Bhagavad Gitas visjon og individets natur

Tekst: David Storøy

Dette er del 1 av 5 i en ny artikkelserie om Bhagavad Gitas visjon og universets årsak av Vedanta-veileder David Storøy. Se oversikt over kommende artikler nederst i saken. 

Vedanta sier at vi er «Sat-chit-ananda Parama prema svarupa», som betyr at vår natur er grenseløs eksistens, bevissthet, lykksalighet og kjærlighet. Å observere og granske våre erfaringer krever et kunnskapsmiddel. Vi kan ikke se våre øyne, men vi kan se det med et speil. Vedanta er ordspeilet som avslører den ikke-dualistiske naturen som vi er: fullstendig, hel, komplett, grenseløs, uforanderlig, ufødt og fri Bevissthet eller Selv.

Vedanta blir som et reflekterende speil, fordi vi kan ikke erfare direkte hvem vi er. Det er for subtilt for oss å gjøre det. Derfor trenger vi et kunnskapsmiddel som innehar slutning og deduksjon når vi driver med diskriminasjon av det som er Selv (uforanderlig) og ikke-selv (alltid foranderlig).

En lærer kan ikke umiddelbart vise at Selvet er helt, men må utfolde steg for steg undervisningen om at vi er det uforanderlige og grenseløse Selvet, som er fullstendig, helt, komplett og fritt. Da må vi fjerne det som ikke har med Selvet å gjøre og komme til den logiske slutningen om at vi er grenseløse og fullstendige.

Alle objekter er reflektert bevissthet, enten de er subtile som tanker og følelser eller grove som fjell eller kroppen. De er bildet i speilet, som er et reflekterende medium. Det reflekterende mediumet er eksistensfeltet, som også blir kalt for det totale sinnet (Isvara), Maya eller den tilsynelatende virkeligheten.

En refleksjon kjenner ikke seg selv. Kjenner refleksjonen i speilet deg? Nei, men du vet det. Slik er det med bevissthet, som bare ser seg selv fordi det er bare bevissthet, som kjenner alt til å være selv. Alle objekter eksisterer på grunn av bevissthet, men bevissthet er ikke avhengig av noe for å eksistere, slik som havet og bølgen er avhengig av vann, men vann er fri for bølgen og havet.

Bevissthet trenger ikke noe til å ha kjennskap til seg selv, den er selvstrålende og eksisterer alltid. Den kjenner alltid seg selv og krever ikke objekter til å gjøre det. Når Maya viser seg, viser objekter seg og det er tilsynelatende noe for bevissthet å være bevisst på. Men fordi det er bare et prinsipp, fordi virkelighet er ikke-dualitet, for bevissthet er det ingen objekter. Dualitet er enkelt og greit overlapping oppå ikke-dualitet når Maya, kraften i bevissthet til å villede viser seg. Dualitet er tilsynelatende virkelig, slik som luftspeiling i ørken gir illusjonen av vann.

Bhagavad Gita kort sammendrag:

Bhagavad Gita er essensen av Upanishadene, som underviser hvordan vi kan realisere det høyeste når vi lever i verdenen. Den inneholder 700 vers og innehar 18 kapitler.

Kort sagt utfolder Bhagavad Gita hele den spirituelle veien fra Karma Yoga, stress og sinnemestring til meditasjon, disiplin som kreves for å forfine og rense sinnet og videre til de tre selvgranskingsstadier: Å lytte, kontemplere og assimilere selvkunnskap.

Hvis Upanishadene (de høyeste sannhetene) er representert av kuer, så er Bhagavad Gita kuenes melk (essensen av sannheter) trukket ut fra Krishna (selvet, Atman) til Arjunas fordel (et ignorant individ som tror han er separat fra helheten) og er usikker på den passende veien midt i Kuruksetra-slagene (livets kamp).

«Bhagavad Gita og Upanishadene avslører at
Jegets natur er grenseløs.»

Bhagavad Gita er Vedaene i kode, fortalt i billedform. Når den er skikkelig forstått og undervist, utfolder den hele Vedantametodikken.

Bhagavad Gita handler hovedsakelig om dialogen mellom Krishna, som er lærer, veileder og representerer «det totale sinnet», og Arjuna, som representerer eleven eller individet. Bhagavad Gitas visjon gjør at vi kan gjenkjenne vår egen grenseløshet her og nå. Da trenger vi å sette i gang med personlig utvikling, som et menneske. Frigjøring, som kalles «moksa», er hovedemnet i Bhagavad Gita. Dette handler om frihet fra alle former for begrensninger, som tristhet, sorg, lidelse, utrygghet og usikkerhet.

Bhagavad Gita er en mengde kunnskap som inneholder et høyt raffinert og utviklet undervisningsmetodikk. I tillegg til en gransking av virkeligheten og de forskjellige virkelighetsordener, som er bevart av den, legger Bhagavad Gita vekt på nødvendigheten for personlig vekst og transformasjon. Den forteller oss hvordan vi kan bli modne og objektive mennesker for å se visjonen klart.

«Bhagavad Gita er den klokeste og mest opphøyde lære som det er mulig å finne i verden».

− Arthur Schopenhauer, filosof

Bhagavad Gitas visjon

Bhagavad Gitas visjon er veldig relevant i dagens verden, fordi det tilfredsstiller menneskets jakt på å finne meningen med livet og den adresserer problemet med følelsesmessig vekst, som gjelder hvert menneske. I dagens verden med økende komplekser, krever det en undervisning som vil veilede oss til å gjøre opplyste valg om den retningen våre liv bør ta.

Har jeg funnet det jeg har søkt etter? Har livet bragt med seg varig tilfredsstillelse som jeg alltid har søkt etter? Hva kan jeg gjøre for å få den oppfyllelsen, som unnslipper uansett hva jeg gjør? Alle våre valg er ment å være fri for usikkerhet, engstelse og begrensninger. Ingen søken er meningsløs, fordi de gir en viss tilfredshet, et element av glede og en sans for oppfyllelse til tider, men bare midlertidig.

Hva er løsningen på vår søken etter frihet fra å være ubetydelig og utilstrekkelig?

Problemet er at vi ser på oss som små, høyt begrensete individer i et stort univers. Vi tror vi må manipulere livssituasjoner og forandre dem til vår fordel for å oppnå et tilfredshetsnivå og for å føle oss bedre. Noen ganger går ting som vi ønsker, andre ganger ikke. Faktumet er at det er så mange ting som vi ikke har kontroll over og vi strever hele tiden. Vi fortsetter i den samme retningen og de samme konklusjonene om oss selv: Vi kjemper en kamp vi taper.

Krishna avslører til Arjuna i Bhagavad Gita en totalt forskjellig visjon om individets natur, universet og dets årsak. Krishna underviser Arjuna den absolutte virkeligheten gjennom en gransking av eksistensens sannhet. Det er også viktig med personlig vekst på et relativt nivå, for å forberede oss for denne grundige kunnskapen.

Bhagavad Gita og Upanishadene avslører at Jegets natur er grenseløs. Det er stor forskjell på å tenke at «Jeg er liten og ubetydelig» og hva Upanishadene avslører til meg som min sanne natur. Derfor kreves det en del undervisning for å se oss selv i et annet lys. Det involverer en sofistikert gransking av og en dyp analyse av hva som er. Denne undervisningen krever ofte stor anstrengelse for å assimilere, fordi de opphever alle fordommer og retninger av begrensning, som er så dypt befestet i de fleste av oss.

Bhagavad Gita avslører til oss hvordan vi kan bli mer modne i vår hverdag. Modenhet gjør oss i stand til å takle våre begjær, vurdere situasjoner objektivt, å gjøre bedre valg, til å gjøre passende handlingsvalg i vanskelige situasjoner, og til å respondere effektivt til utfordringene livet gir oss. Undervisningen viser også hvordan man takler følelsesmessig bagasje, som vi har bært gjennom våre liv til nåtiden. Bhagavad Gita hjelper oss til å forstå oss selv og til gjør oss mer i stand til å uttrykke medfølelse og omsorg.

For å forstå aspektene av menneskelig utvikling trenger vi å forstå ikke-dualitetsvisjonen, som er avslørt av de vediske tekstene, som Bhagavad Gita og Upanishadene. Å forstå den grunnleggende visjonen er viktig, fordi visjonen vil være der i bakgrunnen av vår modenhet.

Hele visjonen av Bhagavad Gita er en gransking eller undersøkelse av virkelighetsordener av den ene virkeligheten. Visjonen kan bli oppsummert som en likning mellom individet og det totale: tat tvam asi – du er det. For å forstå dette på en korrekt måte, må vi granske i de to sidene av likningen – Jegets natur, individet, tvam – deg og universets årsak, tat – det.

Individets natur 

Alle kjenner til «Jeg er». Ingen tviler på hans eller hennes eksistens. Den eneste tingen i dette universet som kan bli kjent uten å objektivisere er «Jeg». Å forstå forskjellige objekter i universet, bruker Jeg-persepsjon og forskjellige argumentasjonsformer, slik som slutninger.

Hvis du spurte noen om hvorvidt det var en krukke i en krukke i et spesifikk rom, ville de si: «La meg gå til det rommet for å se, og Jeg vil la deg ha kjennskap til det». Men, for Jeg-tilstedeværelsen trenger vi ikke å bruke persepsjon eller slutning. Hvis noen lurte på om vi eksisterer eller ikke, ville vi ikke si: «Vent, jeg må sjekke det ut og så får du vite det etter hvert.» I motsetning til ethvert objekt, tilstedeværelsen av hva som er kjent gjennom objektivisering, er Jeg-subjektet det eneste som ikke trenger og ikke kan bli objektivisert.

Hvis ens kunnskap om sitt «Jeg» var fullstendig, ville det ikke være noe rom for undervisning. Imidlertid, hvis en vet at «Jeg» eksisterer og samtidig tar feil av det for hva det ikke er, da er det rom for undervisning. Ifølge Bhagavad Gita er vi mer enn et individ. For å sette igang gransking i vår sanne natur kan vi starte med å dele universet opp i to kategorier – subjektet og objektet.

Alle lider av begrensning på grunn av at de tar «Jeget» for å være kroppen. Vi identifiserer oss med kroppen så mye at vi kommer med erklæringer som «jeg er pen, jeg er høy, jeg er feit», og så videre. 

Alle lider av begrensning på grunn av at
de tar «Jeget» for å være kroppen.

Er jeg virkelig kroppen? Er karakteristikkene av kroppen mitt?
Bhagavad Gita avslører at kroppen og dens betingelser er objektivisert av meg og kjent av meg – derfor er det et objekt og ikke subjektet. Kroppen går igjennom kontinuerlige endringer og jeg kjenner til at endringene har skjedd. Jeg kan videre bekrefte at kroppen er et objekt. Og i tillegg hvis vi undersøkte kroppen, vil vi finne ut at det er ikke noe annet enn bare flere celler satt sammen. Vi vet alle at en celle er ikke Jeg. Derfor hvor mange celler som er forbundet sammen blir til Jeg?

Hva med sansene? Er jeg sansene?
Det er det samme, kapasiteten av våre øyne eller et annet sanseorgan kan objektiviseres over tid. Dessuten er våre sanseorganer ikke noe mer enn bestemte cellestrukturer i vår kropp. Celler er ikke Jeg.

Hva med sinnet vårt? Er jeg sinnet?
Når vi undersøker hva vår fysiske hjerne inneholder, finner vi ut at det er ikke noe mer enn en bunt av nevroner satt sammen til å få sinnet i stand til å utføre forskjellige funksjoner: Følelser, kognitiv kapasitet, minne og en opplevelse av Jeget. Følelser er tanker, som skaper følelser som «Jeg er trist», «Jeg er lykkelig», «Jeg er sint» og så videre. Det kognitive sinnet er vår kapasitet til å forstå ting, fra enkle beregninger som 1 + 1 = 2 til mer komplekse likninger som e = mc2 (Einsteins energiligning). Minnet er en funksjon hvor vi er i stand til å huske slektninger, venner og forskjellige situasjoner, og minne har en undergruppe som vi kaller for det ubevisste. Det er en form for dype inntrykk som styrer hvordan vi ser på oss selv og verdenen som kan hemme vår atferd.

Overgeneraliserende bedømmelser og meninger om oss selv og verdenen kommer ofte fra det ubevisste.

Den siste funksjonen av sinnet er å ha en sans av Jeg. For eksempel, er det følelser av tristhet, lykke, sinne, sjalusi eller frykt, og Jeg sier: «Jeg er trist, lykkelig, sint, sjalu eller redd.». På samme måte identifiserer vi ikke bare Jeg med våre følelser, men også vår kognitive kapasitet og sier: «Jeg er intelligent», eller «Jeg er utdannet». Denne sansen av Jeg, som er identifisert med følelser, kognitiv kapasitet og fortidens minner, former grunnlaget av våre interaksjoner med verden.

Både i tilstedeværelsen og fravær av tanker, er Jeget der i deres tilstedeværelse eller fravær. Jeget er bestandig tilstede i og gjennom alle sinnets betingelser. Ved gransking av virkeligheten med hjelp av Bhagavad Gita, gjenkjenner man at Jeget ikke er kropp-sinn-sansekomplekset. Når jeg lærer å se at logikken om at jeg er individet med alle dens sorger, sår, lidelser, skyld og andre høyt begrensede meninger og betingelser at det er feilaktig. Jeg har levd hele livet basert på en feilaktig premiss, men nå har jeg gjenkjent at Jeg er forskjellig fra kropp-sinn-sansekomplekset. Jeg begynner å se ut ifra Bhagavad Gitas visjon. Det betyr ikke at vi ikke har et spesielt forhold med vår gitte kropp-sinn-sanse- kompleks. Denne kroppen er en gave, et fantastisk instrument, og vi har i oppgave å bruke dette fornuftig. 

Men kropp-sinn-sanse komplekset er selvfølgelig ikke Jeg. Hva er Jegets natur hvis det ikke er noe av det vi har vært i stand til å identifisere hittil? Det ser ut til at alt Jeg tok seg selv i å være er fjernet av denne granskingen og at det ikke er noe som gjenstår.

Hva som gjenstår etter at vi har fjernet alt i våre beregninger, er oppmerksomhet eller bevissthet. Bhagavad Gita forteller oss at Jeg er bevissthet uavhengig av kroppen, sinnet, sansene og er derfor ikke påvirket av disse endrede betingelsene.

Hvordan kan jeg begripe dette? Når vi pratet om tankens tilstedeværelse er der bevissthet, og gjennom tankens fravær også. Bevissthet (oppmerksomhet) er også til stede i de tre erfaringstilstander, både i våken tilstand, i drømmer og i dyp søvn.

Hvis jeg er bevissthet og alt annet er bevissthet, forskjellig fra kropp-sinn-sanse- komplekset, er det en grense til bevissthet?

Bhagavad Gita sier at bevissthet er uten enhver begrensning eller bindinger. Vi gjenkjenner eller (gjen)oppdager vi at det ikke finnes noen steder hvor Jeg ikke er og hvor Jeg ikke eksisterer. Fordi Jeg-bevisstheten har ingen bindinger; den gjennomtrenger alt. Vi kan nå se at vi er ikke de individene vi trodde at vi var. Vi er faktisk en grenseløs bevissthet-eksistens.

Spørsmålet som da dukker opp er hvordan vår kropp-sinn-sansekompleks og alle andre objekter ble til? For å svare på det spørsmålet, trenger vi å foreta en gransking i hva som er universets årsak. Vi kan si at vi ikke er kropp-sinn-sansekomplekset, men hvem skapte ikke bare min kropp, men også andre kropper i universet? Det kommer i neste del av denne artikkelserien, som vil handle om naturen av universets årsak.

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.

Bhagavad Gitas visjon og universets årsak:
Å se på verden og leve i harmoni med den

En artikkelserie i 5 deler av David Storøy:

1. Bhagavad Gitas visjon og individets natur.
2. Naturen av universets årsak.
3. Å løse likningen – bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet.
4. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.
5. Personlig vekst og møte verden som den er.