– Mange «gode» tiltak er misbruk av selvutvikling

Boka er skrevet av psykolog Sara Skilbred Fjeld og journalist Erika Ribu, og utgitt på Humanist Forlag i 2023. Undertittelen er Hvorfor vi blir utbrente og hvordan arbeidslivet kan bli den beste utgaven av seg selv. Forfatterne har blant annet blitt intervjuet på NRK Ekko og har publisert flere kronikker om temaet.

Erika Ribu har en bachelor i medier og kommunikasjon fra OsloMet, master i journalistikk fra universitetet i Oslo (UiO) og en bachelor i klart språk (UiO), samt svært variert arbeidserfaring.

Fysisk og psykisk stress

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har Ribu hatt en rekke midlertidige kontrakter. I 2018 hadde hun jobbet som vitenskapelig assistent ved UiO i to år, men fikk likevel ikke fast kontrakt. Av den grunn fikk hun ikke muligheten til å ta opp banklån eller å få de samme rettighetene som faste ansatte. I tillegg jobbet hun mye alene på PC. Det føltes ensomt og tomt. Erfaringene gjorde henne interessert i temaet arbeidsliv.

– Jeg traff da medforfatter av boka, psykologen Sara Skilbred Fjeld, som også jobbet som vitenskapelig assistent på UiO. Vi begynte å prate om nåværende og tidligere arbeid.

De hadde begge opplevd mange dårlige arbeidsforhold, og fysisk og psykisk stress som fulgte med, som hodepine, dårlig tarmhelse, migrene, stive muskler med mer.

– Da vi snakket med ledelsen om det som ikke fungerte på arbeidsplassen, fikk vi ofte høre at «vi måtte ta oss sammen,» eller «det er bare sånn det er.»  

Omvendt selvhjelpsbok

I boka kartlegger de hvilke faktorer, utenfor arbeidstakerne selv, som bidrar til stress og utbrenthet.  

– Vi reagerte på den nevnte «individ-klandringen» når det åpenbart fantes mange organisatoriske og politiske strukturer som gjorde oss utbrente og stressa. Eksempelvis midlertidige kontrakter. Derfor ønsket vi å skrive en omvendt selvhjelpsbok – og finne ut hvordan arbeidslivet kunne bli den beste utgaven av seg selv – slik at vi arbeidstakere kunne ha det bedre.

De la ut en utlysning på sosiale medier der de søkte utbrente og stressa arbeidstakere i alle aldre, i alle yrker, kvinner og menn. Deretter intervjuet de 30 kvinner og menn både i praktiske og akademiske yrker. De samme årsakene gikk igjen, uavhengig av yrke og kjønn. I tillegg til å intervjue arbeidstakere, leste de forskning, fagstoff og intervjuet fagpersoner.

Fra struktur til individ

– I boka beskriver dere en samfunnsendring. Man har gått fra å se på strukturelle årsaker til stress, utbrenthet og misnøye på arbeidsplassen, til å legge årsaken og ansvaret i individet. Hvordan skjedde dette?

– Vi tror det skjedde da offentlig sektor valgte å innføre modellen New Public Management (NPM) på 1980-tallet. På den tida fikk nyliberalismen større inntog i verden generelt, med Storbritannias statsminister Margaret Thatcher som en sentral figur. NPMs formål er «kostnadseffektivisering av offentlig sektor». Det innebærer raskere tempo, høyere effektivitet og HR-prinsipper som målstyring, hyppigere rapportering og mer skjemautfylling. På denne måten styres offentlig sektor mer som en bedrift, der målet er å kutte så mye som mulig i utgifter.

– Ledelsen blir mer opptatt av penger og økonomiske resultater enn av mennesker. Innenfor private helsetilbud kan denne type måle- og pengefokus vise seg ved at de prøver å få pasienten til å ta mer behandling selv om hen kanskje ikke trenger det. Kvaliteten på behandlingen og hvor frisk personen blir, er da mindre viktig.

Endring i arbeidskulturen

Med målstyring og NPM blir ofte andre HR-tiltak også innført, som individuelle bonuser og karaktersetting. Ansatte blir behandlet individuelt ut fra prestasjon, heller enn som en gruppe som skal nå et felles mål.

– Det er en tilnærming der alle konkurrerer mot alle. Vi utforsket hvordan denne endringen i politikk påvirket mennesker. Vi gjorde også en medieanalyse for å undersøke hvordan mediene skrev om stress og utbrenthet. Vi brukte tekstarkivet «A-tekst» og leste artikler fra norske medier gjennom flere tiår. Vi lette gjennom alle artikler vi fant med søkeordene «stress» og «utbrenthet» og fant rundt 600 relevante artikler. Vi analyserte dem og fant en gjennomgående struktur der:

1. En stresset eller utbrent person ble intervjuet om hva som var årsaken til stress
2. Personen trakk fram organisatoriske/arbeidsrelaterte årsaker til stress, eksempelvis høyt tempo, for lav bemanning, dårlig ledelse.
3. Deretter ble en fagperson/ekspert intervjuet.
4. Før 2000-tallet kom ofte fagpersonen/eksperten med organisatoriske/arbeidsrelaterte forslag til løsninger. Eksempelvis å ansette flere, bevilge mer penger, endre arbeidsforholdene.
5. Fra 2000-tallet og utover begynte fagpersonene/ekspertene å komme med individuelle løsninger på problemene: stress ned, gå på stressmestringskurs, begynn med yoga, dra på ferie, lek mer.

– Vi tolker det som at disse funnene er i tråd med innføringen av NPM og nyliberalismen/individualiseringen i samfunn og politikk – at ansvaret gradvis legges stadig mer på individet. Nå finnes ikke løsningene lenger i systemet, men hos oss selv.

– Det kan høres ut som at selvutvikling har blitt «misbrukt» i denne prosessen, der ansatte sendes på stressmestringskurs, får beskjed om å gjøre yoga og puste bedre?

– Selvhjelpsmetoder og selvutvikling er bra i seg selv. Men når årsakene åpenbart ligger i politikk, system, samfunn og/eller organisasjon, hjelper det naturligvis ikke å utelukkende forbedre seg selv. Da må tiltak på høyere nivå til, svarer Ribu.

Stress, misnøye og utbrenthet

Hun lister opp en rekke forskjellige faktorer som skaper stress, misnøye og utbrenthet i arbeidslivet.

Kostnadseffektivitet/nedbemanning:

For å konkurrere med andre bedrifter og arbeidsplasser, er vekst og økonomisk overskudd det endelige målet for mange i dag. Da settes det ikke grenser for produksjon og overskudd, og man reduserer antall ansatte for å spare penger. Da settes det ofte urimelige krav til hva ansatte skal prestere. Det kan fort føre til utbrenthet.

To sykepleiere de intervjuet forteller hvordan kostnadseffektivisering går ut over trivsel og helse: «Norge bruker masse ressurser på å utdanne flere sykepleiere fordi vi trenger dem. Samtidig gjøres ingenting for at vi skal orke å jobbe i mer enn kanskje fem år før vi slutter og må gjøre noe annet pga. helsa. Det er korttenkt. Ledere og politikere burde heller sørge for å bedre arbeidssituasjonen til de som er sykepleiere, slik at vi klarer å fortsette i jobben vår uten å bli utbrente.»

Grenseløshet og utvisking av skillet mellom arbeid og fritid:

Flere av de intervjuede beskrev grenseløsheten i arbeidslivet som en taus forventning om å strekke seg langt. I frykt for å bli sett på som en dårlig arbeidstaker, strekker flere seg lengre enn de egentlig har kapasitet til. Eksempelvis ved å regelmessig utføre ulønnet overtidsarbeid.

Mangel på grensesetting fører til at mange arbeidstakere tar med seg jobben hjem, ifølge Ribu.
– De er tilgjengelige på mail og telefon til alle døgnets tider. Det bidrar til økt stress og dårlig balanse mellom arbeid og fritid, lengre arbeidsdager og mindre tid med venner og familie.

Åpne kontorlandskap:

Flere av intervjuobjektene hadde åpne kontorlandskap.
– Telefonsamtaler, prating og støy fra dem som satt rundt, svekket konsentrasjonsevnen og forstyrret roen. Flere opplevde det som invaderende å ikke ha sin egen intimsone og å ikke kunne skjerme seg fra andre.

Midlertidighet og løsarbeidersamfunnet:

Midlertidige ansettelser er normen i mange bransjer i dag og innebærer vikariater, kortere kontrakter og prosjektstillinger.

– Når man blir ansatt på midlertidig kontrakt, får man ikke rettigheter som muligheten til å ta opp banklån, få sykemelding med lønn, permisjon og andre goder som faste ansatte har. Det gjør det vanskelig å planlegge livet – kjøpe bolig, få barn og spare til pensjon. Midlertidige ansettelser har bredt om seg i Norge etter at Stortinget i 2015 endret arbeidsmiljøloven.

Midlertidigheten tærer på psyken, ifølge Ribu.
– Istedenfor å bruke energi på livet, tenker du stadig på at du må skaffe deg jobb etter at kontrakten har løpt ut. Du får aldri hvile, men må alltid søke nye jobber, prosjekter eller oppdrag for å sikre penger om noen måneder.

«Boreout og Bullshit-jobber»:

Det er ikke bare for mye arbeid som skaper stress. Stress kan også komme av dyp kjedsomhet, manglende utfordringer og en følelse av meningsløshet, ifølge forfatterne. De kaller dette boreout, i motsetning til burnout.

– Følelsen av å være uten innflytelse på tilværelsen skaper stress. En sykehusansatt fortalte at hun og kollegene kjedet seg halvt i hjel. Stillingstittelen var saksbehandler, men hun synes «skannemedarbeider» ville vært mer passende. Jobben gikk ut på å skanne dokumenter slik at fysiske papirer ble digitalisert. Det kunne være henvisninger fra leger, legeerklæringer, svar fra ulike undersøkelser og røntgenbilder.

Arbeidsoppgaven opplevdes meningsløs, særlig fordi hun var overkvalifisert. Å bare skanne dokumenter var en ensformig fulltidsjobb. Hun ble deprimert, utbrent og kronisk syk. Løsningen ble å sykemelde seg. Deretter sa hun opp jobben og fant seg en mer innholdsrik jobb.

Endringene som trengs

Videre i artikkelen beskriver Ribu de ulike kategorier av endringer som hun mener kan skape en mer bærekraftig situasjon for arbeidstakere. Hun nevner først noen ting som arbeidstakere selv kan gjøre. Deretter omtaler hun endringer på arbeidsplasser og i samfunnet.

Dette kan arbeidstakerne selv gjøre:

Snakk med kolleger om situasjonen. Fagorganiser deg og forsøk å bedre situasjonen der du er. Snakk med leder og se om det er mulig med persontilpasset tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Hvis det ikke blir bedre, se på mulighetene for å bytte jobb. Eventuelt redusere stilling, sykemelde deg eller få legeerklæring og tilpasse bedre til egne behov. Eksempelvis å få hjemmekontor 2–3 dager i uka via legeerklæring eller søke hjelp fra NAV. Om man eksempelvis er høysensitiv, blir man fortere sliten av å være i full jobb hver dag enn andre som er mindre sensitive.

– Hypotesen min er at mange vi intervjuet til boka er høysensitive som er ekstra sårbare for utbrenthet. Jeg erfarer at de fleste ledere mangler kunnskap om dette karaktertrekket. Derfor kan en samtale med legen og eventuelt legeerklæring på behov for mer tilrettelegging i form av hjemmekontor eller fleksibilitet være en god løsning.

Livet er mer enn jobb:

Vi må utfordre ideen om at vi må jobbe (hardt) for å ha verdi. Når roboter og automatisering etter hvert tar over mye av oppgavene våre, vil det ikke lenger gi mening å jobbe åtte timer hver dag.

– Kanskje vi heller bør frigjøre tid til å være kreative, skape, gjøre det vi liker, hjelpe andre, gjøre noe godt for samfunnet? Vi må tenke nytt om hva jobb er, og hva som gjør at vi får eller har verdi.

Demokratiske arbeidsplasser

Boka omtaler bedriften Analyse & Tall. Det er en demokratisk arbeidsplass som har innført flat struktur, bestemmelsesrett, lik lønn, samt at alle går ned i lønn i nedgangstider. Målet er at bedriften ikke skal gå med underskudd, kontra at målet er et overskudd som bare kommer ledelsen eller eierne til gode. Her brukes det eventuelle overskuddet til veldedighet.

I bedriften har de ukentlige møter der de ansatte snakker om hvordan de har det på jobben og privat. De søker å avlaste arbeidstakerne som en periode har for mye å gjøre, eksempelvis ved samlivsbrudd, syke barn eller foreldre. Alle ansatte får dermed en følelse av et gjensidig støttende fellesskap og et eierskap til bedriften.

– Det skaper større indre motivasjon for jobben. Modellen har vist seg å være positiv i nedgangstider, og skaper i tillegg økt produktivitet og bedre økonomi for alle i bedriften. Lederen for Analyse & Tall sa: «Folk presterer bedre og har lyst til å gjøre det bra, fordi de har innsikt i og føler eierskap til jobben.»

Endring i ledelse:

Ledere må være interessert i mennesker, hva som driver dem og ha kunnskap om ulike personlighetstyper, ifølge Ribu.

– For en leder er det viktig med god kommunikasjon og å tilrettelegge ut fra at alle er forskjellige – heller enn at alle skal presses inn i samme mal. Eksempelvis ved å gi hjemmekontor eller fleksibilitet til de som trenger det, ha medarbeidersamtaler med ansatte og sørge for at de har alt de trenger av kurs, verktøy og faglig påfyll. En leder vi intervjuet sa: «Man får mye mer igjen for å være fleksibel og tilpasse seg ansattes behov. Da får man lojale medarbeidere som føler seg verdsatt. Tenk på hva man taper hvis ansatte stadig vekk blir sykemeldte og gruer seg til å gå på jobb. Hvor effektivt er det? Og hva gjør det med resten av miljøet?»

Endringer i NAV-systemet:

– Hvis flere kunne fått tilpasset jobben, kunne flere vært i jobb og færre på NAV. Det burde gis økonomisk støtte til de som bare har mulighet til å jobbe 50 prosent slik at det skal lønne seg å jobbe noe framfor å ikke jobbe. I dag får man ofte bare støtte hvis man ikke jobber i det hele tatt.

Redusert arbeidstid:

TINE prøvde ut 6-timersdag. Ansatte sykemeldte seg mindre, var mer produktive og mer fornøyde. De fikk mer tid med barna, familie og venner og opplevde større livskvalitet.

Ribu trekker fram «borgerlønn» som en mulig løsning på mange av dilemmaene. Borgerlønn er en betingelsesfri garantert grunninntekt til alle borgere som man får enten man er i arbeid eller ikke. Løsningen har vært debattert og forsket på i en rekke land.

En vinn-vinn-situasjon

Et mindre stressende arbeidsliv der vi er færre timer på jobb, samt et mer persontilpasset og fleksibelt arbeidsliv, vil gi mange fordeler. Færre sykemeldinger, færre som havner utenfor arbeidslivet, og flere fornøyde borgere som har bedre tid til venner, familie og hobbyer.

– Det vil spare samfunnet for mange kostnader i forbindelse med sykemeldinger, folk som går på støtteordninger fra NAV, uføre, trygdede og så videre. Hvis vi skaper nye modeller for arbeidslivet, vil flere passe inn. Vi kan nyttiggjøre oss flere av samfunnets ubrukte, menneskelige ressurser. Det vil være en vinn-vinn-situasjon for samfunnet og arbeidstakere, avslutter Ribu.

Mer om Erika Ribu:

Podkast: Filosoferika – (på spotify m.m.)
Instagram: @erikaribu_
Facebook: Erika Ribu

Podkaster der forfatterne har blitt intervjuet om boka:

• Intervju med Erika Ribu for Wisdom from North: Arbeidslivet trenger selvutvikling
• Ekko på NRK radio P2, sending 28.03.2023
• Podkasten Hemalipodden (på Spotify m.m.) – Erik Ribu om det nådeløse arbeidslivet
• Podkasten Psyktbra.pod (på Spotify m.m.) – Episode 43
• Podkasten Hverdagspsyken (på Spotify m.m.) – Det nådeløse arbeidslivet

Erika Ribu:
• 36 år, halvt polsk, født og oppvokst i Oslo
• Bor i Drøbak, har to hunder
• Forfatter av boka Det nådeløse arbeidslivet sammen med Sara Skilbred Fjeld
• Konsulent og skrivementor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo (UiO)
• Gjør frilansoppdrag innen skriveveiledning
• Har diverse bokprosjekter på gang.

Utdanning:
• bachelor i medier og kommunikasjon fra OsloMet
• master i journalistikk fra universitetet i Oslo (UiO)
• bachelor i klart språk (UiO)
• treårig deltidsutdanning i enhetsterapi ved lege og forfatter Audun Myskja
• diverse utdanninger som yogalærer
• flere års opplæring ved Yggdrasil sjamanskole
• diverse skrivekurs

Arbeidserfaring:
Fra 2008 til i dag har Ribu jobbet med mye forskjellig, blant annet:
• salg og markedsføring i en spansk mobilbedrift (MÁSMÓVIL)
• var med på å starte opp en bedrift som rekrutterte spanske ingeniører til Norge (FriskBris Recruitement and Coaching)
• vitenskapelig assistent og læringsassistent (OsloMet)
• vitenskapelig assistent (UiO)
• prosjektkoordinator (Klimafestivalen §112)
• tekstforfatter (Gull og gråstein)
• journalist og frilansjournalist (Universitas, studenttorget.no, naturpress.no, Putsj, Tara, UiO)  • lærer for andrespråklige (Speak Norsk, Alfaskolen)
• språkvasker (Din Fritid)
• læringsassistent på Klarspråk-bacheloren (UiO)