Skip to main content

Nøkkelen til å endre vaner er repetisjon

For å endre vaner og gamle tankemønstre, kreves øvelse og gjentagelse. Her skriver vedantalærer David Storøy om hvor viktig repetisjoner er for å lage nye nervebaner og koblinger i hjernen, i tråd med nyere forskning om hjernens plastisitet, kalt nevroplastisitet.

Moderne forskning rundt hjernens nevroplastisitet bekrefter at vi kan lage nye nervebaner og koblinger. Hjernen er ikke statisk, den har stor evne til å endre og trene opp igjen funksjon.

Nevroplastisitet er hjernens evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller på bakgrunn av individets atferd, miljøet og de opplevelsene man får. (Wikipedia)

Tidligere trodde man at hjernen var et fysiologisk statisk organ på lik linje med en mekanisk klokke. Det innebar at man trodde at hjernen kun i begrenset grad kunne endre og forbedre sine funksjoner, og at hvis én hjernedel ble skadet, kunne den umulig trenes opp igjen til sin opprinnelige funksjon.

Men dette har i stor grad blitt motbevist i forskning. Hjernen er mye mer tilpasningsdyktig enn man trodde før, og teorien om nevroplastisitet har nå i stor grad erstattet den gamle teorien. Nå har vi for eksempel klart å trene opp igjen slagpasienter som ikke kunne gå til å gå igjen. De som får slag i hjernedelen som styrer den ene kroppshalvdelens bevegelse blir lam eller bortimot lam. Men med tålmodig trening over tid har flere pasienter som var lamme på den ene siden av kroppen bevist at de etter iherdig trening nå klarer å kunne gå bortimot perfekt igjen.

Ikke gjort over natten

Å endre hjernens nervebaner, gamle vaner og tankemønstre du har hatt i over 20 eller 30 år er ikke gjort over natten. Men ved hjelp av trening og repetisjoner, har det vist seg at hjernens funksjoner kan endres over tid. Prosessen tar tid, en god del viljestyrke, tålmodighet og medfølelse med seg selv.

Det du trenger å gjøre er det samme som Arjuna Krishna snakket om i den eldgamle teksten Bhagavad Gita – repetisjoner (abhyasa). Det er fordi fortidsatferd er repetert så mange ganger at de har blitt ganske fastlåste. For å endre slik fastlåst atferd, må du fortsette å forsterke ønskede tanker og handlinger om og om igjen – helt til de gamle forsvinner og de nye tankemåtene og handlingene blir skikkelig stødige.

Alle må igjennom dette gjennom livet hvis de ønsker å bli bedre eller få det bedre på ett eller annet område i livet. Ingen er i stand til å endre seg til en bedre versjon av seg selv over natten.

Viktigheten av repetisjon

En Vedantalærer bruker nevrovitenskap for å hjelpe folk med sine bestrebelser for å endre på tankemønstre, vaner og få det bedre på flere plan. I denne prosessen er repetisjon (abhyasa) helt sentralt.

Arbeidet med å frigjøre seg selv fra tidligere bagasje er ikke lett. Gjennom Gitas undervisning spør Arjuna Krishna: «Hva er den største kraften som får herredømmet over sinnet i den retningen man ikke ønsker å gå?»

Krishna svarer bekreftende at sinnet er vanskelig å mestre – frigjøringsprosessen fra følelsesmessig bagasje tar tid og anstrengelse. Så sier han at det er bare en måte å oppnå suksess på, og det er gjennom repetisjonsprosessen.

Men selv etter at vi har fått kjennskap til årsakene for våre dysfunksjonelle reaksjoner, kan de av og til fremdeles ha mye makt og styre sinnet i stor grad. Da er det viktig å ikke miste motet ved å minne seg selv på at prosessen krever tid og tålmodighet. Vi lar følelsene passere og gjør så godt vi kan ved å handle ut ifra forståelse.

Selv om vi til tider oppdager at følelsene våre dikterer våre handlinger, viser vi medfølelse mot oss selv i stedet for å bli sittende fast i skyldfølelse eller selvbebreidelse. Selvkritikk er et stort hinder for personlig vekst. Det som kreves er årvåkenhet, så vel som medfølelse mot oss selv i prosessen av følelsesmessig transformasjon.

Å snakke om byrder fra fortidens bagasje, chante mantraer og ha egne personlige bønner kan være til stor hjelp i repetisjonsprosessen. Ikke alle problemer vi møter i nåtiden trenger å være sporet tilbake til barndommen. Noen problemer tilhører nåtiden. Selv i forbindelse med det å takle utfordringer i nåtiden på en effektiv måte, kan rådet fra Krishna om repetisjon være virkningsfullt for å unngå overreaksjon og at ting blir blåst opp.

For å ordne opp i våre usunne følelser må vi jobbe tålmodig med hver av disse følelsene, slik som skuffelser eller skyld, helt til vi er i stand til å overvinne presset de skaper i oss. Når uttrykket for én følelse er mestret, kan nye uttrykk dukke opp og vi må følge den samme prosessen hver gang lignende situasjoner dukker opp. Vi må gjøre opp regnskapet med hele vårt følelsesmessige liv ved gjentatte ganger å etterstrebe orden og balanse.

woman holding sword statue during daytime

Det er ikke våre ytre aktiviteter, penger, makt, familie, forhold og så videre, som definerer vår lykke, men heller vårt indre liv som bestemmer hvor oppfylte vi er. Dessuten kan det virke som at vår frykt, sinne, hjelpeløshet og sorg er adskilte følelser forårsaket av forskjellige hendelser i vårt liv, selv om de faktisk er del av den samme underliggende dynamikken. Det kreves betydelig tid, skarpsindighet og ærlighet for å håndtere dette indre båndet som vi alle er underlagt.

Repetisjoner er en kontinuerlig prosess. Ingen kan si at man er fullstendig fri fra følelsesmessige lidelser. Akkurat som den ytre verden er forbundet, er vårt følelsesmessige liv mangfoldig og følelser er forbundet. Derfor har ingen alle detaljene om tidligere erfaringer som er lagret i vår underbevissthet. Tilsvarende gjelder hvis du aksepterer inkarnasjonsmodellen, der alle tidligere karma har ført til formingen av vår tenkeevne.

Nettverket av interaksjoner som leder til vår mentale tilstand i nåtiden er for komplekst til at noen kan forstå det fullt ut. Det å finne årsaken til en gitt følelse er et prosjekt som aldri tar helt slutt. Derfor må vi etter en stund gi opp denne psykologiske modellen.

Til slutt kan vi bare løse alle følelser i vår forståelse av Det Totale Sinnet. Vi kan erkjenne at uansett følelse, er den der av en spesifikk grunn og vi kan hjelpe oss selv eller be om hjelp for å håndtere den. Forståelsen av Det Totale Sinnet gir oss ansvaret til å gjøre det vi kan for å respondere på en mer passende måte, for å unngå å møte vanskelige situasjoner.

Det kan se ut til at repetisjonspraksis er ekstremt anstrengende. Det er sant at man skal lære å bli årvåken, men det betyr ikke at man ikke også kan slappe av og nyte livet. En sann streben etter personlig vekst skal ikke resultere i at man blir rigid, mister spontanitet, klarhet og glede. Vi kan gjøre reisen til noe vakkert ved å ikke dømme våre fremskritt mot personlig vekst som for små, men heller nyte selve prosessen og anerkjenne at vi beveger oss i riktig retning. Det er mye å være takknemlig for og det er en utrolig vakker skapelse vi er vitne til når vi går gjennom vår livsreise.

Her kan du lytte til en lydfil av teksten over, altså der David Storøy snakker om viktigheten av repetisjon slik det er fortalt om i Bhagavad Gitas undervisning.

Selvdisiplin og selvgransking

Når man elsker å gjøre noe så vil den type vane ha innebygget selvdisiplin. Hvis man skal jobbe med selvgransking, kontemplasjoner og meditasjon, så kreves repetisjoner for at hjernen biologisk endrer atferd og tanker. Det tar sin tid og derfor er det et tålmodighetsarbeide. Raske løsninger eksisterer ikke i Vedanta.

Nevroplastisitet er en gave til mennesket, fordi vi kan endre på tanke- og følelsesmessige mønstre som ikke gavner oss. Men det tar tid og endre noe som er ganske fastkoblet i oss av programmeringer, inntrykk, tendenser og vaner vi har med i bagasjen vår i livet. Kunnskapen om nevroplastisitet med tanke på endring av vaner og tanker som ikke gagner deg er veldig nyttig å ha i sine selvutviklingsprosesser.

Artikkelen over er en kortversjon av blogginnlegget Nevroplastisitet – Å endre vaner og tanker gjennom repetisjoner på bevissthetsvitenskap.com.

David Storøy.

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside bevissthetsvitenskap.com og i sine bøker Bevissthetsvitenskap (2020) og Bhagavad Gitas Visjon (2021). Han er også veileder i vedanta på frivillig basis i Bergen.

Her er en video hvor David snakker om det samme temaet som i artikkelen over: Nevroplastisitet – Å  endre vaner og tanker gjennom repetisjoner, YouTube

Illustrasjon fra Storøys blogg bevissthetsvitenskap.com.

David Storøy

David Storøy er veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen. På sin hjemmeside bevissthetsvitenskap.com og i bøkene «Bevissthetsvitenskap» (2020) og «Bhagavad Gitas Visjon» (2021) deler han sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode