Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den

Vi mennesker har tendens til å se på verden, skapelsen og universet som noe kaldt, tilfeldig og kaotisk. Men når holdningen vår er at universet er intelligent skapt eller at verden er en intelligent orden vil vi lettere være i harmoni med våre omgivelser og oss selv.

Bhagavad gitas visjon  del 4 av 5

Artikkelen under er del 4 i en artikkelserie på 5 deler om Bhagavad gitas visjon av vedanta-veileder David Storøy: «Å se på verden og leve i harmoni med den». Artiklene viser hvordan essensen av Vedanta-metodikken blir utfoldet.

Del 1: «Bhagavad Gitas visjon og individets natur»
Del 2: «Naturen av universets årsak».
Del 3: Å løse likningen – bevissthet, individet og «Det totale sinn» 

Tekst: David Storøy

Vi mennesker har tendens til å se på verden, skapelsen og universet som noe kaldt, tilfeldig og kaotisk. Men når holdningen vår er at universet er intelligent skapt eller at verden er en intelligent orden vil vi lettere være i harmoni med våre omgivelser og oss selv.

Hvorfor studere Vedanta?

Det at mennesker søker fullstendighet og fullkommenhet har vært tilfelle i alle tider. Vedanta viser oss at vi er forbundet i en udelt helhet og at vi ikke er så små som vi tror vi er. Det betyr med andre ord at vi ikke trenger å gjøre noe for å være fullstendige, siden vi allerede er det.

Vi har søkt etter fullstendighet hele livet. For meg var det en stor lettelse å komme til Vedanta, som viser at vi er allerede det vi søker etter. Det betyr at vi skal oppgi eller kvitte oss med feilaktige oppfatninger, som vi har med i vår bagasje i livet. Dette skjer gjennom en sofistikert undervisningsmetodikk og kunnskapsmidler som Vedanta har.

Les også: Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Vårt ultimate mål er frihet

Vedanta leder oss til gjenoppdagelsen at vi er fullstendige, hele, komplette og frie. Dette skjer gjennom tilegnelse av selvkunnskap eller bevissthetsvitenskap − ikke gjennom mystiske erfaringer, men ved å undersøke, granske og analysere hva vi erfarer og møter i livet.

For å realisere den logikken som Vedanta avslører om hvem vi er og virkelighetens natur, trenger vi å fjerne ignoranse. Med andre ord trenger vi å fjerne feilaktige oppfatninger om hva vi tror vi er og bli mer objektive. Det er mye subjektive oppfatninger som går imot vår natur. Du produserer ikke noe nytt, som sagt. Det går ut på å ha tiltro til de prosessene som skjer og logikken som utfoldes i Vedanta.

Det er mange fordeler med å studere Vedanta, men først må du være klar for undervisningen. Da har man et sinn som noenlunde mestrer de utfordringene livet byr på og takler overveldende følelser. Det innebærer et sinn som er rolig, klart, modent og intelligent − det som kalles et satvisk sinn.

Meditasjon er en av flere metoder til å bli en bedre utgave av deg selv. Foto: fizkes/Shutterstock.com

Underveis i prosessen av å følge Vedanta-undervisningen vil man føle seg lettere, klarere, mer moden, roligere og fri. Meditasjon, bønner og å det å se på ens indre liv er fine forberedelser på ulike måter. Også det å ha en «karma yoga» holdning, som er en passende holdning til handlinger i verden der jeg er ydmyk for at man ikke har kontroll over resultatene, men har fri vilje til å gjøre passende handlinger ut ifra det ståstedet jeg lever fra. Da følger jeg min livsvei på en naturlig måte, ikke ut ifra hva andre mener jeg skal følge, men hva jeg innerst inne ønsker å følge.

I tillegg er man opptatt av å se på verdier og følge et «dharmisk liv», hvor vi ikke ønsker å skade andre eller seg selv, blant annet, eller av å være miljøvennlig og ta vare på seg selv. Dette inkluderer også ditt indre liv og ikke bare det ytre livet − altså både livet i forhold til verden, andre mennesker og seg selv.

Hva er verden vi lever i?

Er verden vi lever i tilfeldig, urettferdig eller intelligent? Den holdningen vi har til verden påvirker alle områder vi lever i, både angående våre beslutninger, vårt følelsesliv, hvordan vi samhandler med mennesker og hvordan vi møter ulike situasjoner.

Vedanta sier tydelig at vi ikke lever i en tilfeldig og urettferdig verden, men at vi lever i en intelligent verden. Å ha en slik holdning vil lede oss bort fra å klandre andre, seg selv og verdenen på ulike måter, slik at man blir et offer eller føler at verden ikke behandler deg bra. Da vil man i stedet se at det er en orden her som man ønsker å være i harmoni med og jobbe mest mulig på lag med. Vedanta kaller dette for Isvara, som betyr Det Totale Sinn eller en Intelligent Orden). For å jobbe i harmoni med verden, trenger vi å forstå hva ordenen er. Når vi tilpasser oss denne ordenen, vil det gjøre livet lettere. 

Hvilken Orden snakker vi egentlig om her? 

Det er Dharmalov, som består av universelle moralske eller etiske verdier eller dyder. Om alle følger denne loven, så vet alle hvordan de vil bli behandlet. Med andre ord vet alle hvordan de vil bli behandlet og hvordan de skal behandle andre.

Siden det er en intelligent orden her, så er det en sammenkobling og en sammenheng her. Du er forbundet med alt som er, alle andre mennesker og universelle krefter. Det betyr at man også bør tenke over hvilken rolle man har i denne verden − altså se på ens livsvei (svadharma). Hvordan bruker du egenskapene og ferdighetene du har til beste for verden (intelligent orden), der du er i livet her og nå?

Verden vil få fordeler av det når du bruker dine ferdigheter og egenskaper mer effektivt og når man er bevisst på å gjøre dette. Det skjer en feedback fra verdenen, fordi det er et intelligent system eller orden her.

Denne holdningen til verden som et intelligent system eller orden bærer med seg frukter. Som at man blir mer tilfreds med hva som er og ikke minst at man blir mer takknemlig for det man erfarer, uansett hva det er. Gradvis vil man også flytte fokuset fra å være en forbruker eller en som tar fra noe i verdenen til en som bidrar med noe. Din tilstand og ditt forhold til verden vil naturlig endre seg med når man har denne grunnholdningen til verden som en intelligent orden.

Holografisk prinsipp og Skyggen som binder

Slik er menneskekroppen, og det er også kosmiske kroppen
Slik er menneskesinnet, og det er også kosmiske sinnet
Slik er mikrokosmos, og det er også makrokosmos
Slik er atomet, og det er også universet

(Fra Upanishadene)

Den mest populære analogien for distribuert lagring av hukommelse er holografi, en form for linsefritt fotografi hvor interferensmønstre lagres som hologrammer, som igjen kan rekonstrueres til det opprinnelige bildet i tre dimensjoner. Hvis en del av hologrammet ødelegges, kan likevel hele bildet rekonstrueres fra det som er igjen, men med dårligere oppløsning. Helheten er til stede i hver enkelt del.

Det kan høres mystisk ut, men det grunnleggende prinsippet er enkelt. Når du ser utover, tar øynene inn prøver av lys fra alle deler av landskapet foran deg. Lyset som absorberes av øynene er bare en liten del av det lyset som er tilgjengelig, og likevel ser du alt rundt deg. Hvis du flytter deg noen meter, kan du fortsatt se alt fra der du står, selv om øynene nå plukker ut lysbølger fra et annet sted. På lignende måte er helheten foldet inn inn i hver del av hologrammet. Slik er det ikke med et vanlig fotografi. Men om du river bort halve hologrammet, kan du fortsatt gjenskape hele bildet.

Men hva hvis holografiske bølgemønstre får minnet ikke lagres i hjernen i det hele tatt? Professor Karl Pribram kom senere til denne konklusjonen. Han tenkte da på hjernen som en bølgeform-analysator heller enn som et lagringssystem og han sammenlignet den med en radiomottaker som plukker opp bølgeformer fra den implikate orden og dermed gjør dem eksplikate. Dette aspektet av Pribrams tenkning var inspirert av David Bohm, som tenkte seg at hele universet kunne være holografisk, i den forstand at helheten var foldet inn i hver del.

Ifølge Bohm er den observerte eller manifeste verden den eksplikate eller utfoldte orden, og denne fremstår fra den implikate eller innfoldte orden. Bohm tenkte seg at den implikate orden bærer på en form for minne. Det som skjer ett sted, blir introjisert eller injisert i den implikate orden, som potensielt er til stede overalt. Når så den implikate orden folder seg ut til den eksplikate orden, vil dette minnet påvirke det som skjer og gi prosessen egenskaper i likhet med morfisk resonans. Med Bohms ord vil hvert øyeblikk inneholde en projeksjon av re-injiseringen av tidligere øyeblikk, som utgjør et slags minne, slik at dette resulterer i et generelt motstykke til tidligere former.

En gang i fremtiden kan morfisk resonans være innearbeidet i en utvidet versjon av kvanteteorien, noe Bohm også antydet. Ingen av oss vet i dag. Hvordan kan morfisk resonans forklares? Er et åpent spørsmål. I lys av debatten om hvorvidt det finnes hukommelsesspor, kan vi spørre om morfisk resonans eller minnet i en implikat orden stemmer bedre overens med kjensgjerningene enn sporteorien.

Sporteorien sier at hukommelse lagres materielt i hjernen, for eksempel som kjemikalier i synapsene. Alternativet er resonansteori, hvor endring overføres ved resonans fra lignende mønstre i fortidig aktivitet. Vi går ikke rundt med minnet i hodene våre, derimot tuner vi oss inn stiller oss inn på oss selv i fortiden. Resonans i minne og hukommelse inngår i en mye videre hypotese. Hypotesen om morfisk resonans ser for seg en resonans av vibrerende aktivitet i alle selvorganiserende systemer, på tvers av rom og tid. Morfisk resonans underligger vaner i vid forstand, vaner av krystallisering og proteinfolding. Den ligger også bak arvelighet av morfogenetiske felt og instinktiv atferd. Den har en sentral rolle i læring og overføring av læring. Morfisk resonans gir oss en ny måte å se hukommelse på. Det er minst fem slags erindring eller hukommelse: tilvenning eller vanedannelse, sensibilitering, atferdshukommelse, gjenkjennelse og gjenkallelse.

Det Totale Sinnets orden og manifestasjon

Vi ser en orden i denne manifestasjonen og vi finner vi ut at det er en orden, både på makrokosmisk nivå og mikrokosmisk nivå. Hvis en blomst er definert som en blomst finnes det en orden. Det er derfor hvorfor kunnskap er mulig. Vi kan se på hele manifestasjonen i formen av forskjellige ordener.

Når du studerer fysikk, er det i kontakt med Det Totale Sinnet (Gud), som er manifestert i formen av en fysisk orden. Det fysiske universet som inkluderer alle krefter, geologi, termodynamikk, din fysiske kropp og dens atferd og så videre. Ved siden av livløse objekter, er det livsformer som antyder spesifikke muligheter. De former den biologiske ordenen: tre og planter kommer under denne ordenen. Når du studerer biologi, studerer du Det Totale Sinnet i form av livskraften (prana) i hver levende organisme. Funksjonene av denne livskraften som styrer helse eller sykdommer kommer under den fysiologiske ordenen, som er en annen manifestasjon av Det Totale Sinnet. En studie av fysiologi vil være å studere Det Totale Sinnet.

Den psykologiske ordenen inkluderer minnet, som er også en annen manifestasjon av Det Totale Sinnet. Menneskets atferd er inni ordenen, siden alle våre reaksjoner er minnebasert. Det finnes en kognitiv orden hvor du forstår alle disse ordenene. Det er på grunn av den kognitive ordenen at du kan skille kunnskap, feil, riktige konklusjoner og så videre. Vitenskapsteori er basert på denne ordenen. Den kognitive ordenen inkluderer også et aspekt av minne. Det er derfor du er i stand til å gjenkjenne personen du har møtt tidligere. Det er ingen avstand mellom en orden og en annen. Der det er fysisk orden er det også en biologisk orden.

Det er ingen romlig avstand mellom fysiologi, biologi eller psykologi. På denne måten er Det Totale Sinnet, som er all-kunnskap, i formen av en total orden. I denne orden, er jeg gitt fri vilje til å ønske, velge og handle. Resultatene blir tatt vare på av lovene, som er Det Totale Sinnet. Det er derfor du ikke kan klandre ordenen (lovene). Hvis du putter fingeren din i ild, vil det brenne. Lovene produserer handlingens resultater og Det Totale Sinnet er i formen av lovene.

Lovene inkluderer dharmalovene og adharma. Hva du ønsker at andre skal gjøre mot deg er dharma. Det du ikke ønsker at de skal gjøre mot deg er adharma. Menneskene har ikke skapt denne ordenen, men vi føler den og det er derfor den er universell. Du ser ikke gravitasjon, men du føler den og det gjør også dyrene. Uten kunnskapen av gravitasjon, kan ikke aper hoppe fra tre til tre. Du føler gravitasjon fordi det eksisterer. Det eksisterer i sinnet ditt.

Dharma ligger heller ikke utenfor. Den er i ditt sinn, manifestert i livet ditt. Dharma er manifestert i dine ønsker og handlinger. Faktum er at du har ønsker og ønsker å fullføre dem, slik at du kan planlegge og utføre en handling. Alle disse er et privilegium. Alle resultater er gaver – både positive og negative. De kommer fra Det Totale Sinnet og vi får det vi trenger å lære til alle tider i livene våre. 

Tapet over å ikke akseptere tilstedeværelsen av Det Totale Sinnet

Hva er det jeg taper hvis jeg ikke aksepterer at Det Totale Sinnet gjennomtrenger hele skapelsen som en orden? Mange mennesker avviser ideen av Gud som årsaken til universet og lever fortsatt et etisk liv. På samme måte, hvis vi er etiske − hvilken forskjell utgjør det hvorvidt vi aksepterer Det Totale Sinnet eller ikke?

For å svare på det spørsmålet, må vi forstå at Bhagavad Gitas undervisning ikke begrenser oss til å få oss til å leve et etisk liv. Gita utforsker mange andre områder av eksistensens virkelighetsordener, som er essensielt for at vi får leve et meningsfullt og tilfredsstillende liv.

Et av spørsmålene som tas opp handler om universets årsak. Først må vi spørre de som avviser ideen om årsaken: Hva er det om årsakens tilstedeværelse som ikke er akseptabelt for dem? Hvis svaret er at oppfatningen av en utvendig entitet kalt for Gud, som ser og dømmer dem er usannsynlig, er vi enig.

Faktumet er at den eneste fornuftige måten å forstå universets årsak, er at den ikke er separat fra universet. Dette konseptet av årsak er veldig vanskelig for enhver tenkende person å avvise. Vi er ikke objektive hvis vi holder på konklusjonen om at alt som har med årsaken er tro. På den måten lukker vi oss selv til enhver undervisning av hovedspørsmål og vi blir sittende fast i vår eksisterende struktur. Selv om dette synet kan være etisk, er det begrenset.

Hvis vi holder fast på vår gamle visjon og benekter en gransking av årsakens natur i formen av en stor orden som gjennomtrenger alt, da vil livet vårt leve med antakelser om at vi er isolerte individer i en enorm kompleks verden som er forskjellig fra oss.

Kontinuerlig endring er verdens natur og vår evne til å kontrollere variabler er veldig begrenset. Kreftene er altfor kraftfulle sammenlignet med vår kunnskap og vår kraft til å realisere et ønsket utfall. Som en gradvis konsekvens i årenes løp kan vi utvikle en sans av usikkerhet, engstelse, bitterhet, sinne og utilstrekkelighet til tross for at vi lever etisk. Derfor er det å anerkjenne orden og finne vår plass i tingenes orden essensielt for vår sunne fornuft og for å kunne leve et tilfredsstillende liv.

I artikkelelen Å håndtere frykt og usikkerhet (medium.no) vises det et eksempel på hvordan det å se på verden som en intelligent orden, som gjør at en viser en passende og sunn holdning i møte med med covid-19 pandemien og hendelser ellers i verdenen.

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.

Bhagavad Gitas visjon og universets årsak:
Å se på verden og leve i harmoni med den

En artikkelserie i 5 deler av David Storøy:

  1. Bhagavad Gitas visjon og individets natur.
  2. Naturen av universets årsak.
  3. Å løse likningen – bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet.
  4. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.
  5. Personlig vekst og møte verden som den er.

Les også: 

Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Vårt ultimate mål er frihet