I alternativmiljøer snakkes det mye om helhet – at alle aspekter av mennesket må inkluderes for at en fruktbar utviklingsprosess skal være tilgjengelig. Min forståelse og erfaring av helhet i mennesket, er at følgende elementer har en gjensidig påvirkning på hverandre og må fungere i et samarbeid:
• Tanker og sinn
• Kropp
• Følelser

Artikkelen tar utgangspunkt i denne definisjonen av helhet, og forutsette at genuint søkende mennesker ønsker denne helheten både i seg selv og i parforholdet sitt.

I Medium nr. 1 2021 hadde jeg en artikkel om autentisk dating som omhandler generelle, konkrete steg for hvordan man kan gå fram for å finne en partner. Her vil jeg se på hvilke elementer som må være til stede for at et dypt, helhetlig parforhold kan fungere over lengre tid.

Helhet i parforholdet

Hvis man i eget liv har opparbeidet en kapasitet til å være i dyp kontakt med helheten i seg selv slik at tanker og sinn, kropp og følelser spiller på lag, vil det være naturlig å ønske denne typen kontakt også med en partner. Det vil si at man med partneren har en god forbindelse på alle disse nivåene. Hvis partneren derimot har begrenset kontakt med en eller flere av disse elementene i seg selv, eller man ikke matcher på alle disse nivåene, vil man over tid lett kunne føle at noe essensielt mangler. Jeg vil gi noen eksempler fra eget liv:

• Jeg var i et lengre forhold med en kvinne der vi hadde en god, varm og nærende fysisk og følelsesmessig kontakt. Det var veldig fint i en periode. Samtidig savnet jeg etter hvert å kunne ha dypere og mer meningsfulle samtaler og det å ha flere felles referanserammer som utgangspunkt for dialog. Denne mangelen gjorde at jeg etter hvert følte at store deler av meg ikke ble sett, tatt imot og brukt i relasjonen, noe som førte til en opplevd avstand og fremmedgjøring.

• For en kortere periode datet jeg en kvinne der vi hadde gode samtaler og den følelsesmessige kontakten var ok. Samtidig følte jeg ikke noen vesentlig tiltrekning til henne rent fysisk. Det gjorde at den seksuelle kontakten mellom oss raskt dabbet av. Det ble mer som et vennskap enn et parforhold.

Jeg erkjente at fysisk tiltrekning betyr ganske mye. Det handler ikke nødvendigvis om at personens utseende må tilfredsstille veldig spesifikke kriterier, men det må være en kjemi til stede. Det behøves en kraftfull fysisk, energetisk og erotisk tiltrekning som skaper et ønske om å være dypt nær hverandre også på det fysiske og erotiske planet. Hvis dette uteblir vil det være et fravær av gnisten og intimiteten som trengs for å få til et vitalt parforhold.

Evnen til tilstedeværelse

Etter disse erfaringene møtte jeg en kvinne der alt tilsynelatende klaffet. Endelig opplevde jeg å kunne ha dype og meningsfulle samtaler der det var en intellektuell fleksibilitet og åpenhet og jeg ble forstått. Samtidig hadde vi også en sterk fysisk tiltrekning og en følelsesmessig nærhet til hverandre. Alle tre elementene var til stede, så her så det ut til å være full klaff!

Likevel ble det etter hvert store utfordringer. Essensen var at partneren min ikke hadde trening i det å være bevisst til stede her og nå, mens jeg hadde trent på dette daglig i 12 år. En daglig praksis av yoga og meditasjon er selve fundamentet i mitt liv. Det ble etter hvert tydelig at det kan føles meningsløst for meg på sikt å ha et langvarig forhold til en kvinne som ikke til en viss grad deler denne evnen og prioriteringen.

Jeg opplevde henne ofte som flakkende i samværet. Det ene øyeblikket var hun til stede i vakker kontakt med meg. Det neste øyeblikket var hun mentalt og følelsesmessig et helt annet sted. Stadig vekk gikk hun inn i fortid og framtid uten at det var hennes bevisste valg, det var snarere en vanemessig distraksjon.

Over tid ble dette så frustrerende for meg at det ikke ble mulig å fortsette forholdet. Det var samtidig trist, da det i utgangspunktet var et stort potensial både i kvinnen og i forholdet. Kanskje kunne hun ha utviklet større evne til tilstedeværelse, men det er en trening som tar en del år. Det ble tydelig at dette er et så fundamentalt behov for meg at jeg ikke kunne vente flere år på å se om det kanskje eller kanskje ikke ville inntreffe. Poenget med å skrive dette er ikke å kritisere, men snarere å erkjenne egne behov og realiteten i hva det innebærer å få disse behovene møtt. I konteksten av helhet opplever jeg at en viss evne til tilstedeværelse er helt fundamental.

---

«Essensen av oppskriften på et helhetlig parforhold er altså mental/intellektuell, følelsesmessig og fysisk kontakt innad i hver person og mellom partene, kombinert med at begge har en vesentlig evne til tilstedeværelse».
Andreas Aubert

---

Er helhet nok?

Essensen av oppskriften på et helhetlig parforhold er altså mental/intellektuell, følelsesmessig og fysisk kontakt innad i hver person og mellom partene, kombinert med at begge har en vesentlig evne til tilstedeværelse. Samtidig må vi også forholde oss til en rekke praktiske anliggende.

Er kjærligheten sterk nok, vil det meste løse seg, hevder noen. Tja, sier jeg. Ofte vil det praktiske være noe man kan finne ut av. Samtidig kan praktiske ting potensielt gjøre at et forhold blir urealistisk på sikt, selv der de ovennevnte kriteriene er oppfylt. Jeg vil gi noen eksempler.

Utfordringer rundt bosted

Hvis man ikke bor i samme by eller område kan det være vanskelig å enes om et sted å bo som begge ville bli godt fornøyd med. Å flytte kan eksempelvis innebære følgende elementer:

• Å måtte gi slipp på en jobb man trives svært godt med
• Å være langt unna familie og mangeårige, dype vennskap
• Å måtte flytte vekk fra et sted der man føler dype røtter
• Den ene ønsker ikke barn, men den andre ønsker det.
• Den ene har barn fra før. Den andre ønsker ikke å komme så tett på barna som partneren skulle ønske.

Hvorfor barn?

Jeg vil utdype litt omkring det å få barn, da dette er et veldig sentralt tema i mange parforhold. De aller fleste mennesker får barn før eller senere. Hvorfor? Min påstand er at hvis folk visste hvor mye det krever å ha barn, og hvis sex ikke var så godt som det er, så ville de fleste ikke valgt å få barn. Menneskerasen ville da ikke ha overlevd.

Poenget mitt er ikke å kritisere det å få barn som et dårlig valg i seg selv. Samtidig tror jeg at ganske mange får barn uten at det er planlagt eller uten at man på forhånd har tatt inn over seg hva det innebærer.

Evnen til endring

Hvis de grunnleggende brikkene er på plass, hva er det som gjør at noen forhold varer mens andre går fra hverandre? Jeg vil hevde at den viktigste faktoren er evnen til endring.

Det vil alltid være forskjeller mellom partnere. Noen av forskjellene kan virke komplementære – vi utfyller hverandre på en god måte. Andre forskjeller kan være kilde til frustrasjon og krangling. Alle har vi noen vaner og uvaner som kan drive den andre til vanvidd. Her er det viktig med en viss grad av fleksibilitet fra begge parter.

Hvis parforholdet stort sett er bra, må man kunne akseptere at partneren har noen sider og vaner som man ikke liker så godt. På den annen side, hvis partneren din gjør noe som er veldig forstyrrende for deg, og vedkommende er helt uvillig til å komme deg litt i møte, så kan det vitne om en manglende grad av forpliktelse til parforholdet. Det kan gi signaler som «du er ikke viktig nok, jeg vil stå på mitt».

Maktkamp vs. kommunikasjon

Kanskje handler ikke slike situasjoner primært om at partneren gjør noe vi ikke liker, men snarere at vi trenger å se en viss grad av villighet i partneren til å komme oss i møte. Det er viktig å ha god balanse mellom at man er to individer som respekterer sin egen autentiske personlighet og det å gjøre noen ofre her og der for å vise at parforholdet er viktig for en.

En del av kranglingen mellom partnere kan handle om maktbalanse i forholdet mer enn at det handler om det man krangler om. Begge står på sitt og det blir en kamp om hvem sin vilje som skal seire. Et autentisk parforhold handler derimot mer om likeverdig samarbeid. Man prøver å finne løsninger som er gode for begge parter, og begge er villig til å gi opp noe i prosessen.

---

«Hvis de grunnleggende brikkene er på plass, hva er det som gjør at noen forhold varer mens andre går fra hverandre? Jeg vil hevde at den viktigste faktoren
er evnen til endring».
Andreas Aubert

---

Arena for vekst

Et autentisk parforhold innebærer å bruke parforholdet som en arena til vekst der begge parter innser at de ikke er perfekte og at de kan lære av hverandre. Det gir trygghet hvis man en gang iblant kan gi hverandre utfordrende tilbakemelding og oppleve at partneren tar det til seg og viser evne til endring, fremfor å gå i lås og fortsette i gamle spor.

Selvutvikling handler mye om å bevisstgjøre og løse opp i blokkeringer i egen psyke. Det vil over tid føre til endringer i hvordan man lever livet sitt. En dyptgripende helhet innebærer at de ressursene og innsiktene man kommer i kontakt med i sitt indre må tas i bruk i måten man lever på. Akkurat som en selvutviklingsprosess innebærer å opparbeide en evne til å foreta endringer i eget liv, vil et autentisk parforhold innebære at begge parter er i stand til å endre seg innad i parforholdet.

Evnen til livskunst

Jeg har etter hvert erkjent at også det jeg kaller evnen til livskunst er et viktig område for å oppnå et dypt tilfredsstillende og vitalt, helhetlig parforhold.

Min definisjon av livskunst innebærer at:

• Man har en eller annen form for skapende, kreativ praksis. Det kan være eksempelvis musikk, skriving, dans, håndverk eller å stelle i hagen.

• Man har en dyp lengsel etter kjærlighet og frihet og har dette som en av de viktigste rettesnorene i eget liv.

• Man forstår at struktur og disiplin er essensielt for å leve et fullverdig liv, og en forutsetning for dyp, varig frihet.

• Man er innimellom i kontakt med en sprudlende galskap som man er i stand til å bruke på en konstruktiv måte.

• Man tar aktivt grep for å skape det livet man ønsker fremfor å passivt vente på at andre skal ta initiativ.

Å omfavne sårbarhet

I denne artikkelen har jeg skrevet mye om det å stille krav til seg selv og partneren – at vi bør etterstrebe en vesentlig grad av standard og soliditet. Dette er viktig til et visst punkt. Det oppstår samtidig en ubalanse hvis vi ikke også kan favne vår egen og andres sårbarhet. Ingen mennesker er perfekte, og vi er alle i en kontinuerlig utvikling. Livet er ofte vanskelig, det samme gjelder parforhold. Vi kan bruke møtene med det vanskelige som muligheter til å smelte noe av vårt forsvarsverk og bli mer åpne og sårbare, heller enn å forbli i forsvar.

Denne varmen, sårbarheten og nakenheten gir grunnlag for dyp kontakt innover og utover, som er et av våre dypeste behov. Å kunne dele denne rå, ubeskyttede tilstedeværelsen vil i praksis ofte oppleves som viktigere enn en streben etter «perfeksjon» i det ytre.

Paradoksal endring

Jeg kan gi et eksempel på hvordan dette kan se ut i praksis. I stedet for å angripe partneren vår når vi blir emosjonelt trigget, kan vi eksempelvis si «dette er vanskelig for meg. Jeg får lyst til å angripe deg eller å stikke av, men velger å stå i dette sammen med deg og fortsette å være sårbar.» En slik invitasjon kan gjøre partneren mindre defensiv, og sjansen for å finne ut av ting sammen blir større. Når vi tar inn over oss hva vi faktisk opplever fremfor å flykte fra det eller umiddelbart skulle endre på noe, så frigjør det plass i vårt indre. Da blir vi mindre låst i eget perspektiv og får større evne til å se nye muligheter og å få til en endring.

Hvis vi derimot i vår indre holdning blir fanget i det å være «mot noe» (eksempelvis ha motstand til partnerens «idioti»), så kan vi lett miste oss selv i problemene og bli del av det som er fastlåst. Hvis vi heller aksepterer at «akkurat nå er situasjonen som den er» og er villig til for en periode å bli værende i det å ikke vite hvor veien går, så kan nye løsninger komme til oss som konsekvens av den åpenheten. Vi kan kalle dette for en paradoksal endring.

Desidentifikasjon i parforhold

Jeg har forklart verdien av tilstedeværelse i parforhold og vil utdype hvilke muligheter det bringer. Tilstedeværelse innebærer å kunne velge å rette fokuset sitt mot det som er viktig her og nå, slik at øyeblikket blir mer levende og potent. Vi kan kalle dette å være sentrert heller enn distrahert. I sentrering blir ressursene i egen autentiske personlighet mer tilgjengelig.

Dette er et viktig, essensielt aspekt av tilstedeværelse, samtidig som tilstedeværelse også kan gi tilgang til dypere nivåer som går utover personligheten. Hvis man studerer mystikerne i de forskjellige spirituelle tradisjonene, blir det tydelig at spirituell praksis i sin essens handler om desidentifikasjon fra personligheten, tanker, følelser, stemninger, minner og så videre. Man erfarer seg selv som ren bevissthet, bortenfor den relative verdens berg-og-dalbane.

Jeg har ikke erfart de dypeste nivåene av desidentifikasjon. Samtidig har jeg gjennom meditativ praksis oppnådd en mye større grad av ro og balanse. Jeg har også hatt en del grensesprengende glimt av at det eksisterer noe utover personligheten, og at dette kan sameksistere med hverdagens emosjonelle opp- og nedturer.

Parforholdets dypere potensiale

Selv når begge parter i et parforhold har en dyp evne til meditativ tilstedeværelse og desidentifisering, vil det fortsatt oppstå utfordringer og konflikter, men i mye mindre grad. Paret blir ikke fanget i konfliktstoffet i like stor grad eller like lenge som et par som ikke har slik trening. Man kan gå inn i konflikt og utfordringer der det er nødvendig, men kan også velge å ta et skritt tilbake når det er mer hensiktsmessig.

Man opparbeider større evne til valg, man blir ikke like fanget av eget sinnsinnhold. Man blir også bedre i stand til å velge det som er mest hensiktsmessig både for situasjonen her og nå og for det langsiktige perspektivet.

Når begge parter har en grad av forankring i en slik sentrering utover personlighetens innhold, gis forholdet en helt annen stabilitet, ro og dybde. Da kan det hende at partnerne møtes i en helhet som dypt involverer både tanker og sinn, kropp og følelser, men også tidvis en dypere dimensjon utover dette. Fra et spirituelt ståsted er dette det dypere potensialet ved parforhold.

Har du noen tanker eller erfaringer om dette?

Vi inviterer leserne til å komme med tilbakemeldinger i kommentarfeltet nederst i artikkelen. Her vil Andreas Aubert følge med og komme både med svar og innspill på eventuelle kommentarer. Dersom du har et personlige spørsmål eller innspill du ikke ønsker andre skal se, kan du sende dette til andreas@autentisitet.no.

Din guide til selvhjelp: Artikkelserie om autentisitets-trening

En artikkelserie skrevet som en guide til selvhjelp av Andreas Aubert. Alle artiklene er også publisert i bladet Medium. 

1: Autentisitets-trening – et alternativ til psykolog publisert i Medium nr. 1-2020

2: Å være mer autentisk handler om deg selv publisert i Medium nr. 2-2020

3: Pilegrimsreiser og radikale valg  publisert i Medium nr. 3-2020

4: Slik får du mentalt «ryddet opp» i nære relasjoner publisert i Medium nr. 4-2020

5: ‒ Er selvutvikling egoistisk? publisert i Medium nr. 5-2020

6: Hva vil det si å være et helt menneske? publisert i Medium nr. 6-2020

7: Autentisk dating publisert i Medium nr. 1-2021

8: Bruk energiarbeid for å forløse traumer, publisert i Medium nr. 2-2021

9: Slik kan du kan få et helhetlig parforhold, publisert i Medium nr 4-2021