykoterapeuten Irvin D. Yalom sier det fint: «For hver ny pasient, en ny terapi.»
Stjernen
Stjernen under er psykosyntesens illustrasjon på de seks psykologiske funksjonene intuisjon, sansning, emosjoner, impulser, forestillinger og tenkning.
Mer om psykosyntese:
Norsk institutt for psykosyntese:www.psykosyntese.no.
Instituttet formidler informasjon og arrangerer kurs og utdanning i psykosyntese.
Ønsker du å prøve psykosyntese, kan du ta kontakt med instituttet, som vil henvise deg videre til en terapeut som passer ditt behov.
Ta kontakt via hjemmesiden eller på telefon 22 11 11 00.
Anbefalt lesestoff:
- – Bli den du är: Om psykosyntes – en metod för själslig utveckling (2001) av Piero Ferucci, Liber forlag. Boken finnes også på engelsk i pocketversjon: What We May Be (2009) av Piero Ferucci, Penguin Group.
- – Kjærlighetens bøddel og andre fortellinger fra psykoterapien (2007) av Irvin D. Yalom, Pax Forlag.
- – Terapiens gave: åpent brev til en ny generasjon terapeuter og deres pasienter (2003) av Irvin D. Yalom, Pax Forlag.
