Det er yogalærer, yogamassør, massasjeterapeut og tara-terapeuten Heidi Tveter som står i spissen for Urkraftfestivalen som i år går av stabelen fra 3. til 4. september. Heidi brenner for at vi skal dele med andre og tenke på hvordan vi kan leve bærekraftige liv ved å utnytte det gode i naturen.
Viljen til liv og kjærlighet
Men hva er så egentlig urkraft? Dersom man googler ordet «urkraft», kommer det opp følgende ord i synonymordboken: «energi, styrke, grunnkraft, primitiv styrke og guddommelig styrke». Store norske leksikon forklarer urkraft som «kreftene som stod i sving da jorden ble skapt». Vi skal altså med andre ord ned i kjernen, inn i det innerste inne, ned i jorden og inn i energien. Men mest av alt skal vi skape fred, tilstedeværelse og kjærlighet. Heidi Tveter forklarer.
– Urkraft er viljen til liv og kjærlighet som fører til overlevelse, men det handler også om å være raus og dele med hverandre. Ved å dele får vi tilbake. Vi fylles med godhet og kjærlighet. Jeg kjenner urkraft som en balansert energi mellom sammentrekning og forankring av energi, samtidig med ekspanderende ekstatisk energi, forteller Heidi entusiastisk.
Urkraften her på jorda har ikke noe skille mellom urkraften i seg selv og det universelle, slik vi tenker det. Alt er ett. Sjelen, naturen og kreftene.
– Derfor er også urkraft viktig for fremtiden. Vi må bruke våre kloke hoder slik at både vi mennesker og jordkloden skal overleve. Å kunne bruke av naturens ressurser uten at de brukes opp, men bruke ressursene på en slik måte at det skapes mer – det tror jeg er viktig, påpeker hun.
Laget festival fra bunnen
Heidi Tveter er, sammen med Gine Hansen og Thea Haukerud, blant de som har utgjort en gruppe med kreative sjeler som kom sammen for å dele en felles drøm om å skape en festival for samstemthet. Men å lage en festival fra bunnen krever både tid, mye arbeid og en stor dose kreativitet. Men mest av alt krever det at man arbeider fra hjertet.
– Kanskje stod det i stjernene at vi skulle gjøre dette sammen, undrer Heidi smilende.
Hun har lang erfaring som yogalærer, yogamassør, massasjeterapeut og tara-terapeut. «Tittut» ble stedet festivalen skulle være på, og er også hjemstedet til Heidi – et koselig og intimt sted midt mellom skog, fjell og vann i Sør-Odal kommune.
– Utgangspunktet vårt var «fri utfoldelse». Vi hadde et ønske om at både barn og voksne kunne være sammen på denne festivalen der alle møtes slik de er. Det hele startet med å stille et åpent spørsmål til mennesker der ute: «Hva vil du bidra med for å skape samklang på Urkraftfestivalen?». Det fantes ingen penger å starte med, så vi spurte ulike aktører om å delta gjennom frivillighet. Det var rørende mange som svarte ja. Vi fikk med oss mange gode mennesker til å lage programmet for festivalen. En tanke førte til kontakt med et menneske, som igjen førte oss videre til neste menneske. Noen dukket opp av seg selv, mens andre kom da vi tok initiativ. Å lage en festival gjør seg ikke selv, og man lærer underveis i prosessen. Fra første stund ba jeg medskaperne til festivalen om å forstå hvor viktig det er å øve oss på å skape flyt. Det ble viktig å slippe gamle mønstre av organisering og lederskap, og fokusere innover og øve oss på å være i flyt. Vi fant lærdom i å la planene og trådene få leve sitt eget liv i feltet vi skaper mellom oss og intensjonen med Urkraftfestivalen. Festivalen måtte få komme til på sine egne premisser, forteller Heidi engasjert.
«Urkraft er viljen til liv og kjærlighet som fører til overlevelse,
men det handler også om å være raus og dele med hverandre.»
Heidi Tveter
Mantraet
Å kjenne frihet, bruke sanser og å være i flyt ble derfor et mantra gjennom festivalen.
For det er nok ikke tilfeldig at Urkraftfestivalen ble til akkurat nå. Vi lever i en spent verden med en uforutsigbar fremtid. Det er krig på jorda, stadig høyere kostander for å leve, og pandemier og naturkrefter vi ikke har kontroll over. Hva vi overfører inn i fremtiden er kanskje viktigere enn noen gang. Heidi utdyper:
– Jeg har båret på ideen om å lage festival i mange år, og begynte først å uttrykke den et års tid før pandemien brøt ut. Festivalen har stått for meg som en åpning for samhandling hvor alle byr på det vi har av tilgjengelige ressurser som en gave inn i felleskapet: «Giving is gaining». Historien har lært oss å ivareta det jorden har å by på for å overføre og bringe dette videre med inn i fremtiden. Vi ønsket at det skulle være en frihetsfestival hvor man er velkommen med hele seg. Deltakerne kunne velge mellom mange workshops der de sang, danset i skogen, lekte, gjorde yoga, mediterte, chantet, lyttet, skapte, delte, vandret barfot, lå i gresset eller i ei hengekøye, og bare var til. Festivalen skulle rett og slett være en vitamininnsprøytning som kunne inspirere små og store – kanskje til å ta bevisste valg for seg selv, samfunnet og planeten for indre vekst og ytre kraft. Mitt mantra i noen år har vært: «Det blir som det blir – og det blir godt». I dette ligger fravær av frykt for å mislykkes og full tillit til at vi er der vi hører hjemme og erfarer det vi trenger, forteller hun smilende.
Verdenstrommen, samisk kultur og astrologi
Festivalen inneholdt mange workshops med ulike temaer. Den store gongen ble brukt for å fange deltakernes oppmerksomhet gjennom dagen. Gongen står både for selveste urlyden, men også for lange tradisjoner med å ringe med buklokka eller bjelle når folket på gårdene skulle samles til mat eller samtale. Heidi forteller engasjert om de ulike workshopene som foregikk rundt om på Tittut.
– «Verdenstrommen», eller The world drum project er et prosjekt som Morten Storeide har jobbet med i mange år. Trommen la ut på sin vandring i 2006 til urbefolkninger rundt om i verden for å sette søkelys på forgiftning, forurensning og hvordan mennesker ødelegger Moder Jord. Målet med verdenstrommen er å utvikle en bærekraftig fremtid og jobbe sammen til fellesskapets beste. Verdenstrommen som Morten Storeide sendte ut på sin egen reise for 18 år siden ble hentet hjem rett før festivalen og var et midtpunkt. Verdenstrommen ble selveste rammen for dagen, forteller hun.
Morten Storeide og Louise Degott holdt avslutningsseremoni der over 60 mennesker gikk ned i urskogen like ved gården og samlet seg rundt bålet ved et vakkert tjern. Her ble det holdt en chagaseremoni med trommereise som berørte mange deltagere dypt.
– Mikkel Gaup holdt foredrag om samisk kultur, og startet sitt foredrag med soljoik. Det var magisk å lytte til. Verdenstrommen ble lånt ut til Mikkel, og en lydreise i et samisk liv startet. Deltagere lå på matter og lot naturlyder omfavne seg. Mange tårer ble felt og dype røtter berørt. Etterfulgt av et joikekurs som ble både morsomt og frigjørende. Mikkel skapte en god ramme hvor tromma fikk både åpne og avrunde dagen som en rød tråd, forteller hun.
Astrologen Per Henrik Gullfoss var til stede på festivalen og delte gledelig om hva som står skrevet i stjernene. Han stilte blant annet spørsmålet «Hva var universet og din sjels hensikt med å bli født som deg?». Et spørsmål til ettertanke.
Menneskene har siden urtiden sett opp på himmelen og fascinert beundret stjernene. Etter hvert har stjernene blitt både kartlagt og navngitt, det er funnet planeter og stjernehoper for å nevne noe.
– Mennesket har lenge vært opptatt av astrologi og svært mange av oss leser horoskopet for å se hva kommende uke venter. Folk flest vet som oftest hvilket stjernetegn de er født i og litt om kvalitetene i det tegnet. Per Henrik Gullfoss stiller personlige horoskoper der man ser på energikart for finne ut hvem du er og hvorfor du har kommet på jorden, forklarer Heidi.
Steinhuler og grotter
Sakralhulen ble laget for å være et stille tempel inne i det helligste. Før i tiden ble steinhuler og grotter hyppig brukt til stille bønn og meditasjon. Det å være blant fjell, store steiner og inne i grotter gir fort ro og tilhørighet til en gammel kraft. Tunet som huset festivalen har en gammel jordkjeller og dette var det perfekte rom for en indre reise. 14 lys ble tent, noen stoler satt frem og man kunne skue takhvelvingen og de grove steinene fra stearinlysene. Estetisk og enkelt. Vakkert og mystisk. Men mest av alt rolig og trygt. To dager før festivalen ble hulen aktivert med healingenergi. Sakralhulen var en av de få stillesonene på festivalen og her føltes det som at tiden stod stille. Selv flammene på stearinlysene var helt i ro. Døren stod oppe og hulen var tilgjengelig så folk kunne komme og sitte i bønn eller meditasjon når de ville.
Til ettertanke
Å lage en festival for første gang, å våge å satse og gå «all inn», har vært en spennende og lærerik reise. Å lage en festival som setter søkelys på det innerste i oss mennesker, som har til hensikt å bringe kjærlighet og fred har vært viktig for Heidi.
– Igjen ble jeg minnet om at det handler om å gi slipp på frykt. Noen dager helt i innspurten til festivalen oppdaget jeg stresset i meg som handlet om gamle mønstre av å skulle prestere. At alt ville fungere, og alle skulle ha det bra, føltes som en enorm oppgave. Jeg var ikke lenger i flyt. Det var ingen frykt for at noe skulle gå galt, men et press inni meg om lengselen etter å få erfare drømmen med mennesker i flere generasjoner samlet i lun ivaretagelse av et felles beste. Forventningene om alt som skulle gjøres slapp, og vi skrelte vekk alle oppgaver som ble for mye for oss i innspurten. Vi tok imot oppladning og oppbyggende energi i felleskapet. Det indre dybdearbeidet med å fange øyeblikk er en evig øvelse for oss alle. Å åpne dører der vi tidligere er sosialisert til å holde noe lukket og for oss selv og våre nærmeste, er en øvelse som krever tid og tålmodighet. Men vi erfarte å lykkes – drømmen om samklang ble virkelig. Urkraftfestivalen har gjort oss rike på erfaring og vi har lært mye. Når vi finner vår egen rytme, faller det naturlig å være samstemte. Det ble en verdig start på en ny tradisjon, og jeg gleder meg til neste Urkraftfestival ved Tittut i september, avslutter Heidi Tveter entusiastisk.
Dette er urkraft
Urkraft er et vanlig navn på de kreftene som var til stede ved universets begynnelse, «the big bang». Man antar at det bare var en type kraft når dette skjedde. Ifølge denne forklaringsmodellen er de kreftene vi kjenner i dag, gravitasjon, elektromagnetisme, svak og sterk (kjerne-)kraft, bare ulike sider ved den samme kraften, nemlig urkraften. Etter hvert som universet utvidet seg og ble nedkjølt, viste kreftene seg som forskjellige type krefter.
Kilde: store norske leksikon, 2019
Dette er Tittut
Dagens Tittut stammer fra et tun bygd opp på 1700-tallet. Tittut har vært drengestue, og her har mange familier bodd og deltatt i arbeidet på gården. Tittut har et hovedhus som Heidi bor i. Videre har Tittut terapirom og kurslokale der Heidi blant annet har yogakurs, kurs i intuitiv dans, maling, filosofi, yorba og feng shui. Den lille drengestua leies ut, og Heidi mener at Tittut fungerer best da man kan bo sammen og leve i harmoni med gårdsdrift og det naturlige.
Heidi Tveter er vertinnen på gården og har ulike kurs innen blant annet yoga, yogaterapi og tara-terapi.
For mer informasjon, se Facebook-siden «Urkraftfestivalen».
Referanser:
Store norske leksikon (2019) Urkraft. Hentet fra snl.no
