En indre reise gjennom holotropisk pust

Mara Sola vil dele sin livskunnskap med alle

Livet så ut til å gå rett vei for Mara. Hun vokste opp på en liten gård i nærheten av Alicante i solrike Spania. Dyrene var hennes nærmeste venner, hun nektet fra tidlig alder å spise dem, hun elsket naturen og sitt bekymringsfrie liv. Hun var ung, fotograf, populær, festet og ga full gass i livet. Det gjorde hun også i bilen hun kjørte uten sikkerhetssele. En stemme hvisket henne i øret: «ta på sikkerhetsselen!» Hun fulgte oppfordringen. Sekunder etter smalt det …

I det øyeblikket og etter trafikkulykken skiftet livet kurs. Whiplash med varige smerter har fulgt henne siden. Det sendte henne på leting. Hun visste hun måtte ha en forandring i livet. Hun brøt opp, fulgte sin indre stemme – den samme som hadde advart henne i bilen. Hun reiste til Irland og gjorde det hun elsket mest, nemlig å tegne og male, og gjennomførte en fireårig utdannelse til billedkunstner.

Camino de Santiago

Fortsatt hadde hun ikke funnet sin vei. For å få styr på kaotiske tanker, følelser og indre lengsel etter mening, fulgte hun en vei tusener har gått før henne: Camino de Santiago. Denne berømte pilegrimsveien starter i en liten by i Frankrike like ved grensen til Spania og strekker seg 800 km til katedralen i byen Santiago de Compostela ved i Atlanterhavskysten. 

På tross av store smerter, vannblemmer og tappet for krefter fortsatte hun å gå. Hun hadde oppdaget sin egen terapi og meditasjon. Kun tre tanker sto i hodet; mat, søvn og det neste skrittet. Turen tok 30 dager og hun gjennomførte hele distansen på tross av et flere dagers kollaps underveis. Mannen som hjalp henne ut av dette sorte hullet ble hun senere ble gift med. Noen år senere tok de turen om igjen sammen og tilbakela 1000 km på 43 dager.

Stanislav Grof

Søkingen var langt fra over. Sammen trålte de verdenskartet på kryss og tvers og utforsket store deler av Asia og Sør-Amerika: India, Nepal, Vietnam, Filippinene, Chile, Peru, Equador og Cuba. Særlig sjelsettende ble møtet med en sjaman i Amazonas-jungelen. Etter flere indre reiser med medisinplanten ayahuasca anbefalte han at hun utforsket arbeidene til Stanislav Grof og hans pusteteknikk – holotropisk pust.

Stanislav Grof kommer opprinnelig fra det tidligere Tsjekkoslovakia. Som psykiater gjorde han banebrytende oppdagelser med LSD-terapi på flere av pasientene på det psykiatriske sykehuset han var ansatt på. Behandlingen hadde positive effekter på mange av de psykiske lidelsene.

Barndomstraumer

Flere gjenopplevde sin egen fødsel og så hvordan ulike barndomstraumer hadde festet seg. Det mest oppsiktsvekkende og uventende var at mange opplevde perioder i fostertilstanden før fødselen. Grof samlet nok materiale til å kartlegge ulike psykologiske prenatale stadier som dannet grunnlaget for hans videre utvikling av transpersonlig psykologi.

Senere immigrerte Grof til USA. Han ble tilbudt ansettelse ved Esalen Instituttet i California og befant seg plutselig i smeltedigelen for 1960 og -70-tallets psykologiske og eksperimentelle utforsking av psyken på et av på den tidens mest aktive sentre for selvutvikling og transpersonlig psykologi. Narkotikalovgivningen gjorde det vanskelig å fortsette med LSD-terapi. Grof utviklet derfor en annen metode til åpne psyken gjennom en egen pusteteknikk og bruk av musikk som han kalte holotropisk pust. Langt på vei oppnådde han lignende prosesser og indre reiser som med LSD-terapi, men på en sikrere og mer kontrollerbar måte.

Holotropisk pust

En indre reise begynner ofte der den startet, fordi det vi egentlig søker er oss selv. Derfor reiste alkymisten i boken av Paulo Coelho verden rundt for å oppdage at skatten han lette etter var begravet hjemme i hans egen hage. Mara gjorde en lignende oppdagelse. Da hun begynte å se seg om etter Stanislav Grof oppdaget hun at det neste kurset i holotropisk pust var i nærheten av hennes egen hjemby Alicante – det ble neste stopp.

100 deltakere var samlet til et 5-dagers retreat under ledelse av Stanislav Grof. 20 var veiledere og assistenter, 80 var kommet for sin egen indre reise. Hver fant seg en partner. Den ene skal puste mens den andre er hjelper og til stede i prosessen. Den ene ligger på en madrass på gulvet og partneren sitter ved siden. Lysene dempes.
Etter en kort avspenning starter pustingen. Instruksjonene er forholdsvis frie fordi kroppen etterhvert vil finne sin egen rytme og tempo. For å komme i gang starter man med en form for sirkulær pusting. Man puster dypt inn og dypt ut uten pauser mellom innpust og utpust. Etterhvert litt dypere og raskere. Å puste gjennom munnen eller nesen er valgfritt. For å hjelpe prosessen spilles musikk – gjerne høy, drivende musikk, variert og med en rekke ulike stemninger fra forskjellige kulturer, fra det lyse og glade til det mørke og ukjente. Alt som musikalsk kan virke psykisk åpnende, stimulerende, inspirerende og støttende tas i bruk.

Som å gå i motbakke

I den første halve timen er det som å gå i motbakke. Pusten må tvinges, man må anstrenge seg for å puste dypt, rytmisk, men så skjer det – kroppens egen viten tar over og pusten begynner å gå av seg selv. Følelsen av anstrengelse forsvinner. Det er som et tog som er kommet i fart. Samtidig åpnes indre landskaper, igjen styrt av en indre viten hvor det som skal vise seg av tanker, bilder, følelser, minner, traumer, smerter, tomhet, glede, ekstase, mørke og lys viser seg.

Hele forløpet varer tre timer. De færreste puster så lenge, og den siste delen er til avspenning og hvile hvor prosessen etter hvert faller til ro av seg selv. Etterpå får man et stort stykke papir og fargestifter for å tegne en mandala for å uttrykke billedlige stemninger, tilstander og hva man opplevde. Det er også satt av tid til å dele med andre, for dem med behov for å sette ord på opplevelsene og lære av andre. Deretter skifter rollene. Den som var hjelper, får nå anledning til å puste. Den som pustet, blir hjelper.

Instruktør i holotropisk pust

Mara følte hun var kommet hjem. I flere år hadde hun reist omkring i den ytre verden, men oppdaget at den egentlige reisen er i den indre. Her hadde hun fått nye reisekamerater med lignende mål og med en hjertevarme, åpenhet og nysgjerrighet overfor livet i en atmosfære og miljø hvor hun endelig følte hun kunne være seg selv.

Det ble innledningen på tre år med utdannelse til instruktør i holotropisk pust fra 2015 til 2018. Det er en grundig trening med et 30-40 talls egne pustesesjoner, egenterapi, teoretiske studier, det meste av Grofs egne bøker, kroppsteknikker og praktiske kunnskaper til å håndtere alt som kan oppstå under pusteseansene.

– Alle kan gi instruksjoner i denne metoden, men det viktigste er å gå gjennom sin egen prosess. Det er også viktig å være under veiledning av andre mer erfarne instruktører som speiler deg og ser hvor du er i prosessen, sier Mara.

– Du må være god mot deg selv hvis du skal være god mot andre. Min egen personlig terapi i løpet av denne tiden har derfor stått sentralt. Å kunne møte alle de prosessene andre kan oppleve, krever psykisk ballast og at man selv har svømt på dypt vann. Man må selv ha møtt mange av psykens ikke bare vonde, men også lykkelige steder. Holotropisk pust er dypest sett en metode til å bli kjent med deg selv. Den du egentlig er. Ditt indre jeg, sier Mara.

Psyken reparer seg selv

Kroppen kan helbrede seg selv. Etter et kutt i fingeren, gror såret av seg selv med litt plaster og fred og ro. Det Grof oppdaget, er at psyken gjør det samme. Han så hvordan mange naturfolk og stammer har ritualer ved bruk av dans, trommer og hallusinogene planter for å frembringe ekstatiske transetilstander for å helbrede psykiske sår.

Holotropisk pust er en måte å transendere sinnet for at psyken skal kunne helbrede seg selv. Det er en mulighet, men ikke alltid nødvendig.

– Psyken kan også helbrede seg selv gjennom andre typer erfaringer i livet selv, sier Mara. – Din indre healer vil veilede deg slik den har gjort med meg. Stol på den. Det skjer en dypere helbredelse som er ut over intellektet. Det er hva holotropisk pust har gitt meg. Jeg har langt mindre smerter. Jeg har ikke en så tåkete hjerne lenger som jeg surret med i mange år – nå tenker jeg klarere. Det har lært meg å stole på meg selv. Å stole på min indre viten, sier Mara.

Veien videre

Selvutvikling og ekteskap er ofte en dårlig kombinasjon. De færreste ekteskap tåler den personlige frigjøringen som følge av å se seg selv i speilet og våge å være sann mot seg selv. For Maras del tok ekteskapet slutt med mannen hun hadde reist sammen med i den ytre verden. På den indre reisen måtte hun reise på egenhånd. 

Hun bor nå i Stavanger. Hun har en aktiv kunstnerisk karriere med flere utstillinger, har mottatt kunstnerstipender og er først og fremst en kunstner i hjerte og sjel. Hun brenner for å arrangere seanser med holotropisk pust. Alt det har gitt henne, vil hun gjerne dele med andre.

Mara Sola: www.marasola.com