I vår digitale tidsalder bombarderes vi med informasjon, nyheter, underholdning, tilbud, reklame og propaganda i et stadig høyre tempo. Stadig flere konkurrerer om vår oppmerksomhet. Vi lar oss rive med. Rir på informasjonsbølgen med vår daglige dose av «likes» på Facebook, twittring, nettaviser og selvsagt en film før vi legger oss om kvelden i et forsøk på å få litt ro og hvile.
Å gjøre ingenting kan høres forlokkende ut. Koble ut kontakten, stanse flommen av informasjon som velter inn, og kanskje oppnår vi litt indre ro til en forandring?
Anstrengelsens paradoks
Å gjøre ingenting er lettere sagt enn gjort. Bare prøv selv! Livet er en kontinuerlig strøm av bevegelse. Vi kan ikke unngå å handle. Selv det å sette seg ned med intensjonen om å gjøre ingenting er en handling.
Det krever forberedelser for å finne fram fluktstolen, solbrillene og tilberede en termos med noe varmt å drikke før du setter deg i solveggen for å sitte der resten av dagen… Når du så sitter der, vil du oppleve en kontinuerlig strøm av tanker, følelser, lyder og den lille stemmen hvor du kommenterer og snakker med deg selv.
Skal du virkelig gjøre ingenting, må også all denne mentale aktiviteten opphøre. Hvis du i et kort øyeblikk lykkes i å gjøre sinnet så stille at det blir som et blikk stille vann uten en eneste tanke, blir du så fascinert at du ikke kan unngå å tenke:
– Fantastisk, at nå tenker jeg ikke. Og så er du altså i gang med å tenke igjen! Krusninger på sinnets vannoverflate er et faktum.
Jo mer en anstrenger seg for å gjøre ingenting, jo vanskeligere blir det. Det er litt som å prøve å sove. Alt en kan gjøre for å sovne, er å legge forholdene til rette, slappe av, gi slipp og la det skje av seg selv. Slik er det også med å gjøre ingenting. Det å gjøre ingenting er rent faktisk en aktiv handling, og det gjelder om å gjøre det på den konstruktive måten.
Nøkkelen
Nøkkelen til å gjøre ingenting er å akseptere. Det er en aktiv metode til å gi slipp og la deg selv, dine medmennesker, samfunnet, livet og verden være akkurat som den er. Det betyr ikke at du melder deg ut av samfunnet eller blir så sløv at du ikke ringer til brannvesenet om det begynner å brenne eller slutter å låse sykkelen. Det betyr at du avstår fra vurderinger, kritikk og all form for fordømmelse.
Ta et dypt pust inn!
Dette er den mest effektive metoden til å løse alle dine problemer her og nå. Problemer oppstår fordi vi kaller dem det. Ved å kalle dem utfordringer, og godta at utfordringer kommer hver dag og at det faktisk er spennende med utfordringer kan forandre perspektivet.
All terapi består i å komme til et punkt av aksept. Å snakke med et medmenneske bringer deg ofte raskere til å akseptere. Det er godt å få snakket om det. Skriftefunksjonen i kirken hvor man bekjente sine synder i en liten boks med en lyttende representant fra de høyere gudommelige makter bak et gitter, går ut på det samme. Psykologene har senere gått prestene i næringen og erstattet skrifteboksen med sofa og det er ikke lenger gratis. Å skrive dagbok, uttrykke seg i kunst eller meditere er å ta saken i egne hender og snakke med seg selv. Det kan mange ganger gjøre samme jobben.
«Med svart belte i aksept trenger en ikke å gjøre noen endringer i livet og kan leve akkurat som før.»
− Christian Paaske
Veldig vanskelig
Å akseptere er veldig vanskelig. Derfor anbefales det å begynne med enkle oppgaver. Det kan gå greit å akseptere at været ikke ble som ønsket, eller at lyspæren på badet gikk uventet, eller den siste parkeringsboten.
Det er verre å akseptere middagen som brant seg rett før gjestene kom, eller bilen som ble totalvrak i ublidt møte med fjellveggen og et halvt år på sykehus, en kreftdiagnose, store smerter eller det mange frykter mest, døden. Prinsippet er fortsatt det samme som denne bønnen av Reinhold Niebur:
«Kjære Gud, hjelp meg å akseptere det jeg ikke kan forandre, hjelp meg å gjøre noe med det jeg kan forandre, og hjelp meg å se forskjellen.»
Å finne stillhet
Med svart belte i aksept trenger en ikke å gjøre noen endringer i livet og kan leve akkurat som før. Innad hersker den totale stillhet, og en beveger seg gjennom livet som om en gjør ingenting. Man har ikke lenger et liv, man er livet.
For oss vanlig dødelige som ikke er der helt enda, gjelder andre regler. Da må en legge forholdene bedre til rette for å roe ned og skape muligheter for mer indre ro. Les en bok istedenfor å se en film. Lytt til god musikk i stedet for å lese på nettet. Gå stille tur i naturen. Sitt ved havet og lytt til lydene og kjenn lukten av sjø. Bli med på en seiltur. Lær deg avspenning.
Bare det å sitte i en stol i lang tid finner mange rett og slett ganske kjedelig. Derfor er det utviklet metoder av mer organiserte former for kjedsomhet. Det kalles meditasjon – eller mindfulness, som det heter i dag. Fordi å gjøre ingenting er så vanskelig, prøver en å gjøre litt eller bare akkurat så lite som mulig.
For eksempel å legge merke til pusten i nesen, lydene, flammen på et stearinlys eller et meditasjonsord eller mantra. En slik praksis består i å gi sinnet et objekt for konsentrasjon og fastholde det over lang tid. Så langt er dette kanskje den mest konstruktive måten å få sinnet til å opphøre og tenke og nå til et sted av stillhet hvor en gjør absolutt ingenting, men bare er.
Sinnets natur
Se på sinnet som en tankeboks. Her samles alle sanseinntrykk, tanker, følelser, minner, planer, drømmer og ditt eget selvsnakk. Sinnet eksister kun i kraft av sitt innhold. Det mest nærliggende å sammenligne det med, er skjermen på en datamaskin. Alt du opplever og foretar deg i den digitale verden skjer her. Du er ikke det som skjer på dataskjermen, men du er den som opplever det som er på skjermen.
Akkurat på samme måte er det i sinnet. Legg merke til at når du opplever en lyd, tanke eller hva enn som skjer i sinnet, er du klar over at du opplever det. Det eksisterer altså et vitne, en som observer sinnet utenfor sinnet. Dette er ditt dypere jeg, din egentlige natur. Det er bevisstheten som hviler i seg selv. Å bli ett med denne bevisstheten oppnås ved å gjøre ingenting.
Nøkkelen til å komme dit, er spørre deg selv; hvem er det som opplever? Eller i en kortere form: Hvem er jeg? Det er ikke noe mentalt svar på dette spørsmålet, fordi uansett hva du måtte svare eller prøve å beskrive det som, er du ikke det. Tankene er kun fingeren som peker mot månen, ikke selve månen. Jeg-et bare er. Det er en tilstand av ingenting. Eller noe som atomfysikere vil kalle ubegrenset potensialitet, eller som religiøse vil kalle Gud. Det er kanskje to forskjellige ord på det samme?
Å sitte stille, å gjøre ingenting, våren kommer og gresset gror av seg selv.»
− Zen ordtak
Et kreativt sted
Å bli ett med bevisstheten utenfor sinnet er som å koble seg på internett. Du blir ikke lenger i din egen lille egosentrertre verden, men bryter igjennom til universets bevissthet og tar del i en kosmisk harddisk med ubegrenset lagringskapasitet.
Informasjonen kommer til deg gjennom en indre viten, inspirasjon, ideer, symboler, drømmer, synkronisitet og ulike måter for tilsynelatende tilfeldigheter. Livet utfolder seg uanstrengt drevet av en indre kraft av visdom, skjønnhet og harmoni som er universets innerste natur.
Det er mye å se fram til ved å lære seg kunsten å gjøre ingenting. Det er en litt mer aktiv prosess enn det kan høres ut som, men det er verdt et forsøk.
Artikkelen over er del 3 i denne artikkelserien:
Kunsten å leve!
Ingen lærte oss som barn hvordan å leve livet som voksne – de fleste foreldre tar nok for gitt at dette kommer av seg selv. Denne «voksenopplæringen» sikter på på å dele ny lærdom, og noe av det har du kanskje allerede lært, men så ser du det kanskje ikke lenger i skogen av alt du har lært. Dette er altså veldig grunnleggende, men likevel viktig. Serien omhandler følgende menneskelige temaer innenfor kunsten å leve:
Medium nr. 4-2014: Kunsten å være sur
Medium nr. 5-2014: Kunsten å være alene
Medium nr. 6-2014: Kunsten å gjøre ingenting
Medium nr. 7/8-2014: Kunsten å spise
Medium nr. 9-2014: Kunsten å elske
Medium nr. 10-2014: Kunsten å ha sex
Medium nr. 11-2014: Kunsten å meditere
Medium nr. 12-2014: Kunsten å innrede huset
Medium nr. 1-2015: Kunsten å dø
Medium nr. 2-2015: Kunsten å være til stede i øyeblikket
Medium nr. 3-2015: Kunsten å tilgi
Medium nr. 4-2015: Kunsten å tjene penger
Medium nr. 5-2015: Kunsten å nyte livet
Medium nr. 6-2015: Kunsten å slutte å røyke
Medium nr. 7/8-2015: Kunsten å slanke seg
Medium nr. 9-2015: Kunsten å trene
Medium nr. 10-2015: Kunsten å bruke et mantra
Medium nr. 11-2015: Kunsten å puste
Medium nr. 12-2015: Kunsten å være vegetarianer
Medium nr. 1-2016: Kunsten å være lykkelig
