Mange opplever en grad av misnøye, uro og utilfredshet i livet. Vi kan ha dels vage tanker om at et annet liv er mulig, der vi har større kontakt med våre indre ressurser, har mer meningsfullt arbeid og dypere relasjoner. Kanskje har vi i nåtid også utfordringer knyttet til eksempelvis økonomi og helse, som vi trenger å jobbe med.

En del av valgene vi har tatt, som har ledet oss til den nåværende situasjonen, kan ha vært ikke-autentiske. Kanskje tok vi ikke valg ut fra den vi autentisk sett er, snarere «fornuftige» valg basert på hva andre mennesker og samfunnet forventet av oss – eller hva vi trodde var forventet. Kanskje var valgene basert på velmenende råd fra andre, som viste seg å ikke passe for oss.

Bygg en bro

Kanskje har vi et stort lån som må nedbetales. Kanskje har vi barn – noe som kan være veldig fint, men som samtidig setter en del begrensninger. Kanskje vi har et vanskelig samarbeid med eks-en om barna. Det kan være mange ting som tilsynelatende «binder» oss til vår nåværende situasjon. Det kan også være at vi ikke har så mange ytre forpliktelser, men at vi ikke har det bra med oss selv og føler at situasjonen er veldig låst.

I denne artikkelen vil jeg presentere noen tanker om hvordan man gjennom en visjon og delmål kan skape en bro mellom den nåværende situasjonen og det livet man drømmer om.

Milliarder av tapere

Først vil jeg si noen ord om en av de store strømningene i vår tid. Vi lever i en tid preget av overdreven selvopptatthet og prestasjonskrav. Målestokken for om man lever et «godt» liv blir ofte et spørsmål om man presterer eksepsjonelt, om man oppnår stor materiell velstand og en grad av berømmelse.

Jeg stiller spørsmål ved alt dette. Vi er åtte milliarder mennesker på jorda. De færreste av oss kan oppnå ekstraordinær prestasjon, velstand og berømmelse. Hvis slike faktorer blir de viktigste retningsgiverne, skaper vi en verden der de fleste per definisjon blir tapere eller ikke gode nok. Det er et umenneskelig verdisyn som skaper avstand mellom oss. Mange klarer ikke å henge med på alle kravene som stilles. Dette kan føre oss i avgrunnen både sosialt og helsemessig. Dessuten fører fokuset på materiell velstand til uvettig ressursbruk og store miljøproblemer.

Et ordinært menneske

Hvorfor er det så farlig å være et helt vanlig menneske? Det kan være godt og vakkert å være et ordinært menneske som ikke presterer, konkurrerer eller er berømt eller fantastisk – men som er sann. Det er mye viktigere å være sann enn å oppnå ytre suksess og velstand. Det trenger ikke nødvendigvis å være en motsetning mellom de to. Samtidig har ytre suksess og velstand i seg selv liten verdi hvis man lever ikke-autentisk og skjuler den man egentlig er – både for seg selv og andre. Det man eventuelt oppnår i det ytre vil ikke alene kunne gi den indre roen og tilfredsheten som man egentlig søker.

Hvis man er tro mot seg selv, har noen nære og autentiske relasjoner, fungerer helt greit på jobben og har funnet noen aktiviteter og interesser man trives med, så kan man leve et godt liv selv om man ikke oppnår ytre suksess, velstand og berømmelse.

FoMo kontra forpliktelse

Vi lever i en sammensatt tid med mange uforenlige krav og muligheter. Mange lever med en «FoMo» (fear of missing out/frykt for å gå glipp av noe). Fra vi er i slutten av tenårene til rundt 30–40 år gamle, handler mye av livsreisen om å utforske alle mulighetene. Det kan eksempelvis være forskjellige partnere, aktiviteter, reisemål, forskjellige typer underholdning, jobber og utdanninger. Det kan alltid være noe «bedre» som venter rundt neste sving. Mulighetene er tilnærmet ubegrensede.

Etter hvert forstår vi at denne utforskningen kan fortsette resten av livet uten egentlig å komme noe videre. Vi innser at livet er tidsbegrenset og at vi må forplikte oss til noe over tid. Det innebærer at det er mye vi må prioritere vekk. Vår indre forankring, hva vi samskaper med andre og hva vi bidrar med til verden, blir da viktigere enn hva vi skal «få» fra verden.

Jobb og ambisjoner

Valg av yrkesvei vil for en del være et viktig aspekt av denne forpliktelsen. Noen ønsker å få «drømmejobben». Eksempelvis å få en toppstilling i en bedrift eller starte egen virksomhet. Det som ofte ikke tas med i betraktningen, er hvor mye dette kan koste av innsats og krefter. Enkelte har store evner og kan føle seg misfornøyde hvis de ikke tar disse evnene i bruk. Da kan dette bli så viktig at vi er villig til å forsake et mer «ordinært» familieliv eller sosialt liv for å vie oss fullt og helt til vårt «kall» i livet. Det gjelder eksempelvis enkelte gründere, forskere og kunstnere. Hvis dette er autentisk, er det ingenting galt med det. Slike mennesker kan også bidra med mye verdifullt til fellesskapet. Det blir samtidig helt feil hvis dette skal bli normen som alle skal strekke seg etter.

Mange av oss ønsker et liv som inkluderer partner og barn. Sistnevnte er et stort ansvar som tar mye tid og krefter. Det er ofte uforenlig med å skulle oppnå «drømmejobben». Et viktig spørsmål er; hvorfor er det så viktig å skulle gjøre det «stort» yrkesmessig? Er det fordi du dypest sett føler deg usikker, har lavt selvverd og trenger andre menneskers anerkjennelse? Har du evner utover det vanlige og føler deg utilfreds hvis du ikke tar dem i bruk? Eller kanskje du har et engasjement om å bidra konstruktivt til samfunnet og andre mennesker, og at det føles dypt meningsfullt for deg å forfølge dette? Undersøk hvilke verdier og motivasjoner som driver deg.

Avhenger av indre motivasjon

Hvis man drives av en grunnleggende usikkerhet, lavt selvverd og behov for bekreftelse, vil ikke de ytre bestrebelsene dypest sett løse opp i dette. «Ytre suksess» kan bare bidra til å holde det litt på avstand. Ytre bestrebelser drevet av usikkerhet vil tappe oss for krefter. Før eller senere møter vi veggen og «imaget» vi har bygget opp vil rakne.

Kommer derimot motivasjonen fra ens autentiske selv, der de ytre bestrebelsene er motivert av ens egne reelle verdier og ressurser, så vil det ytre arbeidet oppleves meningsfullt – selv i møte med store utfordringer. Arbeidet vil gi energi snarere enn å tappe oss. Da motiveres vi ikke av å prøve å dekke over usikkerheten vår for omverdenen, snarere blomstrer vi ved å bruke evnene våre og å bidra med noe konstruktivt til verden.

Være og gjøre

Den vi er og det vi gjør, er to viktige aspekter av mennesketilværelsen. «Det vi gjør» kan eksempelvis være jobben vi har, og aktiviteter vi deltar i. «Den vi er» handler mer om hvem vi er som mennesker, også i situasjoner som ikke handler om prestasjon. Er vi empatiske? Gode lyttere? Er vi kloke? Har vi humor, sprer vi glede og hjertevarme? Slike egenskaper er del av det vi formidler til omverdenen gjennom vår tilstedeværelse og beror ikke på at vi har oppnådd ytre suksess.

Lek og ansvar

Samfunnet har et urettmessig høyt fokus på prestasjon og alt vi skal gjøre. Da kommer ofte værensdimensjonen av livet i bakgrunnen. En del alternative miljøer presenterer det å ha mye ustrukturert tid og lite ansvar som en vei til dyp personlig frihet og som en motvekt til samfunnets prestasjonskrav. Det er verdifullt å ha nærende og spontant samvær med andre mennesker der man ikke drives av prestasjon, men samtidig skal ingen av disse to ytterpunktene forherliges.

For mange kan «væren-fokuset» bli verdifullt i en periode for å bidra til balanse. Jeg har samtidig observert fra eget liv og hos andre, at mange av menneskene i alternative miljøer blir tafatte, skjøre og mangler gjennomføringsevne. De klarer ofte ikke å få til sunne og varige endringer over tid.

Akkurat som for barn er det viktig også for oss voksne å ha ustrukturert tid til lek og hyggelig samvær uten at det trenger å føre til noe annet. Vi trenger samtidig også en langsiktig retning i livet som er i tråd med våre autentiske verdier og egenskaper. Da blir det dypest sett ikke noen motsetning mellom den vi er, og det vi gjør. Ytre gjøremål og aktiviteter vil da i mye mindre grad bli en kilde til uro og overdrevent stress.

Realistiske forventninger

Å finne en god og dynamisk balanse mellom aktivitet og ansvar kontra ustrukturert tid og lek betyr ikke at alt skal bli «perfekt» eller optimalt. Vi trenger alle å innimellom å gjøre ting som vi i utgangspunktet ikke liker eller ikke ser poenget med. Eksempelvis finnes det ingen perfekt arbeidssituasjon eller et perfekt samfunn. Det norske samfunnet gir mye trygghet og mange rettigheter. Samtidig medfører det mye byråkrati og regler som tidvis kan oppleves som unødvendig rigide.

Hvis vi kan møte dette med en grad av aksept fremfor motstand, vil det i mye mindre grad tappe oss for energi. Vi fokuserer på det som er viktigst og går ikke i kamp i enhver situasjon som ikke er i tråd med våre ønsker, forventninger og verdier.

Kanskje vi kan gjøre justeringer i vår ytre situasjon, eksempelvis få en ny jobb eller videreutdanne oss og at dette på sikt vil gjøre oss mer tilfredse. I en del sammenhenger kan det likevel være at dette vil kreve mer enn vi per i dag er villig til å prioritere. Eksempelvis hvis det går for mye utover tiden vi har tilgjengelig for barna våre. Vi må veie de forskjellige hensynene opp mot hverandre og finne en aksept overfor helheten.

Å skape sin visjon

Det kan ha stor verdi å skape seg en visjon for hvordan man ønsker at livet skal se ut eksempelvis fem eller ti år fram i tid. Da er det viktig at man tillater seg selv å tenke fritt, fristilt fra både potensielt reelle og innbilte begrensninger. Utgangspunktet er at man kjenner innover og søker å være så autentisk som mulig.

Man kan gjerne dele visjonen inn i forskjellige livsområder, slik som:

Bosted
Yrke
Parforhold
Familieliv
Vennskap og relasjoner
Fritid

Man kan gjerne lage seg et tankekart for hvert av disse områdene der man så presist som mulig beskriver det man ønsker seg. Da er det viktig at man ikke utelukkende fokuserer på ytre kjennetegn. I beskrivelse av jobb kan man gjerne ha definert en ideell lønn og goder, men samtidig er det enda viktigere at man vektlegger hva man skal jobbe med og hva slags verdier arbeidsplassen er preget av, eksempelvis innovasjon, kreativitet, verdsettelse av mangfold, raushet, mellommenneskelig varme og god kommunikasjon.

Tilsvarende kan man i beskrivelsen av et optimalt parforhold liste opp at begge parter er i stand til å endre seg, evner å innta den andres perspektiv og er villig til å jobbe for parforholdet. Et overfladisk fokus på partnerens utseende eller at vedkommende skal ha oppnådd en grad av ytre «suksess», vil i seg selv ikke kunne gi et meningsfullt parforhold. Det er viktigere å fokusere på holdninger og verdier.

Når det gjelder bosted, vil man kanskje liste opp konkrete stedsnavn. Det er samtidig enda viktigere at man får klarhet i hvilke kriterier man ønsker at hjemmet skal oppfylle. Eksempelvis «skogen er bare en fem minutters gåtur unna», «utsikt over sjøen», boligen har plass til hjemmekontor og meditasjonsrom.

Hvis du kan tegne eller male, må du gjerne også gi hvert av livsområdene en visuell framstilling. Eventuelt kan du klippe ut bilder fra magasiner og lage en kollasj som representerer visjonen din. Heng gjerne tankekartene og de visuelle framstillingene opp et sted der du ofte vil bli påminnet om dem.

Underveis i arbeidet med å kartlegge ditt ønskede liv, kan det være nyttig å jevnlig stille seg følgende spørsmål: Har denne veien et hjerte? Hvilke verdier ligger til grunn? Er det realistisk eller vil det bare skape stress ved at du legger lista for høyt?

Delmål og realisme

Når du har identifisert de store linjene i din langsiktige visjon, blir neste skritt å identifisere realistiske delmål. Du kan begynne enkelt; gjør én liten ting hver dag for å bryte et negativt mønster, og gjør én enkel ting for å skape en positiv forandring. Ta en telefon, si noe som er usagt, gå en tur, rydd skrivebordet.

Eksempler på litt større delmål:

• De neste tre månedene skal jeg danse tango én gang i uka.

• Jeg skal melde meg på en deltidsutdanning innen eksempelvis kommunikasjonsferdigheter eller helhetlig helse.

• Jeg skal opprette en profil på en dating-app og få til to fysiske dater i måneden de neste tre månedene.

• Jeg skal starte en blogg der jeg gir uttrykk for mine autentiske tanker. De neste tre månedene skal jeg publisere et blogginnlegg hver fjortende dag. Hvert innlegg skal være på mellom 8 000–12 000 tegn med mellomrom.

• Innen tre måneder skal jeg ha tatt båtførerprøven.

Eksemplene over er ment som inspirasjon. Det viktige er at du finner fram til noe som er realistisk for deg å komme i gang med og som er et skritt i den retningen du ønsker å gå. De neste delmålene vil bli tydeligere mens du går.

Det er også viktig å feire hvert skritt på veien. Anerkjenn din egen vekst! Eksempelvis: «Nå har jeg turt å gå på tango fire uker på rad, dette er strålende!». Slik kan du nyte livsreisen heller enn å hele livet jage et mål langt i det fjerne.

Viktigheten av prioriteringer

Som coach og psykoterapeut snakker jeg med mange mennesker i vanskelige livssituasjoner. Ofte mangler de håp om at en bedre framtid er mulig for dem. Jeg insisterer da på viktigheten av å skape en konstruktiv visjon om hvor de ønsker å være om noen år. Da vil de bli mer mottakelige for indre og ytre impulser som kan lede dem i den retningen. De vil legge merke til andre ting enn å bare søke å få bekreftet sitt nåværende, begrensende syn. Dessuten vil en konstruktiv visjon føre til andre prioriteringer.

Hvis vi ikke har en klar livsretning, på hvilket grunnlag skal vi da kunne avgjøre hva som er gode og dårlige prioriteringer? Uten en konstruktiv visjon om hvor vi er på vei, er det vanskelig å gjøre gode prioriteringer i nåtid. Vi vil da lett sløse bort våre indre og ytre ressurser på kortsiktig nytelse og distraksjon. Vi vil forsøke å døyve den indre meningsløsheten og smerten som vi tidvis kjenner på. Når vi har en konstruktiv visjon og noen realistiske delmål å jobbe med, kan vi vurdere hva som er god bruk av tid og ressurser ut ifra om de bidrar til å oppfylle visjonen eller ikke.

Når vi jobber bevisst for langsiktige mål, må vi altså begrense tilbøyeligheten til å søke kortsiktig belønning. Det vil over tid gi oss ro og tilfredshet. Vi blir mindre distraherbare og samler kreftene våre. Vi trenger ikke konstant å ta stilling til alle mulighetene og fristelsene som kommer vår vei. Vi vet hva som er i tråd med vår retning og våre verdier, og hva som er distraksjoner.

Avtalene med oss selv

Mange er flinke til å overholde avtaler med andre. Derimot tar vi sjelden avtalene med oss selv like alvorlig. Det er uheldig. Du er et like viktig menneske som de andre menneskene i livet ditt. Du fortjener å møte deg selv med samme respekt og anerkjennelse som du gir til andre.

Det er lett å bli distrahert. Kanskje du har satt av kvelden til å studere, noe som er viktig for deg. En venn ringer og spør om du vil bli med og se en film. Du tenker «jeg har planlagt å studere i kveld, men det er ikke så farlig, jeg kan gjøre det i morgen i stedet».

Jeg mener ikke at vi ikke skal ha fleksibilitet. Samtidig bør ikke normen være at vi alt for lett legger forpliktelsene overfor oss selv til side, der det å si ja til andres forslag stort sett får forrang. Når vi svikter oss selv, vil vi over tid bygge opp frustrasjon og lav tillit til egen endringsevne. Da er det lett å bli værende på stedet hvil. Først når vi stort sett overholder avtalene med oss selv og kan si et autentisk nei til andre uten å føle skyld, blir vi i stand til å si et autentisk og helhjertet ja.

Legg lista passe høyt

Legg lista der den hører hjemme. Ikke for høyt, men ikke for lavt. De få av oss som har eksepsjonelle evner skal naturligvis ta dem i bruk, men alle vi andre skal ikke prøve å etterligne dem. Kjenn innover og vektlegg det som er autentisk og godt for deg selv. For noen er det mulig å få «drømmejobben». For andre vil det kreve for mye. Da er det bedre å akseptere en helt ordinær jobb og heller utfolde seg mer på fritida.

Begynn med noen enkle endringer som er gjennomførbare og som vekker både glede og en dynamisk, livfull uro i magen. Dette vil gi mersmak og de neste skrittene vil bli tydeligere. Etter hvert kan du begi deg ut på mer langsiktige og krevende prosjekter. Husk samtidig at dette er noe du gjør for deg selv, eventuelt også for dine nærmeste. Det handler ikke om å prestere for å oppnå andres anerkjennelse. Det skal være autentisk og i tråd med dine dypere verdier.

Les også: