Medium har tatt turen til Arendal for å snakke med Laila Vevik (43) og Torunn Anthonsen (52) som brenner for de kaller diamantbarn. Duoen har kontor ved siden av hverandre på Havblikk Helsesenter. Laila driver Spiren par- og familieterapi og Torunn sin klinikk.

I dette flotte gamle ærverdige bygget har de nydelig utsikt over havet, og jobber side om side med leger, psykiatere og psykologer.

Laila og Torunn er utad veldig forskjellige. Mens Laila er ekstrovert, er Torunn introvert. Og det merkes. Laila er mer frempå og utadvendt, mens Torunn er mer rolig og tilbakelent.  

Felles er at de begge anser seg som særlig sensitive som har gjort en reise i livet. Begge måtte bli voksne før de forstod at det å være særlig sensitiv er en styrke og ikke en svakhet. Det fordrer at en er bevisst at man er en person som ser og kjenner ekstra sterkt, og lærer seg verktøy og metoder slik at sensitiviteten blir en styrke. Mange kan for eksempel bli redde for de sterke følelsene som herjer i kroppen. Mange sensitive kan også kjede seg lett, men kan også nå veldig langt dersom de får drive med det de tror på. De har mye «passion». Mange opplever å bli slitne dersom de ikke er bevisst på å skille sitt eget fra andres, eller ta pauser når de må. Både Laila og Torunn lever av evnene sine i dag, og forvalter sensitiviteten som den styrken den er. 
– Hadde vi bare visst det vi vet i dag, da ville alt vært mye enklere. Vi brenner for å inspirere, og inviterer barn, unge og voksne inn i verden av følsom styrke. Vi deler av vår egen erfaring og kunnskap, og vi lærer bort strategier og øvelser som er viktig for å kunne leve godt med seg selv. Verden trenger disse empatiske menneskene. La dem blomstre!

Par- og familieterapeut, spesialpedagog og intuitiv healer

Laila Vevik har jobbet med barn og unge i over 20 år. Først som spesialpedagog på barneskole og senere i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for videregående skoler. For syv år siden tok hun etterutdanning som par- og familieterapeut for å jobbe mer klinisk. De siste årene har hun jobbet i familietjenesten i Arendal kommune.

Laila har en mastergrad i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Da hun kom i kontakt med Torunn som er healer for snart 15 år siden, ble hun mer bevisst på den spirituelle siden av det å være sensitiv. Hun driver Spiren par- og familieterapi som er en privatklinikk, hvor hun kombinerer tradisjonell terapi med det spirituelle. Hun brenner for å lære bort viktigheten av pust og meditasjon. Der en opplever at en ikke kommer lenger med samtale, guider hun gjerne mennesker inn i en meditativ tilstand hvor en får tak i det underbevisste og menneskers egen iboende healingkraft.

– Det var Torunn som fortale meg at den spirituelle delen var der helt naturlig. Jeg har alltid vært en sensitiv sjel og brenner for å hjelpe andre sensitive til å blomstre. Det kan jo også være litt utfordrende å leve med det å være særlig sensitiv dersom man ikke er bevisst på kraften i det og forstår hvilke hensyn en bør ta. Jeg forstod etter hvert at jeg har hatt dette siden jeg var liten, men jeg var ikke bevisst på det, forteller Laila, som tok flere kurs hos Torunn.

Det var en spennende tid i livet hvor hun blant annet begynte å meditere veldig mye, og det gjør hun fortsatt – helst hver dag.

– For meg er det livet før jeg begynte å meditere og fikk kontakt med min indre kraft og livet etter. Det å få tak i egen essens, gjør at en kan leve mer autentisk, til stede og ekte. Jeg ble bevisst mine evner og min sjelsoppgave, og lever av det i dag. Torunn hjalp meg mye med dette. Jeg husker første gang jeg kom til Torunn var jeg ganske «spredd all over» – noe som er typisk for særlig sensitive. Jeg tok inn masse energi fra andre. Etter hvert klarte jeg å skille mellom min egen energi og andres slik at jeg ikke blandet andres med min. Den gangen hadde jeg to små barn, var gründer og på randen til å gå på en smell. Jeg gikk «all inn», noe som er typisk for sensitive, og plutselig merket jeg at jeg var i ferd med å brenne lyset i begge ender. De siste årene har jeg jobbet med å forene min akademiske bakgrunn med den spirituelle verden, forteller Laila.

På Spiren par- og familieterapi jobber hun også som parterapeut i tillegg til individuell terapi. Hun bruker healingevnene sine og intuitive metoder, og jobber både fysisk og online.

– Jeg holder kurs, workshops og seminarer sammen med ulike samarbeidspartnere. Sammen med Torunn holder jeg kurs for mennesker med sensitiv styrke. Vi har til felles at vi brenner spesielt for «diamantbarna». Det er mennesker med et vakkert karaktertrekk, og vi vil hjelpe dem til å skinne.

Sterke healingevner

Torunn har vi skrevet om i Medium før. Hun vokste opp i en familie som aldri snakket om det spirituelle, selv om moren hadde sterke healingevner og faren enkelte ganger var sanndrømt. Oldemoren bodde på Finnskogen og spådde i kaffegrut.

– Jeg var nok i 20-årene før jeg skjønte at min mor healet oss barna og at det ikke var noe alle mødre drev med. Jeg har alltid blitt dratt mot det spirituelle. Jeg husker min mor tok meg med til ei klarsynt i Oslo en gang. Jeg har alltid hatt et indre ønske om å hjelpe andre, men jeg visste ikke hvordan, forteller Torunn, som jobbet som finansrådgiver i flere år, men fikk hele tiden opp indre bilder av at hun kom til å hjelpe andre.

Like før hun fylte 30 år sa hun opp jobben og begynte som medium, klarsynt og healer, samt med soneterapi.
– Da trodde mange at jeg hadde tippet helt! Fra jeg torde å være meg selv og ha et helt naturlig forhold til dette, har alt falt på plass av seg selv. Jeg har vært med i bedriftshelsetjenesten, samarbeidet med leger og NAFKAM, vært med på forskning på healing – det er akkurat som om når du følger det sjelen vil, faller alt på plass.

Har alltid gjort ting enkelt

Å få til et samarbeid med leger er kanskje ikke den enkleste øvelsen man kan drive med, men for Torunn har legene kommet hennes vei – også på healingskolen hennes.

– Det kan virke tilfeldig selv om jeg ikke tror alt er så tilfeldig. Etter å ha jobbet som healer et halvt år fikk jeg i samarbeid med bedriftshelsetjenesten lov til å heale ansatte på Kitron i Arendal. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg har fått det til, men jeg har alltid vært veldig jordnær. Jeg har gjort ting enkelt. Jeg har forklart på en enkel måte at healing hjelper kroppens selvhealingssystem, og jeg har heller aldri lovet noe som helst. Så hvorfor jeg alltid har hatt så mange leger rundt meg har jeg egentlig ikke noe svar på. Nå jobber jeg til og med på et helsesenter med leger og har hatt leger som klienter. Det er vel kanskje det eneste legesenteret i Norge hvor en healer er ønsket velkommen. På Havblik Helsesenter hvor vi er nå, er vi i hvert fall veldig velkomne, og det synes jeg er fantastisk. Vi tror og håper at skolemedisin og komplementærmedisin skal forenes mer i fremtiden.

Diamantbarn er særlig sensitive barn

De er kjent som særlig sensitive barn eller høysensitive barn, men mange kaller dem også krystallbarn. Det er ingen diagnose, men de har typiske karaktertrekk som skiller dem fra andre barn. Hvert fjerde til femte barn passer beskrivelsen, ifølge forskning. Laila og Torunn er mer opptatt av hva de kan hjelpe dem med enn å tenke på hva man kaller dem.

– For meg har det vært naturlig å kalle dem diamantbarn. Jeg ser dem som en diamant som skinner i alle farger. De har veldig mange talenter, men ser ikke alltid sin egen verdi. Barna jeg har vært så heldig og hatt som klienter helt siden jeg startet opp, skiller seg fra gjennomsnittet. Jeg føler det er blitt enda flere av dem, og de passer ikke alltid inn i de faste rammene som skolen kan tilby, mener Torunn.
Mange forbinder det å være sensitiv med å være svak, men det å være sensitiv er en styrke og mange er evnerike. Hvis «vanlige» barn har tre til fire antenner, har disse barna gjerne 40 til 50 antenner som tar inn ting. De er ofte kreative og musikalske, klarsynte og naturlige healere. De er spesielt emosjonelt intelligente, og har ofte mange instrumenter å spille på. De er begavede barn. Mange av dem ser avdøde fra de er små, de ser guider og hjelpere, men det er slitsomt dersom de ikke har et apparat rundt dem som kjenner til dette eller at de får verktøy for å håndtere og plassere alt de tar inn.

– Både jeg og Laila er særlig sensitive selv. Dersom jeg hadde hatt disse verktøyene da jeg gikk på skolen – og særlig på ungdomsskolen – kunne livet mitt vært mye lettere, forteller Torunn.

Vanskelig med klasserom

– Er det ikke en utfordring på skolen når alle skal gjennom den samme trakten? Blir ikke dette en krasj når vi alle i utgangspunktet er forskjellig, men så skal vi presses inn i et system som kanskje ikke alle passer inn i?

Laila forklarer at disse barna er veldig empatiske og omsorgsfulle, kreative og ofte kunstneriske – de er ikke helt A4. Det er vakre sjeler som kan bli ekstremt dyktige på ting de brenner for, men det kan bli utfordrende dersom det er ting de ikke liker eller som strider imot deres verdier. De kan også fort kjede seg, og de trenger å bli stimulert.

I et klasserom tar en del av disse barna inn andres følelser, og kan blande dem med sine egne. Sitter de ved siden av en som er redd eller lei seg, eller har en lærer som er stresset eller sint, kan barnet ta inn dette og få en kroppslig reaksjon. Dette kan bli utfordrende, dersom de ikke er bevisst på alt de tar inn som ikke er deres eget.

– Jeg møter ofte disse barna på slutten av barneskolen eller når de begynner på ungdomsskolen. Da har noen fått nok på en måte. Noen ønsker ikke å gå på skolen lenger, noen blir nedstemt, mens andre har mistet troen på seg selv. De føler de ikke lenger vet hvem de er, og ofte blir de veldig slitne av dette. Disse barna er ofte rause og lite fordomsfulle, og de reagerer veldig hardt på urettferdighet eller hvis de ser noen som gjør andre vondt. Det kan bli veldig tøft for et sensitivt barn, og da kan noen av dem «lukke ned» på en måte, fordi det blir for mange følelser å ta inn. Dette kan skape både nedstemthet, frykt og utløse mye tankekjør, forteller Laila.

Begavede barn

Både Torunn og Laila ser at en del sensitive barn blir sendt til utredning for ADHD i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) uten å få noen diagnose. Det er noen fellestrekk knyttet til styrker og utfordringer i forhold til ADHD, men det er også mye som skiller.

Laila samarbeider med flere leger og psykologer som også foreløpig underbygger denne hypotesen. Når disse barna blir overaktivert i nervesystemet, kan det bli for mye. Mange av dem kan da i den situasjonen slite med konsentrasjonsvansker eller kjenne på ytre og/eller indre uro. De kan også ha vansker med selvregulering. Dette er situasjonsbetinget, og de har for øvrig ikke vansker med å strukturere seg og gjennomføre mål de har satt seg. De når ofte veldig langt dersom de er peilet i riktig retning og lærer seg teknikker for å finne ro. Dette kan for øvrig også gjelde dem med ADHD-diagnose.

– Vi er som terapeuter og medmennesker ikke så opptatt av diagnoser, men vi er ikke for medisinering av mennesker som har en sensitiv styrke. De er følsomme og vakre sjeler, og det skal de være. De må bare noen ganger minnes på hvem de er og at de må ivareta seg selv.  Ofte merker man at de er mer opptatt av urettferdighet mot andre enn mot seg selv – samvittighetsknappen er omtrent aldri skudd av – de tar på seg for mye ansvar og skyld, forklarer Torunn.

Dette er noe de jobber mye med når barna kommer til dem. Det er viktig at de ikke glemmer seg selv. De kan for eksempel ta ansvar for hele familien. Noen har som andre skilte foreldre og lever med mine, dine og våre barn.

– Jeg hadde nettopp en jente som var gammel nok til å bestemme selv og som ønsket å bo hos kun den ene forelderen. Men hun følte ansvar for de andre og var redd for å skuffe dem. Og hva tenker mamma eller pappa dersom jeg velger å bo bare hos den ene av dem? Da måtte jeg spørre henne; Hva er best for deg? Dette var en helt uvanlig tanke for henne. Jeg måtte forklare at det er foreldrene som har ansvaret for de andre barna – ikke henne. De tar på seg alt for mye ansvar. Dersom de er ubalansert, blir de ekstra harde mot seg selv. De ser ikke diamanten de er. Det er nettopp dette vi jobber med – å få dem til å se seg selv og anerkjenne sine talenter og ta hensyn til sine behov. Hjelpe dem med å sortere og få kontakt med sitt essensielle jeg. Der er det ikke frykt, der er det bare muligheter. Det er magisk å følge dem, forteller Torunn.

Ekstroverte og introverte

Noen av disse barna er ekstroverte og synes det er gøy å være med der ting skjer, men mange av dem er introverte. Torunn bruker i møte med disse barna en kombinasjon av healing, klarsyn og samtale.
– Når de forstår at jeg kan «se» ting de er gode på og backe dem opp og se litt frem i tid hvis de velger å bruke evnene sine, er det fantastisk hva de kan få til. En annen jente jeg hadde var flink til å synge, men torde ikke gjøre det fordi hun var redd for hva andre mente. Vi jobbet litt med å se inn i fremtiden hvor hun kunne se sitt eget potensiale, men at hun selv måtte dra i trådene. Nå står hun på scenen og synger utrolig fint. Jeg opplever at mange av de vi hører om som er kjente personer der ute i verden av musikere og skuespillere, egentlig er slike diamantbarn som har brukt talentene sine, sier hun.

– Tenker man ikke fort at disse barna er uromomenter i klassen med typiske ADHD-trekk, spør jeg og ser på Laila.

– Jeg tenker at dette er både stille barn og urolige barn – både introverte og ekstroverte. Mange av dem liker å leke alene eller å være alene. Du har den typen som jeg var, den som liker å være der det skjer. Jeg kan ikke huske at jeg var så urolig, men jeg ser at noen er det. Det er hele spekteret av karaktertrekk. Jeg er mye ute på skoler og samarbeider og veileder lærere, og jeg ser jo at noen raskt reiser spørsmålet om det kan være ADHD-problematikk. Nå har jeg med årene fått et trent øye og ser dette veldig fort – selv om det er en lang utredningsprosess før man eventuelt får en diagnose. Jeg opplever at skolen noen ganger ønsker å gå i den retningen, men det er ikke dette det alltid handler om, mener Laila.

– Kan det bli for mye fokus på problemet fremfor å finne individuelle løsninger?

– Ja. Det er ofte lite som skal til for å hjelpe disse barna i skolesettingen. De er ofte veldig takknemlig for lite, men det viktigste er at de føler seg sett og forstått. De senser mye, og er gode på å lese kroppsspråk. Det som fort kan skape forvirring, er dersom noen sier noe, men mener noe annet. De ser ofte større sammenhenger, og leser situasjoner og energier. Dette er en av disse barnas «skills», men det kan også være slitsomt for dem. De kan fort bli utrygge dersom de opplever dobbeltkommunikasjon. I tillegg kan de fort ta ansvaret for negativ interaksjon og tro at det er noe feil med dem. Ærlighet, forutsigbarhet og at de kjenner at mennesker ønsker dem vel, er viktig for at de skal skinne. Du får 100 prosent ærlighet og lojalitet tilbake. De kan også trenge hjelp til å finne ro, både inni seg og i det fysiske. På skolen kan det være nødvendig med enkle tiltak, for eksempel at de kan få gå en tur ut dersom de trenger pauser for å skjerme seg. Ladetid og skjerming er viktig for disse, sier Laila.

Disse barna har som regel ikke sosiale utfordringer, de er tvert imot veldig emosjonelt modne og ofte populære blant andre voksne og barn. De er snille og omsorgsfulle. Det som er flott, er at disse barna og ungdommene forstår når en lærer eller en medelev har en dårlig dag, og de tilgir ofte mer enn en gang. Barna har evnen til å lese det mellommenneskelige samspillet og forstår ofte hva som ligger bak.

Mange lærere brenner for jobben sin, og mange ser disse skattene. Torunn og Laila ser at flere helsesøstre har blitt flinkere til å snakke med dem om følelser og hvordan de skal takle hverdagen.

– Men vi ser også at det er noe manglende kompetanse, i tillegg er det lite rom og ressurser for de som jobber i skolen til å tilrettelegge. Vi tilbyr også kurs og workshop til lærere og andre viktige voksne om temaet. Vi mener at det er mye mer å gå på, og at alt starter med bevissthet og kunnskap. Tenk om for eksempel skoledagen hadde startet med en kort meditasjon eller en fantasireise, det ville redusert mye stress for mange. Det har blitt et mye større fokus på emosjoner i skolen, noe som er bra for alle, men kanskje spesielt for de som er sensitive, forklarer Laila.

Lærer enkle teknikker

Sensitive barn sanser aurafeltene til andre, noe som kan gjøre dem forvirret. De kan oppleve å bli nedstemt eller forelsket bare ved å sanse andre, og det skaper forvirring. Noen av disse barna klarer ikke å gå på skolen i perioder dersom de ikke er bevisst på dette.

– Lærerne har ofte lite spillerom siden de fleste skoler ikke er fysisk utformet for å ivareta dem som trenger skjerming og ro for å yte. De har også ofte få ressurser og kunnskapsmål som skal nås. Noen lærere er likevel flinke til å sette disse barna i mindre arbeidsrom og bruke mer kreative innfallsvinkler, og da fungerer de fint. Uteskole er gull. Naturen er deres element og har ofte en beroligende og samlende effekt. De får ofte dårligere karakterer dersom de mottar opplæring i åpne landskap, som en del skoler er bygd for. Vi lærer derfor barna hva som er deres energi og hvordan de kan lage en «beskyttelseskule» rundt seg slik at de ikke tar inn energien fra de andre i klassen. Dette er enkle teknikker som læres fort. Det er som regel snakk om minutter. Når de kan skille mellom egne og andres følelser, ta pauser og skjerme seg ved behov, fungerer de fint på skolen. Det skal lite til for at de skal få det bedre, forklarer Torunn.

Overtenking og dårlig samvittighet

Disse barna kan være sarte for kommentarer eller negative utspill fra andre. De tar fort på seg skylden dersom det er skurr i relasjoner. I denne sammenheng plages mange med både dårlig samvittighet og overtenking. De senser noe som blir sendt ut, men kan noen ganger analysere det feil.

– Dette er noe vi øver på. Det å ikke speile seg i andre, men kjenne sin indre sannhet, sier Laila.

– De trenger å bli møtt og sett, og de trenger å bli snakket mye med for at de skal forstå dette, er min erfaring. Det er jo lett for foreldrene å si at «nå må du slutte å være så overfølsom» eller «slutt å sutre». La de heller få lov til å ha disse følelsene, ta dem på alvor. Tar man tiden til hjelp, blir de trygge barn, forklarer Torunn.

Ekstra sterk intuisjon

Alle har magefølelse eller intuisjon, men disse barna har ekstra sterk intuisjon som er deres indre kompass. Det er en av gavene de har fått og som gjør dem spesielle. Det er ganske vanlig at disse barna ser farger rundt mennesker.

– Forrige uke hadde jeg en nydelig jente på 9 år som så farger på alle mennesker. De kan også se farger på dyr. Noen ganger ser de kanskje at rytteren har en positiv farge, mens hesten har en negativ farge fordi rytteren kanskje ikke alltid er like flink med hesten. Det er jo ikke slik at hesten er like positiv til alle mennesker. De ser også ofte hvem som er snille. Etter en time en gang hørte jeg en liten jente som sa til moren da de kom på utsiden at; «det er jo ikke noe galt med meg, jeg er bare sensitiv», forteller Torunn. Det var rørende og litt trist. Tenk at hun gikk rundt og trodde at det var noe galt med henne.

Også senere i livet kan forvirringen i forhold til egen og andres energi skape utfordringer, også i kjæresterelasjoner. Her har de også mange gode øvelser og bevissthetsprosesser som de lærer bort for mer opplyste parforhold.

Kontakt med andre siden

Mange opplever at de kan se avdøde, noe som kan skape frykt. Da er det viktig med gode trygge voksne, som både evner å ta det imot, og som kan forklare og ufarliggjøre. Mange foreldre reagerer med å si at de må slutte å tulle, det er fantasi, det er ingen på rommet. Når foreldre sier det bare er tull, blir det veldig vanskelig for dem. De ser jo det de ser.

– Jeg opplever at disse barna faktisk har kontakt med noen på den andre siden. De som de har kontakt med, er jo på en høyere frekvens og vil bare hjelpe disse barna, slik jeg oppfatter det. Jeg ser på det som at det bare er et slør mellom oss og den åndelige verden, sier Torunn.

– Hva er den største utfordringen for disse barna?
– Det er dersom de ikke blir sett og tilrettelagt for. Spesielt i skolen kan dette være utfordrende. Dette er en arena som ikke er valgfri og rammene er lite fleksible. Frihet er viktig for disse sjelene. De er ofte intelligente, og de trenger forståelse og tilpasning deretter. De kan oppleve å ha «mistet» seg selv i alt følelseskaoset. Da er vår oppgave som har «gått veien» før dem å guide dem tilbake til seg selv.

Tidligere jobbet Torunn som finansrådgiver. På grunn av sine talenter var hun en superselger. Mennesker med dette personlighetstrekket passer best i fleksible jobber, og de kan bli veldig gode på det de gjør på grunn av evnene sine. De passer ikke nødvendigvis best inn i det tradisjonelle skole- og yrkeslivet. De trenger pauser, fleksibilitet og høy grad av autonomi. De leverer ofte veldig høyt dersom de blir tilrettelagt for.

– Vi ser også at meditasjon og pust er viktige hjelpemidler. Disse barna har ofte god fantasi, og muligheter i forhold til manifestering kan være ekstremt store. Kanskje det er en av grunnene til at de ofte når langt, forteller Laila.

Når de er små, trenger de ofte hjelp av kloke og trygge voksne til å se sine styrker og til å finne tid og sted for ro og hvile. De pusher ofte seg selv og kan trenge hjelp til å roe ned. De trenger også å bli tatt på alvor og at følelsene deres blir validert.

Føler sterkt

Små barn har lett for å utrykke alle sine følelser i full blomst, også sinne. Det hender at disse barna opplever at de ikke bli møtt på alle følelsene sine og at det kan være vanskelig for de voksne å håndtere. Bak sinnet ligger det alltid en smerte. Kanskje en frustrasjon for å ikke bli sett, holdt eller forstått.

– Jeg ser ofte at ungdommer som kommer for å få hjelp hos meg har «lukket ned» på en måte. De har ofte hørt at de er for mye eller tar for mye plass. Vi jobber med å få tak i alle følelsene, kjenne på dem og akseptere dem. Slippe dem fri. De med sensitiv styrke kjenner ofte ting veldig kroppslig, som også er en gave dersom de ikke blir redde for hvordan det kjennes i kroppen. Dette er deres indre kompass og ledesnor i livet. Men det hender de trenger hjelp til å rydde. På den andre side er det ingen som kjenner så mye glede og «passion» over å bare være til. De har en egen evne til å nyte tilstedeværelse, livet, mennesker og dyr på en unik måte. Det er mennesker med gode intensjoner og har en deilig energi å være rundt, sier Laila.

Alle mennesker har forskjellige følelser og måter å reagere på – men sensitive føler ekstra sterkt. Når de går i «shutdown» kan det føre til frykt, angst eller nedstemthet, eller en følelse av ikke å være bra nok. Noen gråter mye, noe andre rundt kanskje synes kan være vanskelig å takle.

– Vi trenger ikke å komme med råd eller en oppskrift på hvordan løse det, men bare være der og lytte. Kanskje det i seg selv fører til at de føler seg litt mindre alene, mener Laila.

Torunn har erfart at heller ikke alle foreldre er i kontakt med sine egne følelser, og hun anbefaler ofte foreldre å starte der.

– Spesielt dersom det er yngre barn anbefaler jeg animasjonsfilmen «Innsiden ut» som er laget av Disney. Her setter man ord på hver eneste følelse. Dette er en veldig fin måte å bli kjent med følelsene på. Du kan ikke lære andre noe du ikke har lært selv. Å meditere eller ta fantasireiser kan også være en god hjelp. Da får en tak i sin indre kraft som er veldig god.

Ønsker ikke å være «særlig sensitive»

Mange av disse barna ønsker ikke å være i kategorien «særlig sensitive». De føler det som et minustegn. Det å få frem hvor unike og talentfulle disse diamantbarna er, ønsker Torunn og Laila å ha mer fokus på.

– De er ikke svake! sier Torunn engasjert, – Er det noen som plutselig står på en stor scene med masse mennesker i byen og som ellers ikke tør å si et pip, er det jo et sånt barn. Det er også ofte de som driver med ekstremsport. De er jo egentlig supertøffe! De er ofte redde, men de gjør det likevel. Hvis det er noe de brenner for, da er de uredde! De står også ofte opp mot urettferdighet. Ser de noen som blir dårlig behandlet eller mobbet, trer ofte kraften inn, også her ser en at de kan være fryktløse, skyter Laila inn.

Torunn hører innimellom at foreldrene «pusher på» fordi de ser at barna deres er dyktige for eksempel på skolen eller i idrett. Dersom disse barna ikke selv brenner for det foreldrene ønsker de skal gjøre, kan de bli ulykkelige.

– De legger jo lista høyt og kan være veldig harde med seg selv. Når foreldre, lærere eller andre presser på i tillegg, kan det være veldig uheldig. Disse barna er strenge nok med seg selv fra før. Jeg spør alltid hva det morsomste de vet er – hva elsker de å gjøre? De sier ofte ting som å synge eller trene, drive med dansing eller sport, forklarer Torunn.

De blir ofte veldig gode på det de brenner for, og med sine mellommenneskelige talenter kan de få viktige oppgaver for en kjærlighetsfull og bedre verden.

– Vi må hjelpe dem til å skinne, se seg selv og sin egen verdi. Ofte er i hvert fall en av foreldrene til disse barna sensitive selv. Det gir en unik mulighet for foreldrene å bli kjent med egne følelser og lære samme teknikker.

Må finne balansen

Kontakt med natur og dyr er ofte det som balanserer diamantbarna. Da får de på en måte healing eller hjelp til å komme i kontakt med sin indre essens. De er veldig kjærlighetsfylte, og kjenner ikke på frykt dersom de er balansert. Dersom de er overstimulert, kan de svare med å bli over- eller underaktiverte. Dersom de er balanserte, er de i en veldig harmoni. De er også ofte omsvermet av andre, da de har en kraftfull utstråling og energi som kan virke både beroligende og som løfter andre mennesker.

– De er ofte følelsesledere og mange ønsker å være i deres sfære. De får ofte rollen som «hobbypsykolog» som unge, men velger også ofte yrker hvor de bruker sine evner senere i livet. De har mye indre kraft, visdom og klokskap som kan hjelpe mange mennesker. Det føles som de har levd lenge, at de er gamle sjeler på et vis. Det gjør at man kan føle at man sitter og snakker med en klok gammel dame, selv om jenta du har foran deg er 13 år. Det er veldig spennende å få lov å delta i samtaler og bli med inn i deres univers. De er så klartenkte og fylt av godhet. Verden trenger at de sprer rundt seg med dette. Vår jobb er å hjelpe dem til å huske på hvem de er. Vi holder på en måte speilet for dem i de periodene de har mistet seg selv i følelseskaoset, forklarer Laila.

Viktig med faste rutiner

Torunn mener også at det hjelper å ha faste rutiner for søvn og mat, og hun har selv erfart at dagene hun blir selvkritisk er når hun er sliten. Barna kan dra seg lenger og lenger ned når de har disse dagene. Noen utvikler søvnvansker, får tankekjør og det blir en negativ spiral på en måte.

– Det er også viktig å få tak i hva disse tankene sier, og om de er sanne eller er fantasi frembrakt av frykt. Dette jobber vi mye med i terapi. Det er også voksne som kommer på kursene våre, for vi tenker at alle har et lite barn inne i seg. Det vi lærer voksne er ganske likt det vi lærer barna. Det er de samme utfordringene vi står i nå, selv om vi er 40-50 år gamle. Vi må ofte minne hverandre på at vi må samle oss, forklarer Laila og Torunn.

Intuitivt finner barna ofte ut av disse tingene selv, men av og til kan de trenge litt hjelp. Etter en lang dag på skole og SFO, etterfulgt av trening, blir de ofte slitne når de kommer hjem. De kan for eksempel bli urolige og får sterke følelsesuttrykk. Det er et signal på at de kanskje trenger å bli guidet til å gjøre noe annet, eller bare roe ned. Det er viktig å være bevisst hva som fyller og hva som tapper. Kanskje er ikke håndball den beste aktiviteten for et sensitivt barn. Mange blir slitne av å være tett på folk hele dagen, og det å være i hall kan være støyende. De er ofte lyd- og lysømfintlige. Dette gjelder ikke alle, men det er viktig å vurdere.

Det kan være tidkrevende å ha et sensitivt barn som sliter med å sette ord på det de føler.

– En god måte å gjøre dette på, er å kjøre bil. Etter en stund begynner de gjerne å prate. Ved siden av hverandre kan får man en god lytteposisjon.

Laila forteller at mange av de sensitive som kommer til henne har mye smerte inni seg, men de klarer ikke å sette ord på hva de føler.

– Vi kan løse mye i samtale, men på et punkt er det viktig å få kroppen med i det terapeutiske arbeidet. Ofte øver vi på meditative teknikker som pust og fantasireiser når vi merker at vi ikke kommer videre med samtale. Dette responderer de som regel veldig positivt på og ting begynner å løsne. Det er også viktig å sette grenser, lytte til egen magefølelse og ikke tenke for mye på hva andre synes, sier Laila.

– De må ikke tenke at de er slemme hvis de sier nei til en venn! De må kjenne etter hva de vil selv, og så venne seg til ubehaget som eventuelt kommer. Kanskje rydde litt i vennekretsen, ta vare på de som gir dem noe, og heller trekke seg litt bort fra mennesker og situasjoner som tapper. De er lys – som fyrtårn – som viser vei slik at kjærligheten blomstrer. Måtte de aldri slutte å skinne, avslutter Torunn.

Les mer om Laila på spiren-familieterapi.no

Les mer om Torunn på torunnanthonsen.com