Annes klinikk AKI Akupunktur og Traumeklinikk ligger nå på Nordstrand, etter at den i nesten 20 år var i Akersgaten 67. Klinikken er nå flyttet til hennes eget hus i Sanatoriebakken 5 i Oslo, hvor hun har to hyggelige behandlingsrom. 

Gjennom alle sine år som terapeut har hun tatt imot mennesker med tung bagasje. Noen er stresset, mens andre trenger hjelp med migrene, infertilitet, fobier, matallergi eller urolige barn. Traumer er imidlertid noe flere og flere kommer med, kroniske fæle minner som underbevisstheten nekter å slippe tak i. Og det er disse pasientene Anne de siste årene har omfavnet i sin behandling, med ståltro på at hun kan hjelpe.

Tror at lys er framtidens medisin

– For mange år siden jobbet jeg som adjunkt på en barneskole, forteller Anne engasjert. – Da erfarte jeg at medisin og BUP ikke alltid var nok for de urolige barna. De trengte noe mer for å samle seg, og derfor skulle jeg ønske at lysterapi kunne blitt en del av det vanlige systemet. For det har virkelig en beroligende effekt, både på urolige barn og altså voksne med traumer.

Hun byr meg vannmelon, spisevennlig oppskåret i flate, smale skiver. Og drikke, jeg kan få hva jeg vil. Vi sitter på kontoret hennes, som er hvitt og luftig. Det er her hun snakker med nye pasienter for å kartlegge hva de sliter med. Selv er hun svært åpen, og hun forteller at hun har vært gjennom mye vanskelig selv og brenner for å hjelpe andre. For som utdannet innen pedagogikk, akupunktur, coaching, posturologi, medisin og auriculomedisin har hun mange strenger å spille på, og det er viktig når hele mennesket skal bli sett. Men nå er det altså lysbehandling, gjerne kombinert med trykk på spesifikke ørepunkter, vi skal fokusere på.
– Jeg har virkelig, virkelig tro på at lys er framtidens medisin, sier hun. – Det brukes jo allerede på flere områder, blant annet for å rette opp døgnrytmen, og i kreftforskningen for å drepe kreftceller. Så det er definitivt mye som skjer på området, selv om det fortsatt er få av oss i Norge som tilbyr det. Selv sitter jeg nå i styret i International Light Association, ILA.

Fikk aha-opplevelse på seminar

Lys har stor betydning for kroppen i stoffskiftet og hormonproduksjonen, som igjen påvirker døgnrytme og søvn. Lysbehandling skal visstnok ha flere tusen års tradisjoner i terapeutisk øyemed og skal ha blitt brukt allerede i oldtidens Hellas og Egypt. Hovedtanken er at farger og frekvenser har healende innvirkning på kroppens prosesser, og da blant annet på psykiske tilstander. Anne viser fram apparatene hun bruker, og hvordan de sender ut lys med ulik farge og frekvens som rettes mot pasientens hud. Hun forteller at samtlige celler i kroppen har lysreseptorer, og at det er bevist at bindevevet i kroppen virker som lysledere. Selv om Anne vanligvis lar sine pasienter ligge på lys under hele behandlingstimen, er egentlig noen få minutter hver gang nok.

– Før jeg forteller mer konkret hvordan traumebehandlingen foregår, må jeg jo forklare hvor fascinasjonen for lysbehandling begynte, smiler Anne. – Jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse da jeg for ti år siden deltok på en konferanse i Frankrike om traumer og lysbehandling. Den ble ledet av dr. Daniel Asis og dr. Raphael Nogier. Sistnevnte er sønnen til han som har æren for kinesisk øreakupunktur. De tok folk fram for å vise hvilken effekt kombinasjonen lys og trykk på spesifikke ørepunkter har for ulike plager, for eksempel traumer og fobier.

Selv satt Anne passivt i salen og fulgte med på behandlingene. Det rare var at hun likevel dro nytte av behandlingene som foregikk rett foran henne.

– Da jeg forlot konferansen, oppdaget jeg at høydeskrekken, som jeg hadde hatt hele livet, nesten var borte, og det var den i mange, mange år etterpå, sier hun. – Lyset og frekvensene går inn på et underbevisst nivå i hjernen vi ikke helt forstår (det såkalte limbiske system), hvor det resetter hjernen og skaper mer balanse.

Anne, som beskriver seg selv som så overordentlig at det nesten tar livet av henne, tenkte der og da: Kan det virkelig være så «enkelt» å kurere fobier og stress? Uten å grave i fortid og årsaker, men bare med å gi lys, kombinert med trykk på punkter i øret?

– Altså, jeg har ingenting imot psykologer, skyter hun inn. – Men jeg kjenner folk som har vært 15 år i terapi og kvernet og kvernet rundt barndom og oppvekst uten å bli friske, så dette gjorde virkelig inntrykk på meg.

Fikk suksess med egen testgruppe

Anne dro entusiastisk, men tankefull hjem igjen til Norge. Hun kunne ikke bare starte opp med lysterapi uten å vite mer, for er det noe hun frykter, er det å ikke bli tatt seriøst, å ikke levere. Så på hjemveien lagde hun en plan: Hun skulle kalle inn 40 traumatiserte kvinner via Facebook og gi dem gratis lysbehandling, for å se med egne øyne om det hadde noen effekt.

– Det gjorde jeg, og resultatet var helt vilt, stråler hun. – Så godt som alle fikk det umiddelbart bedre etter kun tre runder med lys. De slet med søvn, angst og flashbacks, og mange hadde virkelig opplevd forferdelige ting i barndommen. Jeg vet ikke hvordan alle har det nå ti år senere, men de jeg har kontakt med, klarer seg ganske bra. Så da ble jeg overbevist og har siden jobbet mer og mer med lys. Hele 80 prosent av mine nåværende kunder sier at lys demper plagene deres umiddelbart.

Hva skjer i hjernen ved traumer?

Men hvordan fungerer egentlig lysterapi, rent fysiologisk? For å forstå det må vi kunne litt om hva som skjer i hjernen når vi opplever skremmende ting.

– Vi vet fortsatt altfor lite om hjernen, men det som er sikkert, er at traumene setter seg i underbevisstheten, nærmere bestemt i det limbiske systemet, sier Anne.
Hun dekker bordet mellom oss med plansjer, fotografier og illustrasjoner av hjernen. Peker og forklarer.

– Det limbiske systemet er en del av reptilhjernen og har ansvar for sosiale relasjoner, hormoner og seksuelle følelser, positive og negative følelser, langtidshukommelse, oppfatning av sant og usant samt frykt- og overlevelsesfunksjoner. Man kan også kalle det for urhjernen.

Urhjernen er delt inn i fire deler. To av delene heter hippocampus og amygdala, og de er viktige med hensyn til stress, frykt, angst og hukommelse. Anne forklarer at når vi er i fryktmodus over lengre tid, skrumper faktisk hippocampus. Hun viser fotografier av reelle målinger som viser at den blir fysisk mindre. Og med en mindre hippocampus fungerer hukommelse, følelsesregulering og romlig orientering dårligere. Men aller viktigst: Det blir vanskeligere å erstatte gamle minner med nye. Altså blir den vonde fortiden hengende igjen.

Lysbehandling løser opp blokkeringer

Det voldsomme og langvarige stresset kan videre medføre blokkeringer i hjernebjelken, det stedet som sørger for at beskjeder og informasjon går fram og tilbake mellom hjernehalvdelene.
– Det jeg gjør under lysbehandling, er at jeg går inn på disse subkortikale områdene i hjernen og jobber med det som ligger der, lag på lag, forklarer Anne.
– Blokkeringene vil kunne utviskes over tid og balansen gjenopprettes. Det gjør at vi vil takle fortiden bedre og kan leve med det som har skjedd, uten at det tynger oss på samme måte, fortsetter hun.

– Dessverre er det ikke bare traumatiserte personer som får slike blokkeringer. Jeg ser at det blir mer og mer vanlig hos barn og ungdom også, selv om de ikke har traumer. Det skyldes rett og slett at de har et enormt press på seg, alt skal være så perfekt på alle områder. Ja, i steinalderen var det avgjørende at disse stresshormonene ble utløst når det oppstod reelle farer, som hvis det kom et farlig dyr man måtte løpe fra, men nå utløses de av sosiale årsaker, hele tiden, og det blir man syk av.

Anne ytrer også sin bekymring over hyppig skjermbruk. For også det påvirker hjernen vår.
– Når man sitter for mye foran skjermen, og særlig for nærme, får ikke øynene tilstrekkelige «gymøvelser» i å se tredimensjonalt, slik de egentlig er skapt for. Har du lagt merke til at mange barn og unge sitter med mobil og iPad helt oppunder nesen når de leser?

Starter timen med skjevhetssjekk

Når en ny klient oppsøker Anne, begynner de alltid med en samtale.
– Jeg tilbyr dem først noe å drikke, det er viktig for å skape hyggelig stemning, sier Anne. – Og så stiller jeg en del spørsmål og lar dem fylle ut et skjema over plager og sykdommer. Jeg går aldri i dybden av traumene, det er egentlig ikke så viktig for meg å vite eksakt hva som har skjedd, så klientene trenger ikke være redde for det. Likevel opplever jeg at de aller fleste med tiden åpner seg og forteller, helt uoppfordret.

Når intervjuet og skjemaet er unnagjort, sjekker hun pasienten posturologisk. Det vil si pasientens holdning, hvordan pasienten står og går. Hun ser etter skjevheter i hofte, skuldre og kjeve som kan skyldes spenninger og forkortede muskler. Til og med øynene sjekker hun, for de kan overraskende nok fortelle mye om pasientens ståsted. Hvert øye holdes nemlig på plass av seks sterke muskler, og Anne kan se på blikket om noen av dem er uvanlig hardt strammet. Uansett om hun finner skjevheter eller ikke, gir hun pasienten et såkalt frekvenslys.

– Det betyr at jeg sender et rødt lys over pannen, bare noen sekunder, som umiddelbart retter opp mellom hjernehalvdelene slik at de jobber bedre sammen, forklarer hun. – Noen kjenner det litt som maur i pannen. Etterpå viser jeg pasientene i speilet at de har blitt mer symmetriske, at kroppen har kommet mer på plass. Barn sier ofte at «støyen» de har inni hodet blir lavere, eller forsvinner, og at det blir lettere for dem å omgås andre, både hjemme og på skolen. Dette er fordi de klarer å oppfatte og bearbeide det som blir sagt, og slipper frustrasjonen som ofte gjør dem sinte og lei seg. Mange av barna jeg behandler her, løper inn på rommet de skal ligge i, fordi de gleder seg til å ligge i lys. Det er en utrolig opplevelse, både for dem og meg.

Lys og øreakupunktur på benken

Når pasienten endelig legger seg på benken, begynner selve traumebehandlingen. Den foregår stegvis.

– Aller først ber jeg klienten se for seg en avis med overskrift, ingress og brødtekst, forklarer Anne. – Overskriften skal oppsummere det største og aller verste traumet du bærer på. Det kan være navnet på en person, følelsen, hendelsen, hva som helst. Jeg gir dem tre minutter på å se for seg overskriften og samtidig kjenne etter hva det gjør med kroppen. Hvis de er urolige, så sitter jeg ved siden av dem, og hvis ikke går jeg utenfor og lar døren stå på gløtt. Når minuttene er over, ber jeg dem kjenne etter hvor i kroppen ubehaget sitter. Er det i brystet? Halsen? Magen, eller kanskje i føttene? Så gir jeg dem nye tre minutter, hvor de skal kjenne etter og plassere ubehaget på en skala fra 1 til 10. Kanskje de kjenner ubehag i solar plexus og skårer det til en 7-er.

Deretter trykker Anne på ulike punkter på øreflippen med en spesiell trykkpenn.
– Øreflippen er et mikrosystem av kroppen og er koblet til hjernens limbiske system. Det er der emosjonelle reaksjoner som frykt og sinne sitter. Jeg trykker på spesifikke punkter med pennen og ber klienten si fra hvor det er vondest, før jeg så markerer punktene med gul tusj. Så skrur jeg på lysbehandlingen og lar pasienten ligge noen minutter mens de igjen tenker på overskriften de så for seg. Etterpå spør jeg hvor på skalaen de nå skårer ubehaget. Noen er på samme nivå som før behandlingen startet, men de fleste rapporterer et betydelig lavere tall, gjerne mellom 3 og 5.

Emosjonell teaterøvelse

Før klientene reiser seg fra benken, inviterer Anne dem med på en emosjonell øvelse, den såkalte teaterøvelsen. Den skal hjelpe til med å bearbeide traumene energetisk. Ofte kommer traumene fra mellommenneskelige forhold via mor, sjef, far eller kjæreste, og da skal denne øvelsen være rørende virksom. Hun forklarer først øvelsen for klienten, før hun går ut og lar klienten gjøre den i fred.

– Jeg skal forklare øvelsen, sier Anne. – Se for deg at du går inn på et vakkert, lite teater. Du plasserer en kontorstol med hjul på scenen og setter deg på første rad. Og så ber du personen som har skadet deg, komme inn på scenen og sette seg på kontorstolen. Så forteller du henne eksakt hva du føler og tenker, hva det har gjort med deg og livet ditt. Men, det skal gjøres på en verdig måte. Dønn ærlig, men verdig. Når du har sagt ditt, takker du for det som har vært, og sier at denne epoken nå er ferdig. At du ikke drar med deg energien videre. Og så ber du personen forlate scenen.

Anne smiler og virker rørt på samme tid. Hun kom på en klient som så for seg moren sin i den kontorstolen, og moren nektet å forlate scenen når alt var over.

– Men plutselig fikk klienten opp et tog som braste inn på scenen. Moren hoppet opp på en perrong og videre på toget mens hun vinket til datteren og ropte «jeg elsker deg» idet toget forlot scenen. Det er utrolig mange rørende og sterke bilder folk får opp. Mange er jo såret av de helt nære, som kanskje er glad i deg selv om de har gjort forferdelige ting. Vi snakker ofte litt om det også, at selv om det ikke er unnskyldning, så kan det finnes en forklaring på hvorfor foreldre behandler barna feil. Kanskje de selv hadde en vond oppvekst og sliter med egne ting? For noen kan det å forstå hvor foreldrene kommer fra og deres egen bakgrunn være til hjelp, men selvsagt ikke for alle.

Vi har kommet for å skinne

Anne er opptatt av å ikke være offer i sitt eget liv.
– Jeg tror vi er kommet hit for å skinne, smiler hun. – Hver og én av oss er spesiell og har en oppgave her og nå. Hvis vi kan klare å overkomme våre vonde minner, og ta dem som en lekse vi skal lære av i livet vårt, vil vi kunne øke «frekvensnivået» vårt, slik at vi lettere vil tiltrekke oss gode ting i livet. Er vi på en såkalt lavere frekvens, opplever vi bare mer av det vonde. Det handler kanskje bare mest om å være åpen for livet og se det positive og alt det gode som tross alt finnes der ute.

Les mer på aki-akupunktur.no.

Artikkelen over ble først publisert i Medium utgave 1-2019, og har blitt noe oppdatert siden da. 

Les også: