Tekst: Roy F. Baumeister og John Tierney, redigert av Elisabeth H. Reynolds
Man skulle noen ganger tro at man har ett lager selvkontroll for jobben og et annet for slanking, et tredje for trening og et fjerde for å oppføre seg pent sammen med familien. Vel, det er ikke helt slik.
Et eksperiment demonstrerte at to fullstendig ubeslektede aktiviteter – å motstå sjokoladesug og arbeide med geometriske oppgaver – forbrukte akkurat den samme energikilden. Og dette fenomenet er påvist igjen og igjen.
Det finnes skjulte sammenhenger mellom de vidt forskjellige tingene du foretar deg i løpet av dagen. Du bruker av den samme lagrede viljestyrken til å forholde deg til frustrerende trafikkøer, fristende mat, plagsomme kolleger, krevende sjefer, sutrete barn. Å stå imot dessert til lunsj etterlater deg med mindre viljestyrke til å gi sjefen kompliment for den grusomme nye frisyren.
Sosialpsykolog Roy F. Baumeister og vitenskapsjournalist John Tierney fra The New York Times gikk sammen for å utforske fenomenet viljestyrke. Resultatet ble boken Viljestyrke, der de kombinerer praktisk kunnskap med det beste fra nyere forskning. De fant blant annet ut at det å trene opp selvkontroll på ett område, kan gi forbedringer også på andre områder i livet.
Ifølge Baumeister og Tierney kan vi også dele inn viljestyrke i fire generelle kategorier:
- Tankekontroll
- Følelseskontroll
- Impulskontroll
- Ytelseskontroll
1. Tankekontroll:
Av og til kjemper du forgjeves for å kontrollere tankene dine, uansett om du forgjeves prøver å ignorere noe («bort med deg, dumme flekk!») eller du ikke kan bli kvitt en irriterende låt du har på hjernen («I got you babe, I got you babe»).
Men du kan også lære å konsentrere deg, særlig når du er sterkt motivert. Folk bevarer ofte viljestyrken ved å lete etter det som stemmer med en forutbestemt konklusjon, fremfor å lete etter det beste svaret. Religiøse fundamentalister filtrerer verden for at den skal stemme overens med prinsippene i troen deres.
Svært dyktige selgere lykkes ofte ved at de først lurer seg selv. Finansfolk ga boliglån til folk som gjerne ble klassifisert som «NINA» – «no income, no assets» (ingen inntekt, ingen aktiva) uten at de selv opplevde det som problematisk. Tiger Woods, som er en av de beste golfspillerne gjennom tidene, overbeviste seg selv om at monogamiets lover ikke gjaldt ham – og at folk på en eller annen måte ikke skulle legge merke til utroskapen til verdens mest berømte idrettsutøver.
2. Følelseskontroll:
En annen generell kategori er kontroll over følelser, som psykologer kaller affektregulering når den fokuserer spesifikt på stemningsleie. Det vanligste er at vi prøver å unngå dårlig humør og ubehagelige tanker, og av og til prøver vi å unngå munterhet (som når vi skal i en begravelse, eller forbereder oss på å overbringe dårlige nyheter), og fra tid til annen prøver vi å holde fast ved sinne – for eksempel for å være i rett modus til å rapportere en klage.
Følelseskontroll er vanskelig fordi du generelt sett ikke kan endre humøret ditt ved en viljeshandling. Du kan endre det du tenker på eller adferden, men du kan ikke tvinge deg selv til å være glad. Du kan oppføre deg høflig overfor svigerforeldrene, men du kan ikke tvinge deg selv til å glede deg over at de blir værende en måned når de kommer på besøk.
For å avverge tristhet og sinne kan folk bruke indirekte strategier, som å forsøke å distrahere seg med andre tanker, trene, eller meditere. Man kan fortape seg i TV-show, stappe i seg sjokolade, gå «bananas» på shopping eller drikke seg full.
3. Impulskontroll:
En tredje kategori kalles gjerne impulskontroll, som er det de fleste assosierer med viljestyrke. Det er evnen til å motstå fristelser som alkohol, tobakk, kanelboller og kvinnelige bartendere. Strengt tatt er impulskontroll et misvisende begrep. For du styrer egentlig ikke impulsene dine.
Til og med en så usedvanlig disiplinert person som Barack Obama, kan ikke unngå å ville røyke en sigarett av og til. Det han kan kontrollere er hvordan han reagerer: Skal han overse impulsen, tygge en Nicorette eller snike seg ut og ta en røyk? Skal vi tro Det hvite hus, har han som regel latt være å røyke, men det har forekommet en glipp her og der.
4. Ytelseskontroll:
Viljestyrke-kategorien som forskerne kaller ytelseskontroll går ut på å fokusere energien på oppgaven foran deg og finne den rette kombinasjonen av fart og nøyaktighet, planlegge tiden din og fortsette når du har mest lyst til å gi opp.
Når folk må gjøre en stor endring i livet, undergraves innsatsen hvis de også prøver å endre flere forhold. Folk som for eksempel prøver å slutte å røyke, har best sjanse til å lykkes hvis de ikke endrer andre vaner eller uvaner samtidig. De som prøver å slutte å røyke mens de også prøver å slanke seg eller kutte ned på alkoholen, har en tendens til å mislykkes med alle tre målsettingene – sannsynligvis fordi det stilles for mange krav til viljestyrken samtidig.
Tilsvarende har forskning vist at folk som forsøker å kontrollere drikkingen, har en tendens til å glippe på dager når det stilles andre krav til selvkontrollen, sammenlignet med dager da de kan vie hele viljestyrken til å begrense alkoholinntaket.
Les mer om boken som teksten er hentet fra på Flux.no.
Les utdrag fra boken her: Viljestyrke smitter
Her kan du lese et lett tilpasset utdrag fra boken (psykologisk.no)
Les også:
