Helhetstenkende lege med øye for parapsykologi

I sitt senere yrkesliv har Vilhelm Scjelderup vært en levende fakkel for alternativ medisin og en brobygger mellom alternativ og konvensjonell medisin. Få er klar over er at han også er opptatt av parapsykologiske fenomener – akkurat som sin far, Harald Schjelderup.

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland, elisabeth@mediumforlag.no

Lege og akupunktør Vilhelm Schjelderup har viet store deler av sin yrkeskarriere til å bygge broer mellom alternativ og konvensjonell medisin. Ukjent for de fleste er at han også er sønn av Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974), som ble Norges første professor i psykologi. Han var en foregangsmann for etableringen av faget psykologi i Norge. Harald Schjelderup var også positivt engasjert i parapsykologisk forskning, og hans bok Det skjulte menneske om parapsykologi var en bestselger i sin tid.

Vilhelm kom på besøk til Mediums redaksjon på Lysaker en regnfull sommerdag. Før intervjuet viste han oss noen av sine bøker, et bilde av sin far og et foredrag han holdt for en parapsykologisk forening (PSI) i 1975. Han viste også et brev han skrev til professor Georg Hygen i 1981, da Hygen var formann i Norsk Forening for Parapsykologi og etterfølger av Vilhelms far. Det ble tydelig at han ønsket at intervjuet skulle handle om hans far og parapsykologiske aspekter.

Medialt budskap fra far

Den engasjerte og fortsatt aktive akupunktøren og legen er åpen for det som kalles paranormale fenomener. Til Medium forteller han gladelig om noen av sine spesielle opplevelser kort tid etter farens bortgang.

– Jeg fikk noen budskaper gjennom medier fra min far etter hans død. De er korte, men viste seg å være svært meningsfylte, sier Vilhelm. Han viser oss et foredrag han holdt for PSI den 21. mai 1975, som er den dagen Harald Schjelderup ville fylt 80 år.

Formannen i foreningen fortalte at det var mediet Else Budde Strømsted som hadde foreslått Vilhelm som foredragsholder. Vilhelms far skal ha personifisert seg for Else i en transe et halvt år etter at han døde, hvor han foreslo at foreningen skulle invitere Vilhelm til å holde et foredrag om sin bok Legekunsten på nye veier (1974). PSI-foreningen regnet Else som sitt beste medium, så de fulgte forslaget. Møtedagen falt ved en tilfeldighet på den dagen faren ville fylt 80 år.

– Når det gjelder spiritualistiske spørsmål, regner jeg meg, liksom min far, som en agnostiker. Dette kan jeg verken bekrefte eller avkrefte. Derved kunne jeg ikke utelukke muligheten av at dette var en slags siste sjanse til å kommunisere med min far «hinsides graven», sier Vilhelm.

Etter foredraget fortalte Else Strømsted at hun hadde sett Vilhelms far stå ved siden av ham oppe på podiet. På et visst punkt i foredraget da Vilhelm begynte å snakke om mer personlige ting, skal faren ha løftet hånden som om han ville stanse ham. Men Vilhelm hadde fortsatt, og hans aura hadde ifølge Else Strømsted vært klar.

Den fjerde dimensjon

Neste gang Vilhelm fikk et budskap gjennom Else Strømsted, var i pausen under et gjestespill i Nasjonalteateret. Else hadde kjent ham igjen og kom gående imot ham da hun plutselig skal ha «falt i transe». Hun fortalte at hun hadde sett faren stå rett foran Vilhelm. Han hadde holdt et lommeur i hånden og pekt på det mens han sa at Vilhelm ikke måtte glemme den fjerde dimensjon angående hans formål reisen til Amerika.

Noen dager senere skulle Vilhelm reise til USA. Reisen var blitt litt tilfeldig til. Vilhelm hadde lekt med tankene om kanskje tre–fire formål denne reisen kunne få.

– Dette med den 4. dimensjon, det hørtes veldig mystisk ut. Men det var ikke mystisk likevel. Året etter skjønte jeg at den fjerde dimensjon er tiden, sier Vilhelm.

Harald hadde vært opptatt av Einsteins relativitetsteori, hvor tiden er den fjerde dimensjon. Vilhelm tolket budskapet fra faren slik at han kunne ikke forvente umiddelbare resultater av reisen til USA – ting utvikler seg gradvis, og alt må skje i sin rette tid.

Reisen til Amerika viste seg over tid å være viktig i en større sammenheng, først og fremst fordi han traff fysikkprofessor William Tiller ved Stanford University. Han kom til å bli en særdeles viktig kontakt for ham.

Hypnose og akupunktur

Vilhelm hadde oppdaget at hypnose og akupunktur i kombinasjon kan misbrukes.

– Ved å bruke akupunktur sammen med hypnotisk induksjon kan man bringe oppimot 100 prosent av alle mennesker i dyp hypnose, mot bare 15–20 prosent ved bruk av bare vanlig hypnotisk teknikk, sier han.

Vilhelm forstod at dette var kjent og ble misbrukt i det skjulte for politiske hensikter. Under den kalde krigen var organisert terrorisme et økende problem i Europa. Vilhelm fryktet at kombinasjonen av akupunktur og hypnose ble brukt i det skjulte i denne sammenheng, og at Norge var et mål for dette. Derfor forsøkte han å advare ansvarlige myndigheter. Men selv om enkelte i etterretningstjenesten trolig forstod at dette var alvorlig, gjaldt ikke det vår politiske ledelse. Situasjonen var virkelig svært alvorlig.

Fulgte medial beskjed

Det andre mediale budskapet Vilhelm fikk fra sin far, hadde mer personlig betydning og skal ikke oppta oss her. Det skal derimot det tredje, som utvilsomt ble det viktigste budskapet han fikk fra sin far via mediet Else Strømsted i 1978.

– Hun falt i transe og så min far stå med et dystert, alvorlig uttrykk. Han holdt et lite hvitt ark i den ene hånden og et stort hvitt ark i den andre, forteller Vilhelm. Denne gangen forstod han budskapet umiddelbart. Det handlet om kritisk informasjon han skulle formidle. Det lille arket stod for konfidensiell informasjon, og det store arket stod for informasjon til allmenheten.

– Jeg mente at jeg hadde gjort det jeg kunne, og at nå var det opp til andre å handle. Men det var tydeligvis ikke nok, forteller Vilhelm.

Hans far hadde forsket på hypnose og hadde vært veldig bekymret for misbruk av det. I boken Det skjulte menneske forteller han om en demonstrasjon han hadde gjort for Riksadvokaten og professor Andenæs. Den var om hvordan hypnose og psykologisk manipulasjon kan brukes til å få en forsøksperson til å begå kriminelle handlinger. Under krigen hadde Harald vært leder for motstandsbevegelsen ved Universitetet i Oslo. Vilhelm besøkte sin far da han satt som fange på Grini og i kjelleren på Victoria Terrasse, Gestapos hovedkvarter. Det dystert alvorlige uttrykket Else beskrev, kunne være et uttrykk for at vårt land befant seg i reell fare.

Etter å ha fått dette budskapet skjønte Vilhelm at han måtte dra til Kina. Det var det som gjenstod. De kinesiske helsemyndighetene var den øverste autoritet i verden når det gjaldt akupunktur. På denne tiden – like etter avslutningen av kulturrevolusjonen – kunne dette synes å være halsbrekkende.

Men reisen til Kina i 1978 ble svært vellykket på tross av alle odds, for kineserne tok saken fullt alvorlig. Kina har historiske erfaringer om at akupunktur har blitt misbrukt i okkult sammenheng. Under Ming-dynastiet medførte det et forbud mot å behandle hoffmedlemmer og embedsmenn med akupunktur. Kineserne hadde også fått rapporter som tydet på slikt misbruk i nåtiden. Etter Schjelderups advarsel tok de derfor opp dette temaet på en akupunkturkongress i Beijing i 1979. De informerte også WHO og internasjonale akupunktureksperter om faren for slikt misbruk.

– Kina-reisen er kanskje det viktigste jeg har gjort i mitt liv. Og jeg hadde ikke reist hadde det ikke vært for budskapet fra min far, sier Vilhelm. I sin selvbiografiske bok Små og store hvite ark (2007) skriver han utfyllende både om oppdraget i Kina og om hypnosens muligheter og begrensninger.

Truet med tvangsinnleggelse

I motsetning til det som skjedde i Kina, hadde ikke norske myndigheter tatt Vilhelms advarsler om faren ved bruk av akupunktur og hypnose alvorlig.

– Jeg ble utsatt for tre forsøk på å få meg tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, sier Vilhelm. Og forsøkene kom fra høyeste hold, fra helsedirektør Torbjørn Mork.

– Begrunnelsen, slik jeg fikk den referert, var at jeg hadde vrangforestillinger om misbruk av akupunktur, misbruk av hypnose og om at folk arbeidet for KGB. Men Vilhelm var godt rustet til å møte dette, for han hadde selv arbeidet med psykiatri i Helsedirektoratet og vært saksbehandler for alle klager på norsk psykiatri. Han visste hva slags språk han skulle bruke med psykiatere.

– Jeg gjorde ikke annet enn min plikt som lege. Hvis du som lege får mistanke om misbruk av medisinske metoder, skal du selvfølgelig rapportere det til ansvarlige myndigheter, sier han. Ingen lyktes med å få Vilhelm tvangsinnlagt.

«Parapsykologi er psykologi»

Når vi er inne på temaer som hypnose og mediale budskap, vil Vilhelm gjerne komme inn på sine tanker om parapsykologi. Han mener at parapsykologi bør godtas som en legitim del av psykologien.

– Parapsykologiske hendelser kan virke meget sterkt på oss i sjelelig henseende – ja, kanskje få avgjørende innvirkning på våre skjebner. I denne psykologiske sammenheng er parapsykologiske hendelser virkelige nok. Derfor tilhører parapsykologien etter min mening i aller høyeste grad psykologien, skriver han i sitt PSI-foredrag.

Psykologi – læren om psyken – handler om vår subjektive virkelighet som er bevisst eller opplevd, i motsetning til den fysiske verden som fremstår som et rasjonelt objekt.

– Liksom i psykologien kan såkalte parapsykologiske hendelser være ekte eller uekte, sier han. Et annet spørsmål han stiller seg, er om psykologien er å regne som en objektiv vitenskapelig disiplin. Svaret er et avgjort nei, mener Vilhelm. Dette var et tema han hadde diskutert med sin far, og som han mener hans far langt på vei var enig i.

Harald Schjelderup var opprinnelig professor i filosofi, men konsentrerte seg mest om psykologi og ble fra 1928 Norges første professor i dette faget. Han var den som ledet arbeidet med å gjøre psykologi til et embetsstudium og en egen faggren i Norge.

Vrien som naturvitenskap

Ifølge Schjelderup er det ikke mulig å direkte studere psykiske fenomener som tanker, bevissthet og følelser med objektive vitenskapelige metoder slik som i naturvitenskapen. For det vi kan studere objektivt, er bare fysiske uttrykk for tanker og følelser, som ord og bevegelser.

– Strengt vitenskapelig holder ikke dette. Sentrale begreper i psykologien som «tanker», «følelser», «jeget» og «bevissthet» lar seg ikke bestemme etter naturvitenskapelige metoder. En gang i fremtiden vil vi kanskje være i stand til å få en psykologisk vitenskap som er bygd på objektive kriterier, men veien dit er lang. Antagelig vil ikke dette kunne skje før vi er kommet lenger i vår forståelse av den fysiske verden og sammenhengen mellom fysikk og psykologi.

– Vår psykologi kan derfor ikke være en objektiv vitenskap på linje med naturvitenskapene. Vi kunne kalle den «paravitenskap», men hva skal vi da med begrepet parapsykologi? Fenomen som i dag klassifiseres som parapsykologi – telepati, klarsynthet, prekognisjon, telekinese og aurafenomenet – synes å stride mot fysikkens lover, ikke psykologiens lover.

Paramedisinsk revolusjon

Foredraget Vilhelm holdt for PSI-foreningen i 1975, kalte han «Parapsykologi og paramedisin». Med «paramedisin» mente han medisinske metoder som bygger på andre prinsipper enn de som er anerkjent i skolemedisinen.

Da han selv begynte å studere akupunktur og alternativ medisin i 1973, ble han klar over fellestrekkene mellom ulike paramedisinske metoder og at de virker i henhold til bestemte lover og prinsipper. Da han sammenlignet disse prinsippene med nye oppdagelser innen biologi og fysikk, ble han klar over at vi står overfor en vitenskapelig utvikling som «vil få en revolusjonerende betydning – ikke bare for vår praktiske forståelse, men også for vår biologiske erkjennelse».

For Vilhelm var det av særlig betydning at han så en sammenheng mellom øreakupunktur, soneterapi, irisdiagnostikk og en del andre alternative metoder. Det dreier seg om et felles prinsipp om at hele organismen er projisert i en del av kroppen, noe vi kan bruke både diagnostisk og terapeutisk. Dette kalte Schjelderup «det holografiske prinsipp i biologi og medisin», og dette prinsipp er i samsvar med utviklingen i moderne fysikk. I sin bok Legekunsten på nye veier skriver han om dette prinsippet og om blant annet akupunktur, homeopati, urtemedisin og soneterapi. Han argumenterer for at disse metodene ikke nødvendigvis strider mot vårt naturvitenskapelige verdensbilde.

«Kjetter» og «falsk profet»

Da Legekunsten på nye veier ble utgitt i 1974, hadde Schjelderup håp om å få i gang en vitenskapelig debatt om alternativ medisin. I stedet ble boken slaktet av professor Kaada i Tidsskrift for Den norske lægeforening, og Cappelen forlag fikk kritikk for å ha gitt den ut.

I en oppfølger til boken, Nytt lys på medisinen (1989), la Schjelderup frem et bedre vitenskapelig grunnlag for sine argumenter, uten at kritikken ble nådigere. Professor Per Fugelli kalte Schjelderup en «kjetter, en falsk profet, en sann opprører og en vill flygetenker» i sin bokanmeldelse i Tidsskriftet (nr. 2/1990).

Som et svar på anmeldelsen i Tidsskriftet (nr. 5/1990) skrev Schjelderup at han var forbauset over at en medisinsk professor kunne bruke uttrykk fra religionshistorien i omtalen av en medisinsk bok. Schjelderup hadde ikke prøvd å skrive et «evangelium» for alternativ medisin, men heller plassere noen alternative metoder innenfor et naturvitenskapelig verdensbilde. Han hadde forventet en naturvitenskapelig, ikke en teologisk bedømmelse av hvor godt han greide dette.

– Jeg oppfattet anmeldelsen som et signal til norske leger om ikke å ta meg alvorlig, sier Schjelderup. Året etter reagerte han med å melde seg ut av Den norske legeforening.

Æresmedlem og brobyggerpris

På tross av kritikk og motgang har Vilhelm Schjelderup fortsatt sitt iherdige arbeid for å legitimere akupunktur og tilsvarende alternative behandlingsformer.

Sammen med akupunktør Susan Thorkildsen og lege Olav Stadheim i Larvik forsket han på effekten av behandling med lysakupunktur på barn med astma i 1998. Da han presenterte studien på en medisinsk akupunkturkongress i Edinburgh i 2002, hadde de behandlet 134 astmabarn. Resultatet viste 85 prosent vellykkede tilfeller, der barna enten ble helbredet for astma eller de ble så friske at astmaen ikke lenger utgjorde noe problem. Studien er omtalt i detalj i hans bok Lys som helbreder (2004).

Blant naturterapeuter og alternative behandlere er Vilhelm Schjelderup en høyt respektert mann. Han er æresmedlem i British Medical Acupuncture Society og Norsk forening for Helhetsmedisin. I november 2006 fikk han Brobyggerprisen av Fritt Helsevalg for sitt sterke pådriv for å skape et samarbeid mellom vitenskapelig og alternativ medisin. Store deler av hans yrkeskarriere har vært viet til å fremme forståelse i begge leire.

Selv om Schjelderup er delvis pensjonert og tilbringer mye tid med sin syke kone, er han stadig aktiv. I 2008 opprettet han nettstedet Syntropi.no. Her er formålet å frembringe vitenskapelig informasjon som de mener ikke blir tilstrekkelig vektlagt i dag, men som kan få svært stor betydning.

Vilhelms far, professor Harald Krabbe Schjelderup (1895–1974), ble Norges første professor i psykologi i 1928. Han ledet arbeidet med å gjøre psykologi til et embetsstudium i Norge og var også en aktiv forsker innen parapsykologi.

Bøker av Vilhelm Schjelderup:

  • Legekunsten på nye veier: akupunktur, biofysikk, helhetsmedisin, 1974, 1980, Cappelen forlag
  • Elektromagnetismen og livet – en konfrontasjon mellom to supermakters vitenskap, 1987: Dreyers forlag, 2006: Kolofon forlag
  • Nytt lys på medisinen, 1989, Cappelen forlag
  • ECIWO-biologi – et nytt grunnlag for akupunktur og soneterapi, 1998, Høyskoleforlaget
  • Lys som helbreder: Nytt håp for astmapasienter, 2004, Indre Ledelse forlag
  • Små og store hvite ark, 2007, Koloritt forlag
  • Fredsgudinnens hevn, 2008, Kolofon forlag
  • Helsekampen – hundre års strid om alternativ medisin, 2014, Paradigmeskift Forlag, Stavanger(

Denne artikkelen handler om...

Forrige artikkelMysteriet om munken i Nidaros
Neste artikkelHvilken type er du i enneagrammet?
Trine Åldstedt driver Sjelscoaching og er en av Norges første sertifiserte coacher og stiftet MetaResource i 2004, som hun ledet helt til hun faktisk bestemte seg for å gi det bort i 2018. Der drev hun mentaltrening, coaching, studier i nevrolingvistisk programmering (NLP), sertifiseringer, kortere kurs og opp til 2 ½ års lange kurs. I dag tilbyr hun Sjelscoaching, healing og ulike kurs i personlig utvikling, både på nettet og med fysisk oppmøte. Nettside og blogg: www.trinealdstedt.no