Skip to main content

Hvilken type er du i enneagrammet?

Finn din indre drivkraft og motivasjon! Ved å finne ut hvilken type du er i enneagrammet, får du tilgang til et redskap som hjelper deg til å bli bedre kjent med deg selv og forstå deg selv og andre bedre. Enneagrammet avslører ikke bare dine skjulte drivkrefter og spesielle evner, men viser også hvordan du kan utvikle deg videre.

Tekst og foto: Elisabeth Hægeland Reynolds

Enneagrammet er en flere hundre år gammel beskrivelse av ni personlighetstyper og deres underliggende drivkrefter og motiver bak det de gjør. Det beskriver blant annet hvordan de ni typene reagerer i gitte situasjoner, hvordan de kommuniserer, og hvordan de kan utvikle seg til å bli en bedre versjon av seg selv.

Da Kristin Mothes fikk høre om Ennegrammet for første gang, var hun skeptisk. Hun likte ikke tanken på å skulle sette mennesker i «bås». Men hun fant fort ut at Enneagrammet handler om mye mer enn å sette merkelapper på folk.

– Enneagrammet handler om å lære om seg selv og det å være menneske. Det er et redskap for å kunne gjenkjenne seg selv, sin hovedmotivasjon og drivkraft, sier Kristin. I dag er hun Enneagram-trener, DNCF-sertifisert coach, NLP-trener, NLP-samtaleterapeut og daglig leder på NLP-Centeret i Strømmen.

Typebeskrivelsene fungerer mer som en mønstermodell for ulike drivkrefter i oss, som motiverer og styrer oss mer eller mindre ubevisst. De avslører hva som er våre skjulte drivkrefter og potensialer, og gir oss en forståelse for hvorfor vi handler, tenker og føler slik vi gjør. Når du finner ut hvilken type du er og hvilke andre typer du er påvirket av, blir du bevisst på hvilke ubevisste krefter som styrer deg. Enneagrammet viser hva du kan gjøre for å lede deg selv i en bedre retning, for å oppnå bedre kommunikasjon og harmoni med deg selv og andre mennesker.

Et verktøy til utvikling

Enneagrammet kan anvendes som et redskap til personlig utvikling, for å forstå våre egne og andres karaktermønstre, slik at man kan forstå seg selv og sine omgivelser bedre. Samtidig gir det svar på hvordan vi kan komme oss videre og ut av fastlåste mønstre, for å få større kontakt med vår innerste kjerne.
 
– Enneagrammet er en kunnskap om det ubevisste sinnet og det som er skjult for oss. Det handler om ubevisste drivkrefter og motivasjon bak våre handlinger, sier Kristin.
 
Enneagrammet beskriver hver types ubevisste drivkraft, og hvordan denne drivkraften påvirker og motiverer typene til å handle slik de gjør. Det beskriver også veien ut av de fastlåste tanke- og handlemønstrene for hver type. Når du blir klar over hvilken type du er, kan du velge å gjøre noe annet enn det du alltid har gjort. Slik kan du komme nærmere det du ønsker deg og bli den beste versjonen av deg selv, både for deg selv og for andre.

Selv om det er bare ni personlighetstyper, har hver type flere nyanser og fasetter som går i ulike retninger. Et menneske er aldri bare én type, men har flere typer i seg. Likevel er det alltid én spesiell type som vil følge deg hele livet.

– Alle blir født til å være en type, akkurat som man er født til å være kvinne eller mann. Det betyr ikke at vi er satt inn i en bås resten av livet. Det beskriver heller et mønster av ubevisste drivkrefter som drar deg i visse retninger og fører til visse handlingsmønstre, utdyper Kristin.

Alle personlighetstypene i Enneagrammet har sterke sider og sider som kan utvikles. De ni typene har ulike motivasjoner og verdier, og de kommuniserer på svært ulike måter. De bruker forskjellige ord, tonefall og kroppsspråk.

Ukjent opprinnelse

Noen sier at læren om Enneagrammet stammer fra sufier i middelalderen. Sufiene var muslimske mystikere som brukte Enneagrammet i opplysningsarbeid og i sin egen åndelige utvikling. Andre sier at kunnskapen går lenger tilbake til kristne ørkenfedre. Antakelig er den opprinnelige kunnskapen om Enneagrammet en kombinasjon av både kristen, islamsk-sufistisk og jødisk mystikk fra ulike steder i Midtøsten.

Filosofen og læreren Georg Ivanovich Gurdjieff (1872–1949) var den første som gjorde enneagrammet kjent i den vestlige verden.

Den som først gjorde Enneagrammet kjent i den vestlige verden, var den armenske filosofen og læreren Georg Ivanovich Gurdjieff (1872–1949). Han reiste rundt i verden i mange år for å besøke klostre og mysterieskoler. I 1920-årene grunnla han et institutt i Frankrike, hvor han hjalp mennesker til personlig utvikling ved å gi dem oppgaver. Kombinert med indre oppmerksomhet skulle de bli bevisst på sine spesielle mønstre.

Den måten Enneagrammet brukes på i dag, stammer primært fra bolivianeren Oscar Ichazo, som lærte om Enneagrammet fra en hemmelig mysteriskole i Afghanistan. Med sin kjennskap til kristen og jødisk mystikk videreutviklet han lærdommen til den personlighetsmodellen som fikk sin utbredelse i den vestlige verden. Den måten Enneagrammet anvendes på i dag, har siden blitt videreutviklet av flere filosofer og psykologer opp igjennom årene.

Hvilken type er du?

Det finnes mange tester man kan ta som gir en indikasjon på hvilken type man er og hvilke andre typer som preger en. Men ifølge Kristin er den sikreste måten å lese grundig igjennom alle typebeskrivelsene før man bestemmer det selv.

– Ingen kan bestemme typen til en annen person. For man kan bare observere ytre atferd hos en person, ikke deres indre drivkraft og motivasjon.  Du bestemmer selv hvilken type du er ved å se hvor du kjenner deg mest igjen. Den beste måten å finne det ut på, er å lese om de ulike typene. Se på din motivasjon for å gjøre ting og hva du ønsker å oppnå. Hvis du kjenner deg igjen i fem typer, så les om de fem typene og spør: Hva er mest meg? Hvor kan jeg svare mest ja? tipser Kristin.

Selv om du kjenner deg igjen i mange typer, sier læren om Enneagrammet at hver person kun hører hjemme i én type. Typen din påvirkes imidlertid av flere andre typer, blant annet av nabotypen på begge sider i sirkelen og av typene i den andre enden av «bena» som går ut fra typen. Disse påvirkningene beskriver skifter i personligheten avhengig av situasjonen man er i. For å finne ut hvilken type du er, kan du spørre: Hvilke endringer opplever jeg i min personlighet og atferd under stress eller press? Hvilke endringer opplever jeg under trygghet og ro?

EN-ere er perfeksjonister som ønsker å forbedre verden. De er pliktoppfyllende, gode til å følge regler og har fokus på detaljer, orden og struktur. ENere har en intuitiv kontakt med hva som er perfekt og hva som skal til for å få det bedre. Men de kan oppleve verden i svart og hvitt. Ofte fortrenger de følelser og vrir dem inni seg selv. Hvis de utagerer sinne, får de fort dårlig samvittighet. De har en sterk indre kritiker som følger et tykt lovverk, så de har lett for å dømme både seg selv og andre. Ofte havner de i en indre kamp mellom plikt og lyst.

TO-ere er hjelpere som stadig spør: «Hva kan jeg gjøre for deg?» De er mer opptatt av å dekke andres behov enn å dekke sine egne. Dette kan være litt slitsomt for dem, så de trenger å trekke seg tilbake en gang i blant. De motiveres av et ubevisst ønske om anerkjennelse og søker det fra andre ved å være til nytte for dem. TOere er positive, vennlige og hjelpsomme. Noen ganger vet de hva som er best for andre uten at de andre vet det selv.

TRE-ere er arbeidssomme og effektive utrettere som motiveres av å skape resultater og suksess. De har fokus på resultater og mål, og ønsker også anerkjennelse fra andre. De har alltid mye å gjøre, men glemmer ofte å ta hensyn til seg selv, for de er så opptatt av alt som skal utføres. TREere har ofte store nettverk av bekjente som de holder kontakt med. De liker å vise frem sin suksess. De er gode til å passe inn flere forskjellige steder og snakke med mange forskjellige typer mennesker.

FIRE-re er individualister som opplever seg selv som annerledes eller spesielle. Ofte tenker de på fortiden og har lett for å finne mangler med det som er her og nå. FIRere er gode til å sette et unikt preg på ting. De aksepterer og har kontakt med alle sine følelser. Humøret deres kan svinge mye i løpet av en dag. FIREere har en sterk indre kjerne, men kan virke sårbare utad. De er gjerne kunsteriske og liker å være litt melankolske, for da kan de være på sitt mest kreative.

FEM-ere er gode iakttakere som motiveres av å samle informasjon og viten. Deres styrke er å ha kompetanse og kunnskap på flere områder. De er gode til å skaffe seg overblikk, se helheten og å tenke dype tanker. FEMere hater overraskelser. De vil helst forberede seg grundig før noe skal skje. De liker å trekke seg litt tilbake og viser ikke mye følelser, selv om de har masse av dem!

SEKS-ere er skarpsindige skeptikere som er opptatt av å analysere og overveie ting. De tar høyde for alt som kan gå galt, og sørger for at alle sider av en sak er nøye gjennomtenkt før de tar en avgjørelse. De kan være skeptiske til omverdenen og mennesker rundt seg. Inni seg kan de tenke: «Hva er det egentlig de er ute etter nå?» SEKSere er gode kvalitetssikrere som drives av et sterkt behov for at det skal være trygt.

SJU-ere er optimistiske og entusiastiske eventyrere som er gode til å se muligheter. De trives med alt som er nytt og spennende, men de vil ikke bli holdt fast i rutiner og regler. Deres grunnfølelse er frykt for å gå glipp av noe. Det kan være vanskelig for dem å gå dypt inn i seg selv, for der kan det være farlig – tenk om det er helt tomt der inne! Men ute i verden føler de seg trygge, og dermed blir de gode til å få ting til å skje.

ÅTTE-re er initiativrike frontkjempere som søker kontroll og ledelse. De sørger for å passe på og kontrollere seg selv og sine omgivelser. De viser seg gjerne sterke både fysisk og psykisk, men skjuler en sårbar indre kjerne. ÅTTEere vil kjempe for rettferdighet og har gjerne veldig sterke meninger. Derfor snakker de ofte høyt og mye. De tar ansvar, har handlekraft og tar gjerne ledelsen.

NI-ere er fredselskere som er gode til å sette seg inn i hvordan andre har det. De kan forstå ulike synspunkter og er opptatt av å skape harmoni rundt seg. De skyr konflikter og gjør alt de kan for å unngå dem. Siden det er lett for dem å sette seg inn i andres syn, har de vanskelig for å prioritere. For dem kan alt bli like viktig. NIere sier sjelden «nei», og når de mener «nei», sier de «ja». Ubevisst kan en NIer oppleve at «hvis jeg er veldig tydelig, kan det skape konflikt». NIere vet ikke nøyaktig hva de vil – de vet bare veldig godt hva de ikkevil.

Tre intelligenser – tre grunnfølelser

I læren om Enneagrammet har mennesket tre intelligenser – en mental, en emosjonell og en instinktiv intelligens. Hver type har større anlegg for én av disse tre intelligensene, som også tilhører tre sentre – hodesenteret, hjertesenteret og kroppssenteret. Til hvert av sentrene knyttes det en grunnfølelse, som ubevisst styrer typene på ulike måter.

Typene 2, 3 og 4 tilhører hjertesenteret, og de er ubevisst preget av en emosjonell intelligens. De er spesielt gode til å være oppmerksomme på andre mennesker og til å relatere seg til andre. Deres grunnfølelse er skam over at de ikke er gode nok slik de er. De føler en ubevisst skam og gjør stadig ting for å skaffe seg anerkjennelse fra andre.

Typene 5, 6 og 7 tilhører hodesenteret, og de er ubevisst preget av en mental intelligens. De har en god evne til å tenke, planlegge, analysere og skape ideer. Deres grunnfølelse er en ubevisst frykt for at verden er et farlig sted å være. Derfor søker de trygghet og havner i handlemønstre som de tror vil gi dem det.

Typene 8, 9 og 1 tilhører kroppssenteret, og de er ubevisst preget av en instinktiv intelligens. De har en spesiell evne til instinktivt å vite hva som skal gjøres her og nå. Deres grunnfølelse er vrede over alt som ikke er som det skal være her i verden. Ubevisst søker de selvstendighet ved ikke å la seg styre av andre.

Selv om alle mennesker bruker alle de tre måtene å tenke på, har man særlig utviklet ett av de tre områdene. Dette påvirker typens oppmerksomhet, evner og hva man kan utvikle videre. Senteret hvor du hører hjemme, viser hva som er lettest for deg å bruke. Men det betyr ikke nødvendigvis at en hodeperson ikke er god på følelser, eller at en kroppsperson er en dårlig tenker.

Påvirkes av to vinger

Sirkelen i Enneagrammet angir forbindelsen mellom de ulike typene. Hver type har to vinger, som henviser til de to nabotypene dine i sirkelen. De typene du har som vinger, vil påvirke deg i ulike grader. Man kjenner seg gjerne igjen i begge sine nabotyper, men ofte har man mest til felles med en av dem. Da er en av vingene større en den andre.

For eksempel er ENeres vinger NIeren og TOeren, og den kan bli påvirket av begge disse typene. En ener med størst NIer-vinge vil være mer opptatt av å ha det behagelig og kanskje litt lat med å leve ut sin perfeksjonisme på alle områder av livet. En ENer med størst TOer-vinge vil være mer utadvendt og gjøre mer for å hjelpe andre.

Stress og trygghet

Pilene i Enneagrammet peker på hvordan typene opplever personlighetsforandring i situasjoner med henholdsvis stress og trygghet. Pilen som peker bort fra din type, er stressbenet ditt. Det viser hvordan du kan oppleve endring i dine foretrukne handlemønstre når du må håndtere press, stress og usikkerhet. For eksempel peker ENerens stressben mot FIREren, som er ekspert på følelser og har en tendens til å orientere seg i fortiden. Det betyr at når ENere er i en stresset situasjon, kan følelsene lett komme til overflaten og man tenker på alt som gikk galt i lignende situasjoner man har opplevd før.

Trygghetsbenet er pilen som peker frem mot din type. Den viser hvilke av typens egenskaper vi får tilgang til når føler oss trygge og ressurssterke. ENerens trygghetsben peker mot SJUeren, så når ENere føler seg helt trygge, begynner de å få mange ideer, drømme om hva de har lyst til å gjøre og gi slipp på behovet for at alt skal være perfekt.

Unngå misbruk

Kristin Mothes.

Når man begynner å bruke Enneagrammet, skal man være forsiktig med å sette seg selv og andre mennesker i bås. For Enneagrammet kan misbrukes.

– Den «beste» måten man kan misbruke Enneagrammet på, er å bruke det som en unnskyldning eller rettferdiggjøring av sine egne og andres handlinger. Da unnskylder man seg selv for å gjøre eller si noe, fordi man er den og den typen. Det å bruke typebetegnelsene for å bortforklare ting er ikke bra. Man kan også misbruke det ved å stemple andre, advarer Kristin.

Enneagrammet når dypere inn enn til bare å beskrive karaktertrekk, evner og preferanser, slik vi finner det i andre personlighetstypologier. Det trenger gjennom til selve motivasjonen for handlingene våre – hvorfor vi gjør det vi gjør. Du får ingen lettvinte svar i Enneagrammet, men det gir en forklarende innsikt i de gåtefulle sidene ved menneskets natur.

Enneagrammet kan hjelpe deg med:

  • Å få flere valgmuligheter
  • Å få bedre kommunikasjon og samarbeid
  • Å sette sammen et godt team
  • Vellykket rekruttering – en skeptiker og en perfeksjonist vil ikke være et bra team for å utvikle nye ideer og prosjekter, men en eventyrer og en utretter sammen vil være i stand til å legge nye ideer på bordet og gjennomføre dem
  • Karriere- og studieveiledning
  • Undervisning og formidling
  • Parveiledning

Anbefalt litteratur og nettsteder:

  • Enneagrammets visdom (2005) av Don R. Riso og Russ Hudson, Indsigt forlag
  • Brug Dit Enneagram (2007) av Mia Vendt Striim, Schultz forag
  • Enneagrammet: Din personlige udviklingsvej (2009) av Helene Kongsbach Makani, Akasha forlag
  • Enneagrammet: Sjelens 9 ansikter (2010) av Andreas Ebert og Richard Rohr, Verbum
  • The Enneagram Institute er det internasjonale Enneagram-instituttet. Her er flere typetester og lesestoff om de ulike typene, om hvordan du bruker Enneagrammet og historien bak. Se: www.enneagraminstitute.com

Kurs i Enneagrammet:

Kristin Mothes holder kurs i tre moduler på NLP-Centeret i Oslo/Strømmen og på NLP-Centeret i Trondheim. Mer informasjon om kursene finner du her: www.nlpcenteret.no

Denne artikkelen ble første gang publisert i Medium utgave 6-2011.


Denne artikkelen handler om…


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode