Offentlig instans for fjerning av ånder

Etter 16 år og 17 sesonger er TV-programmet «Åndenes makt» lagt ned. – Programmet har sammen med tilsvarende program i Sverige og Danmark klart og udiskutabelt vist at det er behov for hjelp fra klarsynte til å føre forvillede ånder over til den andre siden, skriver Håkon Lutdal i denne kronikken.

Tekst: Håkon Lutdal

Gjengangerne skaper mye frykt, smerte og stor mistrivsel for dem som blir utsatt for deres tilstedeværelse. Energien i huset blir tung, det oppstår iskulde rundt «skyggene», og det skjer all verdens uforklarlige og skremmende ting. Forholdet menneskene mellom blir ofte helt forstyrret. Mange ser flytting som eneste utvei. Noen ber om hjelp. Etter at den klarsynte har gjort jobben sin, «balansert energien», hjulpet åndene «inn i lyset» og ført dem over til «den andre siden» (der de ofte mottas av noen kjære), forsvinner problemene.

Hensikten med denne epistelen er ta initiativet til opprettelse av en offentlig instans for å hjelpe dem som er utsatt for spøkelser til å få et normalt liv, og de vandrende sjelene med å komme seg over til den andre siden. Kanskje det siste er det aller viktigste, hvem vet.

Dette skrives av en «amatør», uten spesielle evner, og som ikke har opplevd noe selv. (Jeg skrev kronikken Åndeverden – et nytt fagområde i Dagsavisen for to år siden).

Selvsagt må klarsynte på nivå med dem vi har lært å kjenne i programmene danne kunnskapsbasen for enheten, og engasjeres i fastlønte stillinger avhengig av problemets omfang. Programskaperne i de tre land kan fortelle at de blir neddynget av henvendelser, men at bare et fåtall vil være med i tv-program. Og man merker det jo selv. Når man av og til i sosialt lag kommer inn på temaet, går det ikke lenge før de opplevde hendelsene florerer.                                                              

Når en samfunnsbasert instans kan ta seg av problemene uten publisitet, vil mange plagede mennesker komme frem fra krokene.

Ingen som har fulgt disse programmene med åpent sinn er i det minste i tvil om ektheten av dem og eksistensen av de uforklarlige fenomenene. Selvfølgelig er det mange kjekkaser som slår seg på brystet og hevder at programmene bare er juks, og betegner alt som overtro og fantasi. De bør ikke få stoppe noe som helst.

Og selvfølgelig, det er vanskelig å tro på alt det uforklarlige, milelangt fra noe forståelig, om man ikke har sett det med sine egne øyne, og knapt nok da.  Åndenes tilstedeværelse skaper en tung atmosfære og påvirker den mentale og fysiske helsen til dem det går utover. Hodepine og kroppslige plager er fast takst. Energien i huset ødelegger ofte alt av elektriske anordninger, som må skiftes i ett sett, andre lever sitt eget liv, og så videre. Ting forsvinner og flyttes på i det uendelige.

Her skal det ikke gås inn på mange hendelser, men en var litt ekstra «morsom». En søndags morgen da familien i den store eneboligen sto opp, lå alle husets lyspærer sirlig lagt i rekker på stuebordet. Alle store og små, minst hundre lyspærer. Alt av kupler, skjermer, skapdører og så videre var på plass som før.

Ekstra trist er det å være vitne til at små barn går igjen, og ofte leter de etter sin mamma. Noen knytter seg til ungene i huset som får egne lekekamerater som de snakker høylytt med, andre til en reservemamma.

Det er på høy tid at samfunnet begynner å ta «det overnaturlige» alvorlig, med systematisk forskning og gradvis opplæring. Åndeverden må utgjøre et nytt fagområde, om enn ytterst krevende.     

Hovedanliggende i denne artikkelen er altså å ta til orde for at det opprettes en offentlig instans til hjelp for mennesker som er plaget, og dermed for sjeler som ikke har funnet veien over til den andre siden. Institusjonen bør knyttes til et direktorat og sorteres under den mest hensiktsmessige statsråd, som innen kultur, forskning, helse eller livstro. Den tiltredende ministeren vil få en flying start ved å sette ned et utvalg til å vurdere opprettelsen av et kontor for åndefjerning. Og hele verden vil si «look to Norway».

Les mer:  

Det finnes mange gode bøker skrevet av klarsynte. Leif B. Kristiansens intervju med Lena Ranehag ligger på nettet. Det gir spesielt god innsikt og anbefales: Lena Ranehag plutselig tok jeg inn alt.

Ny TV-serie: Vil bevise at spøkelser finnes

1019 spørsmål om åndeverden besvart 

Slik kan du lære å høre åndene!

Etter 16 år på lufta er det nå slutt for «Åndenes makt».

Om kronikkforfatteren:

Håkon Lutdal var karriéreoffiser ved alle Hærens skoler, samt den britiske Staff College Camberley og sluttet i Forsvaret på oberstnivå. Fra 1989 til 1995 var han kommunaldirektør for Helse- og sosialsektoren i Drammen og begynte deretter som administrerende direktør i Statens kantiner, som var hans siste stilling. Tidlig på 80-tallet hadde han fire års permisjon fra Forsvaret som tilsatt idrettssjef/landslagssjef i Norges Friidrettsforbund. Han har skrevet selvbiografien Løpet gjennom livet (2021), som inneholder et helt kapitel kalt Åndeverdenen, samt oppslagsverket Med ordet i sin makt: 10 000 stående uttrykk, faste fraser, ord og vendinger.