JA! De fleste av oss sier ja så ofte når vi bli spurt om noe at vi ikke engang tenker over det. «ja det kan jeg da gjøre, ja det passer fint, ja det får jeg til. Bake kake, sa du? – Jada det ordner jeg. Sitte i styret i velforeningen? – Ja det kan jeg da gjøre. Bli med på tur? – Ja hvorfor ikke. Jobbe frivillig? – Ja jeg stiller opp. Passe barnebarna neste helg? – Så klart. Dugnad? – Jepp, jeg kommer».

Hver gang du sier ja uten å mene det, sender du signaler til deg selv om at du og dine egne tanker og følelser egentlig ikke er så viktige – det er nemlig viktigst at du tilfredsstiller alle andre først. Når du gjør dette mange nok ganger, har hjernen lært nettopp dette – at alle andre er viktigere og at du ikke skal lytte til din indre stemme som nærmest skriker ut til deg: «Nei, nei, nei – ikke gjør det – jeg har faktisk ikke lyst!!!» Hjernen vår elsker nemlig repetisjoner og bryr seg ikke om dette er negative eller positive hendelser så lenge det er gjenkjennbart.

Ofte sier vi ja nettopp fordi vi tenker at andre forventer at vi sier ja. Du både ønsker å bidra, bli likt, hjelpe til der det trengs og vil ikke såre andre. Mange føler også på at de alltid må ha en grunn når de sier nei til ting, og hvis de ikke har en reel grunn, er det fort gjort å si ja likevel.

Hvite løgner

Det er her de hvite løgnene kommer inn; «det passer ikke å bli med på tur akkurat nå for jeg må vaske hus, vaske tøy, lage mat» Det kan imidlertid by på utfordringer hvis man tyr til en liten hvit løgn og finner på gjøremål, for da kan svaret komme tilbake: «ok, men hva med etter at du er ferdig med husvasken da? Du skal vel ikke drive med det hele dagen? Kanskje vi kan dra på tur da?»

Ved å si nei til ting, vil du blir respektert, og du fremstår som tydelig og reell. Tenk etter hvorfor det er viktig for deg å kunne si nei og å øve på det. Din glede er ditt ansvar. Du er selv eier av og ansvarlig for dine tanker, følelser, ord og handlinger. Det er en risiko for å bli utslitt hvis du ikke klarer å prioritere deg selv, i tillegg synker selvfølelsen din. Dette handler om at du stadig går på akkord med deg selv og at du hele tiden forteller deg selv at du ikke trenger å bli prioritert. Dersom vi skal tilfredsstille alle andre hele tiden, mister vi oss selv og våre egne behov kommer i andre rekke. Vi er vant til å strekke oss langt og vel for at andre mennesker skal gi oss bekreftelse og anerkjennelse.

Negative konsekvenser

Dersom man tar på seg verv eller gjøremål man egentlig ikke ønsker, så kan det dessuten få flere negative konsekvenser:

• Liten motivasjon fører ofte til at man gjør en middels/eller dårlig jobb
• Dårlig samvittighet for at man ikke har gjort den bra nok
• Følelsen av å ha noe hengende over seg som man egentlig ikke vil gjøre.
• Andre kan faktisk også bli misfornøyd med jobben du gjør. Hvis grunnen til at man takket ja var for å bli likt, så har man da oppnådd motsatt effekt.
• Havne i en negativ spiral hvor konsekvensene av å si ja faktisk slår tilbake på deg og får deg til å føle deg dårlig.

Kan bli enklere å si nei

Neelam Anjum, bydelsoverlege i Oslo, er spesialist i samfunnsmedisin og har en mastergrad i helseledelse. Hun mener at hvis vi derimot er klar over hvor verdifulle vi faktisk er og hva som er viktig for oss, kan det bli enklere å si nei.

– Kvinner har angivelig større vanskeligheter med å si nei, noe som kan komme av egenskaper som omsorg, omtanke og evne til å ha empati for andre. Selv om nettopp omsorg, varme og empati i utgangspunktet er gode egenskaper, er det derimot lov å si nei og sette grenser for seg selv. Du er ikke egoistisk selv om du sier nei! Hver gang du sier nei til noe, sier du faktisk ja til deg selv og tiden din. Derfor er det viktig at du tenker over hvordan du vil prioritere i livet ditt og sette sunne grenser for deg selv, sier hun bestemt.

Selvsagt skal du også si ja

Det er klart du skal fortsette å si ja til ting du har lyst til! Å si ja til noe som er morsomt og som gir påfyll og energi, er viktig for både egen trivsel og velvære, og ikke minst relasjonen til de vi er sammen med. Ved å si ja til ting vi ønsker får vi nye gode opplevelser, nye impulser, kanskje nye bekjentskaper og gode minner.

Kunsten er å si nei til ting som man egentlig ikke vil, for det går nemlig på bekostning av deg selv, den du er, dine verdier og hva som er viktig for deg. Dette er en viktig balansegang. Hvis du hele tiden setter dine egne behov i bakerste rad, kan det være skadelig for vår egen fysiske og psykiske helse og kan ende i eksempelvis utmattelse eller depresjon. Altfor mange «ja» kan fremme både stress og opplevelse av å møte veggen. Nå er det ikke sånn at vi må gå rundt å si nei til alt for å vise at vi har kontroll og er tydelige, men vi må tenke gjennom hva som er viktig for oss, og hva vi egentlig ønsker og trenger.

«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat»
– Albert Einstein

Slik kan du si NEI med respekt og ydmykhet

• Øv deg på kjente situasjoner hvor du har en tendens til å si ja, og snu så om på denne situasjonen og forestill deg at du takker nei. Det høres kanskje rart ut, men å øve foran speilet er en god ide, og kan hjelpe deg til å bli tryggere og mer avslappet fordi du da vet svaret på forhånd.
• Forsøk å ikke bry deg om hva andre tenker. Ved å ikke være så redd for hva andre måtte mene om deg, kan det blir enklere å si nei. Ingen kommer noensinne til å være enig i alt du måtte gjøre eller mene uansett, og hvis du husker på dette kan det hjelpe deg til å overvinne frykten om hva andre mener og synes.
• Husk at du ikke må forklare alt eller komme med unnskyldninger. Det rekker i lange baner å bare si nei, eller at det ikke passer akkurat nå. Ikke forklare hvorfor når det ikke er behov for det. Når du husker på dette slipper du også å ty til hvite løgner som bare er stressende og kan føre mer vondt med seg.
• Ikke vis at du til stadighet er tilgjengelig eller ledig. Hvis du viser at du alltid har mulighet vil du kunne bli utnyttet: «Vi spør henne, hun har alltid tid». Dette kan du gjøre ved å ikke ta telefonen ved første ringesignal, eller svare på alle meldinger med det samme. Du kan også bli mer utilgjengelig ved å koble av fra sosiale medier iblant, eller redusere og/eller slutte å tilby tjenester.
• Du er det aller viktigste mennesket i ditt liv. Hvis du ikke tar vare på deg selv, vil ingen andre gjøre det for deg. Det er heller ingen som takker deg i enden for at du har brukt hele livet på andre, men aldri prioritert deg selv. Si det til deg selv, og skriv det gjerne ned på en gul lapp som kan henge på speilet på badet. Ved å lese det høyt til deg selv hver morgen når du pusser tennene, kan det forsterke verdien i ordene, og det kan bli lettere å huske på.
• Hvis du får et spørsmål, be om litt tid før du svarer. På denne måten får du tenkt gjennom hva du selv virkelig ønsker og hva som er viktig for deg. For eksempel: «Jeg må først se i kalenderen og komme tilbake til deg». Da får du kjøpt deg litt tid til å vurdere om dette er noe du ønsker eller ikke.

Slik kan du avslå med høflighet

I kommunikasjonen med den som spør er det en god ide å legge inn takknemlighet og få de andre til å føle seg viktig og verdsatt. Ved å snu om på kommunikasjonen til at du takker, men vennlig avviser, blir samtalen både hyggeligere og både du og den som har tatt kontakt med deg vil kunne sitte igjen med en opplevelse av en vennlig avvisning. I tillegg slipper du den dårlige samvittigheten som ofte kommer. Ikke beklag deg for at du ikke rekker, vil eller får til, det holder med høflig å si nei. Nedenfor kommer noen eksempler på hvordan du kan avvise høflig:

• Når du egentlig ikke har tid akkurat her og nå: «Jeg setter pris på din åpenhet. Det du sier der vil jeg gjerne høre mer om, men akkurat da har jeg en avtale. Kan vi snakke mer om dette senere en gang?» Avtal gjerne et konkret tidspunkt når det passer for deg.
• Når du ikke ønsker flere verv: «Så hyggelig at du tenkte på meg. Det er alltid fint å bli spurt og flott at du tenker jeg kan bidra med noe verdifullt i styret. Denne gangen må jeg si nei, men det er lov å spørre meg ved en senere anledning». Neste gang du da blir spurt, må du kjenne etter hva du vil her og nå.
• Å avgrense tidspunktet for din deltagelse: «Takk for forespørselen, jeg deltar gjerne på dugnaden, men jeg kan bare mellom klokken 12 og 14 denne dagen, så jeg kommer da».
• Når du faktisk ikke rekker å bake med deg kake: «Så koselig at kakene mine faller i smak, det setter jeg stor pris på. Jeg tar gjerne med en kake ved en annen anledning, jeg liker jo så godt å bake, men akkurat til i morgen rekker jeg ikke å lage noe».
• Når du har en avtale, men blir spurt om barnevakt: «Så koselig at barnebarna vil være her. Jeg vil også veldig gjerne ha besøk av dem, og takk for at du spør om de kan komme. Akkurat i dag skal jeg bort, men de kan gjerne komme en annen dag». Kom gjerne med en bestemt dag det passer for deg slik at det blir forutsigbart for både barn og barnebarn.

Referanser:

Cloud, H., Townsend, J. (2012). Balansegang. Lunde Forlag

McKeown, G.(2014) Essentialism. The disciplined pursuit of less. Random House US.

Reber, R. (2015) Hverdagslivets psykologi. Forstå livet bedre. Pax Forlag

Vigdel, K. (2020) Radikal ro- Kunsten å leve saktere, stresse mindre og nyte mer. Frisk Forlag.

Les også: 

Kunsten å vise mot i hverdagen