Slik kan du mestre livet når en livskrise inntreffer

En krise oppstår når det skjer en forandring i livet, altså en plutselig hendelse som truer egen trygghet, og som oppleves å være utenfor vår kontroll. Dette er ofte ting som skjer brått, uforberedt og fører med seg sjokk. Man står igjen lamslått og lurer på: «skjer dette virkelig meg?» Du har kanskje opplevd det, å miste noen du har kjær, et tap av en nær og viktig person, et brått dødsfall. Det er da vi opplever hvor sårbare vi er og hvor uforutsigbart livet kan være. Tiden etterpå kan oppleves som å være i et vakuum som rommer alle mulige følelser. Sjokket kan virke lammende, og det kan være vanskelig å tro at det faktisk har skjedd. Det kan virke helt uoverkommelig å komme seg gjennom hendelsen da man mest av alt ønsker å legge seg under dyna og bli der. Livet tar og livet gir, og når det kommer til stykket har vi lite å stille opp med.

Oppleves ulikt fra person til person

Det gjør noe med oss mennesker å bli rammet av en krise. Alvorlig sykdom, akutt eller kronisk, er kriser som kan være vanskelig å takle. Å få beskjed om sykdom kan endre hele livet slik vi kjenner det, i tillegg til usikkerhet rundt hvordan fremtiden vil bli. Andre kriser som også er alvorlige, kan være å gå gjennom samlivsbrudd, å bli sveket, eller for noen også overgangen fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist.

All disse krisene oppleves ulikt fra person til person. Det kommer an på hvor sårbare vi er, og hvilken bagasje vi har med oss. Alle hendelser i livet, det være seg de små eller store, gode eller alvorlige legges i «ryggsekken» vi bærer med oss i livet. Noen hendelser er tyngre å bære på enn andre, men de er med på å forme oss, få frem nye perspektiver og er med på dannelsesreisen gjennom livet.

Det som oppleves som en krise for deg er ikke nødvendigvis en krise for en annen, og dette handler om nettopp den subjektive opplevelsen og erfaringene vi har med i ryggsekken vår. Krisemestring handler nemlig om å gjenvinne kontroll. Kriser kan oftest deles i to, der utviklingskriser er kriser som utløses av helt normale begivenheter som er knyttet til vanlige livshendelser, som å bli pensjonist eller å bli skilt, altså en endring i sosial status, mens en traumatisk krise utløses av ytre begivenheter, som en ulykke.

Sosial støtte fra andre

Noen kriser er bare vonde og tragiske, som dødsfall, mens andre kriser igjen kan gjøre deg sterkere, snillere, klokere, mer takknemlig og bringe deg nærmere andre mennesker. Hvis ikke akkurat i hendelsessituasjonen, så muligens i ettertid. Noen kriser kan gi deg positive forandringer i livet på sikt, selv om det er vanskelig her og nå. Andre kriser kan man se tilbake på med stolthet og si at «jeg klarte det», «det ble bra, og jeg kom sterkere ut av det, jeg fikk det bedre.»

John Nikolaisen,spesialist i klinisk psykologi og rådgiver, poengterer viktigheten med sosial støtte fra andre.

− For å håndtere kriser er det viktig å søke sosial støtte fra andre. Noen mennesker har letterefor å be om hjelp enn andre, og ofte synes kvinner det er lettere å søke sosial støtte enn menn. De fleste mennesker synes det er hyggelig å hjelpe. Hvis det er snakk om en langvarig krise, kan det være viktig å ha flere personer å støtte seg på. I tillegg er det også viktig å tenke på at det kan bli krevende for hjelperen dersom det er snakk om langvarige kriser. Da kan det være fint å ha andre mennesker å ha kontakt med.

Den svenske psykiateren, forsker og psykoanalytikeren, Johan Cullberg har beskrevet at traumatiske kriser består av fire faser. De fleste som har vært gjennom en krise kan kjenne igjen noen av sine egne reaksjoner i denne kriseteorien, men samtidig understrekes det at mennesker reagerer ulikt, det er ingen fasit på hva som er normalt og unormalt. De ulike reaksjonene er ikke nødvendigvis så skjematiske hos alle, og det er ikke sikkert man opplever alle disse fasene heller. Det er dessuten normalt å gå frem og tilbake mange ganger mellom fasene.

1. Sjokkfasen

Dette er den første fasen og kan vare alt fra noen sekunder til noen dager. Her er det typisk med et stort indre kaos, apati, sinne eller frustrasjon. Noen mennesker opplever en uvirkelighetsfølelse, «skjer dette virkelig meg?», og noen opplever det som å stå på utsiden av seg selv.

2. Reaksjonsfasen

I denne fasen strever mange med fortvilelse, sinne, angst og uro. Her er det også en vanlig forsvarsmekanisme benektelse, som for eksempel benektelse av sykdom eller ulykke, og benekte å forholde seg til det som har skjedd. Mange strever med selvbebreidelse og skamfølelse, og bekymringer og grubling er vanlig: «Hvordan kunne dette vært unngått? Er det min feil? Kunne jeg gjort noe annerledes?» Dette er en fase som kan vare over flere uker, vanligvis fra en til åtte uker.

3. Reparasjons og bearbeidingsfasen

Etter hvert vil man kunne begynne med først å forholde seg til krisen, og etter hvert en aksept. Her vil nå forsvaret reduseres litt og føre til mindre selvbebreidelse. Denne fasen varer ofte opptil et halvt år.

4. Nyorienteringsfasen

Det er individuelt hvor lang tid det tar før denne fasen starter, men Cullberg anslår ca. seks måneder, og den varer livet ut. Her begynner man å orientere seg ut mot verdenen igjen. Selv om krisen fortsatt er vond å tenke på, vil man kanskje tenke noe mindre på den. Her er det viktig at man jobber aktivt med mestring og å finne ut hvordan man best kan leve med det som har skjedd for nettopp å kunne begynne å orientere seg litt ut mot verden igjen. Sett i etterkant føler mange at de har kommet styrket ut av krisen, avhengig av hva det er. Det som også er viktig, er støtten fra omgivelsene som er med på å avgjøre hvordan situasjonen kan mestres.

Livets ryggsekk på godt og vondt

Vi har alle vår måte å reagere på når vi kommer i kriser og vanskelige situasjoner. Noen fryser til is, noen hyler, noen blir stille og bare gråter, noen blir sinte eller trekker seg unna. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man «skal reagere», men det som er felles, er når en krise på en eller annen måte truer vår fysiske og/eller psykiske helsetilstand, truer den også vår evne til å mestre.

Når vi skal mestre noe tar vi i bruk de ulike ressursene vi har inne i oss selv. Dette er grunnen til at det er ulikt fra person til person hvordan vi møter kriser, og det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan vi skal mestre det. Man kan mestre kriser på både gode og ikke fullt så gode måter, alt avhengig av hvordan vi har lært oss å håndtere livets påkjenninger. Eksempler på en dårlig mestring kan være å ty til alkohol for å døyve de vonde følelsene, mens eksempel på en bedre måte å mestre krisen på, kan være å finne noen å snakke med om hvordan man har det.   

Mestring kan også handle om endring og er preget av at vi mennesker stadig er i forandring. Dette betyr eksempelvis at desto mer erfaring vi får på livets vei, desto bedre kan vi være i stand til å mestre på gode måter. Vi lærer etter hvert som vi får erfaringer, og vi lærer av både feil og gode opplevelser som vi har i ryggsekken vår.

Det er ikke alltid denne ryggsekken synes for andre, og vi vet ikke hva mennesker vi møter på vår vei har gått gjennom i livet. Kanskje er ryggsekken til andre mennesker enormt tung å bære for dem. Å møte andre som du selv ønsker å bli møtt, og å være raus, er derfor essensielt. Ved å være et medmenneske vil vi for alltid kunne sette spor i den andre vi møter. Og husk – ryggsekken kan også tas av, vi trenger ikke å bære den hele tida. Noen ganger må den på, eller vi må se på noe som ligger inni den, men den kan også legges tilbake når det er hensiktsmessig for oss.

Hjelp deg selv til å mestre en krise

Avhengig av hva som har skjedd, er det noen ganger helt åpenbare ting du selv kan gjøre for å endre eller komme deg gjennom situasjonen. Andre ganger har vi liten påvirkningsmulighet, og tingene er som de er og må få gå sin gang. Den vanligste feilen å gjøre er å prøve å unngå krisen. Hvis vi stadig stenger ute det som presser på, kan det på sikt forsterke plagene. For å komme seg videre og få det bedre, må man forholde seg til det, og da nytter det ikke å skyve det under teppet eller å fortrenge det. «Ta deg sammen», er derfor ikke et godt råd. Det er altså ikke en god idé å kjefte på seg selv fordi man tenker at man bør «ta seg sammen». Å tørre å gå inn i det vonde er det første steget.

Noen mennesker blir gående i det samme reaksjonsmønsteret uten å komme seg videre. Da kan det være hensiktsmessig å få hjelp til å bryte sirkelen man er kommet inn i for å unngå å bli værende i et hamsterhjul. Det er også vanlig med tilbakefall, kanskje spesielt rundt høytidsdager, helligdager, bursdager, eller ved steder/situasjoner som kan minne om hendelsen som skapte krisen. Til og med når det har gått mange år kan det plutselig skje ting som gjør at minnene og sårene kommer tilbake, og de kan gjøre like vondt som om det nylig har skjedd. Har du fått jobbet grundig med krisen, varer dette ofte en kort stund slik at du kan ha fokus her og nå og på veien videre. Det er mulig å jobbe godt med dette slik at hverdagen og livet igjen kan bli lysere, selv når det føles som mørkest.

Rådene nedenfor kan hjelpe deg til å fokusere tydeligere her og nå for å komme deg gjennom krisen.

• Først må du avklare med deg selv eller få hjelp til å avklare hva som er viktig for meg her og nå. «Hva trenger jeg? Hva bør/kan jeg prioritere?» Få informasjonen du trenger og kan håndtere her og nå.
  
  
• Snakk med noen du har tillit til. Fortell hvordan du har det. Noen ganger kan du be om råd, andre ganger er det godt bare å «få tømt seg» og at noen lytter. Dette kan både være en nær person eller en profesjonell. Iblant er det nødvendig med hjelp til å sortere tanker, og det føles godt når den du snakker med anerkjenner dine følelser. Noen ganger kan man oppleve at mennesker trekker seg unna, de er usikre, redd for å si noe feil. Hvis dette skjer, fortell gjerne: «du trenger ikke si noe, bare vær her sammen med meg i stillhet, det er det jeg trenger akkurat nå». Da kan det være lettere for den andre å være hos deg og ikke rømme grunnet egen usikkerhet eller frykt.
  
  
• Legg en plan for hvordan du kan komme deg gjennom det som skjer her og nå. Er det noe eller noen du trenger? Hva kan hjelpe deg både av praktiske og emosjonelle elementer. Skriv en liste som du har tilgjengelig. Dette kan hjelpe deg til å holde fokus.
  
  
• Registrer hvilke følelser, tanker og fysiske reaksjoner du har. Ofte blir vi først oppmerksomme på følelsene vi har eller hvordan det kjennes i kroppen. De negative tankene har vi mindre fokus på, men de er like viktige for å kunne jobbe mot en endring/bedring. Spør deg selv: speiler den negative tanken du har den faktiske situasjonen? Er du helt sikker? Hva taler for eller imot? Mange kan kjenne på frustrasjon og sinne, og det er viktig å erkjenne at det faktisk er sinne man føler. Hvis man er utsatt for krenkelser er det også viktig å plassere ansvaret hos den som er ansvarlig – ikke på seg selv.
  
  
• Lag en ny fortelling. Du har vært gjennom en tøff periode med mange vonde følelser. Ta inn over deg det som har skjedd og kjenn på at nå er det over, selv om det fortsatt er vondt. Her kan en ny fortelling begynne, en fortelling hvor du kan snu alt på hodet og se ting på en annen måte. Ha fokus på ressursene dine, spør deg selv om det er noe du har lyst til å gjøre? Du kan gi deg selv en bedre rolle i din nye fortelling, en hvor du ikke er offer eller skadelidende.
  
  
• «En positiv boks». Finn en boks, krukke, et Norgesglass eller lignende. Hver gang du opplever en positiv ting – liten eller stor – skriv det ned på en lapp og legg i krukken. Du kan gjerne ta bilder som du legger oppi. Ofte husker vi de negative tingene, mens de positive går i glemmeboken. Dessverre! Når dagene er tunge, ta frem krukken og les lappene med de positive tingene som har skjedd. De minner deg om alt du får til, ressursene dine, gode relasjoner, mestringsopplevelser og at livet faktisk også er bra. De minner også om at du gjør så godt du kan. En vanlig erfaring er at negative tanker og følelser blir redusert bare i kraft av å registrere det som er positivt og fint. Dette skjer fordi du tillater deg å flytte fokus fra det negative til det du mestrer. Da frigjør du plass til det som er bra for deg, og de negative følelsene og tankene svekkes. Husk at hjernen elsker repetisjon. Etter hvert vil dette føles mer naturlig fordi det stemmer, du må bare oppdage det først!
  
  
• Ting tar tid – ta tiden til hjelp. Det er faktisk både lov og fornuftig. Å skynde seg sakte er et viktig stikkord slik at både kropp, sjel og sinn henger med i svingene. Og husk – vi er bare mennesker som gjør så godt vi kan.

Kan prege livet i flere år

John Nikolaisen, spesialist i klinisk psykologi og rådgiver, forklarer at mange blir overasket over hvor lang tid enkelte kriser kan ta. Mens verden rundt for lengst har gått videre, kan det være en skilsmisse, et dødsfall eller for eksempel et tap av ansikt, som preger livet i flere år.

– Det er viktig at det ikke er «alle andre» som vet når en krise er over. Det er noe en selv merker. Noen ganger skal man ta tiden til hjelp. Noen ganger kan det være viktig å forsøke å konfrontere seg mer med innholdet av en krise, for eksempel vanskelige og uakseptable følelser. Dette kan være gode følelser knyttet til dødsfall. Andre ganger kan det være viktig å unngå situasjoner som minner om krisen, for eksempel sosiale sammenhenger som minner for mye om noe som er vanskelig. Om man skal oppsøke eller unngå problemet vil være ulikt for ulike mennesker, men ofte handler det som å gjøre det motsatte av det vi pleier å gjøre. Hvis man opplever at krisen ikke blir bedre med tiden, bør man oppsøke hjelp, avslutter John Nikolaisen.

Kriser

Ordet krise stammer fra «krisis», og betyr på gammelgresk dom, eller dømmekraft. På moderne gresk betyr krise en krisesituasjon i betydningen ødeleggelse og adskillelse, men også «krinein», som betyr å avgjøre, skille, dømme, dømmekraft, vurdering og innstilling. Med krise menes den psykologiske reaksjonen som et menneske kan oppleve når vanlige mestringsstrategier ikke er tilstrekkelige for å finne løsninger på en vanskelig situasjon».
Kilde: Håkonsen, 2018 s. 255; Eide & Eide, 2017 s. 49

Mestring

Generelt viser mestring til det et menneske håndterer av utfordringer og hendelser gjennom livet. Dette kan være både konkrete oppgaver som krever ferdigheter eller kompetanse, som å holde et foredrag, eller mer komplekse utfordringer, som alvorlig sykdom. Store psykiske og fysiske belastninger utløser en sammensetning av tanker, følelser og handlingstilbøyeligheter, som kan være svært ulike. Motivasjon er en vesentlig faktor for bedre mestring, i tillegg til optimisme, pågangsmot, tro på egne evner, ressurser, samt sosial støtte. Grubling og negative tanker har derimot en motsatt effekt.

Kilde: Eide & Eide, 2018, s. 48; SNL, 2018

Referanser:

Bjørklund, L. (2005) Tid til trøst – om de vanskelige møtene. Fagbokforlaget.

Cullberg, J. (2008) Mennesker i krise og utvikling. Universitetsforlaget

Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: personorientering, samhandling og etikk (3. utg.) Gyldendal Akademisk.

Helsekompetansesenteret. Stø kurs. Hentet fra: kurs.helsekompetanse.no/traumebehandling (Nedlastet 14.05.2021).

Håkonsen, K. M. (2018). Psykologi og psykiske lidelser (5. utg.). Gyldendal Norsk Forlag.

Hummelvoll, J. K. (2016). Helt – Ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Gyldendal Norsk Forlag. 

SNL (2018) Krise. Hentet fra: snl.no/krise

SNL (2018) Mestring. Hentet fra: snl.no/mestring