Er dyret aggressivt, eller er det egentlig stresset?

Del 3 av 4 om dyrekommunikasjon ved Sissel Grana

Denne artikkelen er del 3 av en artikkelserie om dyretolking som går over 4 deler. Du kan lese de to forutgående artiklene her:

Del 1: Sissel Grana driver Norges største dyretolkskole:
– Jeg var skeptisk første gang jeg gikk til en dyretolk!

Del 2: Slik fungerer dyretolking

Adferdsvansker er sammensatte

Adferdsvansker hos dyr er område Grana ofte støter på. Hun opplever at vi er alt for raske til å konkludere at et dyr er aggressivt. Hun gir et eksempel:

– Tidligere var det slik i Norge at hvis en hund hadde bitt én gang, så var holdningen at hunden viser en alvorlig brist og kommer til å bite igjen. Derfor ble slike hunder ofte avlivet. Når en hund biter skyldes det ofte at hunden har store smerter, eksempelvis. alvorlige nakkeskader eller dundrende hodepine. Får man behandlet det, blir man kvitt adferdsvanskene, som ble mistolket som aggresjon.

Forstår årsaken til aggresjonen

Mange hundeeiere skjønner at hunden ikke egentlig har en aggressiv personlighet, men at den er stresset og frustrert. Dette kan komme til uttrykk gjennom aggresjon. Dyrekommunikasjon kan hjelpe oss å forstå årsaken.

– Går man derimot til en hundetrener, vil hundetreneren logisk komme fram til mulige årsaker og foreslå forskjellige tiltak. Så kan man over tid observere hva som funker og ikke funker. Dyrekommunikasjon er derfor ofte mye mer effektivt for å finne årsakene til en atferd, hevder Grana.

Grana pratet med en hund som viste aggressiv adferd. Hunden var gammel. Han fortalte at han hadde vondt i kroppen og at han ikke hadde  et eneste sted i hjemmet der han fikk være i fred. Ungene gikk etter ham uansett hvor han var, han hadde ikke noe privatliv.

– Etter samtalene fikk han behandling og fikk sin egen krok der han skulle få være i fred. I den kroken skulle ingen gå bort til ham. Da sluttet han å være aggressiv.

Dyr som ikke samarbeider

Det samme kan gjelde hester som vi tror er slemme – som kaster av rytteren og som ikke samarbeider. Hesten har stort sett gode grunner, eksempelvis fysiske smerter, ifølge Grana.

– En hest som ble kalt Sinnataggen, hadde skjevheter i bekkenet. Etter behandling av dyrlege ble han en blid og fornøyd hest.

Stresset – ikke ivrig og glad

Når en hund eller hest er stresset, gir det seg ikke nødvendigvis uttrykk i form av aggresjon. En annen mulighet er at dyret er overaktivt. Da kan mange av oss tenke at dyret er ivrig eller glad, ifølge Grana.

Et eksempel på stress hos en hund er når den «rir» på buksebeinet til folk.

– Det er et stress-symptom, det handler ikke om seksualitet. Det samme gjelder hvis en tispe «rir» på en annen tispe. Det betyr ikke at hunden er lesbisk.

Vil bli kvitt uønsket adferd

Sosiale medier overstrømmes av filmer der dyr gjør rare ting, eksempelvis raser etter halen sin. Grana synes ikke det er morsomt.

– Ofte er dette dyr som er helt desperate og ute av balanse. Stress er nøkkelen til å forstå mye og få løst mye.

Eiere av hund og hest har ofte en liste over adferd de vil at dyret skal slutte med – ikke dra i båndet, ikke ri på beinet, ikke bjeffe.

– Det bakenforliggende problemet er ofte stress. Det nytter ikke å korrigere hver ting dyret gjør feil. Å komme seg ut av en sånn stresset livsstil tar gjerne noen måneder.

Dyr og eier har samme tematikk

Eieren har ofte samme tematikk som dyret, opplever Grana.

– Vi mennesker gjør så lite for å hjelpe oss selv, men vi er så glad i dyret vårt. Så hvis vi ser at vårt eget stressnivå påvirker dyret, blir vi motivert til å gjøre noe med eget stressnivå. Dyr leser energi, leser eierens energi og kopierer den ofte. Det kan også gå motsatt vei. Får man en superstresset hund, så vil ofte stresset spre seg til familien.

Dyr kan lese eierens helseproblematikk

Sissel Grana hadde spurt et dyr om hvordan det stod til med datteren i familien. Da opplevde Grana å få veldig vondt i ryggen.

– Jeg visste ikke dette på forhånd, men hunden visste at datteren i familien hadde vondt i ryggen. Det overrasket eieren veldig. Tenåringsdatteren hadde nemlig vært i en akeulykke få dager før, og hadde ryggsmerter etter det. Ganske mange kunder av meg går til får bevisstgjort egne helseproblemer ved at dyret forteller meg hva eieren sliter med, og så får de helsehjelp i etterkant.

Noen hevder at dyr kan lukte kreft. Grana tror at dette er en sansning som involverer mer enn det å lukte, men at mange vil gi det en «rasjonell forklaring» og fokuserer på de fysiske sansene.

– Det er mange dyr som endrer adferd når eieren blir syk. Eksempelvis en katt som behandler deg som luft, og som senere stadig legger seg i fanget ditt, på samme sted hver gang. Da har man ofte en diagnose i det området.

Dyr sanser energi

Grana hevder at dyr leser menneskers energi. Det kan eksempelvis gi seg utslag i å reagere med lyd eller bevegelse når noen snakker usant eller holder noe skjult.

– Et eksempel er hvis noen har et rusproblem som de holder skjult. Dyr fanger det opp. Dyr leser energi på en annen måte enn de fleste mennesker gjør.

Under tsunamien i Asia var det mange som undret seg over at så mange dyr løp opp i høyden i forkant og berget seg, deriblant elefanter.

– Det har vært snakk om at de kan kjenne vibrasjoner. Jeg tror hovedforklaringen er at de er mer avslappede enn oss, og da kan ta i mot signaler som vi ikke registrerer. Dyr er også mer i kontakt med sine usynlige «hjelpere», altså sjeler som kan gi dem advarsler og gode råd. De tar disse signalene på alvor.

Vi har de samme evnene

Noen mennesker er i kontakt med den samme evnen, fortsetter Grana, som understreker at vi aktivt kan styrke disse evnene som ligger latent i oss.

– Det er mange eksempler på mennesker som har en dårlig magefølelse på noe, og så har de berget seg unna noe ubehagelig. Det er en form for kommunikasjon – vi har energier rundt oss som vil oss vel, og som ønsker å berge oss.

En mann våknet om natta av at en engel sa «du skal ikke fly», forteller Grana.
– Så tok de båt i stedet. Flyet styrtet. Så vi har alle gode hjelpere rundt oss, og behov for å begynne å lytte innover. Når vi får en indre ro, åpner det muligheten også for å ta imot mye veiledning. Jeg tenker at energiene vi har rundt oss er kjærlighetsfulle energier som vil vårt beste. Når vi lytter til dem, tar vi bedre valg for oss selv, avslutter hun.

Les mer her:

sisselgrana.no (norsk hjemmeside)
sisselgrana.com (engelsk hjemmeside)

Artikkelen over er del 3 av en artikkelserie om dyretolking som går over 4 deler. Du kan lese forrige artikkel her, del 2:

Her er del 1 av artikkelserien om dyrekommunikasjon:

Sissel Grana driver Norges største dyretolkskole:
– Jeg var skeptisk første gang jeg gikk til en dyretolk!