En bonde mistet en gang den ene hesten sin da den løp av gårde i skogen. Da han kom hjem til bygden, ropte naboene over seg hvor uheldig han var.
– Vel, det er ikke godt å si, svarte bonden.
Neste dag kom hesten tilbake og hadde tatt med seg en villhest.
– Så heldig du er, sa naboene, – nå har du to hester istedenfor en.
– Vel, det er ikke godt å si, svarte bonden.
Neste dag da sønnen skulle temme hesten, falt han av og brakk foten. Igjen kom naboene og mente dette var helt forferdelig. Nå stod jo bonden uten hjelp.
– Vel, det er ikke godt å si, svarte bonden.
Neste dag kom hæren til bygden og vervet alle unge menn til krigen, men sønnen unnslapp på grunn av foten. Naboene var selvsagt fra seg av begeistring over hvor heldig bonden hadde vært nå.
Og bonden svarte…
Følelser er et valg
Denne bonden skjønte at følelser er et valg – det er noe du gjør! Følelser oppstår ikke av intet, de har en årsak. De oppstår ut fra hvordan du velger å tolke opplevelsene som kommer din vei.
De fleste oppfører seg likevel som naboene og går gjennom en berg-og-dal-bane av følelser i løpet av en dag. Noen følelser er positive og får oss i godt humør, andre er negative og får oss i dårlig humør. De positive følelsene er uproblematiske, for de vil vi gjerne ha mer av. Det er de negative følelsene vi gjerne skulle bli kvitt.
Filmen inne i hodet
Følelser er sluttresultatet av en lang kjede av begivenheter i sinnet utløst av en opplevelse. For eksempel ser du en gul lapp på vindusviskeren på en bil. Denne opplevelsen sendes videre til tolkning. Her blir det raskt konstatert at dette er din bil og den gule lappen er en parkeringsbot. Resultatet sendes videre til en bedømmelse om dette er godt eller dårlig. Resultatet er avhengig av hvilke lagrede forestillinger som ligger i sinnet fra før. Situasjonen blir nå vurdert opp mot disse. I dette tilfellet eksisterer det flere ferdiglagrede forestillinger:
- Jeg liker ikke problemer.
- Jeg liker ikke uforutsette utgifter.
- Jeg vil at verden skal oppføre seg slik jeg vil, osv.
En parkeringsbot strider klart imot slike forestillinger. Dommen er klar, dette er negativt. Så kommer følelsen – du blir sur.
Episoden har et etterspill. Du har nemlig sett på feil bil. Din bil står parkert like bak bilen med parkeringbot, og uten gul lapp. Nå vil selvsagt reaksjonene bli helt annerledes. Den mentale filmen inne i hodet blir raskt omredigert og vurdert opp mot andre forestillinger:
- Det gjør ikke noe at andre får problemer, bare ikke jeg.
- Jeg liker når lykken går min vei.
- Jeg liker når virkeligheten oppfører seg slik jeg vil, osv.
Dommen blir at dette er en positiv opplevelse. Så kommer følelsen av glede.
Følelser er en belønning
Følelser er faktisk en belønning vi gir til oss selv. Det virker greit med de positive følelsene hvor blodstrømmen bades i endorfiner og andre lystfremmende hormoner som skaper god stemning og sprudlende humør. De negative følelsene skulle en ikke tro er noe å trakte etter, da de utløser stresshormoner og sender en regntung sky av mismot. De oppstår fordi vi ubevisst tror vi kan oppnå noe ved å føle på denne måten.
Gulroten er at du tror at du kan få viljen din ved å bli sur, at du kan straffe andre ved å ødelegge den gode stemningen, eller du får ekstra oppmerksomhet hvis du smeller med dørene og sier fra om at ting ikke er akseptable for tiden. Det kan ha sin effekt, og til tider også sin berettigelse. Det passer best for mindre barn å bruke slike grunner til å være sur, selv om mange voksne fortsatt bruker slike strategier.
I tilfellet med parkeringsboten hvor det ikke er andre å bli sur på enn deg selv, er det også en belønning. Én ting er at du har fått et problem med en parkeringsbot, men at du i tillegg skal bli i dårlig humør kan virke unødvendig.
De fleste av oss bærer på frustrasjon, stress, uavklarte konflikter, indre spenninger, frykt, angst og uro som vi ikke gir oss tillatelse til å føle eller gi utløp for. Når det oppstår en negativ hendelse, kan disse følelsene endelig få slippe ut. Du er faktisk aldri sur for den grunnen du tror. Du blir sur fordi du har behov for å lufte ut dypere frustrasjoner.
Du er det du tenker
«Av negative tanker følger lidelse – like sikkert som kjerren følger oksen som trekker den», sa Buddha.
Selv om det er en belønning ved å være sur og det føles godt å få luftet sine frustrasjoner en gang iblant, blir sluttresultatet i det lange løp smertefullt hvis det blir en vane. Tendenser skaper vaner, vaner blir til holdninger, og holdninger blir til karakter. Du kan risikere å ende opp som en sur person med gravskriften «Mye på tur, men alltid sur».
De kjemiske stoffene og hormonene som utløses ved positive eller negative følelser, er faktisk vanedannende – kroppen vil ha mer av dem. Her kan det være en fordel å bli avhengig av de rette stoffene. De styres ved å lede tankene i riktig retning og ta kontroll over dine forestillinger.
Lys i tunnelen
Positiv tenkning i form av å klistre på en maske med et konstant smilende ansikt fungerer ikke i lengden. Det er menneskelig å føle, men kunsten er å mestre følelsene og ikke bli et offer for dem. Hemmeligheten er å observere og akseptere følelsene når de oppstår, men samtidig spole den mentale filmen baklengs og oppdage de underliggende frustrasjonene og se dypere på hva som egentlig er i veien.
Neste skritt er å gå inn i arkivet av forestillinger en har om seg selv og verden, og skifte ut gamle forestillinger med nye. «Jeg vil at verden skal oppføre seg slik jeg vil» er en grunnleggende barnslig forestilling som mange desverre demonstrerer når datamaskinen ikke virker, eller når banale ting ikke går vår vei. Den bør skiftes ut med forestillinger med større aksept av livet.
Skulle dette likevel ikke virke og du fortsatt er sur, ta med deg følgende råd videre på livets skjeve vei:
Lukk øynene og gå til den indre kinoen og forestill deg at du hele livet ditt har vært blind. Forestill deg hva slags tilværelse det måtte være. En engel legger nå hendene på øynene dine. Du åpner dem og kan se for første gang.
Med et nytt syn starter nå den første dagen i resten av ditt liv.
Kunsten å leve!
Artikkelen over er den første i artikkelserien «Kunsten å leve» av Christian Paaske. Ingen lærte oss som barn hvordan å leve livet som voksne – de fleste foreldre tar nok for gitt at dette kommer av seg selv. Denne «voksenopplæringen» sikter på på å dele ny lærdom, og noe av det har du kanskje allerede lært, men så ser du det kanskje ikke lenger i skogen av alt du har lært. Dette er altså veldig grunnleggende, men likevel viktig.
Serien omhandler følgende menneskelige temaer innenfor kunsten å leve:
Kunsten å være sur
Kunsten å gjøre ingenting
Kunsten å være alene
Kunsten å spise
Kunsten å elske
Kunsten å ha sex
Kunsten å meditere
Kunsten å innrede huset
Kunsten å dø
Kunsten å være til stede i øyeblikket
Kunsten å tilgi
Kunsten å tjene penger
Kunsten å nyte livet
Kunsten å slutte å røyke
Kunsten å slanke seg
Kunsten å trene
Kunsten å bruke et mantra
Kunsten å puste
Kunsten å være vegetarianer
Kunsten å være lykkelig
Relaterte saker:
