Skip to main content
Når vi er i en vanskelig situasjon, for eksempel i familien, er vi ofte for raske med å definere det som noe ensidig negativt og å stritte imot. Hvis vi derimot kan tåle det kaotiske, ligger det ofte uante muligheter der til å gi slipp på holdninger og væremåter som ikke lenger tjener oss. Foto: PeopleImages.com – Yuri A/Shutterstock.com

Kaos som en transformerende og livgivende kraft

Ordet kaos har i dagligtalen en negativ betydning. Det finnes samtidig konstruktive, livgivende former for kaos som bringer inn nytt liv og nye muligheter der kontrollbehovet har gått for langt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan kaos som en mulig positiv kraft henger sammen med kapasiteten til endring.

Tittelen på boka Livet trives best på kanten av kaos av forfatter og psykoterapeut Astri Hognestad er fascinerende. Hun mener neppe at når forekomsten av krig, sult, sykdom og overgrep øker, så fryder livet seg. For at tittelen skal gi en konstruktiv mening, må vi se på hva ordene livet og kaos betyr i denne sammenhengen. Livet er det dynamiske og pulserende. Det som søker å utvikle seg, utvide perspektiver og være fritt. Det iboende potensialet, både i mennesker og alt levende, som ønsker å utfolde seg. Å være levende er noe helt annet enn bare å overleve.

Livgivende kaos

Hva betyr kaos i denne sammenhengen? Kaos kan være en livgivende kraft og en motsats til overdreven konformitet, rigiditet og dogmatisme. Kaos er i bevegelse. Kaos har i seg et element av noe ukjent der man kan lære noe og oppdage nye muligheter. Ordet kaos er i dagligtalen i utgangspunktet negativt. I den nevnte boktittelen brukes det i en positiv forstand.

Det kan ofte være en hårfin balanse mellom positivt og konstruktivt kaos. Noe som i første omgang kan se ut som et sammenbrudd, kan vise seg å bli et gjennombrudd. Vi har en tendens til å være for raske med å definere hendelser som enten positive eller negative. Når det oppstår noe uventet som endrer på våre vante strukturer, så er ikke det nødvendigvis negativt. Det kan åpne for en positiv utvikling, i hvert fall på lengre sikt.

Det er naturligvis viktig å ha en grunnleggende retning og orden i livet sitt. Samtidig bør vi ikke stoppe der. Livet, det iboende potensialet i oss, trives best utenfor kontroll. Med overdreven kontroll dør livet litt. Livet søker seg ut i det ukjente og det usikre. Livet ønsker å utfolde seg fritt, lære noe nytt og å vokse. Lek er et aspekt av en slik vitalitet. Barn leker og er nysgjerrige. Uten sikkerhetsnett.

«Livet, det iboende potensialet i oss, trives best utenfor kontroll.»

− Andreas Aubert

Å tåle kaos

Et personlig eksempel fra mitt eget liv rundt det å gi slipp på kontroll og å tåle kaos, var da jeg i 2009 hadde en lengre utenlandsreise med kjæresten min. Etter en periode måtte hun av forskjellige årsaker dra, og det var uklart om forholdet kunne fortsette. Dette åpnet for mye utrygghet, smerte og kaos.

Jeg ble tvunget til å revurdere mange aspekter av mine egne holdninger og perspektiver. Mye av egen rigiditet og angst hadde blitt tydeliggjort og utfordret gjennom tingene vi hadde opplevd sammen. Det kunne gå begge veier – både inn i noe destruktivt, eller det kunne åpne for nye muligheter. Det å være alene med denne prosessen i et fremmed land var utfordrende og skummelt.

Å favne motsetninger

Den trygghetssøkende delen av meg fikk tanker om å dra tilbake til Norge for å roe ned intensiteten i følelsene. Heldigvis valgte jeg å bli værende. I et par uker var jeg mye alene med kaoset. Jeg gråt daglig, skrev dagbok og leste boka After the Ecstacy, the Laundry av den amerikanske buddhistlæreren Jack Kornfield.

I boka skriver han om det å tåle å holde hjertet åpent, også i møte med det vonde, ufullstendige og uløselige i livet. Han omtaler det å ha en dyp og autentisk spirituell lengsel og å samtidig forholde seg til alt som er vanskelig i det praktiske og relasjonelle livet.

Nye, kreative impulser

Bokas varme og storsinnethet bidro til at jeg i møtet med smerten klarte å bli værende i de motsetningsfulle, kaotiske følelsene. Gjennom det var det noe som smeltet og åpnet seg.

Ut av dette brant jeg gjennom det kontrollerte og «trygge». Jeg kom i kontakt med kreative impulser i meg som hadde noe nytt i seg, som jeg våget å stole på og følge inn i det ukjente.

Sorgen åpnet meg og gjorde meg tilgjengelig for nye muligheter. Det å tørre å kjenne på sterke følelser, førte til en åpenhet. Det som kunne blitt et langvarig sammenbrudd, ble til et gjennombrudd inn til noe nytt ved å tørre å bli beveget og rystet av sterke følelser.

Våre unike livsreiser

Vi har alle våre unike livsreiser som vi skal utfolde. Det er viktig å våge det, også når det innimellom vil føre med seg et midlertidig kaos på veien mot noe som er sannere for oss. I vår tid har mange av oss en sterk tilbøyelighet til sammenlikning med andre, som er det motsatte av å følge sin egen indre vei. Sammenlikning har tilsynelatende økt i omfang gjennom sosiale medier, der influensere og andre med mye påvirkning viser fram sine «fantastiske liv».

En sterk tendens til sammenlikning kan føre til fastlåsthet og stagnasjon. Dette kan kvele de autentiske livsimpulsene i oss som kommer innenfra oss selv. Skal vi sammenlikne oss med noen, må det være å sammenlikne oss med oss selv. Hvor er jeg i livet nå i forhold til for to år siden? Det er slik vi kan vurdere om vi er i en positiv utvikling, om vi er på en god vei. Ikke ved å sammenlikne oss med andre.

Autentisitet kontra kontroll

I andre sammenhenger kan vi sammenlikne oss med mennesker som har mye teoretisk kunnskap og tenke at vi selv ikke strekker til eller ikke har nok å bidra med. Det finnes mange dyktige akademikere som kan snakke med sterk overbevisning. Dette har samtidig sin begrensing. Hvis ikke teoretiske, abstrakte analyser kombineres med tilsvarende vektlegging av kontakt med følelser og kropp, samt ydmykhet og evne til dialog, kan det lett bli en mental forestillingsverden løsrevet fra det levde livet.

Man kan prøve å skape forutsigbarhet og en falsk trygghet gjennom intellektuelle øvelser. Teoretisk kunnskap har sin plass, samtidig som det levende livet aldri fullt ut kan favnes av det. Erfart kunnskap er den viktigste erfaringen og kompetansen vår. Vår evne til å lytte til vår egen genuine, autentiske erfaring, er det som til syvende og sist gjør oss i stand til å ta gode valg og skape oss et godt, meningsfullt liv.

«Med overdreven kontroll dør livet litt. Livet søker seg ut i det ukjente og det usikre. Livet ønsker å utfolde seg fritt, lære noe nytt og å vokse. Lek er et aspekt av en slik vitalitet».

− Andreas Aubert

Kaos og endring

Vi mennesker er vanedyr. Vi er i stand til å tilpasse oss, men vi vil ofte utsette endring til det tvinger seg fram som en absolutt nødvendighet. Ofte vil vi utsette så lenge som mulig det å se nærmere på de mindre velfungerende aspektene av egen personlighet og levemåte. Vi vil unngå smerten og ansvaret med å endre kurs der vi har viklet oss inn i destruktive mønstre. Vi fortsetter i vante spor, selv om vi dypest sett vet at det ikke lenger er konstruktivt for oss. Det kan eksempelvis være å ikke ta ansvar for helsa vår eller relasjonene våre, og å ikke ivareta våre indre ressurser og behov.

Når vi har skylappene på og lever på livets overflate, er det liten mulighet til endring. Vi har valgt å være lukkede, å ikke ta inn nye perspektiver og impulser. Vi våger ikke det midlertidige, livgivende kaoset som oppstår når vi konfronterer oss selv og går inn i det ukjente der vi tidvis føler oss klossete og små.

Endring tvinges fram

I en slik låst tilstand er det ofte bare ytre omstendigheter, delvis utenfor vår kontroll, slik som alvorlig sykdom, uhell, ulykker og dødsfall, som har nok kraft i seg til å vekke oss opp. I noen situasjoner kan det også være at alvorlige hendelser er noe vi ubevisst tiltrekker oss eller skaper i et ubevisst, desperat forsøk på å tvinge fram en endring av kurs som vi ikke makter innenfra oss selv.

Det er også mange tilfeller der destruktive ting skjer uten at det er noen åpenbar dypere mening bak. Jeg mener på ingen måte å glamorisere vanskelige hendelser og å si at det nødvendigvis har en dyp mening, eller at det «er til det beste». Ofte går det samtidig an likevel å bruke det vanskelige og meningsløse i livet til å lære noe eller foreta en endring. Snarere enn å synke enda dypere inn i våre vante spor. Uten at vi samtidig trenger å rettferdiggjøre det vonde.

Noen av oss kjenner seg så låste at det bare er gjennom rusbruk, grenseløs og risikofylt seksuell utfoldelse eller det å oppsøke ekstreme aktiviteter at vi kan føle oss virkelig levende. Vi kan se noe av det samme mønsteret i underholdning. Mange av oss lever kjedelige, rigide liv. For å føle oss litt mer levende inntar vi underholdning som ofte sentreres rundt konflikt, vold, frykt og katastrofe. Som om det midlertidig skaker oss tilstrekkelig opp til at vi kan føle noe igjen.

Bevisst, indre utsprengning

Et alternativ til å enten forholde seg ensidig vanemessig og passivt til livet, eller å søke ekstreme ytre stimuli, er å bevisst foreta en «indre utsprengning». Det krever mer. Vi kan velge å bevisst forholde oss til vår egen uvisshet og usikkerhet og å oppsøke ubehaget, heller enn å flykte fra det. Da kan vi gradvis smelte og re-integrere den energien som er blokkert og spaltet av fra bevisstheten.

Vi kan se dette som et forebyggende arbeid, der man tilgjengeliggjør endringskapasitet. Vi kan lære å stille oss åpne for det ukjente i livet, heller enn å vente til livet tvinger oss dit på en «brutal» måte. Jo mer vi bevisst velger å komme i kontakt med det vi ikke ønsker å forholde oss til i oss selv, jo helere og mer ressurssterke blir vi. Vi bruker da stadig mindre krefter på å unngå noe. Vi får en større opplevelse av valg og påvirkningskraft i eget liv, og blir i mindre grad «ofre» for ting som «bare skjer». Dette står i motsetning til å forbli låst og rigid der ytre omstendigheter og fenomener som uhell, ulykker og dødsfall, samt rus og ekstreme aktiviteter, ofte er det eneste som har kraft nok i seg til å tvinge fram en følelse av levendehet og/eller endringskapasitet.

Et eksempel på en metode jeg har brukt mye i eget liv for å oppnå en bevisst, indre utsprengning, er bruken av dyp og rask pust for å løsne opp i blokkeringer og slippe de indre kreftene fri. Det åpner for noe ukontrollert og nytt som kan være kaotisk og skummelt. Ved å vedvarende bli værende med det som jeg vanligvis unngår i eget indre, begynner det fastlåste etter hvert å smelte og å komme i bevegelse. Da kan den avspaltede energien, de tingene vi ikke ønsker å forholde oss til, re-integreres i kropp og psyke. Det gir en tilstand av helhet og velbehag.

Dyp, rask pusting er en kaotisk metode som kan løsne opp i blokkeringer og slippe de indre kreftene fri. Foto: PeopleImages.com – Yuri A/Shutterstock.com

Individ, samfunn og verden

Det er mye destruktivt som skjer i verden. Konflikt, krig, sult, sykdommer, urettferdighet, forurensning og miljøkatastrofer. Mye av dette vil jeg kalle destruktivt kaos. Jeg vil på ingen måte rettferdiggjøre det eller si at det alltid ligger en dypere mening bak. Det er også mye i livet som er veldig sammensatt og vanskelig for den menneskelige bevissthet å fullt ut forstå, akseptere og favne.

Det ser ut til at de dynamikkene som foregår innad i hvert enkelt menneske, også spiller seg ut i samfunnet og på verdensarenaen. Både individuelt og kollektivt unngår vi ofte å forholde oss bevisst og intelligent til det som er ubehagelig, konfliktfylt, utfordrende og som krever at vi staker om kursen. Det finnes mange dysfunksjonelle strategier:

• Unngåelse – eksempelvis å distrahere oss ved å søke kortsiktig nytelse heller enn bærekraftig, langsiktig vitalitet og mening.

• Å tenke at problemene vi opplever utelukkende er andre menneskers skyld og å gå til angrep på dem uten å søke dialog og forsoning og å se på våre egne begrensninger og bidrag til konflikt.

• Å ensidig søke tilflukt i mentale strategier der vi skal diskutere og vinne over motparten. Enten det skjer innad i oss selv der vi prøver å overvinne egen usikkerhet og frykt og bare skal ha «positive tanker» og «selvtillit», eller det er å bombardere andre mennesker med våre moraliserende argumenter.

Kaos og ansvar

Konstruktivt kaos handler om å ta ansvar: å aktivt og bevisst gå inn i det vanskelige, konfrontere det tilstivnede og rigide i en selv som for lengst har utspilt sin rolle. Da kan noe vitalt klare å sprenge seg gjennom det livsfiendtlige. I en livskrise kan vi potensielt åpne for mulighetene til å bryte opp i det som ikke lenger er konstruktivt eller livgivende.

Kriser kan altså i mange sammenhenger være en mulighet til vekst like mye som det potensielt kan være destruktivt. Kriser kan således åpne for nytt liv og flyt, heller enn at vi holder fast ved det kjente og har et ensidig begrenset eller negativt syn på det ukjente og på framtiden. Heller enn å stritte imot, kan vi finne nye, uante og spennende veier å gå. Da kan vi oppleve å gå medstrøms i livet i stedet for motstrøms.

Les også:

Fra indre kaos til indre enhet og ro: Bli venn med ditt eget ego!

Slik kan du mestre livet når en livskrise inntreffer

Lær hvordan du elsker din karma!


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Andreas Aubert

Andreas Aubert er livsveileder, gruppeleder, journalist og skrivekonsulent. Han skriver om helse og spirituell utvikling for Medium. Se autentisitet.no og andreasaubert.no. E-post: andreas@autentisitet.no
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode