Kunsten å spise

• Er smak og nytelse kriteriet for hva du legger i handlekurven?
• Spiser du for helsen og følger et strengt regime?
• Er du så glad i dyr at du ikke spiser dine beste venner?
• Er du en trøstespiser, overspiser eller kosespiser?
• Eller har du et fritt, lykkelig og fredfullt forhold til mat?

I Edens hage skapte Gud de to første menneskene. Sammen med dyrene levde de i sin paradisiske tilstand. De gikk nakne omkring slik dyr gjør, og levde sine bekymringsløse liv. Dette fikk en brå slutt da de spiste av Kunnskapens tre. Da kastet Gud dem ut av paradiset, og siden har det blitt komplisert å være menneske.

Kunnskapens tre åpnet deres øyne slik at de så verden slik Gud ser verden, ifølge teksten. Eller med hans egne ord: «Se, mennesket er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt» (1. Mos. 3,22). Mennesket fikk her opptak blant gudene. De bibelske forfatterne forteller i mytenes symbolske språk om et dramatisk sprang i vår utvikling, da vi forvandlet oss fra dyr til menneske. Vi fikk fornuft, fri vilje og kunne overstyre instinktene. Med frihet følger ansvar, vi er nå overlatt til oss selv og må ta våre egne valg.

Vi er blitt gitt det mest fantastiske leketøyet skapt noensinne, en kropp og en hjerne med de utroligste muligheter. Problemet er bare at det fulgte ingen bruksanvisning med. Før var den innebygd som instinkter og automatiske reaksjoner, nå må vi finne ut av det selv.

Den vanskelige maten

Å spise burde være det letteste i verden. Spis når du er sulten, og drikk når du er tørst. For dem som ikke lenger bor i jungelen hvor en kan plukke bananene og kokosnøttene rett fra trærne, krever det planlegging å spise. Etter introduksjonen av jordbrukssamfunnet kan maten være minst en dyrkningssesong underveis før den står ferdig på bordet. Lenge regulerte årstidene, naturen og det som var tilgjengelig i nærmiljøet maten vi spiste. I dag, gjennom fryseteknikk, transport, konserveringsmetoder og masseprodusert industrialisert mat, er hele verden blitt vårt spiskammer.

I takt med et eksplosivt vareutvalg har tilsvarende ideene, teoriene og kostholdsretningene vokst seg til en vill og farlig jungel som er vanskelig å orientere seg i. I tillegg kommer alle kjerringrådene, advarslene og skremselspropagandaen. For ikke å glemme de uunnværlige vitaminene, antioksidantene og kosttilskuddene. Det er på eget ansvar å være foruten.

Følelsene spiller inn

Selv med svart belte i ernæring og diplomer på veggene for det perfekte kostholdet er likevel avstanden mellom liv og lære omvendt proporsjonal med den følelsesmessige balansen – en akse regulert av en underutviklet muskel kalt disiplin.

Å spise skjer ofte av helt andre grunner enn å tilføre kroppen nødvendig drivstoff. Mange andre behov forsøkes dekket gjennom mat. Det er koselig å spise. Det vekker minner om da vi ble lagt til mors bryst. Ingenting kunne lindre smerte, savn, ensomhet og utrygghet mer effektivt enn den søte, varme morsmelken i en varm sky av betingelsesløs morskjærlighet og en varm kropp å ligge inntil.

Avvenning av morsmelk er nødvendig for å bli et selvstendig individ. Dyrene klarer det, men i vår kultur fortsetter vi å die en ku. Vi er det eneste pattedyret som fortsetter med morsmelk til langt opp i voksen alder, med melk egentlig beregnet på kalver.

De psykologiske skadevirkningene er enda verre enn de fysiske. Melk er slimdannende, fører til forsterket vekst og kan forverre forkjølelser, luftveisproblemer og sykdommer. Melkedrikking gir en umoden forventning om å bli forsørget av andre. Derfor har vi oppfunnet velferdssamfunnet hvor staten er blitt den store mor som tar vare på oss fra vugge til grav.

Vi er en oral kultur med et sterkt behov for å putte noe i munnen. Det gir trygghet.

Cola, leskedrikker, sigaretter, tyggegummi, alkohol og sex er lokkemidlene reklameindustrien for lengst har oppdaget at pirrer slike udekkede behov. Løsningen tilbys i form av tåteflaskesurrogater for voksne.

Syv nivåer

Å spise er et valg vi har minst tre ganger om dagen. Det er mye i livet vi ikke kan kontrollere, men hva vi putter på tallerkenen, er faktisk et fritt valg for mange. Det er likevel mange måter å spise på. Vi skal her gå gjennom syv nivåer. Disse nivåene korresponderer med chakraene i kroppen. De speiler ulike nivåer av bevissthet, fra det mest primitive til det mest åndelig utviklede. Bevissthetsnivået du befinner deg på, speiler hva og hvordan du spiser.

1. Mekanisk

Kast en pølse til en flokk ville hunder og du vil se en mekanisk, instinktiv og ubevisst måte å spise på. De følger bare sine instinkter, de er jo dyr. Det samme fenomenet kan observeres ved å stille seg ved siden av en pølsebod og telle hvor mange tygg det skal til for å fortære en pølse, hamburger eller pizzastykke. Det kalles ikke «fast food» for ingenting. Størstedelen av jordens befolkning spiser på denne måten. Hamburgerkjedene som spretter opp som paddehatter verden over, er et illevarslende tegn.

Dette er en ubevisst måte å spise på. Det er ingen tanker omkring mat annet enn å spise for å tilfredsstille appetitten. En spiser det en synes smaker godt, som er billig og lettest tilgjengelig. Frokostblandinger, brød og pålegg og alt som kan spises rett ut av kjøleskapet, er populært. En pizza ti minutter i ovnen eller et par minutter i mikroen går også.

Dette er en bekymringsfri og lykkelig måte å spise på. Det var vi slik vi spiste som barn. Voksne blir sjelden lykkelige av å spise på denne måten.

2. Behovsmessig

Det store vareutvalget er blitt et paradis for livsnytere. Slik man spiste til jul før i tiden, kan man nå spise hver dag. Man velger her mat ut fra at det smaker godt. Planlegging av maten er ikke noe hinder. Man kjøper inn mat fra fjern og nær, planlegger måltidene og serverer dem godt tilberedt etter alle kunstens regler. Dyrkningsmetoder, import fra alle verdenshjørner og en hel kulinarisk verden har vokst opp i kjølvannet av denne måten å spise på. Vi har fått en blomstrende restaurantnæring, TV-kokker, kokebøker og den edle kunsten å lage god mat, selv om ingenting slår mors kjøttkaker.

I matveien trumfer prisen for mange kvaliteten. Maten skal helst være så billig så mulig. I kjøp av bil, ferier, sportsutstyr, klær eller andre statussymboler er det ofte omvendt. Det er ikke mye tanke på at kroppen er sjelens tempel på dette nivået. Her råder behovene som ville dyr under en ferniss av bordskikk og pene manerer.

3. Egoistisk

Mat kan også være status og selvhevdelse. I India er det status å være overvektig fordi det er et tegn på rikdom. I Japan er de feite sumobryterne høyt verdsatt. Bodybuildere er ekstremt kostholdsbevisste. Deres nøye oppveide og tilmålte måltider velges ut fra hvordan kroppen kan se best mulig ut.

Ifølge Rudolf Steiner er sukker en viktig ingrediens i utviklingen av barnets naturlige ego. Sukker har en krystallstruktur som fremmer denne utviklingen og er en av grunnene til at barn er så glad i søtsaker, skal vi tro ham. Senere i livet, når vi blir voksne, er det viktig å spise salt. Dette har også er en krystallstruktur som fremmer klar og selvstendig tenkning, ifølge Steiner. Eller som et russisk ordtak sier: «Spis brød og salt og si sannheten.»

Ikke alle har lest Rudolf Steiner og tar hans ord til følge. Det store sukkerforbruket i vår kultur kan ha sammenheng med at mange har behov for å styrke egoet sitt, som sukkerkrystallene ubevisst bidrar til. Så i takt med inntaket av sukker vokser egoismen og selvopptattheten.

Vår kultur er vanskelig å forstå uten sukker. Det er ikke så lenge siden de sluttet å gi nyfødte babyer sukkervann, tilsvarende sukkerkonsentrasjonen hvis en voksen skulle drikke 16 colaflasker, som en slags velkomst til vår sukkerkultur. Takk lege Gro Nylander som gjorde oss oppmerksom på galskapen og fikk den stoppet!

Sukker er et vanedannende stoff. Det virker stimulerende, bedøvende og sløver hjernen, i tillegg til at det berøver kroppen for mineraler. Et stoff som ikke tilfører kroppen næring, men frarøver kroppen næringsstoffer, er en gift. Et stort antall matvarer inneholder sukker, og derfor kreves det en innsats å bli sukkerfri. Sukker bedøver oss i forhold til livet. Det er når egoet føler seg truet, at en tyr til sukker. Om det ikke hjelper, så gjør mer avanserte sukkerforbindelser som alkohol og ulike narkotiske stoffer i hvert fall jobben.

Les også: Test deg selv: Slik kommer du ut av sukkeravhengighet

4. Sentimentalt

I forførelsens kunst er mat en viktig ingrediens. Dempet musikk, stearinlys, vin i glassene, et vakkert tilberedt bord, skjønne blomster og smakfull mat rik på pikante og pirrende smaksopplevelser er sikre ingredienser for en romantisk fulltreffer. Å spise for å sette seg i en spesiell stemning inngår i mange sammenhenger. Bløtkaker og kakao i fødselsdagsselskaper, hvitvin og kanapeer til åpningen av en kunstutstilling, fenalår og akevitt til ølfesten, eller champagne til å dusje vinnende idrettsstjerner.

Mat og måltider har vært rituelt lenge før Jesus innstiftet nattverden. Dette måltidet, så kalorifattig og alkoholfritt det enn er, er mat for å fremkalle en bestemt stemning. I tillegg til et visst kannibalsk element av å spise en annen persons kjøtt og blod i troen på at det gir en egen kraft og velsignelse.

Krydder er en viktig ingrediens for å gjøre maten eksotisk. Det kan få måltidet til å bli en reise til fjerne himmelstrøk, selv hjemme på kjøkkenbordet. Det store utvalget av restauranter fra mange land er populært fordi det byr på spennende kulinariske reiser med smaksopplevelser av hva de spiser i Frankrike, Italia, India, Japan, Mexico, Thailand, Kina eller andre steder.

Ikke lek med maten, ble vi fortalt som barn. Dette ser ikke ut til å gjelde i det øvre sjiktet av restaurantverden. Vi snakker her om toppen av hierakiet av kokkehuer, der hvor kokkesportens idrettsstjerner ligger i hardtrening før neste olympiade. Der hvor gourmetkokkene boltrer seg med hummer i kantarellsaus dandert med franske trøfler, ovnsbakt i hvitvinssaus, tilsatt mongolsk fjellsmør, med et stenk av frityrstekt persille og kamskjell, på en seng av vanilje og marsipan. Dette er bare forretten i en syvretters matsymfoni med nøye avstemte viner for å gi den rette klangen og vibrasjonen i ganen for den uforglemmelige smaksopplevelsen.

Det rammer ikke bare smaksorganene, men også pengepungen da prisen på en slik fornøyelse ofte er omvendt proporsjonal med størrelsen på porsjonene. Ikke et stygt ord om overflodssamfunnets sportsgren kokkeakrobatikken, tidligere forbeholdt adel, aristokrati og kongehus, men det er likevel å leke med maten. Det er mat som underholdning.

5. Sosialt

Mange har ikke den luksus at de kan velge sin egen mat. Under krigen forandret det norske kostholdet seg dramatisk fordi vi var en okkupert nasjon. Det var matmangel og importrestriksjoner, og folk måtte leve enkelt. Folkehelsen har aldri vært bedre. Det var en dramatisk nedgang av kreft, hjerte- og karsykdommer og andre sivilisasjonssykdommer i denne femårsperioden. I fattige land er de økonomiske og politiske forholdene ofte vilkårene for hva folk kan spise.

Mat er tradisjonsbestemt, og i en familie spiser en det som blir satt på bordet. Tradisjonell mat ble bestemt av det som vokste, og hva som var tilgjengelig i naturen. Befinner en seg på en institusjon, sykehus, pleiehjem, barnehage, militæret eller i fengsel, er også valgmulighetene gitt ut fra matplanen den uken.

Religion har også bidratt til å sette sitt preg på matvaner. Muslimer spiser for eksempel ikke svinekjøtt, selv om det er halal. De må verken spise eller drikke så lenge solen viser seg på himmelen under ramadan, men å innhente det forsømte i løpet av natten er greit. Ortodokse jøder har det rimelig stritt i matveien, med mange kompliserte regler å forholde seg til. Adventistene er vegetarianere. Buddhistene spiser kjøtt med dårlig samvittighet. Hinduene har sin karma å ta hensyn til. Kristne er blant de få med få restriksjoner i matveien, bortsett fra den årlige fasteperioden hvor en bør lide litt.

En kan også spise av ideologiske og politiske grunner. Ingenting er mer ressurskrevende enn kjøttindustrien. I vestlige industrialiserte land går over halvparten av det totale energiforbruket til kjøttindustrien. Det meste av regnskogene forsvinner for å lage jorder for å dyrke kveg til hamburgerindustrien. Å avstå fra kjøtt av slike grunner er den mest radikale og effektive formen for miljøvern. Andre blir vegetarianere fordi de ikke vil bidra til de ufattelige lidelsene dyr utsettes for i den moderne kjøttindustrien.

Å avstå fra mat i form av sultestreik kan være et effektivt virkemiddel for å oppnå politiske mål. India ville neppe blitt frigjort fra engelskmennene så raskt om det ikke hadde vært for Gandhis berømte sultestreiker.

6. Mentalt

Alle ideene om kostholdet har ført til at mange ikke lenger spiser mat. De spiser begreper. De spiser ikke en appelsin, men C-vitaminer. Når de spiser en saftig biff, spiser de proteiner. Det sjenerøse stykket med bløtkake fremkaller bilder av antall kalorier, kolesterol, sukker og usunt fett. I tillegg til tankene om hvor langt en må gå, jogge eller sykle for å forbrenne det.

Denne måten å spise på følger ulike kostholdsteorier. Det kan være alt fra løsrevne kjerringråd til mer systematiske regimer. Dette er en intellektuell måte så spise på hvor målene kan være alt fra å helbrede seg fra sykdom til jakten på den hellige gral av optimal helse.

Kunnskap om ernæring er nødvendig for å forstå hvordan mat virker. Dette er et stort felt med en eksplosjon i ny kunnskap. Det er så mange dimensjoner til kosthold at det holder ikke lenger bare med tradisjonell biokjemisk ernæringslære med matens byggesteiner av karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler. I ayurvedisk indisk legekunst er det de ulike kroppstypene man må ta hensyn til, i kinesisk medisin skal maten balanseres ut fra yin og yang, de fem elementene og fem smaker, i blodtypedietten skal man spise i forhold til blodtype, andre sverger til syre/base-balansen, metabolske typer, lavkarbokosthold, raw food, vegansk og en lang serie av kosholdsmessige døgnfluer med kortere eller lengre levetid.

Å spise ut fra ideer er vel og bra, men det er den raskeste veien til å slutte å lytte til kroppens behov. Ernæringslære er som å skru en klokke fra hverandre og prøve å sette den sammen igjen. En periode av forvirring og kaos må påregnes før tid og erfaring gjenvinner balansen. I et samspill med å lytte til kroppen kan en finne sitt optimale kosthold.

Dette er ikke området for de store generaliseringer. Superkostholdet som passer for alle, finnes nemlig ikke. Det som helbreder presten, slår klokkeren i hjel. Kosthold er individuelt, i forandring gjennom hele livet, og må jevnlig justeres i forhold til årstider, aktivitet, alder, konstitusjon og helsetilstand.

7. Fritt

Hvis en lykkes å komme seg gjennom hekkeløpet av alle de seks foregående nivåene uten å rive, snuble eller sitte fast, har en endelig kommet i mål. Dette er den høyeste og mest avanserte måten å spise på, som er å spise fritt. Det har mye til felles med det første mekaniske nivået, men som regel må en foreta reisen gjennom alle nivåene for å komme dit.

Man må være som et barn for å komme til himmelen, sa Jesus. En må ha et sinn som er renset for forestillinger, teorier og den gigantiske overbygningen av ideer, meninger, tro og overtro som kulturen utstyrer oss med, for igjen å få kontakt med vår egen indre sannhet. Det gjelder også i matveien. Vi må være så frie og spontane at intuisjonen veileder oss til hvilken mat vi har behov for, hvor mye vi skal spise, og når vi skal spise. Den letteste måten å komme dit på er å følge den ultimate dietten – som er å spise med kjærlighet.

Martin Brofman (1940 – 2014) var en kjent healer. På slutten av 1970-tallet fikk han en dødsdom av legene i form av uhelbredelig kreft. Ifølge ekspertene hadde han kun et par måneder igjen å leve. Han bestemte seg for å spise alt han hadde lyst på, men med total hengivelse, takknemlighet og kjærlighet. Han valgte ikke sunn mat, kun mat han likte og som han syntes smakte godt, deriblant hamburgere og milkshake. Han ble etter kort tid kreftfri og har ikke hatt det siden.

All mat er omdannelse av sollys. Lys er den ultimate ernæring. Jo høyere bevissthet, jo nærmere ernærer vi oss i forhold til lyskilden. Gjennom fotosyntesen oppstår sukker og dermed mat. I næringskjeden er kjøtt lengst vekk fra solen, mens frukt er tettest på. Neste steg er å leve på luft og kjærlighet. Er det fremtidens kosthold?

Artikkelserie: Kunsten å leve

Artikkelen over er del 4 i artikkelserien Kunsten å leve av Christian Paaske. Dette er en bearbeidet republisering av saken, som ble første gang utgitt i Medium nr. 7/8-2014.

Ingen lærte oss som barn hvordan å leve livet som voksne – de fleste foreldre tar nok for gitt at dette kommer av seg selv. Denne «voksenopplæringen» sikter på på å dele ny lærdom, og noe av det har du kanskje allerede lært, men så ser du det kanskje ikke lenger i skogen av alt du har lært. Dette er altså veldig grunnleggende, men likevel viktig. Serien omhandler følgende menneskelige temaer innenfor kunsten å leve:

Medium nr. 4-2014: Kunsten å være sur
Medium nr. 5-2014: Kunsten å være alene
Medium nr. 6-2014: Kunsten å gjøre ingenting
Medium nr. 7/8-2014: Kunsten å spise
Medium nr. 9-2014: Kunsten å elske
Medium nr. 10-2014: Kunsten å ha sex
Medium nr. 11-2014: Kunsten å meditere
Medium nr. 12-2014: Kunsten å innrede huset
Medium nr. 1-2015: Kunsten å dø
Medium nr. 2-2015: Kunsten å være til stede i øyeblikket
Medium nr. 3-2015: Kunsten å tilgi
Medium nr. 4-2015: Kunsten å tjene penger
Medium nr. 5-2015: Kunsten å nyte livet
Medium nr. 6-2015: Kunsten å slutte å røyke
Medium nr. 7/8-2015: Kunsten å slanke seg
Medium nr. 9-2015: Kunsten å trene
Medium nr. 10-2015: Kunsten å bruke et mantra
Medium nr. 11-2015: Kunsten å puste
Medium nr. 12-2015: Kunsten å være vegetarianer
Medium nr. 1-2016: Kunsten å være lykkelig