Bhagavad gitas visjon – del 2

Bhagavad Gitas visjon: Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den» er en ny artikkelserie på 5 deler, som viser hvordan essensen av Vedanta-metodikken blir utfoldet. Les første del her: «Bhagavad Gitas visjon og individets natur». Denne andre artikkelen i serien handler om naturen av universet årsak.

Tekst: David Storøy

Hvordan ble universet til? Finnes det en skaper bak? Hva er denne skaperens natur? Å granske disse spørsmålene om naturen av universets årsak og finne troverdige svar er nødvendig i forståelsen av virkeligheter (virkelighetsordener) for å oppnå passende perspektiv om vår eksistens. Ingen gransking av virkeligheten er fullstendig uten en slik forståelse.

Er det en årsak for universet?

Vi trenger å granske for å finne ut hvorvidt det er en slik årsak eller om ting bare utviklet seg. Granskingen av at det er en årsak kan foregå på følgende måte: Menneskekroppen, inkludert sinnet med dets milliarder av celler som jobber sammen, er en del av universet. I hver brøkdel av et sekund koordinerer nevronene i vår hjerne for å holde oss informert om verdenen rundt oss. Det å muliggjøre et så komplekst system som cellene i menneskekroppen krever en stor mengde kunnskap.

Ifølge biologene dukket liv opp rundt 3,5 milliarder år siden med en enkel celle. Deretter kom flercellede organismer, som gradvis ble i stand til å se, fordøye, føle, ønske og bruke deres hjerne på en mer kompleks måte. Disse flercellede organismene ble også utrustet med en selvreflekterende kapasitet, som antyder at de ikke bare var i stand til å tenke – de var også klar over deres tankeprosesser, som tilhører «Jeg». Vi kan ikke benekte eksistensen av denne enorme kunnskapen i å gjøre livet mulig i alle dets grenseløse kompleksiteter.

Kompleksiteten av det fysiske universet er utrolig imponerende. Vitenskapen utvikler seg stadig og vi oppdager at universet er enda mer komplekst enn vi en gang trodde. Moderne vitenskap sier at nøkkelen til universets forståelse ligger i forståelsen av fysiske, kjemiske og biologiske lover. At lovene er gyldige gjennom hele universet ser ut til å være konstant, og mer grunnleggende enn rom og tid. Men når de går mer i dybden med å stille spørsmål om hvor disse lovene kom fra, vil ingen vitenskapsmenn våge å gå utenfor vitenskapens område.

Når Bhagavad Gita og Upanishadene avslører tilstedeværelsen av universets årsak i form av all kunnskap og kraft, gir det mening. Det ser ut til at Bhagavad Gita og Upanishadene sier det samme som alle hellige skrifter: Universet har en skaper og det er Gud. Stemmer det? Bhagavad Gita og Upanishadene samsvarer med alle andre skrifter om tilstedeværelsen av en årsak, men er vidt forskjellig i definisjonen av årsakens natur. Forskjellene vil bli klar når vi ser på neste spørsmål: Lokaliseringen av universets årsak.

Les også: Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Vårt ultimate mål er frihet

Hvor er årsaken?

Vår allmenne forståelse er at skaperen av et objekt, for eksempel en pottemaker som har laget en potte, er noen vi kan se på et eller annet sted. Kan vi hevde at en Gud, som skapte universet må være her et eller annet sted? Det at skaperen eller Gud bor oppe i himmelen er en grunnleggende tro som millioner av mennesker holder på, fordi vi ikke kan se vedkommende. Menneskeheten ser ut til å være forpliktet til ideen om en Gud som sitter et eller annet sted.

Oppfatningen om at Gud må være i himmelen fordi vi kan ikke finne Guds lokalisering, holder imidlertid ikke stikk av ulike årsaker. Det å plassere Gud i himmelen skaper logiske problemer. Hvis vi sier at himmelen er inni universet, da sier vi at det er inni tid og rom. Da står vi overfor spørsmålet: «Hvem skapte tiden og rommet, som er himmelens struktur? Hvor sitter Gud og fra hvor skapte Gud verdenen?» Hvis vi sier at himmelen er utenfor tid og rom, kan vi ikke kalle det for et sted med en beliggenhet, siden hvert sted er inni tid og rom.

Ideen om at Guds rike befinner seg på det fysiske planet antyder at Gud er et vesen med en spesifikk form. Hvilken form kan vi gi Gud? Mann, kvinne eller noe annet? Et vesen inni tid- og romsstrukturen med en spesifikk form kan ikke være allvitende eller allmektig. Dette er ikke logisk.

Upanishadene og Bhagavad Gita sier at skaperen er ikke en person eller et vesen. Det er veldig viktig å forstå naturen av universets årsak, fordi det endrer vår visjon om hva som er og gjør oss i stand til å transformere våre liv.

Årsaken er både intelligens og materiell

For å forstå naturen av universets årsak, baserer vi vår erfaring til noe som er intelligent laget sammen og to årsaker; en skaper med kunnskapen og ferdigheter nødvendig til å gjøre ting, den intelligente årsaken og en materiell fra hvor objekter er laget, materiell årsak. For eksempel når vi tenker på potten er pottemakeren den intelligente årsaken, og leiren er den materielle årsaken. På samme måte kan vi si at all kunnskap og kraft er den intelligente årsaken av universet. Men da dukker spørsmålet opp til hva er den materielle årsaken av universet? Med andre ord, hvor fant den intelligente årsaken alt materialet som kreves for å skape universet, med alle nødvendige ferdigheter og kraft?

Vi kan ikke si at han fant materialet et annet sted, fordi alt er ennå ikke laget! Hvis vi sier at materialet eksisterer allerede, at skapelsen er der allerede og at noen andre har skapt materialet, må vi da spørre: Hvem skapte materialet? Da må det eventuelt være en annen Gud som skapte materialet for at Gud kan bruke det. Den eneste logiske forklaringen er at den materielle årsaken ikke er forskjellig fra den intelligente årsaken. Begge årsakene er ett. Denne intelligente årsaken av universet har flere navn, ifølge Bhagavad Gita og Upanishadene, inkludert Isvara (Det Totale Sinnet). Det Totale Sinnet er både den universelle intelligensen og materielle årsaken av universet.

Dette er veldig vesentlig siden det har viktige implikasjoner. Hvis Det Totale Sinnet er både skaperen og materialet, hvor er Det Totale Sinnet? Pottemakeren kan ikke være borte fra potten, men kan pottematerialet noen gang være borte fra potten? Hvis potten er laget av leire, kan jeg ta ut leirmaterialet og fortsatt ha en potte?

Hvis Det Totale Sinnet også er den materielle årsaken av skapelse, kan vi ha skapelse uten at Det Totale Sinnet er tilstedeværende? Hvor er Det Totale Sinnet? Svaret er overalt. Alt er gjennomtrengt av denne årsaken. Alt som er her er Det Totale Sinnet. Universets årsak gjennomtrenger hele skapelsen slik som at leiren, pottens materielle årsak gjennomtrenger hele potten.

Hvis Det Totale Sinnet gjennomtrenger alt burde Jeg være i stand til å se Det Totale Sinnet, slik som at Jeg er i stand til å se leiren når det er potte foran meg. Men jeg ser ikke noe av Det Totale Sinnet her. Jeg ser bare fjell, elv, trær og levende vesener.

For å kunne svare på dette spørsmålet, trenger vi å forstå mer om verdens natur. Det som ser så håndgripelig ut, som for eksempel fjell, er ikke virkelig når vi gransker dette. Det er bare et navn for en gitt form. Fjellet er ikke noe annet enn stein og jord og trær, satt sammen til formen av fjell. Ordet fjell er ikke noe annet enn et ord pluss mange ord: stein, jord og trær, hver og en av dem med sin egen betydning. Alle deler av fjellet er ikke noe annet enn mineraler, som igjen viser seg å være atomer og partikler. Partikler kan bli funnet når man reduserer det til kvarker og helt til vi ikke finner noen fysiske substanser uti fra hvor en stein er laget.

Hvor det er et fjell, er i virkeligheten ingen substans, men bare navn inni navn inni navn til former inni former inni former. Hvert objekt nyter en tilsynelatende virkelighet helt til en finner ut at det er ikke noe annet enn navn og former inni andre navn og former.

Menneskekroppen er ikke et unntak til denne loven. Det er en flercellet organisme som har en hjerne og et sinn som er i stand til å oppfatte ting, memorere, føle og har en sans av «Jeg», og den har også bare en tilsynelatende virkelighet. Alle de forskjellige delene av kroppen: bein, muskler, blod, nerver, er ikke noe annet enn celler; Celler er ikke noe annet enn molekyler, som igjen er ikke noe annet enn atomer, partikler, kvarker og til slutt kan vi ikke finne noe håndgripelig eller solid grunnleggende substans hvor vi kan hevde kategorisk til å være materiens byggestein. I virkeligheten er alt vi har navn og former.

Spørsmålet dukker opp om hva som gjør disse subatomære partiklene i stand til å vise seg og komme sammen i en spesifikk konfigurasjon slik at det håndgripelige objektet oppstår. Hva Bhagavad Gita avslører er at den endelige substansen er ikke et objekt, men intelligens. Denne intelligensen gjennomtrenger hele universet og ikke bare som årsaken av subatomære partikler, men også årsaken av partikkelsamlinger: Atomer, molekyler, og større bestanddeler, som skaper håndgripelige objekter, som fjellet og menneskekroppen. Det betyr ikke bare min kropp, men alle kropper, planter, dyr, stjerner, planeter og galakser. Alt her er ikke noe annet enn intelligens som viser seg som en spesifikk karakteristikk og funksjoner.

Når vi refererer dette til «All-Intelligens» snakker ikke Bhagavad Gita om menneskehjernens intelligens. Den peker ut en mer grenseløs, grunnleggende intelligens, som både opprettholder og avgjør menneskets intelligens, denne unike gaven hvert mennesket nyter. Det gjelder hele skapelsen, som inkluderer planter og dyreriket.

Hvis årsaken er overalt, hvorfor ser jeg ikke den? Hvorfor ser jeg fjell, trær og andre objekter, men ikke Det Totale Sinnet? Ingen kan fornekte persepsjonen av disse objektene, men gjennom gransking i deres virkelighet, med hjelp av Bhagavad Gita, kan vi se samtidig tilstedeværelsen av Det totale sinnet i alt.

I dagligtalen når vi forestiller oss et stykke tau til å være en slange, kaller vi det for subjektiv persepsjon. Hvis vi derimot ser tauet som et tau, kaller vi det en objektiv persepsjon. Vitenskap tar objektiviteten til neste nivå. Den sier ja, tau er empirisk riktig, men det er ikke noe annet enn atomer og partikler. Vitenskapsmannens objektivitet er mer dyptgående, da de går et stykke videre ved å si at det er ingen virkelig ting som kalles et tau.

Hvis vi forstår og aksepterer Bhagavad Gitas visjon av virkelighetsordener, vil vår definisjon av objektivitet endre seg betydelig. Vi vil anse noen for å være objektiv når de ikke ser noe annet enn Det Totale Sinnet i og gjennom universet. Dette er virkeligheten, og det å være synkronisert med denne virkeligheten er essensielt, fordi så lenge vi ser på oss selv som maktesløse og isolerte individer når vi konfronterer verdenen i dens størrelse, føler vi oss hjelpesløse, håpløse og grunnleggende utilfredse med oss selv.

Den subjektive visjonen av individet om å være liten og høyt begrenset som natur, bør bli byttet ut med en visjon hvor individualitet ikke blir sett på som noe annet enn Det Totale Sinnets (Isvara) manifestasjon.

Det er tydelig at det objektive synet, ifølge Bhagavad Gitas visjon, er betydelig annerledes enn hva som vanligvis forstås som et objektivt syn. For å være klar over utfordringen med å fatte denne nye visjonen av universet, gir Upanishadene oss to eksempler fra vår erfaring. Det illustrerer hvordan en enkel entitet er både den materielle og den intelligente årsaken, for å hjelpe oss å forstå at Det Totale Sinnet er begge årsakene. Et eksempel er en edderkopp, som er en intelligent arkitekt av dens vev og hvor også er den materielle årsaken hvor vevet er laget, siden materialet kommer fra edderkoppens kropp.

En drøm er et annet eksempel. Vi er drømmens skaper, siden vi har kraften og intelligensen til å projisere og skape drømmeverdenen ut av vårt sinn. Hva med materialet hvor drømmeobjektene, hendelsene og menneskene er laget av? Tid og rom av drømmeverdenen og alle dens objekter, som elver, fjell, mennesker og oss selv i en drøm, er ikke laget av noe annet enn oss selv. Vi er også den materielle årsaken til drømmeverdenen. Som den materielle årsaken av drømmen gjennomtrenger vår kunnskap hele drømmeverdenen. Vi er herrer over drømmeverdenen, både den intelligente og materielle årsaken.

Disse to eksemplene er forbløffende kraftfulle til å hjelpe oss å sette pris på og assimilere hva Upanishadene og Bhagavad Gita sier, at Det Totale Sinnet er både den intelligente og den materielle årsaken av hele universet. 

Det Manifesterte og Umanifesterte Universet

Forståelsen at alt er gjennomtrengt av Det Totale Sinnet og er videre foredlet i Bhagavad Gita og Upanishadene. De avslører at denne all-kunnskap og all-kraft var tilstedeværende før skapelsen i dens umanifesterte, udifferensierte potensielle form kalt for Maya. Det betyr at skapelse er syklisk av natur. Denne all-kunnskap og all-kraft manifesterer kontinuerlig som seg selv gjennom skapelse, alle navn og former, og når universet av navn og former entrer i en umanifestert tilstand, forblir den tilstedeværende.

Bhagavad Gitas og Upanishadenes holdning til Det Totale Sinnet, årsaken, som er til stede både i det manifesterte og i potensialform er støttet av undersøkelsen av hva som er til stede nå. Hvis vi ser på nuet, skifter ting kontinuerlig fra en umanifestert tilstand til en manifestert tilstand. I løpet av brøkdelen av et sekund, utgjør kroppens celler og alle partikler hvert objekt og vesen, viser seg og forsvinner ustanselig. Ingenting er statisk i universet. Det er all-kunnskap som gjør det mulig for disse konstante endringene og forbinder de manifesterte navnene og formene til det umanifesterte potensialet.

Vi kan lede hva som skjer nå til skapelsens begynnelse når tiden i seg selv startet. Vi kan sette pris på at det må ha vært all-kunnskap i skapelsesns potensiale, dens umanifesterte tilstand selv før det store smellet (big bang). Logisk sett kan ikke skapelse komme fra ingenting. All-kunnskap og all-kraft var i dens umanifesterte tilstand. Den samme all-kunnskap og all-kraft ble både skaperen og materialet fra hvor alle navn og former skjedde.

Bakenfor Planck-muren

I Bhagavad Gitas visjon har det vært uendelige skapelsessykluser og oppløsninger av universet. Hele universet var i en umanifestert tilstand før den nåværende manifestasjonen, og vil igjen bli umanifestert. Det er slik vi tenker om skapelsen. Slik at vi kan ikke postulere at det var ingenting og at alt kom fra ingenting. Kunnskapen som kreves å forårsake universet var i dens potensielle tilstand, som igjen manifesterte i universets form fulgt av en spesifikk orden.

Tilstedeværelsen av en orden gjør at fysikere og kosmologer kan gå tilbake til alle store steg i universets evolusjon, slik at formasjonen av grunnstoffene i stjerner, galaksefødselen og planeter fra nåtiden til så langt tilbake som en liten brøkdel av et sekund etter det store smellet (big bang).

Det innebærer at det som astrofysikere og kosmologer gjennom det tyvende århundret har anslått å være universets alder − 14 milliarder år − er bare den nåværende historiens skapelsessyklus. Vitenskapsmenn tenker ut fra lineær måte og tror at vi har bare erfart denne syklusen av skapelsen i universet. Mens Vedanta og Bhagavad Gita sier at skapelse er begynnelsesløs.

Fysikere sier at de kan bare beskrive hva som skjedde sekunder etter det store smellet. Denne tidsperioden blir kalt for Planck-tid og refererer til tiden da universets diameter var 10-33 centimeter, som blir referert som Planck-lengde. De innrømmer uten vanskeligheter at de ikke vet hva universets natur er eller dens karakteristikk før Planck-tiden, fordi kjente fysiske teorier ikke er gyldige mer bakenfor Plancks mur. Ifølge Bhagavad Gita var all-kunnskap (Det Totale Sinnet) tilstedeværende bakenfor Planck-muren. 

I del 3 vil vi vise hvordan vi løser likningen – Bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet.

Vil du lese mer gjennom vitenskapens briller om planck-tiden, big bang og om hva brøkdelen av et sekund etter det store smellet handler om, kan du følge disse linkene til Store norske leksikon:

1. Big bang
2. Planck-tiden 

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.

Bhagavad Gitas visjon og universets årsak:
Å se på verden og leve i harmoni med den

En artikkelserie i 5 deler av David Storøy:

1. Bhagavad Gitas visjon og individets natur.
2. Naturen av universets årsak.
3. Å løse likningen – bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet.
4. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.
5. Personlig vekst og møte verden som den er.

Les også: 

Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Vårt ultimate mål er frihet