Sosionom og parterapeut Anna Sigridsdatter Heen driver samlivsskole:
Lærer hvordan du kommer «på lag» med partneren

Foto: privat

Anna Sigridsdatter Heen mener det er mange som tenker at man i et parforhold automatisk skal ha det bra sammen uten å gjøre en innsats for det.

– Det skaper store problemer. Det er med parforhold som med alt annet, man må jobbe kontinuerlig for det. Kjærlighet innebærer å anerkjenne forskjeller mellom deg selv og partneren, og å forholde seg til både egne og den andres svakheter. Det kan være krevende, sier hun.

Kursene består av innledningsforedrag samt øvelser som parene må gjøre sammen. Det er mer pedagogisk enn terapeutisk. Parene skal lære seg nye ferdigheter og skal selv gjøre jobben. Skolen startet i 2016 og har tilknyttet seg ti instruktører. Alle har bakgrunn innen terapi og/eller pedagogikk.

Forskjeller som styrke

Å leve i et parforhold innebærer å forholde seg til hverandres forskjeller. Forskjellene har bakgrunn både i arv og miljø, ifølge Heen.

– Hva gjør at to mennesker blir et par? Mange sier at motsetninger tiltrekker hverandre, men jeg vil holde en knapp på at like barn leker best. Uansett vil det alltid være forskjeller.

Vi har forskjellige personlighetstyper. Noen er mer utadvendte, andre mer innadvendte. Noen er veldig følelsesstyrte, mens andre er mer rasjonelle. Andre er mer detaljorienterte, andre mest opptatt av det store bildet. Slike forskjeller kan gjøre at begge parter føler seg avvist og ikke forstått av hverandre.

– Det er ikke gitt at man ikke kan fungere sammen i et forhold selv om man er veldig forskjellige. Det man må finne ut av er om forskjellene er av en slik art at man kan se dem som en styrke – at man lærer av hverandre og utfyller hverandre. Er forskjellene derimot primært en kilde til irritasjon og «nedpsyking» av hverandre, er det kanskje best å avslutte forholdet.

Det kan være store ulikheter i hva slags «bagasje» man har med seg fra tidligere.
Partene har kanskje levd i forskjellige miljøer før de møtte hverandre og hatt forskjellige oppvekstsvilkår.

– Hadde man gode venner? Ble man mobbet eller mishandlet? Var det mye flytting? Var det avhengighetsproblematikk i familien? Fikk man innprentet at man er flink og kan få til mye, eller ble det nærmest forventet at man ville feile – altså at man ikke dugde?

Man må bruke tid på å bli kjent med hverandre, forstå hvordan den andre er skrudd sammen og hva som har vært viktige opplevelser i dennes liv, ifølge Heen.

– Da kan man forstå hverandres triggere og traumer: «her har det skjedd noe med deg som ikke har skjedd med meg. Da er det noe som er vanskelig for deg som ikke er vanskelig for meg – og omvendt». Da blir man mer aksepterende overfor forskjellene, hevder Heen.

Villighet til endring

I de fleste forhold er det en del dysfunksjonelle samhandlingsmønstre. Mange vil si at de ønsker endring, men mener egentlig at det er partneren som må endre seg, ikke dem selv. Da kommer man ingen vei, ifølge Heen.

– Jeg sier til alle par: «it takes two to tango». Det betyr at hvis det har skjedd noe vanskelig – f.eks. utroskap – så er det alltid en grunn til det. Man kan si at den som har vært utro har større skyld enn den andre. Samtidig må den andre tenke etter: «hva var det ved forholdet vårt som forårsaket dette? Har jeg ikke stilt opp for deg eller sett deg? Hvorfor måtte du gå til en annen for å ha det litt hyggelig?» Kanskje parten som ble sveket hadde sagt noe på en anklagende, fordømmende eller for pågående måte som kunne fått enhver til å sette opp et forsvar.

– Da har vedkommende også en rolle i utroskapet. Hvis man skal komme en vei må begge spørre seg selv: «hva har jeg bidratt med? Hva er jeg villig til å stille opp med for at dette skal bli bedre?» Det viktigste er ikke å fordele skyld. Det eneste som funker er at begge må ta ansvar for sin del og ikke bare si fine ting, men endre adferd.

Fem kjærlighetsspråk

Et av skolens kurs heter «kjærlighetsspråket» og ledes av Heen. Konseptet er utviklet av den amerikanske pastoren, antropologen og filosofen Gary Chapman. Den engelske utgaven av hans første bok «The Five Love Languages» (1992) har solgt i 11 millioner utgaver og har blitt oversatt til 49 andre språk. Modellen er også mye omtalt av jødisk-amerikanske John og Julie Gottmann, som begge er psykologer, forskere og parterapeuter.

Chapman har definert fem «språk» vi bruker for å uttrykke kjærlighet i parforhold:

1. anerkjennende ord
2. gaver
3. fysisk nærhet
4. tjenester
5. tid for hverandre

Dette er veldig grunnleggende behov som alle mennesker har, og vi må være trygge for å være på giversiden, ifølge Heen.

– Vi kan si at alle kjærlighetsspråkene dypest sett handler om å anerkjenne den andre. Anerkjennelse handler om spørsmål som «er jeg verdt noe, ser du meg, får jeg til noe?»
Mange par snakker stygt til hverandre, hevder hun. Det er «jævler, drittsekker og drittkjerringer, løgnere og egoister».

– Å skjelle hverandre ut på den måten er det verste du kan gjøre, det må folk slutte helt med. Det forgifter forholdet. Oppfør deg overfor partneren din som du ville gjort overfor en god venn. Noen ting må du holde i deg, du må klare å stoppe deg selv. Når du skal kommunisere med et annet menneske, må fundamentet være å gi vedkommende anerkjennelse for noe de får til. Da føler vedkommende seg sett.

Alle er vi veldig sårbare for kritikk, ifølge Heen. Vi kan gå med spørsmål som «er jeg god i senga, god til å holde taler, til å lage mat eller til å delta i samtale?» Vi higer alle sammen etter å bli sett og anerkjent.

– Får vi én kritisk bemerkning husker vi det bedre enn fem positive ting. Derfor er anerkjennende ord veldig viktig. Hvis vi får formidlet fra den andre at vi er gode mennesker, selv om vi har våre svakheter, da kan vi legge ned forsvaret. Med dette utgangspunktet er det mulig også å snakke om vanskelige ting uten at vi rakker ned på den andre og direkte eller indirekte sier «det er noe fundamentalt galt med deg».

Forskjellige anerkjennelser

Heen utdyper omkring de andre fire kjærlighetsspråkene.

Tid for hverandre:
– Prioriterer du tiden og oppmerksomheten din på oss to og vårt fellesskap? Liker du meg godt nok til å gi meg tid? Eller vil du heller være med venner, barna, foreldrene dine, gjøre ting på egen hånd eller drive med sport?

Gaver:
– Det kan være veldig fint å få gaver. Noen synes det er lettere å gi en gave enn å sette ord på anerkjennelsen. Hvis du gir meg noe som du skjønner jeg har lyst på, da ligger det mye omtanke bak. Det er annerledes hvis du gir noe som hvem som helst kunne ha kjøpt eller du kjøper noe du selv liker. Det er en kunst å gi en personlig gave. Du viser gjennom gaven at du kjenner partneren så godt at du vet hva vedkommende har lyst på.

Tjenester:
Gjør noe for partneren som vedkommende setter pris på, som å skrape is av bilruta på vinteren, handle og lage mat hvis partneren er sliten, og liknende.
– Menn gjør ofte slike praktiske ting. Mange av oss har vanskelig for å spørre om hjelp. Det er fantastisk hvis partneren uoppfordret gir oss hjelpen vi trenger, sier Heen.

Fysisk nærhet:
Når vi er i et partnerskap har vi en naturlig forventning om å få nærhet, sensualitet og seksualitet. Det inkluderer å gi hverandre kjærtegn, holde rundt, stryke og ligge inntil hverandre.
– Dette skaper mye trygghet. Det er en form for verdsettelse i det: «du er glad i meg, synes jeg er attraktiv og godtar meg som jeg er – også med mine mangler.» Hvis den andre føler seg litt sårbar, kan det bety veldig mye å bli møtt med den fysiske kontakten, sier Heen, som understreker at det å være nær og sensuell ikke alltid trenger å ende i samleie.

På kurs om kjærlighetsspråket blir parene mer bevisste på hvilke språk som er viktigst for dem. Ofte har man 1–2 språk som er viktigst, og så kan man leve godt med å motta anerkjennelse i form av de andre språkene i mindre doser.

Snakker forskjellige språk

Ofte har par forskjellige kjærlighetsspråk. Partneren kan bry seg, vise omsorg og være stolt av deg, men fordi du har et annet kjærlighetsspråk oppfatter du ikke dette og klager på at du ikke blir sett. Eksempelvis er menn ofte mer opptatt av sex enn kvinner. Heen mener det er viktig at kvinner strekker seg litt oftere og ser at den andre kanskje har et større behov. Mange menn har det mye bedre når de regelmessig har samleie. Tilsvarende kan kvinner ha større behov for tjenester. De har ofte en høyere standard på hvordan ting skal gjøres i hjemmet og ønsker at mannen bidrar mer der.

– Da kan det bli konflikt fordi man ikke er vant til å stille opp på hverandres kjærlighetsspråk. Kanskje vet man ikke en gang hva den andres kjærlighetsspråk er. Par må bevisstgjøre og snakke sammen om sine kjærlighetsspråk. Da kan de støtte hverandre på bedre måter og det blir mindre rom for misforståelser.

Kroppsspråket

Kurset gir også økt bevissthet rundt kroppsspråk. Et blikk sier mer enn tusen ord, ifølge Heen. Hvis noe ved kroppsspråket ikke ser ut til å passe med det som blir sagt, fester vi oss ved førstnevnte. Kroppsspråket kan brukes til å uttrykke avvisning. Som hvis en mann gir kona et kyss på kinnet og holder rundt henne, og hun så vender seg vekk fra ham. Det hun kanskje tenker er «dette kysset er en forventning om at vi skal ha sex, og det vil jeg ikke i kveld. Derfor må jeg vise ham at jeg ikke er klar.» Da blir han veldig skuffet og tolker det som at hun ikke er der for ham.

De fleste verdsetter øyekontakt under et møte.

– Du føler at noen bryr seg om deg i motsetning til om noen ser vekk, ser ut i lufta, ser på mobilen eller ser oppgitt ut. Det kan oppleves som en avvisning, at jeg ikke er viktig. Alle ønsker å vite at de er viktige. Samtidig er det lett å mistolke slike ting, synes Heen.

– Mange kvinner vegrer seg for å snakke til mannen sin hvis han virker sur, men de har ikke spurt ham om han faktisk er sur. Fra hans ståsted er han kanskje bare litt sliten om morgenen.

Kilder til konflikt

Dette er noen av de vanligste kildene til konflikt mellom kvinner og menn i parforhold, ifølge Heen.

• Arbeidsdeling i hjemmet.

• Uenigheter om barneoppdragelse:
Dette kan oppstå dersom foreldrene gir forskjellige signaler om hva barna får lov til. Da kan barn tenke at mor er streng og far er snill. Det kan føre til at den ene forelderen fratar den andre autoritet og at det blir en allianse mellom barnet og den andre forelderen. Det kan også være at partene ikke holder hverandre orientert om hvilke beskjeder de har gitt barna.

• Å ikke uttrykke sine forventninger: man bare tror, regner med og antar.

• Mistolker og tolker hverandre negativt.

• Forholdet til foreldre og svigerforeldre. Noen vil ha tett kontakt, andre vil ha dem på avstand.

• Tidsbruk: hvor mye tid skal paret ha sammen? Hvor mye tid skal vi bruke på fritidsaktiviteter, venner og digital underholdning?

• Utroskap og bruk av sosiale medier:
– Det er mange konflikter rundt bruken av sosiale medier knyttet til sjalusi og usikkerhet. Flørter partneren med andre via sosiale medier og chattetjenester? Stort sett har ikke par definert hva utroskap er for dem. Hva betyr det hvis mannen kommuniserer med andre damer, sender hjerter og likes på Facebook?

• Forskjellige behov rundt intimitet:
– En del kvinner ønsker å ha overskudd og ha det godt før de er klare for sex. Mannen får ofte overskudd av å ha sex og kan bli lei seg hvis kvinnen ikke er tilgjengelig. Kanskje kvinnen har mye fokus på barna og han har mye lyst han ikke får tatt ut noe sted. Et annet scenario er hvis mannen er redd for å bli avvist seksuelt og er usikker på sin prestasjon. Da kan han trekke seg unna og kvinnen kan tro at han ikke synes hun er attraktiv.

• Konfliktløsning:
– Tør man å gå inn i konflikter og håndtere dem, eller vil man helst unngå dem og feie dem under teppet? Ofte er en av partene mer konfliktsky enn den andre. Det ideelle er å se seg selv og partneren som et team som sammen skal finne ut av problemene. Skal man klare det, må man gjøre noe som nesten ingen par klarer, nemlig å slutte å gi den andre skylda. Begge må ta ansvar for sitt bidrag til problemet.

• Penger:
Kan være et problem dersom den ene parten bare bruker penger på seg selv, mens den andre bruker mye penger på fellesutgifter. Det kan også være store forskjeller på hvor mye hver part har med seg av penger og eiendom inn i fellesskapet, slik at den ene føler seg ufri eller underlegen rundt temaet penger.

Nettdatere – bli bedre kjent

I dag er det mange par som finner hverandre på nettet og noen klarer seg bra. Heen understreker at før man møtes fysisk og har tilbragt en del tid sammen, kjenner man verken personligheten eller «bagasjen» til partneren.

– Man må bruke tid på å bli kjent. Still spørsmål som «hva har du opplevd? Hva er drømmene dine? Har du noe å skjule – f.eks. økonomiske problemer, lidelser eller avhengighet?» Plutselig kan du få et sjokk når ting du ikke visste om kommer til overflaten.

Når man kommuniserer på nett framstiller man seg på best måte. Det krever mye tid å tørre å være åpen om de mer vanskelige sidene av en selv.

Andre interessante spørsmål å stille, er:

• Hva er du dårligst på?
• Hva er du mest lei for at du ikke får til?
• Hva er en egenskap du skulle ønske du ikke hadde?
• Hvilke dumme ting har du gjort som du angrer mest på?

Les mer:
samlivsskolen.no
annasigridsdatterheen.no

Dette er Samlivsskolen

• Grunnlagt 2015 av Anna Sigridsdatter Heen
• Heen har holdt samlivskurs siden 2006 og har bakgrunn som sosionom, parterapeut, journalist og redaktør. I tillegg til kursholding jobber hun i dag med rådgivning og terapi for par, personer og bedrifter via sin egen private praksis.
• Skolen får økonomisk støtte fra Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet, og kan derfor tilby kurs til en lavere pris.

Samlivsskolen henvender seg til par som:

• Ønsker å kommunisere bedre
• Ønsker å løse felles utfordringer mer konstruktivt
• Ønsker å bli et godt team – på lag mot problemene
• Vil ha utvikling, mer lidenskap og mer spenning i parforholdet sitt