Skip to main content

Emosjonell intelligens kan øke livskvaliteten

EQ står for emosjonell intelligens. Ved EQ Institute i Oslo ønsker de å sidestille EQ med IQ. – Begge deler er viktige for å være et helt menneske, sier grunnlegger Herdis Palsdottir. En rød tråd i arbeidet er å lære å bli autentiske voksne i møte med barn, samt å ivareta ens eget indre barn. De to områdene er dypt forbundet, ifølge skolen.

Å ha stor grad av EQ innebærer å kunne gjenkjenne følelser hos seg selv og andre og å kunne møte følelsene på en god måte. Ved EQ Institute deler de emosjonell intelligens inn i fem områder:

  • Gjenkjenne egne følelser og kunne sette ord på dem.
  • Se følelsene hos andre.
  • Møte følelsene på en hensiktsmessig måte.
  • Inngå i nære relasjoner på en bærekraftig måte.
  • Motivere seg selv, ha kontakt med lyst og hva det er som driver en. Slik blir en i stand til å ta gode valg.
Rektor og daglig leder Nina Marthinsen understreker at nestekjærlighet må kombineres med egenkjærlighet. Foto: EQ Institute

Strategier utgått på dato

Mange av de som velger å gå kurs eller ta utdanning ved skolen, har kommet til et punkt der det blir stadig vanskeligere å takle stress, motgang og utfordrende situasjoner.
– De har hatt strategier som ikke lenger er bærekraftige, sier skolens rektor og daglige leder, Nina Marthinsen.
– De distraherer seg, undertrykker følelser eller bruker selvdestruktive mønstre som midlertidig lindring. Når lite bærekraftige strategier møter pågående ytre krav som høye forventninger, stressende arbeidsforhold, økonomiske bekymringer og sosialt press, kan livet bli tungt og vanskelig. Ved å vende oppmerksomheten mot å trene vår emosjonelle intelligens, kan vi klare å komme gjennom disse vanskelighetene og få økt livskvalitet.
Vi bærer på ulik bagasje, og bagasjen tynger oss i ulik grad. Derfor tilbyr skolen flere nivåer av utdanning og kurs.

Herdis Palsdottir har skapt EQ-terapi, som er en videreutvikling av terapiformen hun lærte ved Kempler Instituttet i Danmark.

Lydige og utagerende barn

Vi har hatt et barnesyn i generasjoner som går ut på at hvis barnet ikke oppfører seg, så er det barnet som er problemet, ifølge skolen.

Vår filosofi er at hvis et barn ikke oppfører seg, så er det fordi barnet ikke føler seg sett, forstått, møtt og ivaretatt. Da er det de voksnes oppgave å undre seg over væremåten og spørre seg «hva har barnet opplevd, hva skjer her?» Når vi møter barnet med betingelsesløs kjærlighet, ved å undre oss, føler barnet seg sett og møtt, og da unngår vi at mange mennesker i voksen alder har masse «ufølte» følelser i bagasjen som forstyrrer deres liv som voksne, sier Herdis.

Hun er født i 1950 og vokste opp på Island, i Danmark og Sverige. Hun ble utdannet barnehagelærer og tok senere spesialpedagogikk og hovedfag fra universitetet i Oslo. Deretter tok hun en familieterapeututdanning ved Kempler Instituttet i Danmark.

Jesper Juul (1948–2019), kjent i Norge som tidligere mangeårig familiespaltist i Aftenposten og Dagbladet, underviste der i mange år. Jeg ble inspirert av hans bok Ditt kompetente barn som toppet salgslistene i mange år, både blant foreldre og de som jobbet med barn. Jeg leste der at barn som ikke føler seg sett og ivaretatt av voksne, har to grøfter de kan gå ned i:

1. Å snakke voksne etter munnen, bli lydige.

2. Å si og gjøre det motsatte av det de voksne ønsker, ta for mye plass, bli sinte og aggressive.

De lydige barna er vi ofte veldig takknemlige for. Vi ser ikke at overdreven «flinkhet» og medgjørlighet kan være en overlevelsesstrategi som bunner i at de ikke har blitt sett og møtt på sine følelser og behov. De i kategori to får ofte diagnosen adferdsvansker.

– Dette traff noe i meg da jeg som barn selv var en flink pike. Vi har skapt et liknende tilbud i Norge med tre dager sammenhengende undervisning en gang i måneden over tre år, sier Herdis, som selv pendlet til Danmark for å ta utdanningen via Jesper Juul.

Egenkjærlighet og nestekjærlighet

Rektor og daglig leder Nina Marthinsen er født i 1968, oppvokst i Ski og har bodd der hele livet. Hun er gift og har to voksne barn. Hun begynte sitt yrkesliv som barnehagelærer. Hun var i 28 år styrer i en privat, foreldreeid barnehage i Ski. Herdis sitt foredrag relasjoner med barn ble et skifte for henne.

– Hun hadde systematisert noe som jeg hadde tenkt mye på. Det føltes helt nødvendig å gjøre noe konkret som kunne støtte og sikre relasjonskompetansen til barnehagens ansatte.
EQ-instituttet tilbyr barnehager kurs og faglig utvikling.

– Jeg valgte å gå for en EQ-sertifisering av barnehagen, og å selv ta EQ-terapeut-utdanningen, sier Nina, som senere ble ansatt ved skolen. Som rektor og daglig leder kvalitetssikrer hun utdanningene og utvikler instituttet i en bærekraftig retning slik at det kan fortsette å eksistere inn i framtiden.

– Vi ville blitt slått ned av covid hvis vi ikke hadde klart å lage en digital plattform som støtte til den fysiske undervisningen. Det er viktig å være fleksibel i møte med en verden i endring. Vi tror at vårt budskap ikke går ut på dato. Det handler om egenkjærlighet og nestekjærlighet, et menneskesyn som jeg håper det fortsatt vil være plass til, sier Nina.

Videreutviklet terapien

Herdis bor på Bygdøy i Oslo. Hun er gift, har tre døtre og seks barnebarn. Hun har vært opptatt av to hovedtemaer i sitt yrkesliv.

  1. Hvordan vi som samfunn kan forebygge at 20 prosent av barn, unge og voksne utvikler lese- og skrivevansker slik det er i dag, og har vært i flere tiår.
  2. Hvordan fremme emosjonell intelligens (EQ) hos barn og voksne slik at de kan skape gode liv for seg selv og barna de har ansvaret for.

Herdis sin datter Dora Thorhallsdottir er standupkomiker. Da hun hadde vært det i ti år, begynte Dora å føle manglende motivasjon.
– Hun tok samme utdanningen som jeg hadde tatt ved Kempler Instituttet i Danmark. På det tidspunktet hadde jeg videreutviklet terapiformen som jeg lærte der. Jeg ble inspirert av den amerikanske pedagogen, psykoterapeuten og foredragsholderen John Bradshaw (1933–2016). Han er opptatt av hvordan det indre barnet lever i oss, selv når vi er voksne.

«Opplevelse av tilknytningsbrudd er en av de viktigste årsakene til at vi strever i våre relasjoner som voksne».
Herdis Palsdottir

Det indre barnet

Herdis utdyper teorien.
– Vi er følelsesvesener de første seks leveårene, og det er da vår underbevissthet programmeres. Eksempelvis lærer vi «når jeg blir sint, hva gjør jeg da? Går jeg inn på rommet mitt og kommer ut når smilet er på plass igjen? Eller tillater jeg meg å uttrykke mitt sinne?». Etter 6-års alderen lever vi videre med disse mønstrene og overbevisningene om hvordan det er hensiktsmessig å møte følelsene våre for å få kjærlighet. Væremåtene varierer fra person til person avhengig av våre omsorgspersoners evne til å møte våre følelser da vi var barn. Mange legger til seg strategien å legge lokk på sinne fordi «foreldrene mine liker meg ikke når jeg er sint.»

Herdis ble opptatt av å videreutvikle det hun hadde lært i Danmark om å ivareta barn på en EQ-bevisst måte til å inkludere og også ivareta det indre barnet. Hun så at disse to var dypt forbundet.

– Det er dessuten lettere å jobbe med det indre barnet enn med noe så abstrakt som følelser. Mange voksne har gått med skamfølelse i hele sitt voksne liv på grunn av noe som skjedde i barndommen. Når de møter sitt indre barn, er det som om skamfølelsen fordufter. De ser at det var urimelig å vente at de som barn skulle ha visst bedre.

Skapte sin egen skole

Herdis og datteren Dora begynte å reise rundt i Norge med foredraget Relasjoner med barn, basert på Herdis bok med samme navn. De tilbød også terapi til individer, par og familier med den nye terapiformen som Herdis hadde utviklet, som de kalte EQ-terapi.

– Etterspørsel ble større enn vår kapasitet. Da foreslo mannen min at vi kunne starte en skole for EQ-terapi. Vi startet undervisning for den første klassen i terapeututdanningen i 2010, sier Herdis.

– Man må være interessert i å gå inn i de endringsprosessene som vi inviterer til. Utover det er det ikke noen opptakskrav, sier Nina, og legger til at undervisningen er erfaringsbasert.

– Ved en del andre skoler går man på skolen for å få faglig input. Så går studentene hjem for å øve. Hos oss er det omvendt. Den praktiske treningen skjer på skolen, deretter går man hjem og leser, hører på podkast og så videre. Det å øve på relasjonskompetanse er vi lite skikket til å gjøre alene, man må gjøre det sammen med andre mennesker innenfor trygge rammer.

«Vi er følelsesvesener de første seks leveårene, og det er da vår underbevissthet programmeres».
Herdis Palsdottir

Tre hovedkurs

EQ-kompetanse er en introduksjon til EQ og følelser der man begynner å åpne opp rundt spørsmålet «hvordan er det å være meg?». Mange barnehager bruker dette kurset for å vise de ansatte hva det er som påvirker oss i relasjonen til andre. Det handler om hvilken bagasje vi bærer med oss fra oppveksten som påvirker våre relasjoner i dag.

EQ-utvikling er et kurs som går i dyden på det å bearbeide sin egen historie.

EQ-terapeut-utdanningen har sitt utspring fra Kempler Instituttet i Danmark, som EQ Institute har videreutviklet til sin egen form. Her handler det mye om å opparbeide evnen til å tørre å kjenne på alle de vanskelige følelsene. Tanken er at «jeg kan ikke hjelpe en annen lengre enn jeg er kommet selv».

– Noe av det som kjennetegner EQ-terapien, er at vi gir prosessene med å bearbeide egen historie god tid. Dette er en tre-årig utdanning. Det tar tid å endre adferdsmønstre og holdninger. Ved at man bearbeider egen historie, kan man vise andre veien til å gjøre det samme. Vi møter den enkelte der vedkommende er, og støtter individet i å finne sine egne svar, sier Herdis.

EQ-ledelse henvender seg til ledere.
– Ledere har stor påvirkningskraft på andres liv. Å få flere ledere som ivaretar hele mennesket, vil positivt påvirke samfunnsutviklingen. Gjennom kurset EQ-ledelse møter vi lederne på en trygg arena der de kan se hvordan egne og andres følelser påvirker dem i lederrollen. På de andre kursene er vi opptatt av deltakerne som privatpersoner. I lederutvikling handler det i tillegg spesifikt om lederrollen, sier Nina.

Herdis har skrevet tre bøker om temaet relasjoner som i dag danner grunnlaget for tenkningen ved EQ Institute. En viktig bestanddel i kursene og utdanningen ved skolen er at deltakerne sammen trener sin relasjonskompetanse.

Barnehager og skoler

Barnehager kan EQ-sertifisere seg ved at ansatte går kurs i EQ-kompetanse.

– Barnehageansattes relasjonskompetanse danner grunnlaget for alt arbeid i barnehagen. En god barnehage har trygge og forutsigbare relasjoner mellom barn, foreldre og ansatte. Opplevelse av tilknytningsbrudd er en av de viktigste årsakene til at vi strever i våre relasjoner som voksne. Svak tilknytning kan komme av manglende emosjonell tilgjengelighet fra nære omsorgspersoner. Siden de fleste barn i dag tilbringer mer tid sammen med barnehagepersonalet enn med foreldrene, er det viktig at de ansatte har både teoretisk og praktisk kompetanse til å møte barn på en måte som ivaretar en trygg tilknytning og styrker barnets selvfølelse, sier Herdis.

De tilbyr også nettkurset Relasjoner med barn, som består av mange korte videoklipp om forskjellige temaer. Det er mye brukt i barnehager og skoler som har fokus på kvaliteten i voksen-barn-relasjonen. 

Blandet gruppe

 – Hva slags bakgrunn har kursdeltakerne?
– Det er ganske variert. Kurset EQ-kompetanse benyttes som nevnt av mange barnehager. Her kommer det samtidig også mange fra andre bakgrunner. Det beriker læringen at deltakerne har med seg et mangfold av familiebakgrunner og forskjellige livsholdninger, sier Herdis.

Yrkesmessig jobber de fleste deltakerne i typiske kvinneyrker innen områder som skole og utdanning, administrativt arbeid, helse og omsorg.
– Det er mange kvinner i de yrkene. Vi har jevnt over også noen menn, og ønsker å tiltrekke oss flere. Vi har også kurset EQ-mann. Vi vil vise at dette er for menn like mye som for kvinner, sier Nina.
Kursdeltakerne er ofte i alderen 35–40 år.
– Mange begynner da å reflektere over «hvordan lever jeg, er jeg fornøyd, er det sånn jeg vil ha det?». En del konkluderer at de ønsker å få en bedre relasjon til seg selv og andre, sier Herdis.

Mange av deltakerne er «flinke gutter og piker», som stiller mye opp for menneskene rundt seg.
– De begynner å bli slitne av det. De ønsker å ivareta seg selv bedre. Mange av dem ønsker å fortsette å stille opp for andre, og noen ønsker eksplisitt å jobbe terapeutisk med andre. De tar terapiutdanning hos oss for å kunne hjelpe andre på en annen måte enn det er rammer for i sitt nåværende yrke uten å trenge å ta profesjonsstudiet i psykologi.

Grenser og nestekjærlighet

Et hjertevarmt samfunn, med mer egenkjærlighet, lyder skolens visjon, som er opptatt av å hjelpe den enkelte voksne til å ta ansvar for seg og sitt.
– Bare du selv kan vite hva som er riktig for deg, sier Herdis.

– Egenkjærligheten innebærer å tilføre livet sitt noe som er bra for en selv. Mange føler skam over det å gjøre gode ting for seg selv, de føler større verdi når de gjør noe for andre. Når de gjør noe for seg selv, kan de føle seg egoistiske. I løpet av et langt liv må man være raus og vennlig med seg selv for å ha kjærlighet å gi til andre, supplerer Nina.
De understreker at det å være i kontakt med og ivareta egne behov og sette personlige grenser er en viktig del av EQ-arbeidet.

– Noen misforstår denne typen arbeid med at man blir en egoist ved å være tydelig om egne behov og grenser. Vi mener at når vi som er voksne tar ansvar for våre behov og grenser og evner å si ifra uten å krenke eller såre andre, da blir vi en god omsorgsperson for oss selv og vi blir tydelige for de mennesker som vi er sammen med.

Herdis har skrevet tre bøker om temaet relasjoner som i dag danner grunnlaget for tenkningen ved EQ Institute. En viktig bestanddel i kursene og utdanningen ved skolen er at deltakerne sammen trener sin relasjonskompetanse.

EQ kontra egoisme

Relasjoner mellom voksne skjer i utgangspunktet mellom to likestilte personer.
– Vi har i barndommen per definisjon vært ofre fordi voksne bestemmer. Vi er prisgitt dem. Som voksne må vi gradvis ta større personlig ansvar slik at vi møter oss selv og egne følelser med respekt. Det innebærer å være tydelig på personlige grenser og behov slik at man blir en tydelig voksen som kan møte andre voksne på en likeverdig og likestilt måte, sier Herdis.

De opplever at noen setter likhetstegn mellom en person med stor grad av EQ og en person som oppleves som en egoist. Det er en stor misforståelse, mener de.
– Noen hevder altså at en person som tar godt vare på seg selv ved å fortelle om sine personlige grenser, er en egoist. Forskjellen er at en person som oppleves som en egoist har begrenset egenkjærlighet. Derfor møter vedkommende heller ikke andre på en kjærlig måte. En egoist har lav emosjonell intelligens. Vedkommende ser ikke seg selv, egne følelser eller andres følelser. Vedkommende mangler det vi kaller empati, sier Nina.

Blir stadig viktigere

Framtidsforskere snakker mye om verdien av emosjonell intelligens, fortsetter Herdis.
– Det blir vanligere å jobbe på tvers av faggrenser, landegrenser og aldersgrupper. Da blir det viktig å kunne kommunisere egne grenser og behov tydelig – samtidig som man ikke dømmer andre mennesker, men heller er nysgjerrig på den andres ståsted. Dette er også helt avgjørende for å skape slitesterke relasjoner med egne barn, partnere og venner, sier hun.

Vi har mistet litt grep om dagens ungdommer, ifølge Nina.
– Jeg tror veien inn til ungdommen er å lytte med et ønske om å forstå. Kan vi også utforske andre handlingsmønstre enn vi selv fikk modellert fra våre voksenpersoner? Unge har til alle tider hatt behov for å markere at de representerer noe annet enn sine foreldre. Denne opposisjonen og mangelen på «respekt» kan vekke mange vonde følelser i oss. Det er derfor utfordrende å stå stødig i møte med sinte, frustrerte og deprimerte ungdommer. For å oppnå kontakt i stedet for å skyve ungdommen ytterligere fra oss, trenger vi å møte ungdommen – men også oss selv med undring. På den måten kan vi stå trygt i vår formidling av verdier og holdninger. 

Eksempler fra arbeidet

Herdis gir et eksempel på hvordan man kan møte et barn på en EQ-bevisst måte.
– I lekebutikken så et barnebarn et dyrt armbåndsur. Hun sa; «bestemor, den vil jeg gjerne ha». Så snakket vi litt om hva hun likte med den. Jeg sa; «du liker den, og jeg skjønner det veldig godt. Men jeg vil ikke kjøpe den til deg». Da ble hun trist, men jeg tillot henne å leve ut sin sorgreaksjon. Jeg sa; «hvis du blir lei deg nå, så forstår jeg det veldig godt. Når jeg ikke får noe jeg har lyst på, blir jeg også lei meg». Jeg avviste ikke sorgen. Jeg ville ha belært egne døtre ved å si «du kan ikke få alt du har lyst på». Nå valgte jeg å anerkjenne følelsen heller enn å avvise. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men avvisning.
Nina gir et eksempel fra personalgruppen i en barnehage der en av de ansatte var overopptatt av at det skulle være rent og ryddig. Det ble vanskelig for kollegaene.

– I oppveksten hadde moren gått inn på jentenes rom med hvite hansker og vasket lekene da de var ferdig med å rydde rommet. En gang var det ikke rent nok. Da slo hun i stykker barbiehuset med en hammer. Da de andre ansatte fikk høre historien, fikk de medfølelse og forstod hvor mønsteret kom fra. De kunne møte kollegaens smerte med en vennlig hånd på skulderen. Da handlet det ikke lenger om interessekonflikt, men om at vedkommende hadde det vondt.

Angår alle

Det samme prinsippet gjelder i parforhold, sier Herdis.
 – Når jeg vet at mannen min har det vondt rundt et tema i livet – så forstår jeg det og kjører ikke på med mine kjepphester i møtet med hans såre punkter. Slik at vi kan møte hverandre med mer raushet, sier Herdis.

– Hvis du ønsker å skape en nær, kjærlig og slitesterk relasjon til partner og/eller barn, er det avgjørende at du har en nær og kjærlig relasjon til deg selv. Stor grad av emosjonell intelligens fører til at du gjenkjenner følelsene som blir vekket i deg i møte med andre og at du evner å ivareta dine følelser på en god måte. Man kan si at du er en god omsorgsperson for deg selv. Den måten du møter deg selv på, vil også være den måten du møter alle andre på, supplerer Nina.  

De understreker at arbeidet ved EQ Institute handler om helt vanlige mennesker som snakker med andre helt vanlige mennesker om hvordan det er å være et helt vanlig menneske.
– Å utvikle større EQ er et jordnært arbeid som angår alle.

Les mer på eqi.no

EQ Institute

EQ Institute AS eies av Relasjonssenteret AS, som ble etablert av Herdis Palsdottir og hennes datter Dora Thorhallsdottir i 2006. De er begge utdannet familieterapeuter fra Kempler Instituttet i Danmark. Inspirert av denne utdanningen, utviklet Herdis en ny terapiform som i dag heter EQ-terapi. I 2010 startet Herdis og Dora opp en 3-årig relasjonsterapeutdanning. Herdis skrev i perioden 2010–2015 tre bøker om temaet relasjoner som i dag danner grunnlaget for tenkningen ved EQ Institute. Etter å ha vært i jevn vekst frem til 2017, etablerte Relasjonssenteret i 2018 EQ Institute. I dag tilbyr EQ Institute utdanninger og kurs i Oslo, Bergen, Stavanger og online.


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Er du allerede abonnent? Logg inn her.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Andreas Aubert er livsveileder, gruppeleder, journalist og skrivekonsulent. Han skriver om helse og spirituell utvikling for Medium. Se autentisitet.no og andreasaubert.no. E-post: andreas@autentisitet.no
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode